Her er en oversikt over pensumlitteraturen til PEL 4. Trykk på artiklene for å lese sammendrag. Emneplan
| Uke | Pensum | Nøkkelord |
|---|---|---|
| 16 | Elstad (Red.). (2021a). Finn din egen rolle som lærer. I Elstad, Pedagogikk for kommende lærere (s. 11–22). Universitetsforlaget. | |
| Elstad (Red.). (2021b). Skole – hjem-samarbeid og de sosiale kontekstene betydning for unges oppvekstvilkår. I Elstad, Pedagogikk for kommende lærere (s. 303–316). Universitetsforlaget. | ||
| 10 | Strand, G. M. (2020). Experiencing the transition to lower secondary school: Parent`s voices. I Kari Smith (red.) & K. Smith (Red.), Validity and value of teacher education research (1. utgave, Bd. [4(2020)], s. 74–90). Fagbokforlaget. | Alternativ litteratur |
| 9 | Andreassen, Tiller, T., & Tiller, T. (Red.). (2021b). LK 20 i utdanningsideologisk lys. I S. E. Andreassen, Rom for magisk læring?: en analyse av læreplanen LK20 (s. 21–26). Universitetsforlaget. | |
| 9 | Andreassen, Tiller, T., & Tiller, T. (Red.). (2021a). Læreplanteori. I S. E. Andreassen, Rom for magisk læring?: en analyse av læreplanen LK20 (s. 27–33). Universitetsforlaget. | |
| 9 | Andreassen, Tiller, T., Tiller, T., & Andreassen, S. E. (Red.). (2021). LK 20 i læreplanhistorisk perspektiv. I S. E. Andreassen, Rom for magisk læring?: en analyse av læreplanen LK20 (s. 34–40). Universitetsforlaget. | |
| 9 | Boyer. (1995). The educated person. I Beane (Red.), Toward a Coherent Curriculum. The 1995 ASCD Yearbook. (s. 16–25). Association for Supervision and Curriculum Development, 1250 N. Pitt Street, Alexandria, VA 22314-9110 | |
| 10 | Mausethagen & Hermansen (2022). Desentralisert skoleutvikling i et historisk perspektiv – back to the 80s? I Helstad, S. (red. Mausethagen, & Helstad) Skoleutvikling: i forskning, politikk og praksis (1. utgave, s. 35–54). Cappelen Damm akademisk. | |
| 10 | Helstad, Solbrekke, T. D. & Granberg, H. (2022). Skoleutvikling fra lærerperspektiv – legitime kompromisser i en vev av forpliktelser. I Helstad, S. (red. Mausethagen & Helstad, K. (1979-) (Red.), Skoleutvikling i forskning, politikk og praksis (1. utgave, s. 214–230). Cappelen Damm akademisk. | |
| 10 | Smith (2022). Selvstudier – verktøy for profesjonell utvikling for lærerutdannere. I Kari Smith, Å forske på egen praksis: aksjonsforskning og andre tilnærminger til profesjonell utvikling i utdanningsfeltet (2. utgave, s. 287–308). Fagbokforlaget. | |
| 10 | Darsø (2019). Den innovationspædagogiske teoriramme. I Darsø, Innovationspædagogik kunsten at fremelske innovationskompetence (2. udgave, s. 85–98). Samfundslitteratur. | |
| 10 | Schjelderup (2012). Kritisk tenkning i klasserommet: filosofisk metode i undervisning og veiledning. Kommuneforlag. | |
| 10 | Lindseth, A. (2021). Refleksiv analyse og prøving av erfaring. I Kåre Sigvald Fuglseth, Catrine Torbjørnsen Halås (red.), Innføring i praksisk kunnskap. Anerkjennende, kritisk og konstruktiv praksisforskning (2021. utg., s. 158–163). Universitetsforlaget. | |
| 16 | Bergsjø (2020). Pedagogikk: Hva er det brede dannelsesoppdraget. I Bergsjø, Barn og unges digitale dømmekraft: verdiløft i barnehage og skole. Eilifsen, Tønnesen, K. T., & Vik, L. G. V. (Red.). (s. 78–110). Universitetsforlaget. | |
| 9 | Stølen & Haugen, V. D. (red.) (2017). Menneskets danning. I Pedagogisk mangfold: i et samfunnsperspektiv (s. 229–242). Universitetsforlaget. | |
| 10 | Bæck Unn-Doris K. (2017). Utdanningssosiologiske problemstillinger. I Haugen, Stølen (red.), & Vivian D Haugen (redaktør) (Red.), Pedagogisk mangfold: i et samfunnsperspektiv (s. 34–49). Universitetsforlaget. | |
| 9 | Skjervheim, H. (1996). Deltakar og tilskodar. I Skjervheim, Deltakar og tilskodar ogandre essays ([Ny utg.], s. 71–87). Aschehoug. | Alternativ litteratur |
| 10 | Steinsholt, K (2004). Paulo Freire: håpets pedagogikk. I Steinsholt, Paulo Freire: håpets pedagogikk (s. s. 588–601). Universitetsforlaget. | Alternativ litteratur |
| 10 | Freire, P. (2020). The Importance of the Act of Reading. I Steinberg, B. Down, S. R. Steinberg, & B. Down (Red.), The SAGE handbook of critical pedagogies (s. 3–8). SAGE. | Alternativ litteratur |
| 10 | Bartolome, L. I. (2020). Linking My World to the Word. I Steinberg, B. Down, S. R. Steinberg, & B. Down (Red.), The SAGE handbook of critical pedagogies (s. 9–12). SAGE. | |
| 10 | Knudsen, K. (2021). Utdanning og utlikhet. I Sigmund Grønmo, Caren Christensen (red., K. Christensen, A. Nilsen, & S. Grønmo (Red.), Ulikhet sosiologiske perspektiver og analyser (1. utgave, s. 129–152). Fagbokforlaget. | |
| 10 | Jarness, V. (2021). Kulturell ulikhet og klasse. I, A. N. Sigmund Grønmo, Karen Christensen, K. Christensen, A. Nilsen, & S. Grønmo (Red.), Ulikhet. Sosiologiske perspektiver og analyser. (1. utgave, s. 345–373). Fagbokforlaget. | |
| 10 | Broady, D. & Palme, M. (1989). Pierre Bourdieus utbildningssociologi. I Thuen, S. Vaage, & M. Palme (Red.), Oppdragelse til det moderne: Emile Durkheim, George Herbert Mead, John Dewey, Pierre Bourdieu (s. 199–218). Universitetsforlaget. | Alternativ litteratur |
| 9 | Dobson (2013). Dannelse som selvteknologi. Michel Foucaults flerfaglige forståelse. I Danningens filosofhistorie. (s. 308-320). Gyldendal akademisk. | Alternativ litteratur |
| 9, 10 | Hansteen, H. M. (2010). Axel Honneth: anerkjenningskamp og demokrati. I Pedersen (Red.), Moderne politisk teori (s. 206–225). Pax. | Alternativ litteratur |
| 10 | Hohr (2011). Kategorial danning og kritisk-konstuktiv didaktikk – den didaktiske tilnærmingen hos Wolfgang Klafki. I Kjetil Steinsholt (red.), Dannelse: introduksjon til et ullent pedagogisk landskap (s. 163–175). Tapir akademisk forlag | Alternativ litteratur |
| 10 | Klafki, W. (2001). Kategorial dannelse: bidrag til en dannelsesteoretisk fortolkning av moderne didaktikk. I Dale (Red.), Om utdanning: klassiske tekster (s. 167–203). Gyldendal akademisk. | Alternativ litteratur |
| 9 | Øhra, M. (2015). Undom i selvrealiseringens tid. I Gulbrandsen, E. K. Høihilder, O. A. Gulbrandsen, & E. Haukeland (Red.), Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningen: PEL i GLU (s. 136–152). Gyldendal akademisk. | Alternativ litteratur |
| 16, 17 | Afdal, G., Røthing, Å. & Schjetne, E. (red.). (2014). Empirisk etikk i pedagogiske praksiser : artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. | |
| 9, 10, 17 | Schjetne, E. & Skrefsrud, T. A. (2018). Å være lærer i en mangfoldig skole : kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag Oslo: Gyldendal. | |
| 16 | Carson, S. G. (2022). Etikk : teori og praksis. Redigert av Norunn Kosberg. 2. utgave. Oslo: Cappelen Damm akademisk. https://www.nb.no/search?q=oaiid:«oai:nb.bibsys.no:999920291422402202» | |
| 9 | Oldervik, H. (2020). Ungdom i oppvekst og utdanning : mening og håndterbarhet før og nå. Redigert av Ellen Saur. Oslo: Universitetsforlaget. | |
| 9, 10 | Hargreaves, A. (2019). Profesjonalitet gjennom samarbeid : når undervisning i samarbeid gir læring for alle. Redigert av Michael T. O’Connor. Oslo: Cappelen Damm akademisk. https://www.nb.no/search?q=oaiid:«oai:nb.bibsys.no:999919989995702202»&mediatype=bøker. | |
| 9 | Mahrdt, H. (2012). «Hannah Arendt – politisk dannelse og reflekterende dømmekraft». Norsk filosofisk tidsskrift 47 (3): 193–205. https://www-idunn-no.ezproxy1.usn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2901-2012-03-05. | |
| 10 | Prieur, A. (2021). «Ny nordisk kulturel kapital». Praktiske grunde, nr. 1: 17–26 . http://www.praktiskegrunde.dk/2021/praktiskegrunde(2021-1z)samlet.pdf#page=17. |