| Lest | Pensum | Nøkkelord |
|---|---|---|
| Mandag | Andreassen, Tiller, T., & Tiller, T. (Red.). (2021b). LK 20 i utdanningsideologisk lys. I S. E. Andreassen, Rom for magisk læring?: en analyse av læreplanen LK20 (s. 21–26). Universitetsforlaget. | |
| Mandag | Andreassen, Tiller, T., & Tiller, T. (Red.). (2021a). Læreplanteori. I S. E. Andreassen, Rom for magisk læring?: en analyse av læreplanen LK20 (s. 27–33). Universitetsforlaget. | |
| Mandag | Andreassen, Tiller, T., Tiller, T., & Andreassen, S. E. (Red.). (2021). LK 20 i læreplanhistorisk perspektiv. I S. E. Andreassen, Rom for magisk læring?: en analyse av læreplanen LK20 (s. 34–40). Universitetsforlaget. | |
| Tirsdag | Mahrdt, H. (2012). «Hannah Arendt – politisk dannelse og reflekterende dømmekraft». Norsk filosofisk tidsskrift 47 (3): 193–205. https://www-idunn-no.ezproxy1.usn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2901-2012-03-05. | |
| Tirsdag | Boyer. (1995). The educated person. I Beane (Red.), Toward a Coherent Curriculum. The 1995 ASCD Yearbook. (s. 16–25). Association for Supervision and Curriculum Development, 1250 N. Pitt Street, Alexandria, VA 22314-9110 | |
| Tirsdag | Bergsjø (2020). Pedagogikk: Hva er det brede dannelsesoppdraget. I Bergsjø, Barn og unges digitale dømmekraft: verdiløft i barnehage og skole. Eilifsen, Tønnesen, K. T., & Vik, L. G. V. (Red.). (s. 78–110). Universitetsforlaget. | |
| Tirsdag | Stølen & Haugen, V. D. (red.) (2017). Menneskets danning. I Pedagogisk mangfold: i et samfunnsperspektiv (s. 229–242). Universitetsforlaget. | |
| Tirsdag | Schjetne, E. & Skrefsrud, T. A. (2018). Å være lærer i en mangfoldig skole : kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag Oslo: Gyldendal. | |
| Onsdag | Oldervik, H. (2020). Ungdom i oppvekst og utdanning : mening og håndterbarhet før og nå. Redigert av Ellen Saur. Oslo: Universitetsforlaget. |
Mandag 27/2-23
Læreplaner og læreplanforståelse
Fredag 3/3-23
Hatprat, snitching og ungdomskultur
Hatprat: et språkbruk som kan forsterke og skape negativ følelse, holdninger og oppfatninger overfor en gruppe mennesker eller et individ. Det gjør skade, og kan føre til utrygghet og frykt hos utvalgte gruppe mennesker eller et individ. Språkbruken kan redusere folks verdi som menneske, og på den måten være et angrep på deres verdighet. Hatprat kan inspirere og motivere til hatkriminalitet og terrorisme ved hjelp av voldsoppviglende ytringer.
SNU-metoden av Erling Roland – Bok om hvordan snu klassemiljøet
Robust Ungdom – Læringsressurs (3-årig)
Snitch av Arne Svingen – Bok om snitching, godt egnet til 6.-8. klasse
Snitching: begrep med flere nyanser. Brukes ulikt i ulike miljøet, men kan ramme hvem som helst. Ungdom unnlater å si i fra om alvorlige hendelser. Trusler og trakassering på sosiale medier/sette ut rykter. Påvirker ungdommens liv – «pass på hva du sier og gjør». Skaper stress og redsel både hos ungdommen og foreldrene. Når man melder fra om urett, blir du sett på som en snilch. Den som «snitcher» er en større «forbryter» enn den som mobber, turer, slår eller stjeler. Får man «snilch-stempelet» kan man ikke gjøre noe annet enn å vente til det går over. Mange uskrevne regler, krever høy grad av selvjustis. Ungdommen ønsker fokus på begrepet.
Det verste å snitche på: fight, kriminelle handlinger, drugs, drap, stjeling, en viktig hemmelighet, en venn, alkohol.
«Sladring var jo kanskje ordet som ble brukt, men det var ikke noe sånt… Jag kan ikke huske at det var noe problem. Jeg sladret på en venninne for noe gærnt hun hadde gjort og det skjedde ingenting med meg, selv om jeg sa i fra og det fikk konsekvenser for henne.»
– Student