Læringsutbytte:

• har kunnskap om lærevansker, tilpasnings- og atferds-utfordringer.
• har inngående kunnskap om spesialundervisning, og tiltakskjeden i saker som omhandler spesialundervisning.

Relevant pensum:

• Bru, E. (2016). Psykisk helse i skolen. Universitetsforl.
• Øverlien, C. (2015). Til deg som er lærer – du er viktig! I Øverlien, Ungdom, vold og overgrep: skolen som forebygger og hjelper (s. 139–154). Johnsen, & Solli, M. (Red.). Universitetsforlaget AS.

Relevante begreper:

Begrep	Forklaring	Pensum
De stille elevene: introvert	Kjennetegn: velger ofte å være for seg selv, jobbe alene, tenker seg om før de svarer, blir oppslukt av tanker og ideer, danner få men dype relasjoner. Konsekvenser: manglende arbeidsro påvirker motivasjon og energi, outsidere, kan bli undervurdert. Tiltak: trenger aksept, tilrettelegging, hjelp til å navigere, trenger tid, faste samtalepartnere	(Bru, 2016)
De stille elevene: Sjenerte	Kjennetegn: snakker sjeldnere/mindre enn medelever, nervøsitet, gruer seg til presentasjoner, unngår nye/ukjente situasjoner, melder seg ikke frivillig, liker å jobbe alene. Konsekvenser: sjeldent med i klasseromsaktiviteter, negative eller manglende læringsforventninger av med elever/lærere, unngår nye situasjoner, vanskelig å etablere/opprettholde relasjoner, vanskelig å få godt utbytte av gruppearbeid Tiltak: trygt og forutsigbart læringsmiljø, god strukturering av undervisning, ta hensyn til arbeidsform	(Bru, 2016)
De stille elevene: deprimerte	Kjennetegn: lite energi til sosiale sammenhenger, nedstemt eller deprimerte Konsekvenser: manglende energi til sosiale aktiviteter, negative/pessimistiske tanker	(Bru, 2016)
De stille elevene: manglende sosial kompetanse	Kjennetegn: problemer med sosial kompetanse eller blir aktivt utestengt fra sosial samhandling, avvist av medelever. Konsekvenser: sosial uttrygghet som kan føre til begrensning av læringsmuligheter , unvikelsestrategier	(Bru, 2016)
Skolevegring	Skulkere: kjennetegnes ofte av at eleven mangler motivasjon, er uinteresserte og misliker skolen. De unngår skole og hjem, mer trasse ovenfor voksne, skjuler fravær, atferdsforstyrrelser,  Skolevegrere: elever som vil, men ikke klarer å gå på skolen, ofte flinke, pliktoppfyllende, stille, lite krevende elever.  Konsekvenser: faglig, sosialt, emosjonell utvikling, dårlige skoleprestasjoner, stress, sosial isolasjon, familiespenning/-konflikter.  Konsekvenser på lang sikt: frafall fra videregående opplæring, manglende utdanning og jobb, økonomiske problemer, angst og depresjoner. Rus og kriminalitet/lovbrudd Tiltak: kunnskap, tidlig identifisere og iverksette tiltak, forebygging, følg opp fravær, finne grunner for fravær, forutsigbar og trygg skolehverdag, et mestringsorientert læringsmiljø, godt skole-hjem samarbeid, relasjoner, avdekke mobbing/utestenging, øke sosiale ferdigheter, sikre alle overganger, unngå hjemmeundervisning. Gradvis tilbakeføring: tilbakeføres gradvis og forsiktig, en dytt med en støttende hånd, sette realistiske mål, ikke gå for fort frem.	(Bru, 2016)
Spiseforstyrrelser	Ytre påvirkning: Internett og sosiale medier, familie og sosiale relasjoner, kroppspress, konkurranser/idrett og mobbing (miljø) Indre påvirkning: Ensomhet, depresjon og stress, søker kontroll, lavt selvbilde, nedvurderer seg selv og føler seg utilstrekkelig, skam, slanking og usunne dietter, fasong- og kroppsmisnøye. Hva læreren kan gjøre: relasjon og skape trygt miljø, god kommunikasjon mellom lærere, samtale med eleven man tenker det kan gjelde, god kontakt med foreldre, helsestasjon/helsesykepleier og gi informasjon til klassen om spiseforstyrrelser, tillate mellommåltid eller ekstra niste mot slutten av dagen, følge opp måltidsplan for elevene det gjelder Didaktikk: kritisk blikk på sosiale normer og de ytre påvirkningskreftene (internett, sosiale medier, kroppspress, mobbing basert på utseende, osv.)	(Bru, 2016)
Alvorlige atferdsvansker	Kjennetegn: Vanskelig temperament og håndtering av negative følelser, aggresjon, lav grad av empati – som tyder på vansker på flere livsarenaer. Det gjør at mange ting i skolen kan trigge eleven. Motstand mot autoriteter. Atferden som aggresjon er risikofaktorer for barnet- risiko for utestenging, konflikter i kommunikasjon og skolearbeid. Når negativ atferd blir et mønster kan vi kalle det atferdsproblemer.  Tiltak: Autoritative voksne, foreldresamarbeid, elev må oppleve sammenheng med skole og hjem, kombo av relasjonsbygging og å sette krav gir virkning – for at eleven vet hvor grensene går, som pedagog styre tolkningen til de andre elevene som tolker den med atferdsproblemer som slem, tilpasset opplæring, god kompetanse er tiltak i seg selv, fokus på mestringsperspektiv, opprette ansvarsgrupper for eleven.	(Bru, 2016)
Ungdom og rusmiddelbruk	25% av tiendeklassinger har drukket seg tydelig beruset, 50% av VG1 elever har drukket seg tydelig beruset, 3% av tiendeklassinger har prøvd cannabis. Det er ofte de som har et høyt inntak av alkohol som begynner på tyngre rusmidler, samt skårer høyest på atferdsproblemer. Bruken av rus fungerer som en “inngangsbillett” til miljøet/fellesskapet Kjennetegn: konsekvens av psykiske plager og/eller årsaken til psykiske plager, endrings/overgangsfaser utgjør potensiell risiko for problemutvikling og rusmiddelbruk, likegyldighet til prestasjon på skolen, mye glemming og forsoving, manglende innleveringer, mangler oppmøte og høyt fravær, endring i humør og temperament, irritabel og mer aggressiv atferd, påfallende trøtthet etter helg eller over lengre tid, tristhet, tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, motorisk uro, angst, følelsesmessig ustabilhet, problemer med venner og sosial tilhørighet, lukter alkohol eller virker ruset Tiltak: lage en forebyggingsplan som må inneholde mål for skolens rusforebyggende arbeid, og den må koordineres med skolens arbeids med læringsmiljø, og den må ses i sammenheng med fravær, mobbing og psykisk helse. Planen bør ligge til rette for alle elevene, relasjoner, læringsmiljø, registrering av fravær	(Bru, 2016)
Spesialundervisning saksgang	Fase 1: bekymring – I denne fasen får eleven ordinær opplæring, og ikke spesialundervisning. Fasen kjennetegnes ved at noen på skolen eller foreldrene/eleven stiller spørsmål ved om eleven får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Vurdering av elevens læringsutbytte. Fase 2: henvisning til PPT – Når skolen mener at eleven, til tross for eventuelle forsøk med ulike tiltak, ikke vil kunne få et tilfredsstillende utbytte, skal rektor sende en formell henvisning til PP-tjenesten. Fase 3: sakkyndig vurdering – Dette er fasen hvor PP-tjenesten utreder og gir en tilråding til skolen om eleven har behov for spesialundervisning eller ikke. Fase 4: vedtak – Etter at PP-tjenesten har oversendt sin sakkyndige vurdering til skolen, skal skolen vurdere og avgjøre om eleven har rett til spesialundervisning. Enkeltvedtak, organisering av opplæring Fase 5: gjennomføring – Planleggings- og gjennomføringsfasen starter når rektor har fattet et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning. Fase 6: evaluering – I denne fasen skal skolen vurdere og evaluere elevens utvikling og hvordan opplæringstilbudet fungerer. Årsrapport
TPO	en rettighet for alle elever som framgår i opplæringsloven og læreplanverket. Kjennetegn: variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremidler, variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen.	(Øverlien, 2015)
Spesialundervisning	en rett for de barna og ungdommene som ikke når kompetansemålene gjennom ordinær undervisning. Skolen skal lage en IOP som inneholder konkrete mål for opplæringen og beskrive metoder skolen skal bruke for å nå disse målene.	(Øverlien, 2015)