Kapittel 4 Skolevegring

Trude Havik

Skulkere: kjennetegnes ofte av at eleven mangler motivasjon, er uinteresserte og misliker skolen. De unngår skole og hjem, mer trasse ovenfor voksne, skjuler fravær, atferdsforstyrrelser, 

Skolevegrere: elever som vil, men ikke klarer å gå på skolen. ofte flinke, pliktoppfyllende, stille, lite krevende elever. 

Gråsone mellom skolevegrere og skulkere: hvor går grensa

Konsekvenser: faglig, sosialt, emosjonell utvikling, dårlige skoleprestasjoner, stress, sosial isolasjon, familiespenning/-konflikter. 

Konsekvenser på lang sikt: frafall fra videregående opplæring, manglende utdanning og jobb, økonomiske problemer, angst og depresjoner.

Konsekvenser skulk: rus og kriminalitet/lovbrudd

Tiltak: kunnskap, tidlig identifisere og iverksette tiltak, tidlig identifisering og intervensjoner, forebygging, følg opp fravær, finne grunner for fravær, forutsigbar og trygg skolehverdag, et mestringsorientert læringsmiljø, godt skole-hjem samarbeid.

Fraværsregistrering: gode systemer for å observere og registrere fravær, alle må gjøre det, elever som alltid kommer for sent til skolen, kan tidlig oppdages, kontakte hjemmet samme dag.

Forutsigbarhet og trygghet: utvikle et trygt og godt læringsmiljø, gode relasjoner, forebygge mobbing, utestengning og isolasjon, bry seg med en fast hånd, forutsigbarhet, 

Relasjoner: økt motivasjon, arbeidsinnsats, samarbeidsinnsats, 

Relasjoner mellom elever: langsiktig arbeid mot mobbing og krenking, 

Mestringsorientert læringsmiljø: ha frykt for å mislykkes og frykt for kritikk, øker hos eldre elever krav økes, ikke konkurranser og testing, positive tilbakemeldinger

Hjem-skole-samarbeid: starte tidlig, initieres av skolen, raskt kontakte foreldrene om de ikke har gitt beskjed om fravær, foreldre opplever ofte å få skylden for skolevegring, 

Tilrettelegging: tidlig tilpassing og individuelle tilpassede tiltak, både sosialt, organisatorisk og faglig, hjelpen ble gitt for sent, 

Angst: ikke alle skolevegrere har angst, men mange. kan virke overdrivende, men er nødvendig for at de skal klare å håndtere ulike situasjoner, vise forståelse, rastløse, ukonsentrerte og irritable. ha samtaler med eleven, 

Sosiale ferdigheter: i en vanskelig situasjon sosialt, strever ofte med venner, fritidsaktiviteter, 

Mobbing: vold, trusler, det å føle seg utenfor, ikke å bli likt eller valgt på gruppe, kartlegging, skjult mobbing, digital mobbing, bør kartlegges, 

Samarbeid hjem-skole og med støttefunksjoner: iverksette tiltak, foreldre bør utdøde et mildt press, ikke gi opp lett, samarbeid for å trygge eleven, kontakte støttefunksjoner som PPT osv. kan ta lang tid til å komme tilbake, 

Overgangssituasjoner: vanlig med skolefravær, ny skole, mer sårbare og sensitive, må trygges i overganger, møte den nye læreren før den kommer for best mulig tilretteleggelse, gjøre avtaler for eks. tidspunkter, ukeplaner osv., møte ved skoleporten, godt vakthold i alle friminutt, hvem som har ansvar for hva. se skolen før du starter, 

Gradvis tilbakeføring: tilbakeføres gradvis og forsiktig, en dytt med en støttende hånd, sette realistiske mål, ikke gå for fort frem, 

Hjemmeundervisning: kan være et ønske fra foreldrene, anbefales ikke, må få de tilbake på skolen. 

Normal hverdag: stille krav til barna, ha rutiner selv om barna ikke går på skolen, ikke gjøre det attraktivt å være hjemme, ikke være behagelig å være hjemme, gi veiledning til foreldrene, barneverntjenesten

Målrettede intervensjoner: sosialhelsetjenestens skoletilbud med gradvis overgag til vanlig klasse/skole, klinisk behandling, innleggelse, utredning, tiltakene bør være evidensbaserte

Mamarbeid med støttefunksjonene: forsterke tiltak, noen elever har behov for behandling

Oppsummering:
Viktig å forebygge og tidlig oppdage og tilrettelegge for skolevegrere
Sentrale tilnærminger for tiltak:

  • tidlig samarbeid med foreldre
  • kontakte støttesystemene dersom tiltak ikke gir ønskede resultater
  • utstrakt grad av forutsigbarhet, særlig når aktiviteter og fag er utstukne
  • sosial støtte fra både lærer og medelever er viktig: bli sett og å bety noe.
  • avdekke og stoppe mobbing og utestenging er svert sentralt
  • trygge læringsmiljøer ved god klasseledelse
  • tilrettelegge og tilpasse undervisningen, aktiviteter og læringsmiljøet
  • unngå stigmatisering ved å gjøre avtaler sammen med eleven/foreldre
  • tett samarbeid hjem-skole-elev og med støttefunksjonene
  • øke sosiale ferdigheter
  • sikre alle overganger gjennom skolehverdagen
  • gradvis tilbakeføring til skolen etter langvarig fravær
  • unngå hjemmeundervisning
  • opprettholde en mest mulig «normal» hverdag hjemme om de ikke er på skolen.