Tirsdag 28/2:

Press/tankeskriving:

Danning er formingen av et menneskets personlighet, moral og oppførsel. Det referer også til menneskets evne til å forme seg selv. I forhold til danning er det mye som kan kobles opp mot omgivelsene og hvordan ulike dimensjoner rundt en selv påvirker ens utforming seg selv og ens egenskaper. Jeg tenker at dette blant annet kan knyttes tett opp mot Honneths anerkjennelsesteori om hvordan ulike former for anerkjennelse skaper og former et menneske. Kjærlighet er for eksempel en faktor som påvirker mye. Forskning viser også at spedbarn på barnehjem som ikke har fått fysisk kontakt i sitt første leveår ikke fysisk utvikler seg i takt med sine jevnaldrende. Dermed blir det vist veldig klart hva mangel på fysisk kjærlighet gjør med et menneske. Andre dimensjoner fra Honneth er juridisk anerkjennelse. Dette har mye med omgivelsene og oppvekstvilkårene å gjøre.

Hva er danning?

• en evig prosess. Når du møter noe nytt/fremmed så bidrar det til danning.
• allmenndanning. Forventning om folkeskikk.
• skolen skal bidra til elevenes danningsprosess
• danning er hva du sitter igjen med når alt du har lært er glemt
• både kroppslig og sosialt
• en del av danningen er å være klar over de premissene som ligger til grunn når en selv eller andre sier noe. For eksempel politikere om innvandring
• danning er noe positivt
• humanistiske idealer: godt, skjønn og sant

Opplæringslovens formålsparagraf lyder slik:

Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

(Opplæringsloven § 1-1)

jeg – den tilstedeværende personen. Uten meg er det ingen som holder deg ansvarlig.

meg – den internalisert andre, den stemmen som forteller hva du burde/ikke burde. Samvittigheten.

Onsdag 1/3:

Begreper:

• collective well being
• sense of coherence: følelse av sammenheng: begripelighet, håndterbarhet og opplevelse av mening.
• ungdom i oppvekst og utdanning: pedagogisk helse, omsorg og sense of coherence (Antonowsky)
• salutogenese: Salutogenese er ein teori om fysisk og psykisk helse som legg vekt på kva som fremjar god helse og gir individet auka meistring og velvære (Lønne, 2022, SNL).

Tilknytninger til emne 3: beskyttelsesfaktorer, ekskluderingsmekanismer, et felles vi, resiliens, tilpasset opplæring

Oppgave del 1:

Jeg tenker tilbake på min tid på internasjonal videregående. Her var håndterbarheten til tider uhåndgripelig, i form av at kravene var særdeles høye. Med ressursene og hjelpen til rådighet i form av færre elever per lærer, gode tilbake- og fremovermeldinger, samt diverse hjelpemidler som bøker og digitale verktøy, så evnet jeg og nå disse kravene. Det gjorde at mestringsfølelsen ble høyere, enn dersom kravene var lavere og kortere innen rekkevidde. Dette kan knyttes mot opplevelsen av mening. Til høyere grad enn jeg hadde opplevd tidligere, fikk jeg følelsen av at det jeg gjorde hadde betydning både personlig og akademisk. Det økte også min motstandsdyktighet i møte med nye utfordringer, fordi jeg erfarte at jeg mestret selv tingene jeg ikke hadde tro på at jeg skulle klare i begynnelsen. Likevel var det et stress og et press som påvirket håndterbarheten (manageability) og begripeligheten (comprehensability). Følelsen av mening var det som dro meg fremover og gjorde meg rustet i forhold til disse to andre dimensjonene. Uten den hadde de andre to forfalt og jeg hadde ikke vært resilient (motstandsdyktig) og kunne opplevd å bli marginalisert (utenforskap) fordi jeg ikke hang med på kravene og retningen flokken gikk i. Erfaringsmessig endte personene som opplevde dette og ikke fullføre studiet. I biologi startet vi med 20 i klassen, men endte med 5. Dette tror jeg kommer av kombinasjonen av de ulike dimensjonene til Antonowsky.