CASE 1
Vi har kommet til det siste halvåret på barneskolen for to 7. klasser og elevene begynner å bli spente på ungdomsskolen. Læreren på trinnet synes skillet mellom de to klassene er for stort og ønsker å skape en tettere relasjon mellom klassene. Selv sier læreren at elevene henger mye sammen på fritiden på tvers av klassene, men så fort de kommer på skolen, er det som om de ikke ser hverandre. 7. trinn skal ha et gruppearbeid og i den forbindelse ønsker læreren å lage grupper på tvers av klassene. Alle elevene samles inne i det ene klasserommet og læreren deler inn grupper tilfeldig ved hjelp av et digitalt verktøy, på tavla foran elevene. Hver gruppe består av fire elever. Dette er en metode for inndeling av grupper læreren har brukt mye tidligere med bare sin klasse. Noen grupper endte med tre elever fra A klassen, og én elev fra B klassen.
Hvilke pedagogiske eller faglige perspektiver/dilemmaer ligger i dette caset?
Vår diskusjon:
Fordeler:
* fint at elevene ser at det er helt tilfeldig, og de tror på det
* ved demonstrering så tror elevene på det
* god trening
* kombinasjon og variasjon i undervisning. *Elevene må lære seg å samarbeide med andre
* trekke to og to fra hver klasse, eller 3 stk tilfeldig
* elevene er vant til å blandes fra før av
* du velger ikke dine kollegaer eller klassekamerater på ungdomsskolen
* lære empati og samarbeid
* bruker mindre energi på rolle i gruppa, samtidig som læreren får mer energi og tid til å fokusere på å få gjengen sammen istedenfor fra hverandre
* forskning støtter at det fungerer på en god måte.
Lærer (6. trinn) sine korte refleksjoner:
- fungerer i noen klasser, men ikke alle
- det er en grunn til at mange lærere bruker masse tid og energi på grusppesammensetning.
- fokuset er på hvordan elevene lærer best. Er det i en tilfeldig gruppe? Usikker.
- Variasjon.
Ulemper:
* kan bli veldig uheldig
* noen kan bli veldig misfornøyd
* gruppedynamikken kan bli dårlig hos noen og bra hos noen andre
* går helt an på læringsmålet og fokuset på oppgaven
* kan bli stor differensiering og lite tilpasset opplæring
* hva med de som har egen IOP og/eller diagnoser?
Den andre gruppa sin diskusjon:
- hva var årsaken?
- hvilket problem er det som skal nøstes opp i? for å vite om løsningen har fungert må vi også vite selve problemet.
Hvorfor vil de henge sammen på fritiden, men ikke på skolen?
- problemer i klassemiljø?
- problemer i klassedynamikken? status?
- utenforskap?
- vi kan ikke vite om metoden fungerer dersom vi ikke helt vet hva problemet er
- er det noen foreldre som har sagt ifra? andre lærere?
- hva er det som gjør at det er greit på fritiden, men ikke på skolen? er det fraværet og tilstedeværelsen til noen enkelte?
- konkurranse mellom a og b, hvem er best?
- vanesak at de er skilt fra hverandre
- Goffman, frontstage (skolen) og backstage (fritiden)
- åpne opp arenaer på skolen som kombinerer frontstage og backstage.
- krever kjennskap til begge klassene. forstår læreren til a-klassen systemet/miljøet/hiarkiet i b-klassen?
- ledelsen avgjør og setter stemninga. Konkurranser og samarbeid på trinnet og skolen i sin helhet.
Løsninger:
- trekke to og to fra hver klasse
- krever god kunnskap om klassene
- først bygge et felles klassemiljø så jobbe seg mot tilfeldige fordelinger
- elever lærer best i tilfeldige kombinasjoner?
- vanesak – lage en samarbeidskultur
- lærer og team samarbeid på tvers av fagområder og over flere år
- logistikk – praktisk plassering med garderobe, innganger og klasserom