Inger Eide Robertson, Ingrid R. Strømsvold og Sven Gustafsson

Utstrakt bruk av rusmidler vil i ulik grad påvirke og forstyrre livssituasjonen og funksjonsnivået i forhold til mestring, helse og trivsel, samt relasjonen til andre mennesker og omgivelsene generelt. Men en problematisk bruk av rusmidler knytter det seg ofte andre problemer, som f.eks. dårlig psykisk helse, oppvekst- og omsorgsproblematikk, mobbing, voldsproblematikk eller annet.

Sammenheng og utbredelse
Opplevelse av fellesskap og tilhørighet er et grunnleggende og eksistensielt menneskelig behov. Når rusmidler brukes, inngår denne bruken nesten alltid i en meningsfull sosial sammenheng. Vi bruker rusmidler bevisst og av bestemte grunner, gjerne for å oppnå en annerledes opplevelse enn det hverdagslige – opplevelser som vi deler med andre. Bland de illegale rusmidlene er cannabis (hasj og marihuana) det vanligste, deretter kommer stoffer som amfetamin og kokain (SIRUS). Bland ungdommene som oppgir høyest forbruk av alkohol, er det økt sannsynlighet for at de samtidig oppgir større forbruk av illegale rusmidler, samtidig som de også skårer høyere på spørsmål knyttet til andre former for atferdsproblematikk. Når man blir introdusert for og tilbudt cannabis, er dette en gest som gir muligheten til å bli en del av del av et sosialt fellesskap.

Kjennetegn
«Risikoutsatt» ungdom i dagens kunnskapssamfunn er gjerne ungdom som ikke mestrer skolehverdagen, og som viser svært svake skoleprestasjoner. Bak svake skoleprestasjoner og skoleskulk kan det ligge andre risikofaktorer, som høyt konfliktnivå, familieproblematikk, mobbing, psykiske vansker, bruk av rusmidler eller annet. Samspillet mellom flere faktorer gir høyrer risiko enn effekten av faktorene hver for seg. Det er en klar sammenheng mellom tidlig rusdebut, rusproblemer og psykiske vansker. Mest sannsynlig kan rusproblemer i ungdomstiden både forstås som en konsekvens av psykiske vansker og/eller en årsak til psykiske vansker. Psykisk belastning, som omsorgssvikt eller brutte relasjoner, dårlig selvbilde eller lav selvfølelse, kan være risikofaktorer for rusmisbruk. Rusmidler kan være et forsøk på å mestre tilværelsen og de psykiske belastningene. Rusmidler kan ha en kortsiktig selvmedisinerende virkning på enkelte psykiske symptomer, mens de kan ha en langsiktig negativ virkning på de samme eller andre symptomer. Gitt den kunnskapen vi har i dag om utvikling av risiko for marginalisering, rusmisbruk, psykiske vansker og/eller helseskader, kan noen av følgende faktorer utgjøre erfaringene og være involvert i livene til ungdom i risikosoner og/eller med begynnende problemutvikling:

• Atferdsproblematikk
• Skolekonflikter, skulk, mobbing
• lettere regelbrudd, kriminelle handlinger
• vold/seksualisert vold
• mental helse og psykosomatiske plager
• bruk av rusmidler

Hva kan så være kjennetegn på begynnende problemutvikling blandt ungdom i alderen 13-18?

• Likegyldighet til prestasjon på skolen, mye glemming og forsoning, manglende innleveringer, mangler oppmøte og høyt skolefravær
• endringer i humør og temperament
• irritabel og mer aggressiv atferd
• påfallende trøtthet etter helg, eller over lengre tid
• tristhet, tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, motorisk uro, angst, følelsesmessig ustabilitet, problemer med venner og sosial tilhørighet
• lukter alkohol eller virker ruset

Konsekvenser ved bruk av rusmidler
Konsekvenser av problematisk rusmiddelbruk kan grovt sett deles inn i fysiske, psykiske og sosiale. Disse kan i ulik grad ha negative følger for ungdommen selv, nære pårørende, venner og generell fungering i hverdagsliv og skole. Fellestrekk ved samtlige rusmidler er at de gir en umiddelbar velværefølelse like etter inntak. En blir impulsiv, og evnen til kritisk vurdering avtar, samtidig som konsentrasjon, hukommelse og andre hjernefunksjoner svekkes. Rusgivende stoffer kan deles inn i:

• Sentralstimulerende: (amfetamin og metamfetamin) stimulerer sentralnervesystemet og gir økt energi, rastløshet, kritikkløshet og redusert konsentrasjon
• Hallusinogene rusmidler: (Ecstacy, fleinsopp og «spice») kan fremkalle sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Omgivelsene oppleves forandret, synsinntrykket oppleves som er intense, farger og former skifter
• Dempende rusmidler: (alkohol, beroliggende og søvnfremkallende medikamenter, GHB og opioider) demper sentralnervesystemet, reduserer smerte

Utfordringen med å avdekke begynnende problemutvikling er at det lett kan forveksles med ungdomstidens generelle utfordringer.

Tiltak i skolen
Skolen er en avgjørende arena for forebyggende og tidlig intervensjon. Forebyggingsarbei kan foregå på individ-, familie-, skole- og samfunnsnivå. Samspillet mellom disse ulike nivåene er sentralt for å oppnå effekt av de ulike forebyggingstiltak. For å lykkes i det forebyggende arbeid peker støttemateriellet på hvor viktig det er med langsiktig og overordnet planlegging. En rusforebyggende plan må inneholde mål for skolens rusforebyggende arbeid og beskrive klare retningslinjer og seksjoner tilknyttet bruk av rusmidler. Det kan også helt grunnleggende at den rusforebyggende planen koordineres med skolens arbeid med læringsmiljø og ses i sammenheng med andre områder som skolefravær, mobbing og psykisk helse. Gode relasjoner mellom lærere og foresatte er av betydning for barnets læring og faglig fremgang, så vel som i det rusforebyggende arbeid. Rutiner for fraværsregistrering og oppfølging er viktig. Foresatte er sentrale aktører. Like viktig er det at de har kjennskap til relevante samarbeidspartner og kompetansemiljøer, slik at de vet hvem de skal henvende seg til på grunnlag av en bekymring.

Tjenestene
Ungdommens egen motivasjon er avgjørende for hvilke tiltak som er hensiktsmessige. Fastlege, psykolog og annet helse- og omsorgspersonell får en sentral rolle når skolen ikke kan håndtere det. Familie- og nærmiljøbasert behandling viser seg å være mest effektivt for ungdom. Behandling og oppfølging bør sikre ivaretakelse av hele familien og involvere pårørende. Behandling av problematisk rusbruk og de psykiske vanskene må ses i sammenheng og skje samtidig. BUP kan være aktuelt. De utreder og behandler barn med psykiske vansker, poliklinisk eller ved innleggelse.