| Lest | Pensum | Nøkkelord |
|---|---|---|
| X | Øverlien, C. (2015). Til deg som er lærer – du er viktig! I Øverlien, Ungdom, vold og overgrep: skolen som forebygger og hjelper (s. 139–154). Johnsen, & Solli, M. (Red.). Universitetsforlaget AS. | Samarbeidspartnere, samtalen med barn og unge |
| X | Danielsen, A. G. & Tjomsland H. E. (2020). Mestringsforventning, trivsel og frafall. I Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk pedagogisk utdanning – en antologi (utg. 2, s. 497-517). Fagbokforlaget | Mestringsorientert læringsmiljø, trivsel, tilhørighet, frafall, mestringsforventning, autonomi, motivasjon |
| Johnson, S. Theme is not meaning – who decides what a game is about? | ||
| Petterson, T. (2019). 101 digitale grep: Arbeid med identitet og kropp ved hjelp av Lara Croft-effekten, grep nr. 59. |
Mandag 16/1-23 Medier, spill og identitet
Begrepet «skjermtid» er tullete. Det er ikke tid som er problemet, men hva som blir gjort på skjermen. Ofte handler det om at man ikke har forståelse for hva barn og unge gjør.
Politikere og medie fokuserer på at barn må beskyttes mot mobbing og utnytting på internett, mens ingen oppmerksomhet blir rettet mot barnas egen rolle i sosiale kontekster på internett, eller hvordan barns verdisyn kan bli påvirket.
Familien som en digital enhet: foreldre setter pris på å kunne nå barna sine ved hjelp av telefoner. Familien har en egen digital samhandling; private snapgrupper, egne tråder på Messenger eller meldinger. Foreldrene som viser engasjement og kan veilede barn. De barn som har egne «duppeditter», får uansett større frihet også. Dette fører til at veiledning er mer nødvendig, ikke tidsbegrensning!
Being alone together: handler ikke bare om at man sitter sammen på hver sin enhet, men det handler også om samhandling med andre hjemme på sitt eget rom. Avtaler og vennskap skjer på forskjellige plattformer.
Mulige utfordringer:
Hypermaskulinitet: utseende på superhelter, karakterer, actionfigurer, avatarer med enorme muskler, sixpack og v-formet kropp, testosteron, pågangsmot og uredde karakterer.
Lara Croft-effekten: kombinasjon av store bryster, smal midje, samt eksepsjonelle kampsportteknkikket, historiekunnskaper og evne til å bruke kart og kompass.
Kommersialisering: kjøp i spill kan skape utfordringer for barn som ikke har like store økonomiske ressurser. Utstyr. Kommersialisering av barn og unges digitale hverdag i form av kropp.
Sosiale Medier
Mest brukte sosiale medier bland 9-18 åringer:
- YouTube 91%
- SnapChat 78%
- TikTok 73%
- Instagram 64%
- Facebook 50%
- Discord 36%
Forskning på unges bruk av SoMe: ensomhet, kommersialisering gjennom influensere (parasosialitet). Hva innebærer ensomhet på SoMe? Ungdommer føler seg ensomme, men velger forskjellige strategier for å føle seg mindre ensom i sosiale medier.
Å sammenligne seg… Mange unge er klar over influenseres rolle, men søker likevel sosial aksept blant venner i form av hva man følger eller ikke. En jakt på sosial aksept gjennom forbruk.
Kampen om anerkjennelse (Axel Honneth)
Anerkjennelsesdimensjoner: Kjærlighet og vennskap, aksept som gir følelse av likeverd, og sosial anerkjennelse for individualitet og toleranse.
Onsdag 18/1-23 Livsmestring og mangfold
Likestilling i læreplan
M74 – omtales kjønnslikestilling for første gang. Skolen skulle motvirke diskriminerende forestillinger og bidra til å oppmuntre jenter til å ta høyere utdanning for å bli økonomisk selvstendige.
M87 – skulle skolen bidra til både kjønnsrettferdighet og kjønnsmangfold, på tvers av tradisjonelle normer og forestillinger knyttet til kjønn.
L97 – forskyves likestillingsmålet til at spørsmål om likeverd. Vi kan si at begrepet «likestilling» blir erstattet med «likeverd»
LK20 – skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden.
Modell av Eriksen, Stefansen og Ødegård.
Modellen viser idealtypiske ungdomsprofiler (en måte å se på hvordan livet og framtiden oppfattes i elevenes selvprosjekter).
Platons tre dialogformer – en metode til å øke kunnskap og innsikt?
Aporetisk samtale (og Sokrates metode): Still så mange spørsmål at man til slutt har satt fast samtalepartneren. Tanken er at gode spørsmål avdekker dårlige argumenter eller at man avslører to motstridende syn som ikke er forenlige.
CASE
Kongen av giftige menn
1. Skriv ned spørsmål å stille de andre på gruppa
2. Alle skal stille spørsmål
3. Lytt underveis, vri og vreng på argumenter og sjekk opp motstridende syn
Didaktisk samtale: veileder ønsker å lære bort noe den vet at den andre ikke kan, man gjennom at den andre selv kommer fram til den samme kunnskapen. Bruker altså dialogen bevisst for å lære bort noe.
CASE
Ravn (19) er hverken han, hun eller hen: – Vil helst bli kalt de
«Jeg er en person på 13 år og jeg sliter med å finne ut av hvem jeg er. Hva slags kjønn er jeg, og hva slags pronomen bruker jeg?» Hvordan ville du har grepet denne samtalen an?
1. Velg en veileder, bruk rundebordsprinsippet
2. Veileder stiller spørsmål, alle svarer til spørsmålet er tømt, vrengt og vridd
Gymnastisk samtale: dette er den mest lekne metoden. Det spiller liten rolle hva du mener på ekte. Det som testes er hvor god du er til å forsvare eller angripe et standpunkt.
CASE
«I en muslimsk begravelse deler mennene og kvinnene seg. Mennene har et eget ritual når de holder kisten vendt mot Mekka, mens kvinnene står i utkanten. Seremonien rundt grava det samme. En muslimsk mor som har mistet sitt barn må stå i utkanten. Det er imidlertid kvinnene som vasker og steller liket før gravferden»
1. Del dere inn i to motstridende grupper hvor den ene står for at det er greit å ha disse meningene, og den andre at det ikke er det.
2. Test ut hvor god du er til å forsvare eller angripe et standpunkt med argumentasjon
Torsdag 19/1-23 Å snakke med barn og unge
Om Statens Barnehus
Målgrupper: barn og unge og sårbare opp til 16 år som kan være utsatt for, eller vitne til, seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Unge mistenkte under 18 år med skadelig seksualisert atferd.
Målsettinger: bedre rettssikkerhet og bedre oppfølging. To spor: behandlingssporet og det strafferettslige sporet. Samle og øke kompetanse om avhør og oppfølging av barn i krise.
Type saker: fornærmet vold, vitne til vold, fornærmet overgrep, vitne til overgrep, barn som voldsutøver, barn som overgriper.
Hva er vold?
Fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, digital vold, materiell vold, økonomisk vold, negativ sosial kontroll, latent vold, vold i oppdragelsesøyemed, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.
Å snakke med barn
Dokumentert kunnskap viser at det er vanskelig å snakke med barn om vold og overgrep. Redd for å gjøre feil. Å vite konkret hva enn kan si, det er viktig når det kommer til å hjelpe med å avdekke vold og overgrep. Det kan være vanskelig å finne ordene, og det kan være ubehagelig å ta samtalen.
Ulike samtaler – hva er målet med samtalen?
Støttende samtaler, avdekkende samtaler og konfronterende samtaler
SPILL om samtalen
| Fremmende: aktiv lytting | Hemmende: passiv lytting |
|---|---|
| – Pauser – Bekreftelse – Gjentagelser – Oppsummeringer – Åpne spørsmål | – Overhøre – Tvil/benekting – Brudd/temaskifte – Press/kjøpslåing/moralisering – Lukkende spørsmål |
Den dialogiske samtalemetoden (DCM)
Åpne og lukkende spørsmål, oppfordrende form/beskrivende form, gjentagelser, bekreftelse, oppsummering underveis, lytt mer enn du snakker/unngå for mange spørsmål, tåle pauser, tilstedeværelse, gyldiggjøring, skyld og skam, vonde hemmeligheter, barn som ikke vil fortelle, unngå press.
Målet med DCM: oppnå barnets frie fortelling, oppnå en detaljert og fullstendig fortelling. En fri fortelling har en sammenhengende flyt hvor barnet formidler seg med en eller flere setninger eller ytringer etter hverandre.