Denne uken har hatt hovedvekt på læreplan og danning, med ulike forelesere som har hatt ulike innganger og fokusområder.

Noen refleksjoner jeg sitter igjen med er at læreplanmål og undervisning ikke nødvendigvis er en og samme, men heller to (til tider separate) deler av en helhet. Altså har det kommet frem at det handler om å bygge broer og/eller flette sammen de ulike institusjonene, teoriene og praksisene, men at dette ikke alltid er like lett.

Danning henger tett sammen med læreplan, og det blir eksplisitt nevnt i overordnet del. Språk og handlinger har alltid premisser som ligger til grunn, og det er viktig for oss som lærere og avdekke disse premissene og gjøre oss selv så tydelige og konkrete som mulig. Dette tenker jeg henger sammen med kritisk tenkning og det å stille oss kritisk til det vi blir fortalt/forteller selv, slik at det blir en felles tolkning og forståelse, altså en kollektiv oppfatning fremfor en individuell. Dette er en evne vi som lærere må ha i mente, samtidig som det er en egenskap elevene må ha opplæring i.