Læringsutbytte:
- har forskningsbasert kunnskap om hvordan trakassering, mobbing og diskriminering kan forebygges og følges opp med tiltak.
- kan fatte beslutninger og iverksette tiltak som fremmer det psykososiale skolemiljøet og motvirker mobbing, trakassering og diskriminering.
- kan analysere hvordan samhandling mellom elever påvirker det psykososiale skolemiljøet.
Relevant pensum:
- Øverlien, C. (2015). Til deg som er lærer – du er viktig! I Øverlien, Ungdom, vold og overgrep: skolen som forebygger og hjelper (s. 139–154). Johnsen, & Solli, M. (Red.). Universitetsforlaget AS.
- Lund, I., Helgeland, A. & Kovac, V. B. (2017). På vei mot en ny forståelse av mobbing i et folkehelseperspektiv. Acta didactica Norge. 2017;11(3):5. doi: 10.5617/adno.4691
- Lund, I. (2020). Mobbing i barnehage og skole : nye perspektiver. (1. utg). Cappelen Damm akademisk.
Relevante begreper:
| Begrep | Forklaring | Pensum |
|---|---|---|
| Definisjoner mobbing | Olweus definerer mobbing slik: “en person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer”. Rolands definisjon: «mobbing er langvarig vold, psykisk og/eller fysisk, rettet mot et offer og utført av enkeltpersoner eller grupper». (kan oppleves innsnevret) Den etablerte forståelsen av mobbing understreker at mobbing handler om at: – noen skader noen andre, enten psykisk eller fysisk – handlingen er intensjonell – handlingen gjentas over tid – det er ubalanse i maktforholdet mellom aktører Lund definerer mobbing: “Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning”. | (Lund, 2017) |
| Direkte mobbing | Direkte mobbing er aktive, observerbare angrep på mobbeofferet. | (Lund, 2017) |
| Indirekte mobbing | Indirekte mobbing innebærer isolering og sosial utestengning. Sosial mobbing gjennom for eksempel utestenging, ryktespredning eller lignende. Å bli frosset ut og ikke få være med i venneflokken og bli baksnakket, er eksempler. | (Lund, 2017) |
| 3 kjerneelementer | 1. Også voksne mobber 2. Barnets subjektivitet og rett til medvirkning 3. Barnets grunnleggende behov for tilhørighet | (Lund, 2017) |
| Ti grunnleggende regler for samtaler med ungdommer om sensitive temaer | 1. Ikke unngå samtalen. Følelsen av å bli avvist kan innebære at den unge velger aldri å fortelle om noe til noen igjen. 2. Hvis den unge betror seg til deg, har han eller hun valgt deg ut med omhu. 3. Om tid og sted ikke passer, bør du be om at dere treffes til en annen tid på et annet sted. 4. Forklar hvilke forpliktelser du har som lærer og diskuter med ungdommen hvordan dere skal gå fram videre. 5. Samtalen bør planlegges og gjennomføres slik at asymmetrien i makt kan reduseres. Hvor dere sitter når dere samtaler, kroppsholdning og hvilke ord du bruker. 6. Lytt mer enn du snakker og vis med dine kommentarer og spørsmål at du tar ungdommen på alvor. 7. Forsøk å få til en dialog. Du prater MED ungdommen. 8. Den unge bestemmer selv hva og hvor mye han eller hun ønsker å fortelle. Ikke press eller definer hva han eller hun har opplevd. 9. Still direkte spørsmål, men unngå ledende spørsmål. 10. La døra stå åpen for nye samtaler. | (Øverlien, 2015) |
| Oppmerksomhetsplikten | innebærer at lærere skal være observant og på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten. | (Øverlien, 2015) |
| Opplysningsplikten | til barnevernstjenesten når man har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, eller når barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. | (Øverlien, 2015) |
| Avvergeplikten | plikt til å forsøke å forhindre bestemte typer alvorlige forbrytelser. Gjøres ved å anmelde forholdet til politiet eller barnevernet. Inntrer når det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. | (Øverlien, 2015) |
| Meldeplikten | selvstendig og personlig. Innebærer plikten til å melde fra om at man har mistanke om at en ungdom blir utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. | (Øverlien, 2015) |
| Aktivitetsplikten | Delt inn i 6 delplikter: 1. Plikt til å følge med 2. Plikt til å gripe inn 3. Plikt til å melde fra 4. Plikt til å undersøke 5. Plikt til å sette inn tiltak 6. Plikt til å dokumentere | (Lund, 2020) |
| Sosial persepsjon | Kunne se ting fra flere vinkler, sette seg inn i andres situasjon. Noen han ha negative opplevelser med noe du har positive opplevelser med. | PP Kaja |
| Sosial eksklusjonsangst | Angst for å bli avvist fra fellesskapet. | PP Kaja |
| Subjektivitetsprinsippet | Det er barnets subjektive opplevelse av eget skolemiljø som avgjør om det brytes mot barnets rett til et trygt og godt læringsmiljø. | PP Kaja |
| Å høre barnet | Barnet har rett til å bli hørt, ikke en plikt til å uttale seg. | PP Kaja |
| Barnets beste | – Rett til beskyttelse – Rett til god helse – Rett til utdanning – Rett til optimal utvikling | PP Kaja |
| Aktivitetsplan | – Beskytte mot nye krenkelser – Bygge trygghet – Fremme inkludering og tilhørighet – Sikre kontinuerlig oversikt og innsikt i barnets opplevelse av situasjonen – Definer alltid hva som er hensikten med tiltaket | PP Kaja |
| Grupper av vitner til mobbing | – Hjelpere: følger med, men starter ikke – Støttere: ikke aktive – Passive støttere: liker ikke, men støtter ikke åpent – De som ser på: liker ikke, men reagerer ikke – Possible defenders: liker ikke, tenker at de burde reagere, men gjør ikke – Forsvarere: liker ikke, prøver å hjelpe/hjelper | PP Mattias |
| Digital mobbing | Digital mobbing skiller seg fra annen mobbing ved at én enkelt hendelse kan føre til store konsekvenser og stor spredning. Muligheten for spredning av digitale bilder og tekst gjør at enkeltepisoder kan henge ved en person over lang tid, og føre til stor skade for den som blir utsatt for krenkelsene og hetsen. | PP Mattias |
| Det første paradigmet | Individperspektiv: ser på personene som er involvert i saken, offeret og mobberen(e). Mobbing handler om at noen skader noen andre enten psykisk eller fysisk, handlingen er intensjonell og gjentas over tid. Det er ubalanse i maktforholdet mellom aktørene, den ene parten kan ikke forsvare seg. | (Lund, 2020) |
| Det andre paradigmet | Systemperspektiv: ser på de sosiale systemet rundt saken, normer, regler, holdninger, voksne, klassen som helhet. Det handler om hvordan angsten for å bli ekskludert og lengselen etter å høre til fører til holdninger og handlinger i sosiale prosesser. | (Lund, 2020) |