Hva gjør vi når elever trenger ekstra oppfølging? Hva sier teorien om ulike diagnoser? Hvordan skal vi som lærere samarbeid med PP-tjenesten? Hva med BUPA? Hvordan blir læringsmiljøet i klasserommet når alle skal inkluderers?
Mandag 23/1
Skolevegring
- Skulkere: kjennetegnes ofte av at eleven mangler motivasjon, er uinteresserte og misliker skolen. De unngår skole og hjem, mer trasse ovenfor voksne, skjuler fravær, atferdsforstyrrelser,
- Skolevegrere: elever som vil, men ikke klarer å gå på skolen. ofte flinke, pliktoppfyllende, stille, lite krevende elever.
- gråsone mellom skolevegrere og skulkere: hvor går grensa
- konsekvenser: faglig, sosialt, emosjonell utvikling, dårlige skoleprestasjoner, stress, sosial isolasjon, familiespenning/-konflikter.
- konsekvenser på lang sikt: frafall fra videregående opplæring, manglende utdanning og jobb, økonomiske problemer, angst og depresjoner.
- konsekvenser skulk: rus og kriminalitet/lovbrudd
- tiltak: kunnskap, tidlig identifisere og iverksette tiltak, tidlig identifisering og intervensjoner, forebygging, følg opp fravær, finne grunner for fravær, forutsigbar og trygg skolehverdag, et mestringsorientert læringsmiljø, godt skole-hjem samarbeid.
- fraværsregistrering: gode systemer for å observere og registrere fravær, alle må gjøre det, elever som alltid kommer for sent til skolen, kan tidlig oppdages, kontakte hjemmet samme dag.
- forutsigbarhet og trygghet: utvikle et trygt og godt læringsmiljø, gode relasjoner, forebygge mobbing, utestengning og isolasjon, bry seg med en fast hånd, forutsigbarhet,
- relasjoner: økt motivasjon, arbeidsinnsats, samarbeidsinnsats,
- relasjoner mellom elever: langsiktig arbeid mot mobbing og krenking,
- mestringsorientert læringsmiljø: ha frykt for å mislykkes og frykt for kritikk, øker hos eldre elever krav økes, ikke konkurranser og testing, positive tilbakemeldinger
- hjem-skole-samarbeid: starte tidlig, initieres av skolen, raskt kontakte foreldrene om de ikke har gitt beskjed om fravær, foreldre opplever ofte å få skylden for skolevegring,
- tilrettelegging: tidlig tilpassing og individuelle tilpassede tiltak, både sosialt, organisatorisk og faglig, hjelpen ble gitt for sent,
- Angst: ikke alle skolevegrere har angst, men mange. kan virke overdrivende, men er nødvendig for at de skal klare å håndtere ulike situasjoner, vise forståelse, rastløse, ukonsentrerte og irritable. ha samtaler med eleven,
- sosiale ferdigheter: i en vanskelig situasjon sosialt, strever ofte med venner, fritidsaktiviteter,
- Mobbing: vold, trusler, det å føle seg utenfor, ikke å bli likt eller valgt på gruppe, kartlegging, skjult mobbing, digital mobbing, bør kartlegges,
- samarbeid hjem-skole og med støttefunksjoner: iverksette tiltak, foreldre bør utdøde et mildt press, ikke gi opp lett, samarbeid for å trygge eleven, kontakte støttefunksjoner som PPT osv. kan ta lang tid til å komme tilbake,
- overgangssituasjoner: vanlig med skolefravær, ny skole, mer sårbare og sensitive, må trygges i overganger, møte den nye læreren før den kommer for best mulig tilretteleggelse, gjøre avtaler for eks. tidspunkter, ukeplaner osv., møte ved skoleporten, godt vakthold i alle friminutt, hvem som har ansvar for hva. se skolen før du starter,
- Gradvis tilbakeføring: tilbakeføres gradvis og forsiktig, en dytt med en støttende hånd, sette realistiske mål, ikke gå for fort frem,
- hjemmeundervisning: kan være et ønske fra foreldrene, anbefales ikke, må få de tilbake på skolen.
- norma¨l hverdag: stille krav til barna, ha rutiner selv om barna ikke går på skolen, ikke gjøre det attraktivt å være hjemme, ikke være behagelig å være hjemme, gi veiledning til foreldrene, barneverntjenesten,
- målrettede intervensjoner: sosialhelsetjenestens skoletilbud med gradvis overgag til vanlig klasse/skole, klinisk behandling, innleggelse, utredning, tiltakene bør være evidensbaserte,
- samarbeid med støttefunksjonene: forsterke tiltak, noen elever har behov for behandling,
oppsummering:
- viktig å forebygge og tidlig oppdage og tilrettelegge for skolevegrere
- sentrale tilnærminger for tiltak:
§ tidlig samarbeid med foreldre
§ kontakte støttesystemene dersom tiltak ikke gir ønskede resultater
§ utstrakt grad av forutsigbarhet, særlig når aktiviteter og fag er utstukne
§ sosial støtte fra både lærer og medelever er viktig: bli sett og å bety noe.
§ avdekke og stoppe mobbing og utestenging er svert sentralt
§ trygge læringsmiljøer ved god klasseledelse
§ tilrettelegge og tilpasse undervisningen, aktiviteter og læringsmiljøet
§ unngå stigmatisering ved å gjøre avtaler sammen med eleven/foreldre
§ tett samarbeid hjem-skole-elev og med støttefunksjonene
§ øke sosiale ferdigheter
§ sikre alle overganger gjennom skolehverdagen
§ gradvis tilbakeføring til skolen etter langvarig fravær
§ unngå hjemmeundervisning
§ opprettholde en mest mulig «normal» hverdag hjemme om de ikke er på skolen.
Sosialt tilbakeholdene elever
Foreta kartlegging og vurdering før handling.
- Dersom barnet ikke er sosialt tilbakeholdent utenfor skolen, er det spesielt viktig å rette fokus mot skole- og læringsmiljøet som eleven kan oppleve som utrygt eller truende.
- Viktig med sosial støtte: To hovedtyper sosial støtte: emosjonell /følelsesmessig støtte og
instrumentell/faglig støtte. - Læreren må være oppmerksom, fordi elevene ikke ber om hjelp.
- Læreren må aktivt tilrettelegge for inkluderende fellesskap.
1. Introverte
Spesikke tiltak for elever med introvert personlighet:
– Trenger aksept og tilrettelegging for å arbeide på egen hånd.
– Trenger hjelp til å navigere i en verden som verdsetter utadvendthet og sosial deltakelse.
– Foretrekker og trenger tid og plass til reeksjon og ettertanke.
– Sett av tid til selvstendig arbeid og arbeid i små grupper.
– Nødvendig å stimuleres til å bli mer sosialt aktive.
– La de få ha faste samtalepartnere (foretrekker få og dype relasjoner).
2. Sjenerte
Spesikke tiltak for sjenerte eller sosialt utrygge elever:
– Trenger hjelp til å mestre sosiale interaksjoner -> trygt og forutsigbart læringsmiljø.
– God strukturering av undervisnings- og evalueringssituasjoner -> mestre situasjoner som de gruer seg til. Heller skriftlig enn muntlig.
– Gradvis endring av situasjoner, slik at de blir gjenkjennbare -> forutsigbarhet og kontroll.
– Ta hensyn til arbeidsform (alene eller mindre grupper) ved læring av nytt og komplisert sto.
De som er sjenerte eller utrygge i forhold til sosial samhandling – trekkes både mot og bort fra medelever.
Kjennetegn på elever som er sjenerte eller sosialt utrygge:
- Snakker sjeldnere og mindre enn sine medelever.
- Har økt tendens til å være nervøse og forsiktige i forbindelse med sosiale interaksjoner i skolen som gruppearbeid og diskusjoner.
- Gruer seg mer enn andre til presentasjoner.
- Prøver å unngå nye og ukjente situasjoner og personer.
- Prøver å unngå oppmerksomhet.
- Melder seg ikke frivillig til oppgaver.
- Prøver å unngå spm rettet mot seg selv.
- Liker å arbeide alene eller i små grupper.
- Kan være tilbøyelige til å klage på psykosomatiske plager som vondt i hodet eller generell uvelhet.
- Konsekvenser for elever som er sjenerte eller sosialt utrygge:
- Deltar sjeldnere i klasseromsaktiviteter -> mister læringsmuligheter både sosialt og faglig.
- Negative eller manglende læringsforventninger av medelever og lærere -> mindre optimalisert praksis, lavere prestasjoner og underyting på skolen.
- Unngår nye situasjoner -> vanskelig med oppstart og nye rutiner -> negativt førsteinntrykk.
- Vanskelig å etablere og opprettholde relasjoner -> ensomhet.
- Vanskelig å få godt utbytte av gruppearbeid -> bruker kreftene på å meste den sosiale situasjonen.
- Utvikler unngåelsesstrategier.
3. Deprimerte
De som har lite energi til å inngå i sosial samhandlig (er nedstemte eller deprimerte).
Konsekvenser for elever som er deprimerte:
- Mangel på energi og krefter til å være sosialt aktiv.
- Mangel på energi kan ha bakgrunn i negative og pessimistiske tanker i hva de kan bidra med i en sosial interaksjon.
4. Manglende sosial kompetanse
De som har problemer med sosial
kompetanse eller blir aktivt utestengt fra sosial samhandling – blir avvist av medelever.
Kan mangle sosial kompetanse av ulike grunner. Dette kan være utfordringer som ADHD og autismespekterforstyrrelse. Kan være sjenerte og føle seg utrygge i sosiale situasjoner.
Konsekvenser:
– Sjenanse eller sosial utrygghet vil føre til en begrensning av læringsmuligheter og mulighet for at en kompetanse blir vurdert på en rettferdig måte.
– Mangel på kompetanse kan føre til unvikelsestrategier.
Kjennetegn på elever med introvert personlighet:
- Foretrekker å arbeide alene.
- Ser reeksjoner som viktig, tenker seg om før de svarer.
- Konsentrerer seg dypt og grundig, blir oppslukt av tanker og ideer.
- Danner få, men dype relasjoner.
- Begrenser sine interesser, men utforsker i dybden.
- Velger aktiviteter bevisst og tankefullt.
- Er lykkelig alene, men kan være ensomme i gruppe
- Foretrekker liten grad av ytre stimuli.
Konsekvenser for elever med introvert personlighet:
- Sosial interaksjon fører til negative opplevelser.
- Har evnen til å delta sosialt og faglig, men holder tilbake -> læringssituasjonen er ikke optimal.
- Mangel på arbeidsro påvirker deres motivasjon og energi negativt, og svekker muligheten for reeksjon.
- Outsidere i læringsmiljøet.
- Kan bli undervurdert.
- Kan oppfattes som en personlighetsforstyrrelse.
- Kan bli «pushet» til å bli mer sosialt utadvendt av foresatte og lærer.
- Risikofaktor for mental helse.
- Positive egenskaper for elever med introvert personlighet:
- Styrker som både skolen og samfunnet bør utnytte.
- Grundighet, reeksjon og dybdeforståelse.
Spiseforstyrrelser
Hva læreren bør vite:
Ytre påvirkning:
- Internett og sosiale medier
- Familie og sosiale relasjoner
- Kroppspress, konkurranser/idrett og mobbing (miljø)
Indre påvirkning
- Ensomhet, depresjon og stress
- Søker kontroll
- Lavt selvbilde, nedvurderer seg selv og føler seg utilstrekkelig, skam
- Slanking og usunne dietter
- Fasong- og kroppsmisnøye
Hva læreren kan gjøre:
- RELASJON og skape trygt miljø, god kommunikasjon mellom lærere
- Samtale med eleven man tenker det kan gjelde
- God kontakt med foreldre, helsestasjon/helsesykepleier og gi informasjon til klassen om spiseforstyrrelser
- Tillate mellommåltid eller ekstra niste mot slutten av dagen
- Følge opp måltidsplan for elevene det gjelder
- Didaktikk: kritisk blikk på sosiale normer og de ytre påvirkningskreftene (internett, sosiale medier, kroppspress, mobbing basert på utseende, osv.)
Alvorlige adferdsvansker
Viktige kjennetegn på alvorlige atferdsvansker:
- Vanskelig temperament og håndtering av negative følelser
- Opposisjonell atferd
- Aggresjon
- Lav grad av empati – som tyder på vansker på flere livsarenaer. Det gjør at mange ting i skolen kan trigge eleven.
- Motstand mot autoriteter – opposisjonell mot regler og normer
- Ofte har elever med alvorlige atferdsprob lang erfaring med slik atferd, også lenge før skolen. De er trent til å lære av negativ atferd. Ofte utredes de med ADHD.
- Atferden som aggresjon er risikofaktorer for barnet- risiko for utestenging, konflikter i kommunikasjon og skolearbeid.
- Atferden kjennetegnes som en kamp om kontroll og makt i situasjoner. Når negativ atferd blir et mønster kan vi kalle det atferdsproblemer.
- Alvorlighetsgraden handler ofte om i hvilken grad aggresjon er involvert.
- Aggresjon
Proaktiv aggresjon – negative handlinger, utestengning, som i neste omgang gir et utbytte. Eks. de oppnår makt i situasjonen eller tilhørighet.
- Vil føre til mobbeaktivitet og ryktespredning.
- Forbundet med tilpasning på jevnaldrende nivå.
- Sammenheng mellom utøvelse av proaktiv aggresjon og status.
Reaktiv aggresjon – negative handlinger (slag, spark) som utløses av intense følelser. Relatert til risiko.
- Tolkningsperspektivet – de tolker innspill fiendtlig og negativt, så de får konflikter med andre.
- Fordi det er sterke følelser involvert, så svekkes rasjonell tenkning.
- Hva var intensjonen til eleven?
- De andre elevene vil gjerne tolke dette som at «hen gjør det fordi hen er slem» – men eleven kan ikke styre selv.
- Intensjon – gjør eleven det med vilje eller bevissthet?
- Her trenger vi kunnskap om negative handlinger og følelser.
- Atferd drevet av intense følelser er ilte styrt av vilje.
- Men uansett, bør slik atferd avlæres.
- Hvem har tolkningsretten? Utøveren, læreren, de andre involverte?
- Oftest er det de jevnaldrende som tolker atferden.
Hvordan identifisere og oppdage alvorlig atferd:
- Kriterier for å få diagnosen.
- Alvorlighetsgrad og intensjon
- Jo tidligere oppdaget, desto lettere å gjøre modererende atferd
- Dersom d vedvarer, så er lite som tyder på at aggresjonen bare avtar av seg selv. Vil heller øke. Eleven blir fare for seg selv og andre – mobbing og vold.
- En eller flere problemer opptrer samtidig. Lidelser kan eskalere med årene dersom ingen tiltak blir satt inn.
Risikofaktorer i skolen
- Lett for å bli utestengt og mobba
- Svake prestasjoner – opplever ikke mestring og motivasjon
- Negative holdninger til skolen
- Skolen har dårlige strukturer som ikke håndterer slike elever godt
Spesifikke tiltak skolen kan gjøre
- Autoritative voksne på individ og systemnivå – felles forståelse om tema.
- Foreldresamarbeid – Standarder og retningslinjer for samarbeidet.
- Elev må oppleve sammenheng med skole og hjem. Skolen har ansvar for å opprettholde et godt samarbeid, enighet om forventninger.
- Kombo av relasjonsbygging og å sette krav gir virkning – for at eleven vet hvor grensene går
- Som pedagog styre tolkningen til de andre elevene som tolker den med atferdsproblemer som slem
- Tilpasset opplæring – vite elevens behov og hva som trigger negativ atferd
- God kompetanse er tiltak i seg selv – kollektiv orientering – hele skolen arbeider for god atferd
- Fokus på mestringsperspektiv – øke elevens tro på mestring
- Opprette ansvarsgrupper for eleven. Som har hovedansvar for fremdrift og kvalitet for alle elever- kan være tverrfaglig. Foreldre, skole, PPT, helse- og sosiale etat.
- Uansett intensjon må negativ atferd avlæres mot positiv atferd.
- Felles teoriforståelse og dele erfaringer fra lærerne om eleven.
mangel på kompetanse er risikofaktor.
Et mestringsorientert læringsmiljø forebygger frafall fordi elev opplever støtte for sine behov for tilhørighet kompetanse og autonomi. (som er styrkende faktorer for skolemotivasjon).
Ungdom og bruk av rusmidler
Statistikk om rus (2014)
- 25% av tiendeklassinger har drukket seg tydelig beruset
- 50% av VG1 elever har drukket seg tydelig beruset
- 3% av tiendeklassinger har prøvd cannabis
- Det er ofte de som har et høyt inntak av alkohol som begynner på tyngre rusmidler, samt skårer høyest på atferdsproblemer.
Rus som et sosialt fellesskap
- Rus fungerer som en slags “stilpakke”
- Bruken av rus fungerer som en “inngangsbillett” til miljøet/fellesskapet
Kjennetegn
- Rus kan være en konsekvens av psykiske plager og/eller årsaken til psykiske plager
- Endrings/overgangsfaser utgjør potensiell risiko for problemutvikling og rusmiddelbruk
- Likegyldighet til prestasjon på skolen, mye glemming og forsoving, manglende innleveringer, mangler oppmøte og høyt fravær
- Endring i humør og temperament
- Irritabel og mer aggressiv atferd
- Påfallende trøtthet etter helg eller over lengre tid
- Tristhet, tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, motorisk uro, angst, følelsesmessig ustabilhet, problemer med venner og sosial tilhørighet
- Lukter alkohol eller virker ruset
Skolens tiltak
- Lage en forebyggingsplan som må inneholde mål for skolens rusforebyggende arbeid, og den må koordineres med skolens arbeids med læringsmiljø, og den må ses i sammenheng med fravær, mobbing og psykisk helse. Planen bør ligge til rette for universelle(alle elevene), selektive tiltak, og indikative tiltak (observert risikofaktorer)
- Relasjoner!!!!
- Læringsmiljø!!!!
- Registrering av fravær!!!!
Autismespektertilstander:
- Vansker med gjensidig sosialt samspill og kommunikasjon
- Begrensede interesser m/ repetitivt preg
- Synlig fra tidlig alder
- Påvirker barnets funksjon i ulike settinger
Tilstander ifølge gammel forskning: (ICD-10 WHO, 1993) (American Psychiatric Association, 2013) Samlebetegnelse for følgende underpunkter er AST (autismespektertilstander)
- Aspergers syndrom
- Atypisk autisme
- Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
- Barneautisme
Elever med AST:
- Kan være svært forskjellige problemer, men med samme kjerneproblemer.
- Kan ikke benytte samme tilretteleggingsstrategier da funksjon, utfordringer og personlighet varierer i stor grad.
- Ofte gode evner i logisk resonnering og gode til å tilegne seg kunnskaper innenfor faktabaserte fag.
- Strever med verbal og nonverbal kommunikasjon
- Språkvansker kan manifestere seg som:
- Pedantisk språk
- Forsinkede samtaleresponser
- Uvanlig stemmemelodi (prosodi)
- Tar kommunikasjon bokstavelig og dermed sliter med å tolke ironi og sarkasme
- Ofte manglende selvhjelpsferdigheter. (Attwood, 2006, 2004)
- Atypisk blikkontakt
- Sensitive for stimuli
- Berøring, lyder, smak, lukter og lys (Adamson, O’hara, Graham, 2006)
- Store vansker med å regulere egne følelser og kan også ha oppmerksomhetsproblemer (Bogdashina, 2006) (Kaland, Smith og Mortensen, 2008)
- Kan ha vanskeligheter med å få venner
- Særlig utsatt for mobbing
- Større risiko for andre psykiske vansker som angst og ADHD (Attwood, 2006) (Kaland, 2009) (White, 2009)
Teorier på Autismespektertilstander:
The theory of mind deficit
- Vanskelig for å forstå at både de selv og andre mennesker har egne tanker, følelser, hensikter, opplevelser og oppfatning
- Executive disfunction
- Weak Central Coherence
All info om dette + litt til skrevet av studentene kan finnes på padlet.
Referanser:
Bru, Idsøe, E. C., & Øverland, K. (2016). Psykisk helse i skolen. Universitetsforl.
Tirsdag 24/1
- Faglig vs sosial kompetanse. Som lærer trenger man begge, men de går også i hverandre og overlapper.
Faglig vs sosial kompetanse. Som lærer trenger man begge, men de går også i hverandre og overlapper. - Tilpasset undervisning – overordnet mål hvor alle skal føle seg sett og oppleve læring og mestring
- Differensiert undervisning – variert undervisning for ulike behov
- ordinær undervisning – helklasse
- Spesialundervisning – en lærer per elev/elevgruppe
- Case: synne 1. klasse
- Kan være problemer hjemme, kanskje omsorgssvikt av noe slag? Kan også være sosiale vansker, eller det kan ikke være noen ting. Likevel er det lurt å utforske litt.
- Når man er bekymret er det mulig å ta samtale med barnet, foreldrene, andre lærere. Observere nærme i friminutt og klasserom (sosiale settinger). Hvis hun ikke har med matpakke er det greit å ta kontakt med de hjemme uansett, men det trenger ikke være noe veldig alvorlig selv om. Det er viktig å skape relasjon så godt det lar seg gjøre både med barnet selv og foreldrene.
- Samle informasjon gjennom samtaler med foresatte, barnet, lærere og ledelsen på skolen. Observasjon er også viktig. Kanskje loggføring.
- Jeg ville ha startet med samtaler med andre lærere om de har lagt merke til de samme tingene og evt noe mer. Hvordan oppfører eleven seg i andre settinger? Deretter samtale med barnet selv og enkel kommunikasjon med de hjemme for å få et inntrykk og helhetlig bilde. Deretter tatt en vurdering videre. Kanskje trenger foreldrene hjelp og støtte. Om det avdekkes mer grunn til bekymring må ledelsen inn i bildet også.
- Når alle institusjonene melder bekymringer inn så blir puslespillet satt sammen.
Torsdag 26/1 – Ungt Nettverk
- for ungdom mellom 18 og 25 som har kjent på «humper i veien»
- opplever å kjenne på ensomhet
- vil bli kjent med andre ungdommer og som vil jobbe med temaer som er meningsfulle
- har lyst til å ha det gøy med andre ungdommer
- «erfaringskonsulenter»
Ungt nettverk til lærere
- finne elevens interesse og bruke det til å skape en god relasjon
- med en god relasjon kan mye læres og bygges opp
- opparbeide kunnskap om diagnoser og tilstander
- behandle ungdom og barn som mennesker
- bruke øynene og være oppmerksom
- lærere kan ha en bedre relasjon med eleven enn dens egne foreldre
- hva er egentlig en sosiallærer? Hva gjør de? Og ikke minst hvor er de?
- barn og unge er skeptisk til taushetsplikt osv
- «det er vanskeligere å selge seg selv til en ungdom enn det er til en investor»
- ikke prøv å kopiere ungdommens språk
- noen ganger må man la ting gå