| Lest | Pensum | Nøkkelord |
|---|---|---|
| X | Danielsen, A. G. & Tjomsland H. E. (2020). Mestringsforventing, trivsel og frafall. I Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning: en antolog i (2. utgave, s. 497–525). Fagbokforlaget. | Mestringsorientert læringsmiljø, trivsel, tilhørighet, frafall, mestringsforventning, autonomi, motivasjon |
| X | Kvello, Ø. (2022). Identitets- og moralutvikling. I Øyvind Kvello (1966-) redaktør/bidragsyter/forfatter av forord) (Red.), Grunnbok i pedagogisk psykologi: utvikling, sosialisering, læring og motivasjon (1. utgave, s. 129–144). Fagbokforlaget. 209 | Identitet og identitetsutvikling, teorier, moralutvikling, roller |
| X | Midthassel, U. V. (2019). Utvikling av psykososialt miljø i klassen – med et blikk på lærerens rolle. I Psykososialt læringsmiljø. Inkluderende skolemiljø. (1. utgave, s. 115-130). Cappelen Damm akademisk. | Læringsmiljø, lærerens rolle, tiltak, fellesorientering, rutiner, kompetanse |
| X | Jordet, A. N. (2020). Empirisk og teoretisk bakgrunn. I Jordet, Anerkjennelse i skolen: en forutsetning for læring (1. utgave, s. 15–37). Cappelen Damm akademisk. | Læringsmiljø, frafall, anerkjennelsesteori, krenkelse, intersubjektivitet |
Mandag 9/1-23
Tanker rundt gruppearbeid: positive og negative sider. Hvorfor er gruppearbeid viktig?
Hva sliter studenter med? Tretthet, søvnproblemer, ensomhet, stress, kjedsomhet, avhengighet
Hvorfor? sosiale medier, større press (generasjon perfekt), færre sosiale sammenkomster, sammenligner seg med andre, dårlige rutiner, tanker blir avbrutt og vi gir oss ikke tid til å tenke gjennom ting
Hva vet vi om læring?
Oppmerksomhet/konsentrasjon vs distraksjoner
Aktiv engasjement, nysgjerrighet og mening vs passiv fraværelse
Lære av feil vs aldri tørre og lære av å gjøre feil
Konsolisering vs hyperoppmerksomhet
Tirsdag 10/1-23
Hvordan kan lærere lage et normkart sammen med klassen på hva som skal være norm, under norm og over?
- Viktig å snakke tydelig om hva som forventes av den enkelte og av fellesskapet.
- Diskutere det på foreldremøte og lage et normkart som foreldrene tenker kan gjelde for klassen. Deretter kan elevene gjøre det samme og se på hva foreldrene har laget. Lag et felles normkart som gjelder for klassen.
- Lagen en plakat til klasserommet som man kan henvise til, med konkrete eksempler.
- Klassen må ha en felles forståelse for hva norm, under og over norm er.
- Lærer må være konsekvent og minne elevene på normkartet de har laget.
- Hverandrevurdering: er det noen som har vært over norm? fokuser på det positive. Lærer må trekke frem de som sjeldent blir nevnt i slike sammenhenger.
- Progresjon på normkartet gir en “belønning”
- Kan ha normvurdering på fredager. Elevene må vurdere seg selv (logg), hvor de plasserer seg i normkartet, og hvorfor.
- Utvikle normkartet med tid, kanskje ha ulike fokusområder?
Tre kjennetegn på hva som slags oppførsel som bør tilsvare…
| Over norm | – Bry seg, empati – Diversitet |
| Litt over norm | – Ekstra forberedt – By opp til diskusjon og samtale |
| Norm | – Mentalt påkoblet – Være klar/forberedt til tiden – Inkludering, se hverandre |
| Litt under norm | – Passiv deltakelse – Negativt tankesett, uten begrunnelse – Lite inkluderende |
| Under norm | – Forstyrre og avbryte – Unngå skolearbeid og ansvar – Ekskludering |
Onsdag 11/1-23
Den samlede skoleforskningen tegner alt i alt et bilde av en skole som ikke ivaretar sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte. Det er for mange elever som gjennom årene på skolen daglig erfarer at de ikke mestrer de faglige og sosiale utfordringene de møter i skolehverdagen.
Niendeklassinger gjør det dårligere i matematikk selv om undervisningen er blitt bedre
Selv om lærere har mer utdanning og kunnskap rundt fag og undervisning, vil ikke resultatene til elevene bli bedre. Et godt læringsmiljø og motiverte elever må ligge til grunn for at elevene skal kunne lære. Dagens elever ønsker deg «morsom undervisning» og gir opp for fort. Læringsmiljø handler om at elevene føler tilhørighet til skolen sin og opplever at det er trygt på skolen. At alle følger skolens regler og at det ikke foregår mobbing. Viktig er også gode relasjoner mellom elever, foreldre, lærere og ledelsen på skolen.
Forskningen avdekker en problemkjede som kan oppfattes slik:
Det er for mange elever som gjennom årene på skolen daglig erfarer at de ikke mestrer de faglige og sosiale utfordringer de møter i skolehverdagen.
Det fører til at de ikke vil tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger de trenger for å kunne henge med i det videre skole- og utdanningsløpet, slik at problemet forsterkes.
Mange av de som strever faglig, strever også sosialt og utvikler i større grad negative relasjoner til lærere og medelever.
Mange av disse elevene kommer ut av skolen med skadet selvverd og identitet og med tilhørende svak tro på seg selv og egen framtid.
Den negative effekten av denne subjektive selvopplevelsen understøttes av forskning som viser at elever som marginaliseres gjennom årene på skolen, også objektivt sett får redusert sitt handlingsrom og sine framtids- muligheter som en faktisk realitet: De har økt risiko for varig utenforskap og økt risiko for sosiale og helsemessige problemer senere i livet.
Dette svekker muligheten for å bli deltakere i arbeid og fellesskap i samfunnet.
Sist, men ikke minst, og dette gjelder majoriteten av elevene: Altfor mange elever, også blant de som tilsynelatende klarer seg bra, utfolder ikke sitt iboende potensial. Det er uttrykk for en skole som ikke er spesielt god på å tenne elevenes engasjement og lærelyst.
(Jordet (2020, s. 20-21)
I følge forskning vil skolen være psykisk helsefremmende hvis den:
- styrker den enkeltes identitet og selvrespekt
- oppleves som meningsfull
- fremmer mestring
- skaper tilhørighet
- gir trygghet
- legger til rette for deltakelse
- styrker felleskapet
Hvordan får man øye på seg selv? Skjer gjennom andre, gjennom anerkjennelse. NRK TV
Honneth (2008) knytter anerkjennelse til tre livsfaser: kjærlighet i den private sfære, rettigheter i den offentlige sfæren og sosial verdsetting i den sosiale sfæren.
