---

Lest	Pensum	Nøkkelord
Mandag	Bæck Unn-Doris K. (2017). Utdanningssosiologiske problemstillinger. I Haugen, Stølen (red.), & Vivian D Haugen (redaktør) (Red.), Pedagogisk mangfold: i et samfunnsperspektiv (s. 34–49). Universitetsforlaget.
Mandag R.S	Knudsen, K. (2021). Utdanning og utlikhet. I Sigmund Grønmo, Caren Christensen (red., K. Christensen, A. Nilsen, & S. Grønmo (Red.), Ulikhet sosiologiske perspektiver og analyser (1. utgave, s. 129–152). Fagbokforlaget.
Mandag R.S	Jarness, V. (2021). Kulturell ulikhet og klasse. I, A. N. Sigmund Grønmo, Karen Christensen, K. Christensen, A. Nilsen, & S. Grønmo (Red.), Ulikhet. Sosiologiske perspektiver og analyser. (1. utgave, s. 345–373). Fagbokforlaget.
Mandag R.S	Prieur, A. (2021). «Ny nordisk kulturel kapital». Praktiske grunde, nr. 1: 17–26 . http://www.praktiskegrunde.dk/2021/praktiskegrunde(2021-1z)samlet.pdf#page=17.
Mandag	Schjetne, E. & Skrefsrud, T. A. (2018). Å være lærer i en mangfoldig skole : kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag Oslo: Gyldendal.
Tirsdag	Darsø (2019). Den innovationspædagogiske teoriramme. I Darsø, Innovationspædagogik kunsten at fremelske innovationskompetence (2. udgave, s. 85–98). Samfundslitteratur.
Tirsdag	Hargreaves, A. (2019). Profesjonalitet gjennom samarbeid : når undervisning i samarbeid gir læring for alle. Redigert av Michael T. O’Connor. Oslo: Cappelen Damm akademisk. https://www.nb.no/search?q=oaiid:«oai:nb.bibsys.no:999919989995702202»&mediatype=bøker.
Tirsdag	Helstad, Solbrekke, T. D. & Granberg, H. (2022). Skoleutvikling fra lærerperspektiv – legitime kompromisser i en vev av forpliktelser. I Helstad, S. (red. Mausethagen & Helstad, K. (1979-) (Red.), Skoleutvikling i forskning, politikk og praksis (1. utgave, s. 214–230). Cappelen Damm akademisk.
Tirsdag	Smith (2022). Selvstudier – verktøy for profesjonell utvikling for lærerutdannere. I Kari Smith, Å forske på egen praksis: aksjonsforskning og andre tilnærminger til profesjonell utvikling i utdanningsfeltet (2. utgave, s. 287–308). Fagbokforlaget.
Tirsdag	Mausethagen & Hermansen (2022). Desentralisert skoleutvikling i et historisk perspektiv – back to the 80s? I Helstad, S. (red. Mausethagen, & Helstad) Skoleutvikling: i forskning, politikk og praksis (1. utgave, s. 35–54). Cappelen Damm akademisk.
Tirsdag	Lindseth, A. (2021). Refleksiv analyse og prøving av erfaring. I Kåre Sigvald Fuglseth, Catrine Torbjørnsen Halås (red.), Innføring i praksisk kunnskap. Anerkjennende, kritisk og konstruktiv praksisforskning (2021. utg., s. 158–163). Universitetsforlaget.
Torsdag	Schjelderup (2012). Kritisk tenkning i klasserommet: filosofisk metode i undervisning og veiledning. Kommuneforlag.

---

Mandag 6/3-23 – Anne

Flerkulturalitet innebærer muligheter for demokratisk fellesskap, individualitet, refleksjon og læring.

Elever som aktører – ulike forståelser av elevmedvirkning

• Elevers rett til å velge hva de skal gjøre i øyeblikket
• Elevers rett til trygge rammer slik at de mestrer situasjonen og blir i stand til å handle
• Elevers rett til å velge mellom ulike aktiviteter
• Elevers rett til å utvikle egne aktivteter og prosjekter over tid
• Elevers rett til å være inkludert i et demokratisk fellesskap
• Elevers rett til å delta i planlegging og evaluering av aktiviteter
• Elevers rett til å få gjøre ting selv
• Elevers rett til å bli anerkjent som subjekter
• Elevers rett til å få delta i dialog med andre

---

Mandag 6/3-23 – Rønnhaug

Hva er sosiale klasser? En samling av posisjoner i en samfunnsstruktur hvor personer grupperes etter materielle og kulturelle kriterier, og som gir dem bestemte fordeler og/eller ulemper i kampen om attraktive goder.

Hva skaper og opprettholder sosiale ulikheter? Fra individuelle historier til samfunnsstrukturer. Hvilken rolle har utdanningen i dette? Hvilken rolle har skolen som samfunnsinstitusjon? Endrer skolen seg slik at den skaper muligheter, eller bidrar skolen til å reprodusere og opprettholde klasseulikhetene?

Sosial stabilitet og endring
Stor stabilitet innebærer små forandringer, og endring innebærer liten stabilitet.
Kvantitativ: endres i antall eller mengde
Kvalitativ: fenomenet endrer karakter
De fleste sosiale endringer inneholder begge. Alle samfunn vil alltid ha elementer av stabilitet og forandring.

Stabilitet	Endring
Materiell strukturer er trege i betydning av at de gjør motstand mot endringer. Tradisjoner og mønstre som fungerer selvbekreftende. De gamle holder igjen og strukturene holder igjen. Tvang – stabile diktaturer	Tekniske oppfinnelser, endrede boformer, ny kunnskap og informasjon. Konflikter – dialektiske konflikter som fører til endring. Endogene – innenfra Eksogene – utenfra Desintegrasjon – borgerkrig for eksempel

Betyr utdannelse noe?
I framtidssamfunnet vil utdanning være viktig for å nå opp, men familiebakgrunn i seg selv vil kanskje være like viktig. (Knutsen, 2021)

• ARV – økonomisk opphopning
• Større forskjeller mellom ulike utdanninger
• Hvem kommer inn på arbeidsmarkedene?
• Ulikhet mellom offentlig og privet
• Ulikhet mellom by og land
• Ulikhet mellom kjønn – kvinner trenger utdanning mer
• Synliggjøring av de strukturelle ulikhetene
• Hvilken rolle spiller lærerne?

The difficulty, in sociology, is to manage to think in a completely astonished and disconcerted way about things you thought you had always understood.

Pierre Bourdieu

---

Onsdag 8/3-23 – Kristoffer

Hva er makt? (klassediskusjon)

• påvirkning (også mot andres vilje)
• ansvar
• muligheter (eller gir muligheter)
• posisjon (utøver)
• kunnskap
• ressurs/kapasitet
• til å nå ønskende mål

«Claims that knowledge is reducible to power cannot even explain the difference between listening to someone and being hit by them»

– Bernard Williams

«Med makt tror jeg man først og fremt må forstå mangfoldet av de styrkeforholdene som er immanente i det feltet hvor de utøves og som er konstitutive for deres organisering […] Makten er ikke en institusjon og den er ikke en struktur, den er ikke en bestemt styrke som bestemte personer skulle være utstyrt med: det er navnet man setter på en kompleks strategisk situasjon i et gitt samfunn.»

– Foucault

Kompleks makt – arven etter Foucault
Mennesker er ikke taktfulle eller maktesløse. Makt fungerer i ulike hierarkier på samme tid. Den taktfulle i et hierarki er maktesløs i et annet.
Makt (handlingskapasitet) = ansvar
Ansvar = ubehag og smerte – risiko ved egne valg, ubehag ved andres valg
Makt er kapasiteten til å påvirke eller bli påvirket.

Toqueville: mennesker underlegger seg en leder for å søke komfort i friheten fra valg.

Susan Neiman: eksplisitt makt og kontroll fører til opprør. Indirekte kontroll – styrer også gjennom å ta våre valg for oss – fører til passivitet og avhengighet. Makt (og motmakt) er en praksis som forsøker å tette gapet mellom hvordan vi vil at verden skal være og hvordan den er.
Individuell motstand løser ikke problemet, men kan starte å motvirke felles løsninger.

Makt i klasserommet

• Lærer vs elev
• Innad i vennegjenger
• Vennegjeng vs resten av klassen
• Rik vs fattig
• Ekstrovert vs introvert
• Foreldre vs lærer/elever

Hva skaper sosioøkonomiske forskjeller? (Klassediskusjon)

• Økonomi
• Kunnskap (foreldres utdanning)
• Boforhold (geografi)
• Sosiale (interesser, kommunikasjon, kulturelle verdier, dannelse)

Bourdieu: Kapitaler – økonomisk, sosial, kulturell, symbolsk

James Scott:
motstand kan være offentlig/synlig eller privat/skjult
6 motstandstyper:

1. Åpenlys motstand mot materiell undertrykkelse
2. Synlig hendelse av egen status mot statuspreget undertrykkelse
3. Synlig uttrykk av mot-ideologier
4. Skjult motstand mot materiell undertrykkelse
5. Skjult raseri eller subkultur diskurser om egen verdi
6. Subkulturer som opponerer mot dominerende ideologier i det skjulte

Hollander og Einwhoner
Motstandens aktører: den opponerende, den observerende og målet for opposisjon.
7 motstandstyper.

Demonstrasjoner organiserer av de ressurssterke
Kulturell og sosial kapital: ferdighetene og kontaktene til å arrangere demonstrasjoner. Kan kreve økonomisk kapasitet – til materialer.

3 ting: ulike typer motstand, synlige og skjulte maktforhold i skolen, og makt er evnen til å påvirke.

---

Torsdag 9/3-23 – Anne

Minoritetsspråklige elever gjør det i snitt dårligere enn etnisk norske. Resultatene kan forklares med sosiale forskjeller. Større sprik mellom de som lykkes og de som ikke blant minoritetsspråklig enn blant andre elever. Barn av innvandrere tar høyere utdanning enn foreldrene sine. Både svak språkkompetanse, og svak norskspråklige kompetanse kan hindre utvikling av lesekompetanse.

Hvordan lærer vi språk?

• Bade i språk (Vygotsky) – utvikling av hørsel, identifisere lyder, ord, språklige uttrykk, grammatikalske strukturer.
• Kommunisere (Mead) – modellering og stilasbygging, åpne og lukkede spørsmål
• Begrepsutvikling og språkforståelse (Piaget)

Undervisningspraksis som støtter elever med svake norskkunnskaper:

• Førforståelse
• Oppsummering og sammendrag, korte formuleringer
• Tydelig og god klasseledelse
• Bevisst språkbruk, forenkling, benevning og andre ord
• Visuelle hjelpemidler
• Systematisk arbeid med begrepsforståelse, sammenheng og mening
  • Utvikling av kjernebegreper og kognitive strukturer
  • Knytt til elevenes erfaring
  • Analyse og drøfting

---

Fredag 10/3-23 – Rakel

«Er du snitch, er du ferdig»

Artikkel om snitching. Kan brukes i klasserommet med lærerveiledning

Opplegg rundt snitching

Ulike utfordringer i møte med ungdommer

• Fravær/skolevegring
• Angst i ulike former
• Depresjon/traumer/selvskading/søvnvansker
• Ensomhet/utenforskap
• Utfordrende adferd/sosial strev
• Rus
• Vanskelige hjemmeforhold
• Konflikter

Det er ikke skolen som gjør ungdommene slitene. Det har aldri vært mindre skolearbeid. Vi må tørre å snakke om hva som gjør dem slitne. Som sosiale medier, FOMO, for lite søvn…

Ungdomskultur
Ungdomskultur er ikke fast, den kommer til å endre seg! Nå går vi inn i generasjon ulydig. De har et hardere språk, beefing, trusler, festing, rus, seksualisert adferd, snitching… Seksualisert adferd handler om nudes, selge nudes, seksualisert språk, seksualisert adferd i sosiale sammenhenger, skolens rolle.

Gode verktøy i arbeidet med klassemiljø

• Gjennomføre prosess med elevene hvor de lager egne klasseregler
• Felles opplevelser skaper samhold (dra på turer, gjerne første uka!)
• Trivselsledere – lekeansvarlig
• Fremhev det positive og gi ros
• La elevene ete sitt eget klasserom/dekorere
• Filmkveld – inkluder foreldre
• Klassemøter
• Felles måltider
• Elevmedvirkning