Mandag 16/1-23 – hentet fra Maja Johne sine blogg

Begrepet “skjermtid” er tullete. Det er ikke tid som er problemet, men hva som blir gjort på skjermen. Ofte handler det om at man ikke har forståelse for hva barn og unge gjør. 

Politikere og medie fokuserer på at barn må beskyttes mot mobbing og utnytting på internett, mens ingen oppmerksomhet blir rettet mot barnas egen rolle i sosiale kontekster på internett, eller hvordan barns verdisyn kan bli påvirket. 

Familien som en digital enhet: foreldre setter pris på å kunne nå barna sine ved hjelp av telefoner. Familien har en egen digital samhandling; private snapgrupper, egne tråder på Messenger eller meldinger. Foreldrene som viser engasjement og kan veilede barn. De barn som har egne “duppeditter”, får uansett større frihet også. Dette fører til at veiledning er mer nødvendig, ikke tidsbegrensning!

Being alone together: handler ikke bare om at man sitter sammen på hver sin enhet, men det handler også om samhandling med andre hjemme på sitt eget rom. Avtaler og vennskap skjer på forskjellige plattformer. 

Mulige utfordringer:

Hypermaskulinitet: utseende på superhelter, karakterer, actionfigurer, avatarer med enorme muskler, sixpack og v-formet kropp, testosteron, pågangsmot og uredde karakterer.

Lara Croft-effekten: kombinasjon av store bryster, smal midje, samt eksepsjonelle kampsportteknkikket, historiekunnskaper og evne til å bruke kart og kompass. 

VIDEO: studie om gaming

Kommersialisering: kjøp i spill kan skape utfordringer for barn som ikke har like store økonomiske ressurser. Utstyr. Kommersialisering av barn og unges digitale hverdag i form av kropp.

Sosiale Medier

Mest brukte sosiale medier bland 9-18 åringer: 

• YouTube 91%
• SnapChat 78%
• TikTok 73%
• Instagram 64%
• Facebook 50%
• Discord 36% 

Forskning på unges bruk av SoMe: ensomhet, kommersialisering gjennom influensere (parasosialitet). Hva innebærer ensomhet på SoMe? Ungdommer føler seg ensomme, men velger forskjellige strategier for å føle seg mindre ensom i sosiale medier. 

Å sammenligne seg… Mange unge er klar over influenseres rolle, men søker likevel sosial aksept blant venner i form av hva man følger eller ikke. En jakt på sosial aksept gjennom forbruk. 

Kampen om anerkjennelse (Axel Honneth)

Anerkjennelsesdimensjoner: Kjærlighet og vennskap, aksept som gir følelse av likeverd, og sosial anerkjennelse for individualitet og toleranse.

Johne, M (18.01.2022).

Onsdag 18.01 – Mangfold

• norge er landet som elsker mangfold og hater ulikhet
• likhet og likeverd er ikke det samme
• likeverd betyr at vi må håndtere, tolerer og respektere ulikhet, og det er en mye større prestasjon (Clemet)
• L97 gikk det fra likestilling til likeverd i læreplanverket, og slik er det fortsatt
• jeg som lærer må observere på en profesjonell måte og studere ungdommen som de er, ikke et ønsket bilde
• mangfold: kapitalen vi hat økonomisk, sosialt og kulturelt. Mangfold i familie, identitet, kjønn og livsbetingelser
• å utjevne forskjeller, men respektere mangfoldet
• idealtypiske ungdommer (Eriksen, Stefansen & Ødegård sitert i forelesning av Kilskår, K):

• for å bevare mangfoldet, må elevene snakkes til på ulike måter. Vi må altså bruke ulike didaktiske metoder for å øke innsikten.
• platons tre dialogformer – en metode til å øke kunnskap og innsikt?
• aporetisk samtale (sokrates metode): still så mange spørsmål at man til slutt har satt fast samtalepartneren. Tanken er at gode spørsmål avdekker hull og motstridende samtaler
• didaktisk samtale: veileder ønsker å være bort noe den bet at den andre ikke kan, men gjennom at den andre selv kommer fram til den samme kunnskapen. Bruker dialogen for å lære bort
• gymnastisk samtale: dette er den mest lekne metoden. Det spiller ingen rolle hva du mener på ekte. Det som testes er hvor god du er til å forsvare eller angripe et synspunkt.

Case om Andrew Tate:

• hvorfor blir han populær? Hva er det med han som er attraktivt for unge gutter og menn?
• forstår guttene hva de egentlig støtter? Eller er det et forsøk på å være litt «pøbel» også vokser en det fra seg?
• hvordan kan vi få guttene i klasserommet til å forstå hvor ødeleggende hans agenda/politikk er?
• ytringsfrihet, religionsfrihet osv. men er det frihet og plass til å følge Andrew Tate og hans meninger i det norske samfunnet?
• hva om Andrew var Adriana?

Praktiske tilpasninger:

• jentedo/guttedo eller sittedo/stådo
• relasjon, relasjon, relasjon – både formelt og uformelt

Torsdag 19/1

Statens barnehus:

• Barn og unge og sårbare opp til 16 år som kan være
  utsatt for, eller vitne til, seksuallovbrudd, kjønnlemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade
• Målsettinger: bedre rettsikkerhet og bedre oppfølging. To spor: behandlingsporet og det strafferettslige sporet
• 2021: 597 stk og 2022: 557 stk
• mest fornærmet vold
• Vold: Når et barn forklarer seg om slag, spark, ris, dytting, slenging, holde hardt i armen, ørefik, klaps i hodet, kvelertak eller lignende samt tilfeller hvor barnet har vært vitne til vold mellom foreldre/søsken eller annen nær relasjon.
• Hva er vold?
• Fysisk vold. Psykisk vold. Økonomisk. Negativ sosial kontroll. Latent. Vold i oppdragelsesøyemed. Materiell vold. Digital vold. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap
• Barn som utsettes for seksuelle overgrep er en sammensatt gruppe, preget av store variasjoner i forhold til overgrepserfaring/skadevirkninger
• Seksuelle overgrep blir ofte avdekket pga andres initiativ. En voksen reagere på seksualisert atferd, upassende språk, annen type uvanlig oppførsel. Dømt for overgrep, barnet sammen med den personen (f.eks. ny stefar). Voksen ser fysiske skader på barnet.
• De vanligste symptomene er at barnet viser eller forteller om: fysiske smerter, vondt i magen eller i hodet, søvnproblemer, tristhet, nedstemt, depresjon, uro, aggresjon, utagering eller konsentrasjonsvansker.
• Økte risikofaktorer: dårlig økonomi i familien, rus hos en eller begge foreldrene, psykisk sykdom hos en eller begge foreldrene, kriminalitet hos en eller begge foreldrene, barn med funksjonsnedsettelser som nedsatt hørsel, syn eller bevegelseshemning

Å snakke med barn og unge

• Dokumentert kunnskap viser at det er vanskelig å snakke med barn om vold og overgrep- redd for å gjøre feil
• Støttende samtaler, avdekkende samtaler og konfronterende samtaler
• Fremmende: aktiv lytting, pauser, bekreftelser, gjentagelser, oppsummeringer, åpne spørsmål
• Hemmende: passiv lytting, overhøre, tvil/benekting, brudd/temaskifte, press/kjøpslåing/moralisering, lukkede spørsmål
• Oppnå barnets frie fortelling. En fri fortelling har en sammenhengende flyt hvor barnet formidler seg med en eller flere setninger eller ytringer etter hverandre.
• Barnet er selv ekspert på sin virkelighet
• selv små barn, helt med i 3-4 års alder kan gjenkalle og fortelle om selvopplevde hendelser i sine liv
• Barn må føle seg trygge for å tørre og ville fortelle om sine overgrepserfaringer
• Voksne har en viktig rolle i forhold til å hjelpe og motivere barnet til å fortelle
• Samtalens forløp er den voksnes ansvar
• Barn blir aldri bedre til å fortelle enn det de voksne er til å lytte
• Barn trenger oppriktige, tydelige og direkte voksne
• Barn trenger tid
• Viktig å stoppe i tide- balanse, presse
• Barn som er utsatt er vare på voksnes signaler og reaksjoner – vis interesse og anerkjennelse
• Når barnet begynner å fortelle – stopp i tide, skriv logg/ta opp og kontakt barnevern og politi
• For mye informasjon og uheldig stilte spørsmål vil som oftest vanskeliggjøre etterforskningen og forringe bevisverdien i en eventuelle fremtidig straffesak.
• Tommelfingerregel: Still åpne spørsmål slik at barnet har muligheten til å snakke mest mulig fritt.

Kontakt med Barnehuset

• Fellesnummer: + 47 474899 33

• barnehusetsandefjord@politiet.no

• Nettside: barnehuset.no