| Lest | Pensum | Nøkkelord |
|---|---|---|
| X | Lund, I., Helgeland, A. & Kovac, V. B. (2017). På vei mot en ny forståelse av mobbing i et folkehelseperspektiv. Acta didactica Norge. 2017;11(3):5. doi: 10.5617/adno.4691 | Definisjoner, barnets subjektivitet, medvirkning, tilhørighet, |
| Lund, I. (2020). Mobbing i barnehage og skole : nye perspektiver. (1. utg). Cappelen Damm akademisk. | ||
| Kapittel 9A Barnelova |
Mandag 30/1-23
Skolene skal ha nulltoleranse mot mobbing. Kapittel 9A
Hvorfor skal vi være opptatt av mobbing? Det har store konsekvenser på kort og lang sikt, det er helseskadelig og kan føre til at barn begår selvmord.
Arnar og Mia – Brennpunkt
Mobbeombudet i Vestfold og Telemark
Mobbeombudets rolle: støtte og hjelp til barn, elever og foresatte som opplever utfordringer i barnehage-/skolemiljø. Likeverdig drøftningspartner og nøytral tredjepart (men ikke helt). Rådgivende/veiledende.
Hva er egentlig mobbing?
Viktig å vite forskjellen på sosial friksjon/konflikt og mobbing.
Mobbing: negative handlinger, gjentagende over tid, utøvd i et ujevnt maktforhold. 9A handler ikke bare om mobbing, men retten til å ha det trygt. Mobbing er handlinger fra voksne og/eller ban/ungdom som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og ha muligheten til medvirkning.
Utvikling av sosiale normer
Alle mennesker har en iboende angst for å avvises fra fellesskapet. Vi mennesker har et grunnleggende behov for å vite hvilke regler som gjelder i en gruppe. Hva aksepteres/inkluderes og hva avvises/ekskluderes. Vi fremforhandlet normer for aksept og inkludering gjennom respons. Lav risiko –> trygt og inkluderende miljø. Når en gruppe har på sitt repertoar at noen kan avvises/plages/mobbes så øker engstelsen – Hva om den neste blir meg? Når engstelsen øker, øker den ekskluderende atferden hos alle. Når engstelsen er lav, minker den ekskluderende atferden hos alle.
Hvorfor er de voksnes rolle
så viktig?
Subjektivitetsprinsippet
Det er barnets subjektive opplevelse av eget skolemiljø som avgjør om det brytes mot barnets rett til et trygt og godt læringsmiljø. Barnehager og skoler som erkjenner dette, hvor dette gjennomsyrer tilnærming, holdninger og håndtering, lykkes i større grad i arbeidet. Barn som opplever seg krenket skal ivaretas emosjonelt som om de var krenket. Det må skilles på omsorg og veiledning. Barn som oppleves krenkende skal følges opp etter faglig vurdering av situasjonen.
Aktivitetsplikten
- Følge med
- Gripe inn
- Varsle
- Undersøke
- Sette inn egnede tiltak
Hvordan sikre effektfull aktivitetsplan, felles oppfattelse og positiv utvikling?
Foreldre samarbeid. Ærlig, entydig og likelydende informasjon til alle involverte foresatte. God kvalitet i undersøkelsen. En så presis problembeskrivelse som mulig. Virkningsfulle tiltak utarbeides i fellesskap. Tiltak som følges opp med avtalt intensitet gjennom hele perioden. Kontinuerlig oversikt og innsikt i barnets opplevelse av situasjonen. Jevnlig evaluering og justering der alle parter høres. Utvikling av et felles språk som gjør det mulig å snakke sammen og forstå. Aktivitetsplan opprettholdes til barnet har det trygt og godt, og videreføres som «vedlikeholdsplan» lenge etter.
VIDEO til bruk i skolen
RING KAJA ASMYHR OG BRUK HENNE I SKOLEN!
Tirsdag 31/1-23
«Er det ikke lov å ha det gøy eller?» Grensa går når man har det gøy på andres vegne (gjennom mobbing/trakassering/krenkelser), da må noen ta tak og si ifra at dette ikke er greit.
Definisjoner på mobbing:
- Fysisk og/eller psysisk plaging, som gjentas over tid, og hvor det er et ujevnt styrkeforhold mellom utøver og offer.
- Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måter er også mobbing. Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å definert som mobbing.
- Mobbing er gjentatte krenkelser mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Det kan dreie seg om f.eks. erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negativer kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking.
- Med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast. (Elevundersøkelsen 2019)
Indirekte mobbing: sosial mobbing gjennom f.eks. utestenging, ryktespredning eller lignende. Å bli frosset ut og ikke få være med i venneflokken og bli baksnakket, er eksempler på indirekte mobbing. Bruken av kroppsspråk (blikking, snu ryggen til, se vekk). Andre eksempler: rykter, stygge blikk, utfrysning, manipulering, utpsyking, skam, sviktet av sine egne venner, morsom på andres bekostning, være likegyldig til andre, le, sladder, baksnakking, intime betroelse snus til skreddersydde skjellsord.
Roller og perspektiver: Hvordan sosiale strukturer konstrueres og opprettholdes innenfor en kultur generelt og en skoleklasse spesielt er vanskelig å avsløre fordi sosiale koder og sanksjoner ofte er usynlige for voksne. 10% mobber, 10% er medhjelpere, 8% blir mobbet, og resten er passive vitner.
Grupper av vitner til mobbing:
- Hjelpere: følger med, men starter ikke
- Støttere: ikke aktive
- Passive støttere: liker ikke, men støtter ikke åpent
- De som ser på: liker ikke, men reagerer ikke
- Possible defenders: liker ikke, tenker at de burde reagere, men gjør ikke
- Forsvarere: liker ikke, prøver å hjelpe/hjelper
Digital mobbing
Digital mobbing skiller seg fra annen mobbing ved at én enkelt hendelse kan føre til store konsekvenser og stor spredning. Muligheten for spredning av digitale bilder og tekst gjør at enkeltepisoder kan henge ved en person over lang tid, og føre til stor skade for den som blir utsatt for krenkelsene og hetsen.
To paradigmer når det gjelder mobbing:
Individuelle personlighetstrekk: mobberens personlighetstrekk preges av aggressivitet, impulsivitet, positiv holdning til vol, trang til å dominere, lite empatisk. Mobbeofferet preges av å være passive, underdanig, engstelig, usikker, svak. Teoretikere som Olweus.
Sosialpsykologisk, sosiologisk, økologisk og sammspillsmessig: ser på klassens økologiske system. Ser på klassen som helhet og de sosiale mekanismer som er i spill. Teoretikere som Goffman (Stigma), Bourdieu og Focault.
| Mobbing er barnas problem, men de voksnes ansvar! |
Egoisme vs Altruisme?
Altruisme er en etisk doktrine og filosofi som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener en annen eller samfunnet som helhet. Altruismens motpol er egoisme, som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler. Effekt av altruisme: fører til produksjon av serotonin som roser oss ned og gjør oss mindre bekymret.
Eksklusjonsangst
Når gruppemedlemmer opplever at deres sosiale tilhørighet blir truet, kan den sosiale ekstlusjonsangsten tippe over i sosial panikk som kaller på en lindring. Da kan produksjon av forakt for og ekskludering av andre oppleves som et mulig svar: en definerer og skiller ut noen som «de(n) andre» som ikke lenger er gjenstand for empati. Behovet for å tilhøre betraktes som grunnleggende psykologisk behov. Sosial ekskludering er begrep som brukes for å karakterisere dette at vi ikke blir imøtegått i forhold til behovet for å tilhøre og bli inkludert og dermed bli avvist, mislikt, og unngått av andre.