| Lest | Pensum | Nøkkelord |
|---|---|---|
| Afdal, Røthing, Å. & Schjetne, E. (red.) (2014). Empirisk etikk i pedagogiske praksiser: artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon. Cappelen Damm akademisk. Kapittel 4 og 7-11 | ||
| Schjetne, Espen & Thor-André Skrefsrud (red.) Å være lærer i en mangfoldig skole: Kulturelt og religiøst mangfold, profesjosnverdier og verdigrunnlag. Gyldendal. Kapittel 7-16 |
Mandag 24/4-23 – Kristoffer
Etisk navigasjon (mellom fornuft og følelser)
3 grener av etikk:
- Metaetikk: spørsmålet om vårt grunnlag for å videre rett og galt
- Normativ etikk: hva som er rett og galt
- Etikk i praksis: etikk i reelle problemstillinger
Følelser og moral
Adam Smith: Mennesket har en medfødt evne til sympati som orientere oss mot å leve moralsk riktig.
David Hume: Følelser dikterer målet som fornuften skal realisere.
Immanuel Kant: Følelser er ikke nok for å handle riktig. Kun fornuften gir innsikt i rett og galt. Følelsesbasert etikk – personlige preferanser – ka ikke sies å være feil. Kun moral basert på rasjonelle begrunnelser kan avvises.
Richard M. Haare: Preskriptivisme – moralske utsagn er følelsesbasert vurderinger, men som kan diskuteres rasjonelt. Må være konsistente – må stemme overens med andre etiske prinsipper.
Vanemessige vs reflekterte moralske handlinger
Vane/refleks: å redde noen i en krisesituasjon eksempelvis
Moralsk reflektert handlinger: hverdagsdilemmaer
Det formale likhetsprinsippet
Like tilfeller behandles likt.
Kontradiksjonsprinsippet
Aristoteles: en påstand og dens negasjon kan ikke være sanne samtidig i like situasjoner. Det som er sant kan ikke også være usant. Selvmotsigelser er irrasjonelle.
Profesjons- og pedagogisk etikk
Geir Afdal: det er ofte for stor avstand mellom abstrakte teorier og praktisk virkelighet.
Det som kompliserer pedagogisk etikk: relasjoner mellom elev/elev, elev/lærer, elev/eksterne aktører, lærer/eksterne aktører. Det etiske ligger i forhandlingen mellom disse som fører til handling, ikke i enkelte relasjoner. Etikken er ikke Eno som må tilføres pedagogikk utenfra, pedagogikk er en moralsk virksomhet. Alle aktører i skolen har et etisk ansvar. Etikk kan ikke avgrenses til bestemte situasjoner og områder.
Mennesker har og handler ut fra en felles, formal fornuft.
Tre forestillinger i moralfilosofien:
- Skille mellom hvordan er og vurderinger av hvordan man bør handle i denne
- Oppfattelsen av vurderinger kan skje nøytralt, uavhengig av posisjon
- Antar ar noen verdier er grunnleggende for menneskelig handling
Tirsdag 25/4-23 – Kristoffer
Moralske ressurser: alt mennekser bruker i hverdagen for å manøvrere moralsk i sosiale praksiser.
Moral er ikke teori som anvendes i praksis, men det gode som sikker i og i forlengelse av menneskelig aktiviteter. Det moralske defineres av og forhandles gjennom hvordan barn og voksne bruker moralske ressurser og redskaper – teorier, begreper, sanser, kropp og gjenstander – hvordan man manøvrerer i hverdagen i sosiale praksiser.
Moral og det rette forhandles i sosiale interaksjoner med andre.
Det moralske klasserommet
- Materielle forhold i klasserommet: plakater på veggene, råtne vinduskarmer, organisering av bord og stoler.
- Kommunikasjon: kroppsspråk, ansiktsuttrykk, utsagn, ord
- Relasjoner: tillitsforhold, forhandlinger, sanksjoner, makt, motstand, regler
- Sosioøkonomiske forhold: klasse, kjønn, etnisitet, religion, etc.
Lærere og moral
Bruker ikke eksplisitt etiske teorier reflekterende – moralske utsagn formuleres om situasjoner ut fra egne perspektiver på rett og galt – inngår i forhandlingen av rett og galt.