Refleksjonsnotat om Voksnes læring

Hva er læring?

I følge B. Wahlgren kan det kan være utfordrende å finne en enhetlig definisjon på hva læring er som det er allmenn enighet om. Det handler mye om hvilken kontekst læring blir sett ut i fra. Det er flere teorier om hva læring er og mange av teoriene overlapper hverandre i forholdet til synet på hva læring er. Videre er læring og læringsprosesser et tema som er under stadig utvikling og som det forskes på. Felles for mange definisjoner av læring, er at læring kan forstås som en aktiv prosess som finner sted når mennesker erfarer og samhandler med sine omgivelser. Mennesket mottar, tolker og knytter informasjon og erfaring til det han eller hun allerede vet eller har erfart (s.43-46: 2013).

Min erfaring i forhold til hva læring er, er at læring kan forstås som en indre prosess som innebærer varige endringer og adferd som en konsekvens av erfaringer og prosesser hos enkeltindivider. Et eksempel på læring i denne forbindelse kan være når en person har lært seg å lese eller å sykle. Læring innebærer å endre tanker, følelser og måter å samhandle med andre på.

Bjarne Wahlgren Voksnes Læreprocesser (2013).

Aase Rosenvold – http://aaserosenvold.net/andragogikk.html – hentet fra nettsted 29.09.17

 

Jeg har erfart at læring medfører at enkeltindivider blir mer i stand til å tilpasse seg ulike krav og forventninger fra sine omgivelser. Eksempel: Når en person har lært seg å lese, har personens adferd forandret seg, og forandringen er varig.

Pedagogikk.

«Pais» i pedagogikk er gresk for gutt. Pedagogikk er læren om barns oppdragelse og undervisning. Pedagogikk er et vitenskapelig fagområde som tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og utvikling

Knowles (2005) og Bø & Helle (2003)

 

Voksenpedagogikk (Andragogikk).

Med «Andros» menes på gresk betydningen av mann/menneske.

Voksenpedagogikk er vitenskapen om pedagogisk virksomhet, der elevene er voksne

Breinholdtet et al.1987

 Barns læring.

Mine erfaringer er at barn lærer gjennom lek og samhandling med andre barn og med sine omgivelser. Barn har en voksenstyrt hverdag både på skole og fritiden og er derfor vant til å godta styring fra en voksen i gjennomføringen av en læringsprosess.

Barn er slik jeg har erfart det i en stadig utvikling både fysisk og mentalt, og er på søken etter å gjøre seg erfaringer i sin hverdag og er videre naturlig nysgjerrig og motivert for å lære. Leken har stor betydning for barns læring, og er for barn en lystbetont aktivitet og handling som ubevist også stimulerer til læring. Barn er opptatt av rollemodeller og forsøker gjerne å kopier/ eller gjøre tilsvarende aktivitet eller handling som blir utført av andre barn eller voksne.

Mitt synspunkt er at voksne har et særdeles ansvar for å skape gode rammer og en trygg læringsarena for barn, nettopp på grunn av at barn lar seg lett lede og ser opp til rollemodeller både på godt og ondt.

Språkutviklingen og lærekurven til et barn blir bratt dersom omgivelsene stimulerer til læring. I denne sammenhengen kan det være at et barn lærer raskere å prate dersom han/hun er mye sammen med andre barn som er kommet lengre i utviklingen og som bruker språket aktivt. Dersom språket ikke blir stimulert av omgivelsene vil det nok ta lengre tid for barnet å lære å snakke.

Voksnes læring.

Voksne lærer ikke på en annen måte enn barn og unge, men voksne har livssituasjon og et annet erfaringsgrunnlag. De har en sekk med levd liv, og erfaringer med seg i klasserommet. Men samtidig har de med seg forventninger til hvordan vi lærere skal utfylle vår rolle som lærere, og dette er gjerne forbundet med hvordan lærere tidligere har utført sin lærerrolle.
Aase Rosenvold – http://aaserosenvold.net/andragogikk.html

Voksne lærer på ulike arenaer og er videre opptatt av å nå ulike målsettinger ut i fra hvor de befinner seg i livet. Som voksen har man mange forpliktelser overfor sin familie og sine omgivelser, i tillegg til ansvar for seg selv. En annen arena er arbeidslivet som stadig er under utvikling og hvor arbeidsgiver og jobbsituasjon stadig stiller større krav og forventninger til den voksne. Den voksne må til enhver tid tilpasse seg sine omgivelser og være mer bevist sine handlinger i forhold til å møte en hverdag med krav og forventninger på ulike plan.

Voksne menneskers livssituasjon vil nok primært være definert av roller knyttet til arbeid, familie og samfunnsliv. Rollen som voksen i en læresituasjon vil derfor i de fleste tilfeller komme som en tilleggs situasjon i den voksnes hverdag. Den voksne skal lære og samtidig ivareta sine forpliktelser overfor sine omgivelser. Med dette som utgangspunkt vil det for mange vokse være naturlig å tenke «whats in it for me» og slik jeg ser det vil det være naturlig at motivasjon og drivkraft for gjennomføring kommer innenfra i tillegg til ytre motivasjon for å drive frem og få gjennomført læreprosessen på en god måte. Voksne lærer som sagt på ulike arenaer og av ulike grunner, med tanke på å sikre egen karriere, familiens og engen fremtid økonomisk og sosialt.

Når det gjelder grunnprinsippene for organiseringen og tilrettelegging for undervisning, ser jeg ikke de helt store forskjellene på barn og voksnes læring. Dette med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen, som er et verktøy i forhold til planlegging av opplæring og føringer for gjennomføring.

Aase Rosenvold – http://aaserosenvold.net/andragogikk.html

 Når det gjelder gjennomføringen av undervisningen erfarer jeg at det er store forskjeller og ulikheter i forhold til hvordan barn og voksne lærer. Barn har et annet utgangspunkt enn voksne, og i Norge har vi en skoleplikt som er knyttet til en obligatorisk skolegang, hvor skolevesenet har en generell læreplan som utgangspunkt for formidlingen, med klare mål og rammer for gjennomføring. Målet med den pliktige skolegangen kan isolert sett ses på som generell læring og oppdragelse, med en langsiktig målsetting om en fremtidig utdannelse og jobb.

Barn har heller ikke like mye livserfaring som en voksen, og er dermed mer åpen for formidling og læring uten å ta så mye stilling til hvorfor og hvordan undervisningen blir gjennomført. En vesentlig forskjell er også at barn er pliktig, og kan ikke velge om de skal møte på skolen eller ikke. Barn kan heller ikke i stor grad påvirke gjennomføringen som blir gjort etter norsk lov og generell plan for hva barna skal lære.

Den voksne har derimot muligheten for å velge og har dermed et litt annerledes utgangspunkt for sin læring. Den voksne har også behov for å bli møtt med respekt og anerkjennelse å videre oppleve trygghet og mestring i sin læresituasjon. Dette er også selvsagt noe barn har behov for, men i det øyeblikket den voksne har tatt et valg om å lære vil nok også i de fleste tilfeller grunnleggende motivasjon og interesse være på plass.

Den voksne ønsker å lære, og har ofte klare målsettinger og meninger om hvorfor han/hun vil lære, og hvordan læringsprosessen best bør gjennomføres for å imøtekomme sine behov og videre nå sin målsetting. I en læresituasjon ønsker den voksne å lære det som er meningsfylt og nyttig og ut i fra sine ønsker, forventninger og forutsetninger. Ofte er læring hos den voksne knyttet til behov her og nå, og for videre å utvikle egen kompetanse. Den voksne ønsker å lære i eget tempo og er videre selektiv og kritisk i forhold til hva og hvorfor ting må læres.

Avslutningsvis vil jeg si at barn eller voksen, så stiller det store krav til formidlerens kunnskap og evne til å formidle. Videre tror jeg det er avgjørende for en god læringsprosess at det skapes et trygt og godt læringsmiljø, med klare rammer og respekt for den lærende.

Morten Simonsen.