Læringsutbytte:
- kan legge til rette for samhandling og inkludering i klasser og grupper.
- kan kritisk analysere og vurdere elevers læringsutbytte.
- har avansert kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læreprosesser.
- har avansert kunnskap om mangfoldet i familieformer, identitet, kjønn og oppvekstbetingelser
- har avansert kunnskap om hvordan barn og unge deltar i ulike sosiale, digitale og kulturelle kontekster
Relevant pensum:
- Danielsen, A. G. & Tjomsland H. E. (2020). Mestringsforventing, trivsel og frafall. I Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning: en antolog i (2. utgave, s. 497–525). Fagbokforlaget.
- Midthassel, U. V. (2019). Utvikling av psykososialt miljø i klassen – med et blikk på lærerens rolle. I Psykososialt læringsmiljø. Inkluderende skolemiljø. (1. utgave, s. 115-130). Cappelen Damm akademisk.
- Jordet, A. N. (2020). Empirisk og teoretisk bakgrunn. I Jordet, Anerkjennelse i skolen: en forutsetning for læring (1. utgave, s. 15–37). Cappelen Damm akademisk.
- Kvello, Ø. (2022). Identitets- og moralutvikling. I Øyvind Kvello (1966-) redaktør/bidragsyter/forfatter av forord) (Red.), Grunnbok i pedagogisk psykologi: utvikling, sosialisering, læring og motivasjon (1. utgave, s. 129–144). Fagbokforlaget. 209
- Westrheim, K. G. (2020). Den flerkulturelle skolen. I Krumsvik & Säljö, R. (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning: en antologi (utg. 2, s. 391-421). Fagbokforlaget.
Relevante begreper:
Begrep/teorier | Forklaring | Pensum |
---|---|---|
Altruisme | Altruisme hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener en annen eller samfunnet som helhet. Altruismens motpol er egoisme, som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler. Effekt av altruisme: fører til produksjon av serotonin som roer oss ned og gjør oss mindre bekymret. Dopamin som øker følelsen av velvære. Frigjør kjærlighetshormonet oxytocin som både øker optimismen og selvfølelsen og senker blodtrykket. | (Jordet, 2020) |
Anerkjennelse og Anerkjennelsesteori | En allmenn teori om anerkjennelsens fundamentale betydning for menneskets mulighet for fri selvrealisering. Anerkjennelse er en helsefremmende faktor i menneskelivet, mens fravær av anerkjennelse (krenkelse) har motsatt virkning, det fremmer patogenese, som skader mennesket og kan få alvorlige konsekvenser for den enkeltes liv og helse. Honneth (2008) knytter anerkjennelse til tre livssfærer: 1. Kjærlighet i den private sfære: behov for å bli elsket og verdsatt som den det er og erfare omsorg, empati og emosjonell hengivenhet, uavhengig av sine ytelser eller prestasjoner. 2. Rettigheter i den offentlige sfære: behov for å høre til og bli verdsatt som likeverdig subjekt og rettighetsinnehaver i sosiale og kulturelle fellesskap 3. Sosial verdsetting i den sosiale sfære: behov for å erfare at dets kunnskaper, kompetanser og egenskaper blir etterspurt og verdsatt i sosiale fellesskap. Individet er avhengig av å erfare anerkjennelse i alle de tre livssfærene for å kunne utvikle et trygt selv og en trygg identitet, men det må også selv møte andre med anerkjennelse. Opplevelsen av anerkjennelse fremmer barns selvverd. Selvverd er summen av: 1. Selvrespekt: opplevd verdi som likeverdig subjekt og rettighetshaver som følge av erfaring av rettigheter. 2. Selvfølelse: opplevd verdi som den man er, uavhengig av bakgrunn, prestasjoner og ytelser, som følge av erfaring av kjærlighet. 3. Selvtillit: opplevd verdi som bidragsyter i sosiale fellesskap som følge av erfaring av sosial verdsetting. | (Jordet, 2020) |
Intersubjektivitet | Lærere må se læring gjennom elevenes øyne. Barns subjektive opplevelse av sin virkelighet er i sentrum. Det er altså hvordan barnet selv faktisk opplever den faglige og sosiale læringen og det som skjer på skolen, som vil komme til å styre barnets tanker, følelser og atferd. Lærer må prøve å få tilgang til det enkelte barns subjektive verden av tanker, følelser og intensjoner. Begrepet intersubjektivitet innebærer at læreren må møte barnet i en likeverdig subjekt-subjekt-relasjon. | (Jordet, 2020) |
Patologi | Patologier i skolen er den smerten eller lidelsen elever påføres som følge av handlinger og opplæringspraksiser i skolen hvor barn opplever seg avvist, ignorert eller bagatellisert fordi de opplever at de ikke gis mulighet til å ta i bruk og realisere sine iboende potensialer og ressurser som menneske i opplæringen. Dette leder i neste omgang mange elever inn i destruktive og selvforsterkende lærings- og identitetsforløp med svekket selvverd, utenforskap og psykiske helseproblemer som følge. | (Jordet, 2020) |
Psykisk helsefremmende skole | 1. styrker det enkelte barns identitet og selvrespekt 2. oppleves meningsfull 3. fremmer mestring 4. skaper tilhørighet 5. gir trygghet 6. legger til rette for deltakelse 7. styrker fellesskapet Skoler som leverer på disse områdene, vil være psykisk helsefremmende, mens skoler som ikke gjør det, vil bidra til patologier – det vil si psykisk og fysisk uhelse for barn. | (Jordet, 2020) |
Mestringsorientert læringsmiljø | Skolens oppgave er både knyttet til kompetansemål i skolefagene og til elevenes sosiale og personlige læring. Når elevene opplever tilhørighet, kompetanse og autonomi på skolen, bidrar dette til sterk skolemotivasjon, bedre skoleprestasjoner og positiv utvikling. | (Danielsen & Tjomsland, 2020) |
Opplevd tilhørighet | Å oppleve tilhørighet handler i skolesammenheng om å føle tilknytning til klassen, lærere og skolen. Når elever føler tilhørighet på skolen, kjenner de seg inkludert, satt pris på, at andre bryr seg om dem, og at de er verdsatt og respektert av lærere og medelever. Elevenes opplevelse av tilhørighet på skolen påvirkes av elev-lærer-relasjonen. Læreren kan utvikle en god elev-lærer-relasjon ved å støtte elevenes behov for tilhørighet gjennom å ta seg tid til elevene, vise omsorg for eleven, sitte inne med detaljert kunnskap om eleven, vite hva som skjer med eleven, og gi uttrykk for at han eller hun liker og setter pris på eleven. | (Danielsen & Tjomsland, 2020) |
Opplevd kompetanse | Opplevelsen av kompetanse kan defineres som en følelse av evne eller mulighet til å møte utfordringer på skolen eller hjemme. Behovet for kompetanse handler om behovet for å utvikle sine ferdigheter, gi uttrykk for sin kapasitet, sine talenter og sitt potensial. Tilfredstillelse av behovet for kompetanse gir energi til å mestre utfordringer, også til utvikling av skolemotivasjon. Elevene har fire kilder til informasjon om sin egen kompetanse: 1. oppgaven i seg selv 2. eleven sammenligner sitt eget resultat med det han eller hun har prestert tidligere 3. eleven sammenligner sitt eget resultat med det andre elever har prestert tidligere 4. andres vurderinger Struktur bidrar til at elevene kan oppleve å kontrollere sine resultater, noe som er sterkt motiverende. | (Danielsen & Tjomsland, 2020) |
Opplevd autonomi | Autonomi eller elevmedvirkning i skolen handler om at elevene opplever eierskap til egen skolehverdag. Elevene føler autonomi når de opplever å bli hørt, og når de opplever å få være med å ta valg i løpet av skolehverdagen. Når ungdom føler seg autonome, øker sannsynligheten for at de utfører skolearbeidet av indrestyrte grunner. Dette bidrar til en følelse av frihet, mindre stress og ofte økt kreativitet. For å motivere ungdommer til høy arbeidsinnsats og deltakelse på skolen er det viktig at de inviteres inn i avgjørelser knyttet til egen skolehverdag og kompetanseutvikling. Dersom læreren arbeider for å identifisere og støtte elevenes interesser, oppmuntrer deres initiativ, talent og kompetanser, vil deres skolemotivasjon, nysgjerrighet og ønske om utfordring bli stimulert. Gjennom å støtte elevenes uavhengighet i tenkning og tillate dem valg i hvordan de tenker, blir deres behov for autonomi møtt i skolen. | (Danielsen & Tjomsland, 2020) |
Læringsmiljø | Peker direkte på det ved miljøet som har betydning for elevenes læring. | (Midthassel, 2019) |
Skoleklasse | En skoleklasse består av en samling ulike elever, satt sammen for å lære, hvor det kan være tilfeldig hva de har felles. De har ulike erfaringer, og de har ulike forventninger. De kommer med sine drømmer, sine sårbarheter, sine ønsker om å høre til og ulike forutsetninger for å mestre de utfordringene de møter. Å forstå klassen som et sosialt system innebærer å være opptatt av alle disse relasjonene og hvordan de virker sammen. | (Midthassel, 2019) |
Klasseledelse | Definert som alt lærer gjør for å skape et miljø som støtter og legger til rette for elevers faglige og psykososiale læring. Elevene er opptatt av hva lærer forventer av dem, og hvordan lærer reagerer på ulike hendelser. | (Midthassel, 2019) |
Relasjonssirkelen | Innerst er læreren. Utenfor er “sikkerhetssonen” hvor det plasseres elever man har godt forhold til. “Risikosonen” plasseres elever lærer har et mindre nært forhold til. I “faresonen” plasseres elever lærer har et dårlig eller ikke-eksisterende forhold til. En slik sirkel kan fylles ut og sammenlignes med andre lærere for å finne ut om det er noen elever som virkelig er i faresonen fordi alle lærerne plasserer dem ytterst. ![]() | (Midthassel, 2019) |
Lærer-elev-relasjon | en asymmetrisk relasjon, der lærer er den voksne som tar initiativ til relasjonen, og som gjennom et profesjonelt arbeid handler for å videreutvikle en positiv relasjon som gir eleven grunn til å føle tillit til læreren. Elever profitterer både psykososialt og læremessig når de har lærere de opplever som støttende. Elever trenger å bli sett, og en sosialt støttende lærer har også betydning for elevers læring. | (Midthassel, 2019) |
Elev-elev-relasjon | har betydning for den enkelte elevs engasjement, trivsel og læring. Opplevelse av støtte fra medelever fremmer elevers engasjement i klasserommet. Lærer kan påvirke relasjoner mellom elevene gjennom å være en rollemodell og gjennom organisering og valg av aktiviteter. Lærer kan også bruke arbeid med skolefag for å påvirke elevers kjennskap til hverandre og utvikling av relasjoner. | (Midthassel, 2019) |
Fellesorientering | Å utvikle en felles forståelse er et målrettet arbeid, der elever og lærere sammen jevnlig diskuterer hva dette innebærer for den enkelte og for fellesskapet, og iblant vurderer hvordan de lever opp til dette i praksis. Å jobbe med en fellesorientering krever at lærerne holder den levende, forsterker den, og gir positive tilbakemeldinger. Å ha en felles forestilling om noe er viktig, skaper samhold som får betydning for det psykososiale miljøet. Gjennom et arbeid med å skape en fellesorientering, utvikles felles normer for samhandling under en tydelig ledelse fra lærer. | (Midthassel, 2019) |
Rutiner | Det er lærers ansvar å etablere rutiner. Rutinene må være enkle å følge, og de må være forståelige for elevene. Å etablere rutiner innebærer å ha en plan for hvordan alle elevene skal følge reglene som er satt. Lærer må være tydelig, nevne reglene som gjelder, følge opp elever som bryter dem, og selv følge reglene. Knytt rutinene til fellesorienteringen som er viktig for hele klassen. | (Midthassel, 2019) |
Mead | Jeg – den delen av selvet som er i samspill med omgivelsene. Meg – slik den enkelte oppfatter selvet å være, basert på atferd og sosiale erfaringer. Den generaliserte andre – generaliserte forventninger som vi vet eller antar at andre har til oss. | (Kvello, 2022) |
Erikson | Åtte livsfaser som Erikson anså at mennesker gjennomlever. Identitetsutvikling handler om utforsking av roller. Ungdommer som ikke lykkes i å utvikle en tydelig identitet, vil oppleve rolleforvirring. Det leder til sosial isolering, ensomhetsfølelse og et selvbilde fylt med mye usikkerhet og skam. Individet finner ikke sin plass i det sosiale fellesskapet. | (Kvello, 2022) |
Rolleteori | Alle mennesker utøver og lever i sine roller. Prosessen der man inngår i roller skisseres i fire steg: – Rolleforventning: Forventninger som en selv og/eller andre har til at man tar roller. Det skilles mellom valgte og tilskrevne roller. – Rolleforståelse: Hvordan en person oppfatter en rolle (fortolker innholdet i rollen). Kan være ulik mellom personer. – Rolleaksept: Individet godtar valgte og/eller tilskrevne roller. – Rolleutførelse: Å utøve valgte og/eller tilskrevne roller. Rollekonflikter har en sentral plass i rolleteori. To hovedtyper: – Intrarollekonflikt er konflikter knyttet til samme rolle. – Interrollekonflikt er konflikter mellom to eller flere roller en person har. | (Kvello, 2022) |
Goffman | Frontstage: roller vi viser overfor andre enn dem vi er sammen med privat. Vi forsøker å påvirke hvordan vi blir oppfattet, eks gjennom sosiale medier, der man har et klart ønske om hvordan vi vil oppfattes. Backstage: privatlivet | (Kvello, 2022) |