Ingrid Lund, Anne Helgeland & Velibor Bobo Kovac

God helse fremmer læring og utvikling, og utdanning er viktig for fremtidsutsikter, sosial posisjon og helse som voksen. Mobbing er en av de sterkeste indikatorene på manglende inkludering. Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid skal ha forebyggende tiltak som trekker fysisk og psykisk helse. Skolen bør ha en sentral, aktiv og integrerende rolle i helsefremmende arbeid. Skolen som arena for sosial tilhørighet, ferdigheter og holdninger er avgjørende for barn og unges opplevelse av mestring og livsglede, følelse av egenverd og god psykisk helse. Det er avgjørende at læringsmiljøet er inkluderende, altså de betingelser i skolen som fremmer barn og unges helse, trivsel, emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling. Arbeidet for et trygt psykososialt miljø, med vekt på mobbing, knyttes tett sammen med faglig utvikling, elevenes opplevelse av mestring og fellesskap. Der hvor det skjer mobbing, vil helsen svekkes og livsmestringsopplevelsene få dårlige kår.

Etablerte forståelser av mobbing
Mobbing er krenkelse, og krenkelser kan være mobbing. I tillegg kommer digital mobbing. Olweus definerer mobbing slik: «en person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer». Negative handlinger er knyttet til situasjoner når en påfører, eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag. Direkte mobbing er aktive, observerbare angrep på mobbeofferet, mens indirekte mobbing innebærer isolering og sosial utestengning. Mobbing kan utføres av både enkeltpersoner og grupper. Den etablerte forståelsen av mobbing understreker at mobbing handler om at:

1. noen skader noen andre, enten psykisk eller fysisk
2. handlingen er intensjonell
3. handlingen gjentas over tid
4. det er ubalanse i maktforholdet mellom aktører

Mot en utvidet forståelse av mobbing
Artikkelen definerer mobbing på følgende måte: «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning». Økt oppmerksomhet på grunnleggende menneskelige behov som rammes, danner et godt utgangspunkt for å avdekke, håndtere, stoppe, følge opp og forstå på en helhetlig måte dype følelser som eksisterer mellom ulike parter i en mobbekonflikt. Når en unngår å tildele faste roller som skyldig og offer, har en større sjanse til å oppnå forsoning og en endring som fører til mer likeverdige relasjoner. Økt fokus på menneskelige behov og subjektivitet kan føre til at elevene i større grad kjenner seg som en betydningsfull deltaker i fellesskapet der den enkelte elevs stemme har en betydning. Vår definisjon inneholder tre:

1. Også voksne mobber
Barn og unge is kolen burde være trygge på at de voksne ikke utsetter dem for mobbing. Lærere kan mobbe elever. «Ingen voksne gjorde noe som hjelper meg». Noen lærere fanger ikke opp negative opplevelser som elevene knytter til relasjoner mellom lærere og elever.

2. Barnets subjektivitet og rett til medvirkning
Barns opplevelse av mestring er avhengig av trygge relasjoner, forutsigbare voksne og en skolekultur der strukturene gjenspeiler inkludering som en overordnet verdi. Først da kan den enkelte elev medvirke i fellesskapet og oppleve seg som en betydningsfull deltaker. Der mobbing skjer, følger frykt, uro og ensomhet. Og med frykt, uro og ensomhet er muligheten for mestringsopplevelser minimalisert. For at mestring skal skje, må barnets subjektive opplevelse av det som er utfordrende bli tatt imot av voksne. Rektor skal informerer når elever forteller om mobbing, og har en plikt til konkret handling, skriftlig plan og evaluering. Når elever blir hørt, styrkes den enkeltes opplevelse av medvirkning, og subjektiviteten styrkes. Elevers subjektive opplevelser tatt på alvor gir økt tro og tillit til voksne, samt mot og styrke til å møte nye utfordringer.
Honneth (2008): anerkjennelse har perspektiver som er nyttige som bakgrunn for å ivareta barns subjektive opplevelser og rett til medvirkning i praksis:

• Å se den andre, til forskjell fra å ikke se. Voksenrollen her ansvar, skal se og se elevenes ulike behov i ulike situasjoner.
• Å bekrefte individets positive egenskaper. Et positivt fokus som bygger på et barnesyn som løfter opp det kompetente og samarbeidende barnet.
• Å anerkjenne annerledeshet. Barn er forskjellige og har ulike utfordringer. Elever og lærere anerkjenner verdier og levesett som er forskjellige fra egne.
• Å ha en inkluderende holdning i det sosiale fellesskap.
• Å ha samsvar mellom holdninger og handlinger. De store ordene har liten verdi uten at de synes i praksis. Voksne skal handle og følge opp.

3. Barnets grunnleggende behov for tilhørighet
Behovet for tilhørighet er et grunnleggende, menneskelig behov som kan knyttes til mobbing. Der mobbing skjer, vil det være noen som er utenfor, som ikke hører til i et fellesskap. Kvaliteten på sosiale relasjoner et menneske har, er en god indikator på generell psykososial funksjon, helse og opplevd lykke som igjen har avgjørende betydning for livskvalitet og livsmestring. Mobbing hindrer opplevelsen av å kjenne seg som en betydningsfull deltaker i et fellesskap, og tilhørighetsopplevelsen svekkes. Når elever utsettes for mobbing har de en tendens til å isolere seg fra jevnaldrende. For å oppnå et inkluderende fellesskap i skolen må undervisningens mål og innhold tilrettelegges i praksis på en måte som inkluderer alle elevene som aktive deltakere i skolens faglige og sosiale innhold. God klasseledelse er helt sentralt. Mestring sammen med andre legger grunnlaget for gode relasjoner og opplevelsen av tilhørighet, som igjen beskytter mot mobbing.