Pål Roland, Klara Øverland og Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby

Viktige kjennetegn på atferdsvansker: 

Vanskelig temperament og håndtering av negative følelser, opposisjonell atferd, aggresjon, lav grad av empati – som tyder på vansker på flere livsarenaer. Det gjør at mange ting i skolen kan trigge eleven. Motstand mot autoriteter – opposisjonell mot regler og normer. Ofte har elever med alvorlige atferdsprob lang erfaring med slik atferd, også lenge før skolen. De er trent til å lære av negativ atferd. Ofte utredes de med ADHD. Atferden som aggresjon er risikofaktorer for barnet- risiko for utestenging, konflikter i kommunikasjon og skolearbeid. Atferden kjennetegnes som en kamp om kontroll og makt i situasjoner. Når negativ atferd blir et mønster kan vi kalle det atferdsproblemer. Alvorlighetsgraden handler ofte om i hvilken grad aggresjon er involvert.

Proaktiv aggresjon – negative handlinger, utestengning, som i neste omgang gir et utbytte. Eks. de oppnår makt i situasjonen eller tilhørighet. Vil føre til mobbeaktivitet og ryktespredning. Forbundet med tilpasning på jevnaldrende nivå. Sammenheng mellom utøvelse av proaktiv aggresjon og status. 

Reaktiv aggresjon – negative handlinger (slag, spark) som utløses av intense følelser. Relatert til risiko. Tolkningsperspektivet – de tolker innspill fiendtlig og negativt, så de får konflikter med andre. Fordi det er sterke følelser involvert, så svekkes rasjonell tenkning. Hva var intensjonen til eleven? De andre elevene vil gjerne tolke dette som at «hen gjør det fordi hen er slem» – men eleven kan ikke styre selv. Intensjon – gjør eleven det med vilje eller bevissthet? Her trenger vi kunnskap om negative handlinger og følelser. Atferd drevet av intense følelser er ilte styrt av vilje. Men uansett, bør slik atferd avlæres. Hvem har tolkningsretten? Utøveren, læreren, de andre involverte? Oftest er det de jevnaldrende som tolker atferden. 

Hvordan identifisere og oppdage alvorlig atferd:  

• Kriterier for å få diagnosen. 
• Alvorlighetsgrad og intensjon 
• Jo tidligere oppdaget, desto lettere å gjøre modererende atferd 
• Dersom d vedvarer, så er lite som tyder på at aggresjonen bare avtar av seg selv. Vil heller øke. Eleven blir fare for seg selv og andre – mobbing og vold. 
• En eller flere problemer opptrer samtidig. Lidelser kan eskalere med årene dersom ingen tiltak blir satt inn. 

Risikofaktorer i skolen 

• Lett for å bli utestengt og mobba 
• Svake prestasjoner – opplever ikke mestring og motivasjon 
• Negative holdninger til skolen 
• Skolen har dårlige strukturer som ikke håndterer slike elever godt

Spesifikke tiltak skolen kan gjøre 

• Autoritative voksne på individ og systemnivå – felles forståelse om tema. 
• Foreldresamarbeid – Standarder og retningslinjer for samarbeidet. 
• Elev må oppleve sammenheng med skole og hjem. Skolen har ansvar for å opprettholde et godt samarbeid, enighet om forventninger. 
• Kombo av relasjonsbygging og å sette krav gir virkning – for at eleven vet hvor grensene går 
• Som pedagog styre tolkningen til de andre elevene som tolker den med atferdsproblemer som slem
• Tilpasset opplæring – vite elevens behov og hva som trigger negativ atferd 
• God kompetanse er tiltak i seg selv – kollektiv orientering – hele skolen arbeider for god atferd 
• Fokus på mestringsperspektiv – øke elevens tro på mestring 
• Opprette ansvarsgrupper for eleven. Som har hovedansvar for fremdrift og kvalitet for alle elever- kan være tverrfaglig. Foreldre, skole, PPT, helse- og sosiale etat. 
• Uansett intensjon må negativ atferd avlæres mot positiv atferd. 
• Felles teoriforståelse og dele erfaringer fra lærerne om eleven. 
  mangel på kompetanse er risikofaktor. 

Et mestringsorientert læringsmiljø forebygger frafall fordi elev opplever støtte for sine behov for tilhørighet kompetanse og autonomi. (som er styrkende faktorer for skolemotivasjon).