| Lest | Pensum | Nøkkelord |
|---|---|---|
| Carson. (2022). Etikk : teori og praksis (Kosberg, Red.; 2. utgave). Cappelen Damm akademisk. Kapittel 1-7 | ||
| Afdal, Røthing, Å., & Schjetne, E. (red.) (2014). Empirisk etikk i pedagogiske praksiser: artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon. Cappelen Damm akademisk. Kapittel 1, 2, 3, 5 og 6 | ||
| Bergsjø (2020). Pedagogikk: Hva er det brede dannelsesoppdraget. I Bergsjø, Barn og unges digitale dømmekraft: verdiløft i barnehage og skole. Eilifsen, Tønnesen, K. T., & Vik, L. G. V. (Red.). (s. 78–110). Universitetsforlaget. |
Mandag 17/4-23 og Onsdag 19/4-23 – Kristoffer
Moral er de normene, verdiene og holdningene som avgjør hva som er rett og galt eller godt og dårlig. Moral avhenger av kultur. Noe som ses på som galt her, kan være helt greit andre steder. Når moralen avhenger av kontekst, kultur (e.l) er moralen relativ, mens absolutt moral har ingen unntak. Da er galt, galt og rett er rett.
Juridisk etikk: statlig håndhevede normer og regler i samfunnet.
- Intensjon vs konsekvens
- Karakter vs konsekvens
- Intensjon vs karakter
Toleranse: å tåle uenighet.
Respekt: å beundre, verdsette noe
Uenighet: å være uenig med det man tolererer – argumentere mot praksisen.
Utilitarismen – Jeremy Bentham
Konsekvensene er alt. Moralsk riktig og pliktig: skap mest mulig nytte/lykke og reduser skade/smerte mest mulig. Lyst og smerte som empiriske størrelser – kan måles.
Handlingsutilitarisme: Man vurderer hva som gir mest lykke og minst smerte for hvert valg.
Regelutilitarisme: vurderer hva som vil skape mest lykke eller smerte hvis alle fulgte den samme regelen.
Deontologi – Immanuel Kant
Menneskesentrert etikk, bare mennesket er en moralsk aktør. Bare personen har fornuft og frihet.
Pliktetikk: det kategoriske imperative: handle alltid slik at begrunnelsen for det du gjør kan gjelde som allmenn morallov.
Konsekvensene er uvesentlige. Vi har en plikt til å gjøre det moralsk riktige i gitte situasjoner. Plikten til å redde liv, snakke sant, behandle andre bra. Menneske som målet i seg selv. Du skal behandle andre som målet i seg selv, ikke bare som middel. Det gjør det umulig å ofre andre for å hjelpe fellesskapet. Ikke bruk deg selv som middel. Det er umoralsk å begå selvmord – ødelegger fornuft.
- Universaliseringsprinsippet: bestemte moralske regler skal gjelde for alle. Det skal ikke være mulig å presisere seg fram til unntak.
- Autonomiprinsippet: mennesket er autonome skapninger. Autonome mennesker er selvlovgivende, fornuften er upartisk.
Dydsetikk – Aristoteles
Det som fungerer godt er godt. Å leve etter dyder er det å leve det gode liv (lykke). Handle moralsk er det denne personen har lyst til. Mennesket har bestemte dyder – det riktige å gjøre. Ærlighet som mål i seg selv, uten syn for vinning. Riktige følelser er viktige. Dyder tilegnet gjennom oppdragelse. Dyder er en middelvei mellom ekstremer, og erfaring gir mulighet for å finne den gyldne middelvei. Handling gir kunnskap om hva som er rett.
Fire kardinaldyder:
- Mot
- Måtehold – selvdisiplin
- Rettferdighet – å kunne balansere mellom egne og andre behov
- Dømmekraft – nødvendig for å treffe riktige beslutninger i enhver situasjon
Aristoteles: Følelser – kan være irrasjonelle og en guide til rasjonelle handlinger. Viktig å kultivere riktig karakter og følelser. Skill ikke mellom «er» og «bør». Hvordan mennesker er – utgangspunkt for hva mennesket bør gjøre. Én bestemt livsform er riktig og naturlig.
Platon: Følelser går mot rasjonaliteten og må derfor tøyes.
Sokrates: Kunnskap fører til rett handling. Man kan ikke handle mot det man vet er riktig
Kritikk av dyder: lite konkrete. Hvilke skal prioriteres? Skal man leve etter rollen man tilskrives (veldig begrensende for kvinner og slaver). Appellerer til dagens fokus på selvrealisering. Sikre alle menneskers blomstring, ikke bare individets. Sosiale gruppers selvrealisering viktigere enn individets.
Dydsetikk i skolen: Danning som middel til å gjøre deg god – bidrar til å utvikle mennesker.
Samfunnskontrakten – Thomas Hobbs
Å sikte inn mot det felles beste. Frivillig overdragelse av deler v sin frihet, for å sikre seg selv. Demokrati åpner for uenighet og kan skape konflikt som bidrar til å løse opp samfunnet.
Hobbs: Frykt motiverer mennesker til å avgi frihet.
Kant: Respekt for andres frihet motiverer mennesker til å avgi frihet.
Diskursetikken – Jürgen Habermas
Fornuft er en offentlig fornuft. Mellommenneskelig rasjonalitet. Felles enighet om hvilke normer som skal gjelde. Betingelser for denne enigheten skal være gyldig: Den foregår i full offentlighet, alle kan delta, er frivillig uten tvang, alle skal være enige om at det beste argumentet bestemmer.
Global etikk vs Nærhetsetikken
Nærhetsetikken (Knud E. Løgstrup): etikken er universell, overalt møter men esker den etiske fordring. Mennesker er alltid i relasjon til hverandre, avhengig av hverandre. Vi møter først verden med tillit, mistillit er sekundær. Ontologisk grunnlag for etikken, den menneskelige væren. Følelsesbasert etikk – situasjonelle vurdering av riktig og galt. Er det viktig å hjelpe dem vi har en relasjon til?
«Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre, uten å holde noe av dets liv i sin hånd»
Knud E. Løgstrup (1905 – 1981)
Global etikk: Enkeltpersoner kan ikke hjelpe alle. Hvem skal man da prioritere å hjelpe? Vi støtter opp om strukturer som resulterer i sult, død og lidelse i den tredje verden. Støtten gjør oss aktivt medskyldig i lidelsen.
Skriv casen til et etisk dilemma. Begrunn hvorfor.
En lærer fersker 5 gutter i å tenne opp fyrverkeri på skolen. Som straff får guttene anmerkning og telefon hjem. I tillegg får gutten som tente på fyrverkeri utvisning, ut dagen. Handler læreren/skolen etisk riktig?
Hvorfor er dette et etisk dilemma? Skal guttene få like streng straff? Er man like delaktig når man bare står på siden og ser på? Er utvisning en god straff? Ble gutten som tente på tvunget av de 4 andre? Gruppepress? Hva er en god straff til en slik handling?
Utilitarismen: Skap mest mulig nytte/lykke og reduser skade/smerte mest mulig. Utvisning skaper nesten bare skade, da det er en sanksjon som i liten grad fungerer. Å gi alle samme type straff vil gi «lykke» i den form av at det føles rettferdig, og reduserer smerte til den ene som får strengere straff. En straff som gir guttene en type lærepenge (eks. opprydning) vil være nyttig, og redusere skade (fikse det som er ødelagt, rotete skolegård).
Deontologi: Den som gjør handlingen skal straffes. Dersom bare en får straff, vil straffen føles sterkere. Dersom det skulle vært en universell regel «det er ikke lov å tenne på fyrverkeri» (eller det er ikke lov å se på at noen tenner på fyrverkeri uten å si ifra til en voksen)
Dydsetikk: En god lærer handler rettferdig og ser hvert enkelt individ. Så spørsmålet blir om det er mest rettferdig å straffe likt, eller ulikt.
Samfunnskontrakt: Som lærer er det en forventning til at man gjør «sånn og sånn» i visse situasjoner. Mye i skolen handler om TPO, men skal dette med straff også tilpasses? Du vet at han eleven som tente på har hatt noen veldig tøffe uker, så å skaffe han gjøre ingenting godt. Er det riktig å tilpasse da? Som lærer kan du påpeke at det som ble gjort er sett, men skal ikke tas videre. Kanskje det holder noen ganger?
Nærhetsetikk: Læreren som fersker elevene, er kontaktlærer til gutten som tente på fyrverkeriet, ikke til de fire andre. Læreren kjenner godt til gutten, og vurderer situasjonen deretter. Det er enklere å straffe guttene som man ikke har like god relasjon til, og ønsker å skåne/opprettholde god relasjon til gutten man kjenner godt til. Dersom det ikke hadde vært din elev som tente på, kanskje det hadde gitt et annet utfall (forskjellig straff).
Har aktørene fri vilje? Guttene utfører handlingen ut fra fri vilje, så lenge ingen føler seg presset. Læreren har noen retningslinjer på hvilke type straff som kan gis guttene, og hva som bør gjøres i situasjonen. I noen tilfeller kunne læreren hatt ønske om å «late som det ikke skjedde» og la det gå, men det ligger forventninger om å handle i slike situasjoner som lærer.
Har vi stått i en lignende situasjon? Tatt noen i å stjele på butikken, Securitas/samtale. Gjør forskjell på elevene ut fra alder. 9. klassingen vil forstå konsekvensene av situasjonen, mens en 5. klassing ville nok ikke forstått risiko/konsekvenser på samme måte.
Konklusjon: I guttegjengen er det en uskreven regel om at alle er med på alt, og alle er like skyldige, uavhengig av hvem som utfører handlingene. Derfor tenker vi at det er mest rettferdig å gi alle guttene samme type straff. (anmerkning, telefon hjem, rydde noe, e.l.)
Tirsdag 18/4-23 – Digital dømmekraft
Dømmekraft handler om at vi reflekterer, vurderer, tar beslutninger og handler ut fra kunnskap og informasjon. Evnen til å vurdere riktig og sikkert.
- Logiske slutninger/matematiske
- Skjønnsutøvelse eller dømmekraft
Kritisk tenkning: bruke rasjonaliteten op en selvstendig, undersøkende måte.
Etiske perspektiver
- Det nytteetiske perspektivet: Utilitarismen
- Det pliktetiske perspektivet: Deontologi
- Det omsorgsetiske perspektivet: vi handler slik gode foreldre vil handle overfor sine barn, eller en hjelper overfor trengende. Vi gir uten forventning om å få noe tilbake. Nøkkelord: moden omsorg, avhengighet, sårbarhet, nærhet
- De dydsetiske perspektivet: gode intensjoner, gode handlinger i konkrete situasjoner som aldri er helt lik alle andre situasjoner, ide om det gode liv. Varsom, ydmykhet, måtehold og refleksjon, fordi det alltid er noe ukjent ved en situasjon.
Algoritmer er en serie av instruksjoner som utføres for å løse et problem eller utføre en oppgave. Algoritmene til apper bruker maskinlæring og kunstig intelligens for å tilpasse innholdet ditt. De brukes i mange sammenhenger, fra matematikk til dagliglivet. Algoritmer kan være enkle eller komplekse, avhengig av problemet som skal løses. De kan skrives i mange programmeringsspråk. Effektive algoritmer kan spare tid og ressurser. Algoritmer samler data og brukeratferd og -preferanser. Dataene analyseres ved hjelp av maskinlæring og AI for å identifisere mønstre. Personlige anbefalinger for innhold genereres baser på analysen. Dette hjelper brukere med å oppdage nytt innhold og ha en mer engasjerende opplevelse. Det er imidlertid bekymring om filterbobler og behovet for varierte innholdsanbefalinger.
AI-chatbots (Artificial Intelligence, AI, eller kunstig intelligens, KI)
AI referer til teknologier og systemer som er designet for å etterligne menneskelig intelligens og atferd. AI kan være basert på ulike teknologier, inkludert maskinlæring. Maskinlæring er en gren av AI som fokuserer på å utvikle algoritmer og modeller som kan lære fra data og forbedre ytelsen over tid. Maskinlæring innebærer å trene en datamaskin på store mengder data og utvikler algoritmer som kan gjøre prediksjoner og ta beslutninger baser på disse dataene.
ChatGPT er en stor språkmodell. Modellen er trent på store mengder tekstdata for å generere naturlig-språklige svar på spørsmål og forespørsler. Den kan brukes til å besvare spørsmål, gi råd, generere tekst, oversette språk og mer. ChatGPT er en form for AI, som bruker maskinlæring for å lære av store mengder data og forbedre sine evner til å generere svar.
Skolens oppgaver
- Utdanning – kvalifisering for livet utenfor skolen
- Sosialisering – forstå seg selv, andre og verden
- Danning – selvstendig menneske som er kritisk, rasjonelt og ansvarlig, sosial læring, samfunnsborger – frihet, selvstendighet og ansvarlighet
- Likhetsverdier – gi alle elevene like muligheter
Utøve digital dømmekraft innebærer:
- å følge regler for personvern
- vise hensyn til andre på nett
- bruke strategier for å unngå uønskede hendelser
- vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier
Kunnskapen er juridisk, etisk og teknisk. Ferdighetene er etisk refleksjon og kritisk selvrefleksjon. Handlingene er å følge gode strategier.