Refleksjonsoppgave – Er det forskjell på måten barn og voksne lærer på?

Det er en forskjell på barn og voksne når det gjelder læring. Egen erfaring fra undervisning av begge gruppene gir grunnlag for å si at voksne ofte virker mer motiverte når de føler at de har direkte bruk for lærdommen. De må altså kunne se en sammenheng mellom kunnskap de tilegner seg og den direkte bruken av den for å kunne nå et mål. De har et mer funksjonelt forhold til læring. Voksne har også naturlig nok mer erfaring, flere «knagger» å henge kunnskapen på. De lærer da på en litt annen måte enn barn som møter kunnskap med åpenhet, men ikke har erfaring å relatere den til.

Voksne har erfaring, men de har også med seg mange vaner, og dette kan gjøre det vanskelig å endre seg. Det er vanskeligere å implementere den nye kunnskapen når man har mange vaner for hvordan man gjør ting og hvordan man er i ulike roller.  Bjarne Wahlgren skriver i sin artikkel «Voksnes forutsetning for læring» at det ikke er nok å trene på det eller få kunnskap om hvorfor, men det skal enda mer til før man endrer seg. Vaner er altså noe en må forholde seg til når man underviser voksne.

Når man har undervist både voksne og barn erfarer man også at man har en mer naturlig autoritet som lærer overfor barn. Det er mer naturlig for barn at de korrigerer sine «feil» da de er vant til å være i en læringsprosess. De tolererer lett at en voksen forteller de at et svar er feil. Det er ikke alltid så lett for voksne å få beskjed om at de har gjort noe som er feil eller at de har misforstått noe i en læringsprosess. Voksne kan reagere på det de oppfatter som å «miste ansikt», og det er noe man som lærer må være oppmerksom på. Her er det også en kjønnsforskjell, skriver Wahlgren i sin artikkel. Menn kan bli aggressive på grunn av følt ubalanse i maktforhold mellom de som elev og en lærer som forteller at de har gjort noe feil. Kvinner kan trekke seg unna og i verste fall forsvinne fra læringssituasjonen. Dette betyr at relasjonen mellom lærer og elev er forskjellig når det gjelder voksne og barn. Voksne er altså mer redd for å «miste ansikt» enn barn er. Relasjonen mellom lærer og elev er viktig for å få en god læringssituasjon. Det er viktig å være oppmerksom på voksnes sårbarhet i forhold til å «miste ansikt».

Det sosiale læringsmiljøet er også en viktig faktor for voksne. Dette er ikke bare relasjonen mellom lærer og elev, men at miljøet er preget av toleranse og en etisk standard i undervisningssituasjonen. For eksempel at det er få restriksjoner etc. Man trenger ikke så mange regler når det gjelder voksne. Det er noe man for eksempel kan bli enige om som gruppe. Det er viktig for voksne å føle medbestemmelsesrett og likeverd i læringssituasjonen.   For barn derimot er det viktig med tydelige rammer, belønninger og restriksjoner.

Litteratur:

Wahlgren, B. (1992). Voksnes forutsetninger for læring. Artikkel. Konferanse:1992. NVI, Trondheim.