{"id":397,"date":"2019-11-03T11:42:17","date_gmt":"2019-11-03T11:42:17","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/?p=397"},"modified":"2019-11-03T11:47:48","modified_gmt":"2019-11-03T11:47:48","slug":"397","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/2019\/11\/03\/397\/","title":{"rendered":""},"content":{"rendered":"

MFS H19 Forleggeri og formidling\u00a0<\/span><\/h2>\n

Om mine muligheter og begrensinger som fagformidler<\/strong><\/span><\/h3>\n

\u00a0<\/strong><\/span><\/h2>\n

En byr\u00e5krats bekjennelser\u00a0<\/strong><\/span>\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/strong><\/span><\/h2>\n

Jeg er i tvil. Jeg er en skriver som trodde jeg ville forfatte en bok om profesjonsetikk i skolen. Jeg er en skriver, men ingen forfatter. Jeg vil delta i samfunnsdebatten. Jeg er et enkeltmenneske som skriver hele dagen lang, ofte til langt p\u00e5 kveld for \u00e5 p\u00e5virke maktstrukturer med fagkunnskap i pennen, barn og ungdom i hjertet og etos som anonym. Aristoteles pekte p\u00e5 tre vesentlige elementer som b\u00f8r v\u00e6re til stede i det offentlige ordskifte hvis en \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke andre.<\/h4>\n

Avsenderen, i dette tilfellet jeg, b\u00f8r vise meg som et vitende og intelligent menneske (phronesis<\/em>), kunne vise en god moralsk karakter, og v\u00e6re et godt menneske (ar\u00e8te<\/em>)og vise velvilje og komme publikum i m\u00f8te (eunoia<\/em>)[1]<\/sup><\/a>. Alt dette er jeg optimistisk p\u00e5 \u00e5 skulle im\u00f8tekomme, hvis jeg skal skrive debattboka jeg mener mangler.\u00a0 Den om profesjonsetikk vet du. Ja da, jeg vet det finnes mange fagb\u00f8ker om profesjonsetikk, jeg vet det. Den boka jeg hadde en forstilling om \u00e5 skrive finnes ikke, men som sagt jeg er tvil.<\/p>\n

Walt Harrington[2]<\/sup><\/a> (s. 276) p\u00e5peker at profesjonsetikken vanligvis har lojaliteten sin knyttet til en klient, for l\u00e6rere er lojaliteten knyttet til barnet og eleven. Der er jeg ikke i tvil. Jeg vil ha en verdidebatt om hva vi som samfunn vil med skolen, for elevenes skyld. Hvis elevene f\u00f8ler tilh\u00f8righet i skolen, tror jeg en viktig demokratisk byggestein er lagt.<\/p>\n

Skolen er den viktigste fellesarenaen vi har i samfunnet v\u00e5rt. Her skal demokratiske verdier l\u00e6res og oppleves. Her m\u00f8ter l\u00e6rere elever fra de er fem- seks \u00e5rs gamle til det er slentrer ut av videreg\u00e5ende i 18 \u00e5rs alderen.<\/p>\n

I 2012 fikk l\u00e6rerne og lederne i skolen L\u00e6rerprofesjonens etiske plattform, plattformen er et uttrykk for de etiske verdiene og ansvaret som l\u00e6rere og ledere i skolen har \u2013 i m\u00f8te med de de har ansvaret for, barna og eleven.<\/p>\n

Jeg lurer p\u00e5 \u2013 og tror ikke, at det er et godt nok ytringsklima for de vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5lene i skolen. Etikk handler om \u00e5 m\u00f8te den andre p\u00e5 en anerkjennende m\u00e5te. Elever m\u00f8ter l\u00e6rere, l\u00e6rere m\u00f8ter elever, ledere m\u00f8ter l\u00e6rere \u2013 og mange vesentlige verdidebatter tas ikke, fordi det er vanskelig. Spr\u00e5ket mangler, p\u00e5peker forskere. [3]<\/a> Skolen er l\u00e6ring, skolen er utdanning og danning. Skolen er menneskem\u00f8ter som former og p\u00e5virker Aisha og Tore, Kjell og Inger. Disse menneskem\u00f8tene kan ikke planlegges i detalj, nettopp derfor er profesjonsetikk selve kjernen i yrkesut\u00f8velsen. L\u00e6rerne m\u00e5 ta valg der og da, om hva som er best for Kjell og Aisha. Det er lett \u00e5 tr\u00e5 feil, av den grunn er den etiske plattformen fin \u00e5 ha \u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5 i samtalen p\u00e5 personalrommet etterp\u00e5.<\/p>\n

Utdanning er et velferdsgode som l\u00e6rerprofesjonen forvalter p\u00e5 vegne av samfunnet. Det krever en p\u00e5g\u00e5ende debatt om etiske sp\u00f8rsm\u00e5l, i utdanningssektoren og i offentligheten. Min jobb de siste \u00e5rene har v\u00e6rt \u00e5 lede arbeidet med profesjonsetikk i Utdanningsforbundet.<\/p>\n

Kan jeg l\u00f8fte fram etikkdebatter som jeg mener er underkommunisert, ved \u00e5 skrive en bok? Eller b\u00f8r jeg heller skrive en kronikk, eller en fagartikkel. Hva bidrar mest til \u00e5 skape en debatt om livet som leves i skolen?\u00a0 Kanskje kan en ny bok om etikk bidra til \u00e5 utvikle spr\u00e5ket, bidra til \u00e5 endre handlinger og holdninger.<\/p>\n

Politikere, skolemyndighetene, foreldre og elever \u2013 alle har en legitim rett til \u00e5 ta del i debatten om hva skolen skal v\u00e6re. Profesjonsetikk har f\u00e5tt vind i seilene de siste \u00e5rene i nordiske og europeiske land, fordi utdanning har en helt sentral plass i demokratiutviklingen v\u00e5r. Jeg ville skrive denne boka fordi jeg savner de etiske debattene, de viktige og vanskelige debattene om livet som leves i skolen.<\/p>\n

Ivo de Figueiredo skal ha sagt at det subjektive blikket er det \u00e6rligste.[4]<\/sup><\/a> Med en jeg- forteller i boka mi vil subjektiviteten bli \u00e5penbar, det er fortellerstemmens observasjoner og betraktninger som binder historien sammen. I et erkjennelsesfilosofisk perspektiv er det den subjektivt oppfattede virkeligheten som kan formidles. Jeg kjenner fag- og forskningslitteraturen p\u00e5 feltet sv\u00e6rt godt, jeg kjenner skolehverdagen og kravene til l\u00e6rerrollen godt nok, jeg kjenner utdanningspolitikken. Hvis jeg skal fortsette i skriveprosessen min, m\u00e5 jeg antakelig skrive fra et subjektivt st\u00e5sted. Jeg har fagkunnskap, konkrete eksempler p\u00e5 lager og evnen til \u00e5 engasjere.<\/p>\n

Hvis jeg skal jeg engasjere en m\u00e5lgruppe jeg \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5, m\u00e5 jeg sannsynligvis skrive implisitt om etiske valg, jeg m\u00e5 sannsynligvis konstruere en jeg- forteller og skrive om menneskem\u00f8ter. Det var egentlig ikke den boka jeg hadde tenkt \u00e5 skrive. Jeg er rik p\u00e5 kulturell kapital, jeg tviler likevel p\u00e5 om de st\u00f8rste forlagene ser det p\u00e5 samme m\u00e5te. For de skal selge. Kan det v\u00e6re at jeg mener profesjonsetikk er mye viktigere enn det et mulig publikum synes? Jeg har ikke skrevet en hel sakprosabok om profesjonsetikk i barnehager og skoler f\u00f8r. Det har mange andre gjort.[5]<\/a> N\u00e5 er jeg virkelig i tvil om jeg kan og vil skrive den boka jeg har sett \u00a0for meg s\u00e5 lenge. Jeg er slett ikke sikker p\u00e5 at jeg vil skrive en fagbok, med rikholdig kildemateriale, for vil den leses og hvilket forslag vil satse p\u00e5 meg, en gammel dame med lang byr\u00e5kratisk og praktisk erfaring fra utdanningssektoren. \u00abBoring!\u00bb<\/p>\n

Jeg hadde nok et naivt forhold til maktforholdene i forlagsverden, selv om jeg slett ikke burde ha det, etter flere \u00e5rs samarbeid om digitale l\u00e6remidlers plass i den litteraturpolitiske verkt\u00f8ykassa. Tror kanskje det er morsommere \u00e5 jobbe med, enn i forlagsbransjen i dag. Konkurransen mellom forlagene er hard. Det merkes \u2013 for de st\u00f8rste forlagene tilbyr kveldseminarer og konserter med sine forfattere. Forfattere m\u00e5 kunne mye mer enn \u00e5 skrive, hvis boka skal promoteres og selges.<\/p>\n

Jeg tviler p\u00e5 at Universitets forlaget vil satse p\u00e5 en fagbok om profesjonsetikk, skrevet av en ukjent forfatter som meg, en forfatter som verken er etiker eller moralfilosof. Jeg er helt sikker p\u00e5 at jeg ikke makter \u00e5 skrive om profesjonsetikk s\u00e5nn som Gro Dale skriver. Hun skriver om det eksistensielt viktige i alt hun skriver. Etikk er eksistensielt viktig, s\u00e5 jeg vil gjerne ogs\u00e5 skrive s\u00e5 teksten og ordne kan krype inn i deg som h\u00f8rer eller leser, men jeg er ikke Gro Dale.<\/p>\n

I dette perspektivet f\u00f8les det som om mine muligheter som fagformidler er brukt opp. Jeg er tom. Alt jeg har av krefter, skrivelyst, fagkunnskap og engasjement er trukket inn i p\u00e5g\u00e5ende politiske prosesser. Det er dokumentert digitalt i mange kanaler og p\u00e5 mange plattformer. Men ikke med mitt navn. Jeg er en kollektiv avsender i en demokratisk prosess, som g\u00e5r og g\u00e5r. Jeg er en skriver som leder skriveprosesser som skal f\u00e5 fram det beste og mest presise i et spr\u00e5k som enda ikke finnes. Jeg skal v\u00e6re anonym, det er tekstene som skal tale. Alle tekstene jeg skriver handler p\u00e5 ett eller annet vis om valg og verdier i menneskem\u00f8tene, om skolens verdibaserte samfunnsmandat, om l\u00e6rere og om elevene.<\/p>\n

Jeg tilh\u00f8rer en tekstkultur hvor ordene, skriftlige og muntlige skal p\u00e5virke politikeres handlinger og endre elevenes opplevelse av skolen. Hver dag, hele tiden. Jeg st\u00e5r i endringsprosessen, navnl\u00f8s og usynlig, jeg dytter og drar. Og jeg har som ansatt og ansvarlig makt og myndighet til \u00e5 p\u00e5virke.\u00a0 Ett av de konkrete resultatene er at Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund vedtok L\u00e6rerprofesjones etiske plattform. (2012) P\u00e5 tirsdag til uka, 6. november 2019 skal landsm\u00f8tet i Utdanningsforbundet diskutere om L\u00e6rerprofesjonens etiske r\u00e5d skal videref\u00f8res. R\u00e5det skal st\u00f8tte opp om den etiske plattformen, da trenger kanskje ikke jeg skrive den boka likevel. Den boka skulle jo nettopp bidra til \u00e5 st\u00f8tte opp om de etiske verdiene og ansvaret. All dokumentasjon finnes digitalt.<\/p>\n

Jeg trodde jeg virkelig jeg var den rette til \u00e5 skrive en bok om profesjonsetikk i utdanningssektoren. Jeg trodde jeg ville ha en redakt\u00f8r, men vil en redakt\u00f8r egentlig ha meg og mitt bokprosjekt? Jeg tviler n\u00e5 p\u00e5 om jeg kan kombinere etos, logos og patos p\u00e5 et vis som har gjennomslagskraft i en papirbok? Er ikke sikker p\u00e5 om det er verdt strevet heller, jeg har begynt \u00e5 lure p\u00e5 om jeg rett og slett bare hadde et behov for \u00e5 bli mer synlig? I s\u00e5 fall er det veldig mange andre mulige, mindre krevende m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5.<\/p>\n


\n<\/strong>Prosjektet mitt var \u00e5 skrive tekster for l\u00e6rere, kommende l\u00e6rere, l\u00e6rerutdanningene og kolleger. Tekster som gir muligheter for \u00e5 reflektere etisk over l\u00e6rerprofesjonens eget kunnskapsgrunnlag og praksis. Akkurat n\u00e5 st\u00e5r Skolenorge midt oppe i en stor endringsprosess, Fagfornyelsen. Det utvikles og innf\u00f8res nye l\u00e6replaner p\u00e5 alle trinn, i alle fag i alle skoler over hele landet. Det digitale skifte er samtidig i full gang. R\u00f8nning og Slaatta sier at: Hvordan l\u00e6replanene utformes, kommer til \u00e5 virke avgj\u00f8rende inn p\u00e5 hvordan forholdet mellom digitale og trykte l\u00e6remidler utvikler seg videre. [6]<\/a>(s. 82) Det samme vil etter mitt syn, gjelde b\u00f8ker som skrives for l\u00e6rerutdanningene og utdanningssektoren for \u00f8vrig. Dessuten har jeg skj\u00f8nt at jeg enten m\u00e5 skrive en debattbok med allmennheten som m\u00e5lgruppe, eller en fagbok med profesjonen som m\u00e5lgruppe. \u00c5rsaken er at forskjellige forlag har ulike kategorier som mitt bokutkast m\u00e5 passe inn i. Da m\u00e5 jeg velge sjanger, og det er ikke lett. \u00a0\u00a0En bok om l\u00e6reres profesjonsetikk kan bidra til profesjonsutvikling for den enkelte, men kan kanskje ogs\u00e5 bygge kunnskap og etisk d\u00f8mmekraft i praksis. Hvilket litter\u00e6rt kretsl\u00f8p har plass til min bok? Akkurat n\u00e5 har jeg en forst\u00e5else av at forlagsverden er en verden jeg m\u00e5 kategoriseres inn i og jeg tror ikke jeg passer inn. Den er for krevende \u2013 og jeg er for liten og anonym. Jeg har ikke etos, jeg er ingen kjent forfatter, til tross for at jeg kanskje har skrevet og snakket om etikk, l\u00e6reres ytringsfrihet og elevenes personvern, varsling og etisk forsvarlig praksis de siste sju \u00e5rene. Jeg har patos, jeg har laget mange sm\u00e5 manus til filmsnutter om etiske dilemma. Men de ligger p\u00e5 Utdanningsforbundets nettsider \u2013 til fri bruk. Jeg har ikke eiendomsretten. Det har forbundet. Kan lenken og henvisningen til konkrete eksempler deles og brukes i en papirbok? Er forlagsbransjen interessert i \u00e5 kombinere digitalt, offentlig tilgjengelig stoff med redaksjonelt fagstoff?<\/p>\n

Jeg trodde jeg ville skrive en sakprosabok, en debattbok som kan skape engasjement og diskusjoner om profesjonsetikk. Og det brenner \u2013 det brenner hele tiden. Skolen speiler samfunnet, den splitter og samler. Er det mulig \u00e5 skape en skole for alle, i et samfunn som v\u00e5rt? Vi snakker om verdier som likeverd, respekt og toleranse som b\u00e6rende elementer i demokratiet v\u00e5rt.\u00a0 Som ansatt i sekretariatet i Utdanningsforbundet har jeg holdt kurs for tillitsvalgte og forskjellige medlemsgrupper, laget konferanser, skrevet innspill og utspill. N\u00e5 har jeg sammen med kolleger laget materiell til landsm\u00f8tet som arrangeres 4. -7. november 2019. Tekstene som ble skrevet forut for landsm\u00f8tet og til landsm\u00f8tet ligger her.<\/a> Det p\u00e5g\u00e5r en debatt om L\u00e6rerprofesjonens etiske r\u00e5d skal videref\u00f8res eller ikke. Landsm\u00f8tet skal avgj\u00f8re.<\/p>\n

Jeg vet av erfaring at jeg har fagkunnskaper og muntlig og skriftlig formidlingsevner. Jeg vet jeg kan bruke fag- og forskningskunnskaper, blandet med konkrete eksempler og engasjere tilh\u00f8rerne. Jeg vet at l\u00e6rerstudenter i alle aldre engasjeres av konkrete etiske dilemmaer, fordi m\u00f8tet med elevene best\u00e5r av en lang rekke etiske dilemmaer og valg som m\u00e5 tas der og da.<\/p>\n

Jeg har hatt det faglige ansvaret for \u00e5 bygge opp Utdanningsforbundets nettsider med konkrete eksempler p\u00e5 etiske dilemmaer i tekst og skrevet manus til filmklipp p\u00e5 Utdanningsforbundets nettside om profesjonsetikk. Du finner fagstoff, etiske dilemmaer, L\u00e6rerprofesjonens etiske plattform og praktiske tips til hvordan du som l\u00e6rer eller leder kan jobbe med profesjonsetikk hvis du klikker deg videre her<\/a>.<\/p>\n

Jeg har lang erfaring fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og voksenoppl\u00e6ringsfeltet. Jeg kjenner elevene som s\u00e5 gjerne vil, men ikke f\u00e5r det til. Jeg har v\u00e6rt l\u00e6rer, leder og prosjektansvarlig i skoleutviklingsprosjekter. Jeg har et stort hjerte for b\u00e5de elever og l\u00e6rere i vanskelige situasjoner. Malkenessaken som eksploderte i mediene viste kompleksiteten i mange etiske problemstillinger. Hvor g\u00e5r grensen for l\u00e6reres ytringsfrihet i m\u00f8te med taushetsplikten? N\u00e5r b\u00f8r det varsles og p\u00e5 hvilken m\u00e5te n\u00e5r politiske rammebetingelser gj\u00f8r l\u00e6reroppdraget vanskelig \u00e5 realisere? Kunnskaper i faglitter\u00e6r skriving er kommet meg og tekstene mine til gode. Det er morsommere \u00e5 skrive n\u00e5r litter\u00e6re virkemidler er tatt i bruk, og spr\u00e5ket er forenklet for \u00e5 komme leserne i m\u00f8te. Selv om disse tekstene jeg har skrevet ikke defineres som faglitter\u00e6re tekster er det en interessant \u00f8velse \u00e5 m\u00e5tte formidle fagkunnskaper i en utdanningspolitisk kontekst. Alle saksdokumenter og alt bakgrunnsstoff er lagt ut p\u00e5 nettsidene til forbundet. Jeg eier og eier ikke disse tekstene, de er stor grad p\u00e5virket av min skriving, men tekstene er ogs\u00e5 skrevet av kolleger med fag- forsknings- eller kommunikasjonsbakgrunn.<\/p>\n

T\u00f8nnesson drar et skille mellom funksjonelle sakprosatekster uten navngitt forfatter, og litter\u00e6r sakprosa, forlagspubliserte tekster med en navngitt forfatter. Han hevder litter\u00e6re virkemidler st\u00e5r til r\u00e5dighet for denne typen tekster, s\u00e5 lenge kontrakten om den grunnleggende tilknytningen til virkeligheten opprettholdes. (T\u00f8nnesson, 2012. s 34)[7]<\/sup><\/a> Askeland og Maager\u00f8 (2014) mener at sakprosaen ikke l\u00e5ner litter\u00e6re virkemidler og skrivem\u00e5ter fra skj\u00f8nnlitteraturen, men at sakprosa alltid har benyttet spr\u00e5klige og litter\u00e6re virkemidler for \u00e5 p\u00e5virke leseren. De viser til Aristoteles bok Retorikken<\/em> (ca. 320f. Kr), og Hellesnes oppfordring om \u00e5 finne en god balanse mellom etos, patos og logos elementer i sakprosatekster. (s.276)<\/p>\n

Denne tekstkulturen som jeg er en del av, baseres p\u00e5 forskningsfunn, erfaringer og politikk. Innenfor disse rammene har jeg kunnet formidle fagkunnskap om profesjonsetikk i utdanningssektoren. Er i tvil om det er nok til \u00e5 skrive en bok som er kvalitativt god nok, interessant nok, og leseverdig. Hvem skal lese boka jeg vil skrive? I den rollen har jeg har n\u00e5 har jeg skrevet meg inn i sakprosafeltet ved \u00e5 bidra med et kapitel i boka Profesjonsetikk<\/em>[8]<\/a>, utgitt p\u00e5 Gyldendal forlag i 2018. Boka best\u00e5r av akademiske fagartikler. Det ble ingen debatt i etterkant av utgivelsen.<\/p>\n

Konklusjonen min s\u00e5 langt er at jeg har en skatteliste av kildemateriale i tekster jeg allerede har skrevet, eller i fag- og forskningslitteratur jeg kjenner godt gjennom arbeidet mitt.<\/p>\n

Husserl forst\u00e5r virkeligheten som alt det som kan gj\u00f8res tilgjengelig i umiddelbar og evident erfaring. Han kritiseres for \u00e5 ta for lett p\u00e5 ontologiske fenomen, p\u00e5 historien og kollektive strukturer. Min erfaring er at subjektive erfaringer som kan settes i kontekst og sees p\u00e5 i et prinsipielt lys, engasjerer l\u00e6rere. L\u00e6rere tar hver dag en rekke vanskelig valg som setter spor i de vi jobber for og med. Ved \u00e5 sette ord p\u00e5 etiske dilemmaer kan individuelle erfaringer l\u00f8ftes fram i profesjonsfelleskapet, belyses fra forskjellige sider, da kan erfaringer skifte karakter og framst\u00e5 som prinsipielt viktige etiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Sp\u00f8rsm\u00e5l som b\u00f8r debatteres og finne sin l\u00f8sning i et fellesskap.<\/p>\n

Jeg ville skrive til tidligere l\u00e6rerkolleger, til l\u00e6rerutdannere, ledere, tillitsvalgte og politikere for \u00e5 vise at L\u00e6rerprofesjonens etiske plattform<\/em> er et nyttig verkt\u00f8y og et normgivende etisk grunnlagsdokument. Plattformen er formulert som retningsgivende etiske prinsipper for profesjonsut\u00f8velsen, verdiene og prinsippene i plattformen kan bidra til \u00e5 belyse vanskelige etiske sp\u00f8rsm\u00e5l fra mange sider, f\u00f8r argumentasjonen formes og beslutninger fattes.<\/p>\n

Filosofen \u00d8yvind Kvalnes p\u00e5peker i boka Etikk for l\u00e6rere <\/em>(2014)[9]<\/sup><\/a> at etikken kan gi det analytiske verkt\u00f8yet som trengs for \u00e5 \u00f8ve opp spr\u00e5ket og evnen til \u00e5 diskutere hva som er etisk forsvarlig praksis i l\u00e6reryrket. Professor, emeritus ved Universitet i Oslo Lars L\u00f8vlie sier det slik:\u00bb Etisk d\u00f8mmekraft utvikles gjennom hele yrkeslivet i samspill med kolleger og andre\u00bb.[10]<\/a> I dette utsagnet ligger det at erfaringer og teoretiske etiske vurderinger, m\u00e5 flettes sammen og omsettes til spr\u00e5khandlinger som gir mening og ny kunnskap. Husserl mente at det gjelder \u00e5 bringe erfaringens egen mening til uttrykk. Det kan gj\u00f8res ved \u00e5 vise en \u00e5penhet og unders\u00f8ke \u00absakene selv\u00bb. Vitenskapelige teorier, sunn fornuft eller andre hensikter, m\u00e5 tas ikke tas for gitt, men belyses og unders\u00f8kes[11]<\/a>. Dette er kjernen i\u201dalle fenomenologier\u201d (for eksempel Merleau-Pontys kroppsfenomenologi). Gjennom erfaring med tingene, kan vi s\u00e5 sette ord og begreper p\u00e5 dem, men uten \u00e5 \u00f8delegge dem. Det kreves \u00e5penhet og f\u00f8lsomhet i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 beskrive dem, ikke som en oppsummerende klassifikasjon av kategorier. Kanskje skal jeg skrive den boka likevel?<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Marianne L\u00f8kholm Lewin<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

[1]<\/a> Allern, Sigurd (2016) Kildekritikk \u2013 begreper og h\u00e5ndverksregler-Journalistikk\u00a0 og kritisk analyse.<\/p>\n

[2]<\/a> Walt Harrington\/Isabel Wilkerson (2007), Towards an Ethical Code For narrative Journalists\/Playing Fair with Subjects. Telling true stories: Capt 3.<\/p>\n

[3]<\/a> W\u00e5gsaas m.fl. Etikk i profesjonell praksis. HI\u00d8 5\/15.<\/p>\n

[4]<\/a> Bech- Karlsen, J. Den nye litter\u00e6re b\u00f8lgen. 1.1.5 Essayistisk dokumentar. S 83. 2014<\/p>\n

[5]<\/a><\/p>\n

[6]<\/a> R\u00f8nning, H. og Slaatta, T. litteraturpolitikkens verkt\u00f8ykasse. Den norske modellen. Pax Forlag, Oslo 2019.<\/p>\n

[7]<\/a> T\u00f8nnesson, J. L. (2012): Hva er sakprosa<\/em>. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget (utdrag). Askeland, N. og Maager\u00f8, E. (2014). Om \u00e5 utfordre vanen. Samtaler om litter\u00e6r sakprosa. Oslo: Cappelen Damm Akademisk<\/p>\n

[8]<\/a> Hjort, Kristiansen, Barkholt(red) Profesjonsetikk for og med mennesker. Gyldendal, Oslo 2018<\/p>\n

[9]<\/a> Kvalnes, \u00d8. (2014) Etikk for l\u00e6rere<\/em>. Universitetsforlaget, Oslo<\/p>\n

[10]<\/a> Uttalelse p\u00e5 lanseringen av L\u00e6rerprofesjonens etiske plattform, i L\u00e6rernes Hus februar 2013.<\/p>\n

[11]<\/a> Bengtsson, J. (1993): Edmund Husserl. Sammenf\u00e4tningar: Till sakerna sj\u00e4lva: det fenomenologiske gjennombrottet (Logische Untersuchung 1900\/01 s. 95 i kompendiet, s. 25 i artikkelen)<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

MFS H19 Forleggeri og formidling\u00a0 Om mine muligheter og begrensinger som fagformidler \u00a0 En byr\u00e5krats bekjennelser\u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Jeg er i tvil. Jeg er en skriver som trodde jeg ville forfatte en bok om profesjonsetikk i skolen. Jeg er en skriver, men ingen forfatter. Jeg vil delta i […]<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-397","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/397","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=397"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/397\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":404,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/397\/revisions\/404"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=397"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=397"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=397"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}