Innhenting av smådata og intervjuer med elev, praksislærer og ledelse

Workshop

Casen

En elev på 9. trinn vanker mye med 4-5 gutter på 10. trinn. Sammen har de en historie om å gjøre ugang på skolen, som hærværk, vaping, fyrverkeri og skulking. Gutten fra 9. trinn gjøre sjeldent noe selv, men er alltid med og tilstedet når det skjer ugang. Han tar ofte på seg skylden for det som skjer, for å skåne sine kompiser for konsekvenser, nedsatt karakter i oppførsel eller i værste fall politianmeldelse. Guttene på 10. trinn vil få større konsekvenser i og med at de er 15 år og går siste året på ungdomsskolen.

Eleven på 9. trinn opplever mye kjeft og han føler seg urettferdig behandlet da han mener han sjeldent gjør noe galt. Guttene føler de til en hver tid blir holdt under oppsyn, og når det skjer noe på skolen er det lett for de ansatte å anklage disse guttene først. 

Problemstilling

Vi er interessert i å finne ut litt om hvordan man som lærer anerkjenner de elever som bevisst provoserer med negative handlinger?

Innspill fra sentrale aktører

Eleven
Vi har hatt en samtale med eleven på 9. trinn. Dette sier han selv om situasjonen:

Vi får mye kjeft for ting vi ikke gjør. Ofte hvis vi er på do og det har skjedd hærværk, får vi kjeft for det, selv om det ikke er oss. Lærerne tror ikke på oss, når vi sier det ikke er oss, og det er litt slitsomt når vi faktisk sier sannheten. Vi får nok mest fortjent kjeft, men mye ufortjent også. Jeg føler lærerne er på hele tiden, og holder øye med oss. De følger etter oss i friminuttene. Det de ikke tenker på er at vi får lyst til å fortsette når de hele tiden skal følge med på oss.

Jeg føler ikke på noe press til å gjøre noe. Jeg gjør det fordi det er gøy og vi er kompiser. Alle er med på alt, så det spiller ingen rolle hvem som gjør hva. Alle er like skyldige.

Kontaktlærer
Vi har også hatt en samtale med kontaktlæreren til gutten på 9. trinn, og hun sier:

På skolen vår har vi et veldig gjennomsiktig miljø. Alle kjenner alle, og jeg opplever at foreldrene tar kontakt om de er bekymret eller har sett noe jeg bør vite om. Jeg har sendt ut noen felles meldinger om at «sånn og sånn har skjedd», og oppfordrer foreldrene til å snakke om det hjemme. Da kan vi diskutere det videre i klasserommet, og få flere innspill. Vi har satt inn en del tiltak rundt disse guttene, men tiltakene gjelder for alle. Som for eksempel at vi har økt bemanning ute, hvor de som har inspeksjon skal holde et ekstra lite øye med de som er «mistenkt». Vi har også vakter på doene, og det er ikke lov å fly så mye på do i timene. Noen doer har vi også måtte stenge for en periode. Tiltakene har fungert bra. Vi har opplevd mindre hærværk og problematikk. Og jeg tenker at slike tiltak, hvor alle elevene «rammes», gjør at det ikke er så synlig hvem som skal «straffes».

Jeg er opptatt av relasjonen til elevene, og skjer det noe spesielt, ønsker jeg at eleven slev skal få mulighet til å fortelle det til de hjemme, før jeg ringer hjem. Jeg er også opptatt av å få elevens side av en sak, før jeg konkluderer med det jeg har hørt fra andre. Det er viktig for meg at jeg ikke går bak ryggen til elevene mine, og derfor kan jeg noen ganger oppleve en uenighet med ledelsen, da de ønsker at jeg skal ringe hjem oftere/fortere, enn det jeg selv mener er nødvendig. Det kan oppleves som en liten konflikt mellom mitt ansvarsområde og relasjon til elevene.

Ledelsen
Dette sier ledelsen om situasjonen:

Ledelsen kommer gjerne inn når det har gått for langt, eller at det læreren gjør ikke fungerer. For noen virker ikke straff, men det er jo det virkemiddelet vi har. Man skal også tenke på at det kan være nødvendig for de andre elevene, at den som har gjort noe får den straffen de fortjener. Står du å ser på at noe skjer, så er du med. Det er det ikke alle som skjønner. Det er få elever som snichter, men vi er flinke på, hvis det kommer inn informasjon, og holde kilden anonym.

Vi er jo en liten skole, og for noen elever vil de oppleve utenforskap allerede fra den dagen de blir født. Det kan komme fra bakgrunn, noe foreldrene har gjort, sosiale- eller økonomiske forhold. Uansett hvor vi er og hva vi gjør vil det dannes hierarkier, og det trenger ikke være en negativ ting. Men når det blir negativt så er ikke det bra. Fellesskapet er viktig, og tiltakene som settes inn skal alltid gjøre godt for fellesskapet.

Pedlærer

Mitt spørsmål er: blir denne eleven presset til å gjøre ting han ikke vil? i så fall, er han bevisst på det? Dersom han ikke gjør de samme tingene som 10. klassingene gjør, vil han da fortsatt være en del av gjengen? Makt fører til motstand, og i denne situasjonen er læreren maktaktøren. Læreren overvåker og det gir elevene motivasjon til å fortsette. Vil de stoppe dersom læreren ikke overvåker? Jeg tenker at lærerne bør møte disse elevene med tiltak som elevene også kan sette pris på. Fjerne noen av sanksjonene, makten og gi elevene tillit og frihet. Det kan jo være at elevene gjør ugang for å tøye de trange rammene, eller på grunn av mangel på anerkjennelse.

Faglærer

Anerkjenne elevene der du kan. Som lærer må du lete etter de gode tingene guttene gjør som kan roses. Mange elever opplever mestring ved å få tildelt ansvarsoppgaver ut over det vanlige. Ansvarsoppgavene kan gi godt grunnlag for samtaler, som er med på å bygge relasjon. Å gjøre undervisningen mer praktisk kan være med på engasjere og motivere elevene. Av erfaring ser jeg at elever som gjør mye ugang i timene, gjør mer faglig innsats når undervisningen er utforskende. Jeg har også opplevd elever som bruker mye av tiden sin i timene til å opprettholde sin fasade, de er mer opptatt av hvordan de ter seg enn å bruke tiden på faglig innhold.

Relevant teori

Etter samtale med ulike aktører har vi valg å trekke fram Honneth sin anerkjennelsesteori. Anerkjennelse har en fundamental betydning for menneskets muligheter for fri selvrealisering. Anerkjennelse i form av kjærlighet, rettigheter og sosial verdsetting representerer et «bør» i alle mellommenneskelige relasjoner. Det etablerer en etisk standard for hva som er riktig og godt; det viser vei mot hva man som individ og fellesskap bør gjøre i sosiale samspill, og dermed hva man ikke bør gjøre. (Jordet, 2020). Som pedagogikklæreren sa, kan en av grunnene til guttenes negative oppførsel være mangel på anerkjennelse. Og sånn vi ser det opplever gutten på 9. trinn urettferdighet, og at han ikke innehar nok kunnskap og kompetanser.

Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner. Danning skjer når elevene får kunnskap og innsikt, og gjennom opplevelser og praktiske utfordringer. Elevene dannes i møte med andre og gjennom fysisk og estetisk utfoldelse. Danning skjer også når de arbeider på egen hånd, og når de samarbeider med andre. (Udir, 2020). Danning er en livslang prosess og mye av utfordringene gutten møter er med på å forme han som individ. Som lærer har vi et ansvar for å veilede elevene på rett vei og hjelpe de ut av negative mønster. Elevenes kontaktlærer anser det som viktig at elevene tar ansvar for egne handlinger, at de selv får mulighet til å si ifra hjemme, og at alle sider av en sak skal bli hørt. Dette er gode verdier som hun ønsker å videreføre til elevene sine.

Konklusjon/oppsummering

For at vi som lærere skal kunne anerkjenne de elevene som bevisst provoserer med negative handlinger, må vi åpne opp rammene, ikke stramme de inn. Vi må gi elevene tillit og se hvert enkelt individ for den de er. Vi må tilrettelegge for at elevene skal kunne utfordre seg selv og utvikle sine iboende ressurser. Elevene må oppleve anerkjennes innenfor: kjærlighet, rettighet og sosial verdsetting.

Litteratur

https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/?lang=nob

Jordet, A. N. (2020). Empirisk og teoretisk bakgrunn. I Jordet, Anerkjennelse i skolen: en forutsetning for læring (1. utgave, s. 15–37). Cappelen Damm akademisk.