Mandag 30/1

Ting jeg forbinder med mobbing

• Baksnakking
• få andre til å føle seg dårlig for å få seg selv til å føle seg bedre
• usikkerhet, både for mobberen og mobbeofferet
• mobberen selv kan ha like store utfordringer som den som blir mobbet (noen tilfeller)
• fysisk vold, psykisk vold, krenkelser, utenforskap, erting/mobbing, sosiale medier
• redsel, utrygghet, angst, skolevegring hos mobbeofferet
• kompleksitet
• bøller

Å gå inn i konflikten

• For å gjøre en endring må man gå inn og overvinne sin egen frykt for konflikt.
• uten hjelp er det vanskelig å få en endring
• vi må være sterke nok til å bryte inn
• Mobbing kan føre til nedsatt psykisk helse og i noen tilfeller selvmord. Det er ekstremt viktig at vi griper inn.

Mobbeombudet i Vestfold og Telemark

Rolle og mandat

• Politisk, faglig og administrativt uavhengig
• rådgivende og veiledende, kan ikke pålegge eller kontrollere. Statsforvalter påpeker feil.
• støtte og hjelp til barn, elever og foresatte som opplever utfordringer. Foreldrene og skolene selv tar kontakt.
• likeverdig drøftepartner
• nøytral (ish) tredjepart
• barnets rett til å bli hørt + barnets beste

Arbeid

• Må få med foreldrene på laget. Uansett hvor god lærer du er så trenger du foreldrene.
• 9a fjerner kanskje noe av ansvaret hos foreldrene, men det må vi prøve å unngå. De må gjøre mer enn å bare si ifra at det er et problem
• Hva er egentlig mobbing? Sosial friksjon/konflikt vs. mobbing. Det er viktig at eleven lærer seg å stå i en konflikt også, og kunne stå opp for seg selv, men når blir det mobbing?
• Mobbing er negative handlinger, gjentagende over tid, utøvd i et ujevnt maktforhold.
• Mobbing er handlinger fra voksne og/eller barn/ungdom som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i felleskapet og ha mulighet til medvirkning. De som ikke blir sett, ikke inkludert og ikke invitert. Det er ikke like synlig. «Hva skjedde?» «Det skjedde ingenting».
• Vi er forpliktet til å hindre at det skjer og ikke minst fortsetter
• Film om Trude: angst? Usikkerhet? Blir ikke sett eller hørt. «Stygge» handlinger fra de rundt. En lærer som ikke plukker det opp. Mobbing over sosiale medier. Andre elever som ikke stepper inn. Får mobberen dårlig samvittighet? Er hun usikker over sine egne språkvansker?
• Inkludere filmen i undervisning.
• moralsk frakobling: når man lager seg en fortelling på hvorfor det er greit å bli med på mobbingen.
• Hvordan skal man ta tak i dette som lærer? Jobbe tett med trude, tett med mobberen og tett med klassemiljøet (norm?).
• Bruke magefølelsen og smake på stemninga.
• Relasjon er nøkkelen. Hvem kan vi snakke med for å nøste opp?
• To stykker vil reagere ulikt på samme situasjon basert på deres erfaringer og refleksjoner. For eksempel møte med hund eller møte med motgang, eller overgrep.
• Sosial persepsjon: som ung har man god relasjon pga du er tante, eller dårlig fordi du har skjegg. fra 8 års alderen er det generalisert basert på erfaringer. Tre gutter dunker sammen i døra på vei ut i friminuttet: nr 1 – dette var gøy, nr 2 – nå skal vi leke, nr 3 – de skal ta meg. Barn kan oppleve hendelser som krenkende uten at det er intensjonen. Barna har et arvegods, men som voksne må vi stå i det og holde ut alle utsagnene. Vi må bygge relasjon og alltid like eleven uansett. Vi må vise at vi liker dem.

Utvikling av sosiale normer

• Vi er laget for å være en del av et felleskap. Alle trenger å høre til. Men tilhørighet ser forskjellig ut.
• Alle mennesker har en iboende angst for å avvises fra fellesskapet.
• vi har et grunnleggende behov for å vite hvilke «regler» som gjelder i en gruppe.
• vi fremforhandler normer for aksept og inkludering gjennom respons
• når en gruppe har historikk om å avvise/plage/mobbe noen så øker angsten for at den neste er deg selv
• når engstelsen øker, øker den ekskluderende adferden hos alle
• når engstelsen er lav, minker den ekskluderende adferden hos alle
• ingen unger er dårlige mennesker, men de gjør likevel vonde handlinger
• livssituasjon, dagsform og usikre punkter avgjør hvilken effekt ord og handlinger har
• «Jævla homse», «det er ikke lov å si», «jamen det er ingen som er det her», men kanskje er det noens bror, foreldre, eller seg selv. Setter miljøet i rommet.
• vi må reagere og agere
• ingen kommentar eller handling er også et valg. Reagerer man ikke så sier man at det er greit.
• jobben blir enklere dersom vi får med flere. Kollegialet er viktig. Vi må diskutere og samarbeide mellom oss.
• Kollektivt må vi vise at dette ikke er greit.
• Barnets beste er ikke bare her og nå, det er også i fremtiden. «Dra til tryner» – her må vi hjelpe til slik at de kan justere adferden sin for mestre sosiale kontekster i fremtiden.
• sjeldent er barna psykopater og sosiopater, de aller fleste har en empati, selv om de ikke viser det. Beskyttelsesmekanismer blir satt i gang.
• konstruerte historier blir sannere jo mer de blir diskutert, og voksne henger seg på. Foreldrene kan unngå å invitere til bursdag fordi «neimen han er jo så voldsom», fordi det har skjedd en gang eller to. Legitimerer avvisning og ekskludering.

Hvorfor er de voksnes rolle så viktig?

• Barn er konstruert med en viss mengde opposisjon i seg
• kollektivt og individuelt vil de teste og se hvor grensene er
• vi som lærere må ta tak i det og vise konsekvenser slik at slik adferd blir slått ned på fra start.

Bakgrunn for lovverket og forutsetninger for å lykkes

• Subjektivitetsprinsippet: elever vil tåle ulikt. Mobbing oppleves ulikt. Anerkjennelse av at noen vil føle noe vondt, selv uten vonde handlinger. Opplevelser er subjektive. Barn har en subjektiv rett.
• Barnets rett til å bli hørt: barn må kunne uttale seg fritt om sin egen situasjon. Relasjon er viktig for at barna uttaler seg. Noen ganger kan det være lettere med den samtale når man tegner, baker eller går tur. Andre trenger offisielle møter med rektor og foreldre for å føle seg sett og ivaretatt.
• Barnets beste: å høre barnet og justere egen og andres adferd.
• Dersom barnet opplever seg krenket, må barnet ivaretas emosjonelt som om de var krenket. Det må skilles mellom omsorg og veiledning. Først omgsorg så veiledning. Anerkjenne følelsen og gi omsorgen først.
• veiledning er ikke kjeft
• Barn har rett til beskyttelse, god helse, utdanning og optimal utvikling.

Kapittel 9A

• Aktivitetsplikten: 1. følge med. 2. gripe inn. 3. varsle. 4. undersøke. 5. sette inn egnede tiltak
• hvert eneste overtramp skal ha følger – det er nulltoleranse
• varslingsplikt: rektor skal ha informasjon dersom man ser tegn på svikt fra foreldre, elever eller andre lærere. Rektor skal så varsle skoleeier. Dersom det er ledelsen selv som svikter skal man som lærer kontakte skoleeier selv.
• Triangulering: se på ting fra ulike perspektiver. I skolesammenheng må man undersøke, snakke og observere. Å se det samme fra flere vinkler for å vise og bekrefte sannheten.

Hvordan sikre effektfull aktivitetsplan, felles oppfattelse og positiv utvikling? Noen forutsetninger

• Foreldresamarbeid (lytte, anerkjenne, verdsette). NB: den første samtalen. Vis omsorg og anerkjennelse først så veiledning (dette gjelder ikke bare med barna, men også med foreldrene). Foreldrene vil se noe annet enn læreren. For at eleven skal vise sine sanne tanker krever det en ekstremt god relasjon.
• ærlig, entydig og likelydende informasjon til alle involverte foresatte. Noe informasjon krever samtykke, men taushetsplikt er ikke slik at det ikke er lov å informere om det som har skjedd til de som er innblandet.
• hvordan noe oppleves på innsiden er ikke nødvendigvis et speilbilde av det som har skjedd
• vi oppdrar sammen
• god kvalitet i undersøkelsen
• en så presis problembeskrivelse som mulig
• virkningsfulle tiltak utarbeides i felleskap
• tiltak som følges opp med avtalt intensitet gjennom hele perioden
• Aktivitetsplanen skal: beskytte mot nye krenkelser, bygge trygghet, fremme inkludering og tilhørighet, sikre kontinuerlig oversikt og innsikt i barnets opplevelse og finne et felles mål. Det må være en tett sammenheng mellom problem og tiltak.
• Å være tett på i frilek i friminuttet handler ikke om den fysiske avstanden, det handler om oppmerksomheten og aktivering.
• Lojaliteten skal ligge hos ungene

Tirsdag 31/1 – Nyere forskning (m. Mattias)

Intro

• Individnivå: fokus på individet. Hva er det med individene som skaper en mobber og et mobbeoffer.
• systemnivå: de rundt. Hva er det med omgivelsene som gjør at noen har større mulighet til å mobbe. Ref. russebuss eller fotballbanen.

Hva er mobbing?

• Mobbing er negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er mobbing. Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing.
• Mobbing er gjentatte krenkelser mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Det kan dreie seg om for eksempel erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking.
• Fysisk og/eller psykisk plaging som gjentas over tid, og hvor det er et ujevn styrkeforhold mellom utøver og offer.
• systematisk eksklusjon
• rykter, stygge blikk, utfrysning, manipulering, utpsyking, sviktet av sine egne venner, skam, morsom på andres bekostning, likegyldighet, le, sladder, intime betroelser snus til skreddersydde skjellsord

Ungdata 2020

• 7% er utsatt for systematisk mobbing
• 14% har opplevd ulike former for seksuell trakassering
• 25% er utsatt for trusler eller direkte vold
• 4% har opplevd å bli slått av en voksen i familien
• høye tall hos jenter for ulike former for seksuell trakassering, og økende prosent per studieår.
• 12% jenter og 3% gutter er presset eller tvunget til samleie eller andre seksuelle handlinger

Praktiske tiltak

• lage et felleskap, et lag og en historie
• alle gjør feil og alle gjør noe bra
• klassemiljø som et mot mobbing må skapes og opprettholdes. Snakke om feighet og mot, skjerpe empatien.
• alle straffbare/ulovlige handlinger skal meldes til politiet (uansett). Det er likevel gråsoner hvor læreren kan undersøke før saken blir tatt videre. Rektoren og ledelsen skal likevel informeres uansett. Skolesjefen/statsforvalteren må også informeres.
• snakke om kroppsspråk og ikke verbal utestenging. Ansiktet har 280 muskler.
• et tiltak må uansett settes i gang
• elever mener selv at det viktigste tiltaket er å spørre hvordan andre har det, være oppmerksom på andre og inkludere andre. Videre mener elevene at hovedgrunnen til at de ikke stiller opp mot mobbing er på grunn av mangel på bevissthet, samt kulturen i klassen. Elever forteller om at lærere ser på feil sted når det kommer til mobbing, og at de må se i gjengene. Videre forteller de at de opplever at læreren ikke bryr seg og at konsekvensen for mobbing er uklar. Elever forteller så at det er viktig at foreldrene oppmuntrer og snakker om hvor viktig det er å si ifra om mobbing. At det ikke dreier seg om sladring, men om å bry seg.
• Undersøkelser av elevgruppa som man kan ta med seg på team- og foreldremøter.

Vitner til mobbing

• elever som er vitne til bitching 85%
• følger med – hjelpere – og de som ikke starter
• støttere – men ikke aktive
• passive støttere liker det ikke, men støtter ikke åpent
• de som ser på – men som ikke reagerer
• possible defenders – liker ikke, tenker at de bør reagere, men gjør det ikke
• forsvarere – liker ikke, prøver å hjelpe/hjelper
• grad av feighet og modighet

To paradigmer

1. paradigme: individuelle personlighetstrekk

• mobberens personlighetstrekk preges av aggressivitet

Egoisme vs altruisme

• altruisme er en etisk doktrine og filosofi som hevder at det ikke er riktig å handle på en slik måte at det tjener en annen eller samfunnet i sin helhet. Altruismens motpol er egoisme, som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler.
• Biologisk handler altruisme om endorfiner og andre lykkehormoner som kommer når man gjør noe godt.
• altruisme er medfødt. Likevel så er det noe som forsterkes under oppveksten, og det kan også ødelegges.

Sosial eksklusjon

• behovet for å tilhøre – definert som menneskers medfødte tendens til å få aksept og å unngå avvisning – betraktes som grunnleggende psykologiske behov
• sosial ekskludering er begrep som brukes for å karakterisere dette er at vi ikke blir imøtegått gift behovet for å tilhøre og bli inkludert og dermed bli avvist, mislikt og inngått av andre
• hva skjer med mer eller mindre sosial støtte

Onsdag 1/2

1. Observasjoner:

• noen av elevene hadde på seg like klær, men en var på utsiden. Ekskludering
• en av jentene prøver kanskje (?) å være kul/passe inn ved å foreslå å sende videoen
• usikkerhet og konflikt mellom de to jentene
• Annika følte seg kanskje ekskludert fra jentene fordi de var opptatt med andre ting, blir ikke inkludert. Tryggere på Peter fordi han var nabo og en venn
• Peter heller bensin på bålet ved å ignorere meldinger
• tydelige grupperinger og press på klær og sminke
• klikker i klasserommet
• Peter – Annika har vært gode venner lenge. Peter føler omsorg for Annika. Hun blir brukt av de andre?
• status kommer frem som viktig

Handlingsplan:

2. Kunnskapsinnhenting

• et nytt sosiogram
• vaskelappen – «hva gjør meg glad, hva liker jeg å gjøre osv. hvilke klassekamerater liker jeg å være med»
• sosiogram for å kartlegge, ut ifra dette setter vi i gang tiltak
• praktiske tiltak kan være å sette klassen sammen i andre miljøer og kombinasjoner for å bygge relasjoner
• loggføring med smilefjes for eksempel.
• utsjekk på fredag med innsats, trivsel og akademisk.
• spørsmål: (ja & nei). «Gleder du deg til helgen?» «hvem er du med i friminuttet?» «gleder du deg til friminuttet» «gruer du deg til å gå på skolen?» «føler du deg trygg på skolen?» «føler du ubehag på skolen?» «noe du gleder deg til?»

3. Tiltak

• klassenstime med normkart
• normkart med foreldre og foreldremøte
• foreldresamarbeid med utviklingssamtaler og god kontakt
• spørsmål om klassemiljø individuelt
• kombinere samtaler og sosiogram
• aktivitetskvelder sammen med foreldre, fks lage pizza sammen. 1 klasse har en kveld i måneden. Bytte ukedag slik at alle foreldrene har mulighet til å bli med

Alexandra har lagt ut en tydeligere oversikt på handlingsplanen vi har diskutert på gruppa:

Onsdag 1/2-23

Hvordan kan man flette inn ulike didaktiske grep for å styrke et godt læringsmiljø?

• nye opplæringsloven?
• nye læreplanen og kjerneelementene åpner opp for mer oppmerksomhet, arbeid og fokus på klassemiljøet gjennom ulike didaktiske grep. For eksempel tverrfaglig arbeid med andre lærere og andre elever. Gruppesammensetning og aktivitet er andre eksempler.
• bruk hverandres styrker i kollegiale for å forbedre undervisningen. Sharing is caring.
• bruke verktøykassa, de færreste er akademiske
• vi må endre, justere og forbedre vår egen didaktikk tilpasset elevgruppa
• det er for lite lek i skolen, hvert fall ungdomsskolen
• begynn timen med noe morsomt, og varier aktiviteter underveis

Hva tenker vi om planen for et trygt og godt skolemiljø i Sandefjord

• blekka
• skumlesing og oversiktslesing
• tiltak er mest relevant

Tanker om LUDO-prosjektet

• ekstremt god ressurs for diskusjon, samtaler, realistiske eksempler
• god innsikt i hvordan lærerhverdagen ser ut
• tips til praktiske ting vi kan gjøre som lærere: ref sosiogram, følge med i Teams, loggføre osv.
• noe vi gjerne gjør mer av
• UTROLIG flinke elever. Innmari imponert over deres deltakelse. Også gøy for meg personlig å se ettersom jeg har hatt den klassen i praksis.

Torsdag 2/2 – Dokumentarfilmen «Bully»

Dette var en film som satte i gang mange tanker og følelser hos meg. Sinne, frustrasjon, sorg og håpløshet var noe jeg kjente underveis i dokumentaren. Mye av disse negative følelsene var knyttet til hvordan elever oppfører seg og hvor stygge noen barn kan være med andre. Likevel vil jeg si at det jeg hadde mest negative følelser og reaksjoner til var hvordan vokse, lærere og ledelse står i disse vanskelige situasjonene, og gjør det verre. Det er ikke meningen å kritisere eller skrive stygt om disse menneskene, for jeg vil tro at handlingene deres ikke hadde vonde/onde/dårlige intensjoner. De bare har ikke kunnskap og evne nok til å handle på en måte som gjør det bedre for barna, selv om de kanskje egentlig bryr seg om dem.

Noen grep jeg mener kunne blitt gjort bedre/endret:

• fokus på klassemiljø i hver enkelt klasse og på skolen generelt
• bygge relasjon med god kommunikasjon, åpenhet og ærlighet med alle elevene. Både for de som er utsatt for mobbing, mobberne og de øvrige. Selv om dette er vanskelig å tidkrevende så må det gjøres, slik at situasjoner som vi så i dokumentaren er mulig å stoppe, forutse, endre og nøste opp i.
• klasseledelse, og lærerens emosjonelle og relasjonelle kompetanse. Læreren må ha kunnskap og en verktøykasse med tiltak og grep. Det er viktig at læreren ikke bare står og ser på og lar ting gå fordi h*n ikke vet hva som bør gjøres.
• foreldresamarbeid. Et godt samarbeid og kunnskapsdeling med foreldrene til elevene er viktig for å legge til rette for et godt klassemiljø. Foreldrene og lærerne oppdrar elevene sammen. Det er derfor viktig at det er en enighet om hvordan ting skal være. I det minste må foreldrene til alle barna som er involvert kontaktes i situasjoner som blir vist i dokumentaren.
• ledelsen. Vi må holde ledelsen ansvarlig i situasjoner. De må gjøre tiltak og ikke gi opp selv om ting oppleves som umulig.
• oppfølging. IKKE gi opp. Å gi opp eller stoppe opp fordi man ikke vet eller kan er ikke et alternativ. Da må man som lærer/inspektør/forelder gå videre og oppsøke hjelp fra andre for å gjøre en endring. Det er ikke skam i å måtte få hjelp. Enten det er fra andre lærere eller instutisjoner som barneverntjenesten, BUP, mobbeombudet eller liknende.
• forskning. Vi må se på hva andre har gjort før oss og hva som har fungert/ikke fungert. Lære av hverandres feil og hverandres oppnåelse. Som lærere må vi holde oss oppdatert på det som skjer i fagfeltet for å alltid utvikle oss og bli bedre.