Læringsutbytter:

• har avansert kunnskap om hvordan barn og unge deltar i ulike sosiale, digitale og kulturelle kontekster
• har avansert kunnskap om mangfoldet i familieformer, identitet, kjønn og oppvekstbetingelser
• kan anvende kunnskap om barn og unges medievaner i opplæringen

Den flerkulturelle skolen

Westrheim, 2020:

• Norge er et flerkulturelt samfunn, men også interkulturelt ved ar kultur og identitet endres som følge av kommunikasjon og samhandling mellom ulike kulturer.
• Multikulturalisme: etnisitet, rase, kultur, språk og kjønn
• Samene, urfolket i nord, har vært utsatt for en gjennomgripende assimileringspolitikk. Lærerne var i front av fornorskingsprosessen. Dette viser at det ikke alltid har vært rom for ulikhet i landet og i skolen. Det finnes fortsatt holdninger som dette i skolen.
• skolen bør betrakte diversitet som en ressurs. Husk klassemiljø: VI kan 10 ulike språk, 10 idretter osv.
• innvandring og innvandrer gir assosiasjoner til at noen har vandret inn i det norske samfunnet, og noe(n) som ikke hører til. Oss og dem som har vandret inn. Ord er aldri nøytrale.
• lærere skal ha en flerkulturell kompetanse som tar utgangspunkt i elevenes bakgrunn, forutsetninger og ulike måter å lære på.
• Skolen har et politisk oppdrag om å redusere forskjeller, klasseskiller, økonomiske skjevheter, fattigdom og marginalisering. Å redusere fordommer er også en viktig oppgave.
• en rapport fra 2008 viser likevel at minoritetselever hyppigere dropper ut av skolen. Det er også vist svakere læringsutbytte.

Øverlien, 2015:

• den hverdagslige samtalen med lytting, snarere enn snakking, med omtenksomme ord, kan være like betydningsfullt som den terapeutiske samtalen.

Kvello, 2022:

• flyktninger som bosetter seg der det finnes flere fra samme etnisitet gar færre helseutfordringer enn de som bosetter seg der det er få eller ingen.

Kilsgaard, 2023 (forelesning):

• Norge er landet som elsker mangfold og hater ulikhet.
• Likeverd og ikke likhet
• «Skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden.» (Udir)
• Mangfold i familieformer, identitet, kjønn og oppvekstbetingelser. Kapitalen vi har økonomisk, sosialt og kulturelt (Bourdieu (2006) kan brukes til å forstå hvorfor vi er så forskjellige og har ulike forventninger til framtiden
• Hvor mye økonomisk, sosial og kulturell kapital du har, avgjør om du tilhører den dominerende klassen, middelklassen eller den dominerte klassen
• Leter ikke etter svar, men må gi plass og rom for diskusjoner og ytringer i klasserommet. De må få prøvd ut sine argumenter, fordommer, ulike syn på en sak. Ikke nødvendigvis for å bli enige, da blir det jo ikke noe mangfold, men mer for å kunne takle uenighetene og likevel kunne fungere sammen sosialt og faglig.

Identitetsutvikling

Westrheim, 2020:

• identitetsutvikling henger tett sammen med sosialisering, mangfold, psykososial miljø, mobbing, relasjoner osv.
• Skolen skal være et sted med et godt læringsmiljø hvor elevene lærer på en konstruktiv måte, individuelt og kollektivt. De skal også trives og utvikles som mennesker (s. 397).

Midthassel, 2019:

• som ny i klasse må eleven etablere en ny identitet.
• Bourdieu: økonomisk, kulturell og sosial kapital. Faktorer som påvirker vår identitetsutvikling. Se også Bronfenbrenners økologiske modell.

Norheim, 2021:

• å si «de av oss som er homofile» istedenfor «de homofile» er mer inkluderende. ord er aldri nøytrale.
• interseksjonalitet: undersøker hvordan identitetsmarkører (kjønn, seksualitet, hudfarge, osv.) produserer hverandre gjensidig og gir privileger eller mangel på privileger i ulike sammenhenger.
• interseksjonalitet: en elev som blir utsatt for krenkelser eller en elev som ikke får tilfredstillende læringsutbytte. Det kan være flere årsaker, og det kan være vanskelig å sette fingeren på en konkret ting. Kanskje er det kombinasjonen. Risikofaktorer vs beskyttelsesfaktorer.
• identitet er en sosial konstruksjon
• negative klasseromsnormer kan omfatte hierarki i klasserommer, fremmedgjøring og ekskludering.
• makt og privileger skjevfordeles på samfunnsnivå ut fra kjønn, hudfarge, religion, seksualitet, alder, funksjonalitet og klasse. Skolen skal utjevne disse forskjellene. Likevel viser forskning at dette ikke alltid er tilfellet. Enten det er bevisst eller ubevisst.
• forskning rapporter om mye psykisk helse plager hos elever. Individualisering, standardisering, sammenlikning, større digital og fysisk frihet kan være årsaker.
• skolens livsmestringsprosjekt: utvikling av et posisitvt selvbile og en trygg identitet er avgjørende i barne og ungdomsåra. Psykiske helseplager og kroppspress må motvirkes.
• anerkjennelse av elevene og tilrettelegging av undervisningen som fremmer livsmestring må ikke bare inkluderes i timer her og der, det må gjennomsyre all undervisning.
• mange elever sliter med egen identitet og opplever motstridelser i forhold til hvem man er og hvem man «burde» være.
• 85% jenter og 30% gutter opplever kropsspress
• kjønn tar mange former. Juridisk kjønn (folkeregisteret). Biologisk kjønn (kjønnsorgan). Kjønnsidentitet (opplevelse). Kjønnsutrykk (klær, stil osv.). Kjønnsroller (forventning til kjønn). Kun to juridiske kjønn i Norge.
• «man fødes ikke som kvinne, man blir det»
• karakterer er «bevis» på hva en kan og hvilke muligheter man har.
• seksualitet kan anses som et spekter hvor vi er litt av det ene og litt av der andre. Hvor vi plasserer oss selv kan skifte gjennom livet.
• den seksuelle dobbeltmoralen: vurderes/dømmes ulikt ved like handlinger
• lgbtq+ personer opplever i større grad ensomhet og psykisk helseplager
• det er vårt felles ansvar å drive frem et samfunn der flere opplever god psykisk og fysisk helse, å være inkludert og å være trygg i seg selv.

Aasen, 2022:

• barn og unges utvikling kan sees ut fra psykiske og biologiske egenskaper eller i kunnskap om barnas fysiske, sosiale og kulturelle oppvekstmiljø.
• oppvekstmiljøet (ref krigen eller korona) former både den enkelte og hele generasjoner
• foreldregenerasjonen (min) er selvstendige, kunnskapsrike og resultatorienterte. Dette smitter over og har betydning for barna.
• generasjon prestasjon er nå. Forventninger fra omgivelse om at eleven har all grunn til å lykkes.
• det er vanskelig å håndtere og mestre totalitet av forventingene
• flere opplever press på mange områder, men skoleprestasjoner peker seg ut som et område som gir særlig opplevelse av press
• primær (nærmeste) vs sekundær (øvrig) sosialisering
• sosialisering i et samfunnsperspektiv omfatter utviklings- og læringsprosesser som former personligheten gjennom interaksjon mellom individ og samfunn.
• individet påvirker og påvirkes kontinuerlig i et vekselspill med mennesker og miljø
• Bourdieu: habitus (innlærte måter å tenke på) formes av sosial/kulturell/økonomisk kapital. vil forme den enkeltes væremåte.
• elevene i dag har en forlenget barndom med tanke på forlenget skolegang, men samtidig utsettes de tidligere for «voksne» avgjørelser.

Kvello, 2022:

• identitetsutviklingen er på sitt mest intense i ungdomsårene og tidlig voksen alder.
• vi utvikler vår identitet i samspill med andre
• varme og trygghet er viktig for god psykososial utvikling, spesielt i de tidlige leveårene.
• vår utvikling er sterkt påvirket av våre omgivelser.
• i et rolleteoretisk perspektiv dreier det seg om hvilke roller som er tilgjengelige og hvilke roller individet selv roller, samt roller som andre krever eller forventer at individet skal ta. Personer utvikler i løpet av livet et helt rollegalleri.
• Goffmann: frontstage: vi blir iakttatt og evaluert, det påvirker vår væremåte. Backstage: det personlige og private, men finnes det egentlig?
• stigmatiseringsprosesser: noe den dominerende kulturen betrakter som uønsket eller et avvik. stigmatisering innebærer utstøting fra det sosiale felleskapet.
• mennekser oppfordrer og oppmuntrer hverandre til å oppføre seg på spesifikke måter.
• kultur, etnisitet, religion, filosofiske overbevisninger, klasse, kjønn, seksualitet, legning og relasjonsroller utgjør deler av vår identitet.
• fks: hva ser en person når man ser seg selv i speilet. Det vil være forskjell fra hva folk påpeker. Stigmatiserte personer ser gjerne den delen av seg selv i speilet.
• stigmatisering blir utført av personer med et trangt syn på hva som er greit og ikke.
• det er viktig å bli eksponert for et mangfold av identiteter for å få et bredt rollegalleri og vite hvilke muligheter som finnes.
• vi kan «finne», «utvikle» og/eller «født» vår identitet.

Sosial tilhørighet

Midthassel, 2019:

• skolen skal aktivt og systematisk fremme et godt psykososialt miljø der eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.
• I en ny klasse er ikke normene satt enda. Den viktigste normsetteren er læreren.
• klasseledelse: alt lærere gjør for å skape et miljø som støtter og legger til rette for elevers faglige og psykososiale læring. Læreren må utøve varme og kontroll.
• relasjonskompetanse: lærerens evne til å utvikle støttende relasjoner med enkeltelever og grupper. En asymmetrisk relasjon. Relasjonssirkelen kan være et nyttig verktøy.
• opplevelsen av støtte fra meddelever fremmer engasjement i klasserommet, mens aggresivitet virker hindrende.
• foreldresamarbeid er en bærebjelke i det psykososiale miljøet, og derfor elevenes opplevelse av tilhørighet i det fysiske og psykiske rommet.

Øverlien, 2015:

• for at elever skal oppleve sosial tilhørighet i skolen og i klasserommet, er det viktig med anerkjennelse, oppfølging og god relasjon med læreren. De unge må bli sett, hørt og anerkjent.
• læreren må se, bekrefte og samtale med ungdom. Men det er også krav om handling. Flere studier viser til at lærere reagerer for sent. I noen tilfeller kan lærerens reaksjon handle om liv og død.
• barnevernets viktigste oppgave er å ta vare på barn og unge som er utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, og gi dem hjelp og støtte ved å gripe inn når det er behov. Selv når det strider mot foreldrenes vilje.
• barn som blir utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt har krav på tilrettelagt undervisning, enten gjennom tilpasset opplæring eller spesialundervisning.

Norheim, 2021:

• Betydningen av lærerens relasjonelle kompetanse og evne til å inkludere og se alle. deltakelse i klasserommet og følelsen av selvverd i rommet kan styrke elvenes evner til å bidra til at flere opplever å være inkludert i deres miljø og storsamfunnet, også etter endt skolegang.

Fullan, Michael, Quinn & Joanne, 2018:

• læringsmiljø er «den tredje lærer»
• alternative løsninger. Bare kreativiteten som setter grenser.
• felleskap er en katalysator for mye av utviklingen mot dybdelæring.
• læring er et sosialt fenomen

Aasen, 2022:

• når et allment og sammenbindene erkjennelse- og verdigrunnlag mangler, truer det utviklingen av en fellesskapsfølelse. Dette gjelder både klasserom og samfunn.

Digital tilhørighet

Petterson, 2023 (forelesning)

• Eksempler på muligheter: samhandling, innsamling av informasjon
• Eksempler på risiko: grooming, nettmobbing og utnyttelse av barn og unges sårbarhet
• Ofte får de yngre barna ikke egen enhet før dem går på skolen, men har lånt/brukt enheter fra eldre søsken eller foreldre. Dette medfører risiko at de blir eksponert for ulike spill/medier/innhold tidligere.
• Stor forskjell mellom barn som har tilgang til egne teknologiske enheter som f.eks nettbrett, og dem som ikke har. Barn som har tilgang, «gjør mer» på nett.
• Foreldre setter pris på å kunne nå barna sine ved hjelp av telefon (smartklokker)
• Familien har en egen digital samhandling; private snapgrupper, egne tråder på messenger eller meldinger etc
• De barn som har egne «duppeditter», får uansett større frihet også. Dette fører til at veiledning er mer nødvendig, ikke tidsbegrensning! Foreldre som viser engasjement og kan veilede barn er derfor essensielt.
• gaming har flere fordeler: Being alone together – samhandling med andre hjemme på sitt eget rom (Bakken, Hegna og Sletten, 2021), Avtaler, samtaler og vennskap på forskjellige plattformer.
• utfordringer: hypermaskulinitet (actionfigurer, avatarer med enorme muskler, sixpack og v-formet kropp, testosteron, pågangsmot og uredde karakterer). kjøp av spill/innhold skaper skille mellom de som har mulighet og ikke.
• Ungdommer føler seg ensomme, men velger forskjellige strategier for å føle seg mindre ensom i sosiale medier
• Goffmann: er man noen gang backstage? og hva om det man viser på privaten ikke blir anerkjent?
• PASS PÅ: unges sårbarhet på nett skal ikke undervurderes, selv om mange «vet» hva dem driver med.
• Honneth anerkjennelse: likes, kommentarer osv. vennskap og likeverd.