Denne uken har vi hatt om litt forskjellig. Vi startet med å se på ulike diagnoser og tilstander, og hvordan elever med disse kan se ut. Videre jobbet vi med hvordan vi som lærere kan arbeide med og være obs på disse elevene. Vi så også på statistikker og gjorde oss godt kjent med ulike elever og deres skolehverdag.

Senere i uken brukte vi en case til å diskutere hvordan vi som lærere kan plukke opp, anerkjenne og melde ifra om omsorgssvikt. Dette var veldig nyttig for oss. Vi fikk se hvordan samarbeid mellom instutisjoner, kollegaer og foreldre, selv ved de minste ting vi plukker opp, kan ha mye å si for barnet og deres liv.

På torsdag hadde vi besøk av Ungt Nettverk, hvor en ung voksen fortalte om sitt liv og hvordan sin drømmelærer har sett ut/kan se ut. Dette besøket var morsomt og interessant, men hadde kanskje heller vært mer givende tidligere i studiet for å motivere oss til å bli gode lærere. I disse dager har vi nok med andre forelesninger, pensum og forberedelser til master.

En refleksjon jeg har tatt med meg fra denne uken som jeg har sett i praksis er hvordan de små tingene som læreren plukker opp kan ha mye å si. Dette har jeg sett i praksis og i egen jobb. Hvordan mangelen på matpakke gjentatte ganger, eller gymtøy/svømmetøy eller regnjakke når det regner forteller mye om eleven sitt hjem og levesett. Flere av disse tilfellene som ble plukket opp endte i bekymringsmelding og det kom frem at det var en grad av omsorgsorgssvikt i hjemmet. Noe jeg også har tenkt på er at det i flere tilfeller ikke bare er for å hjelpe barnet at man melder inn bekymring. I noen tilfeller går foreldrene gjennom noe vanskelig og trenger hjelp til å ta vare på barnet på en god måte. Uansett har det vært helt esensielt å ha god relasjon til barnet for å plukke opp markørene og ivareta barnet på en god måte underveis. Dette er noe som kan knyttes til de tidligere ukene med dette emnet.