Det plinger i mobilen min, jeg skvetter til, bare en e-post fra jobben, ingenting \u00e5 stresse med!\u00a0 S\u00e5 sjekker jeg Facebook, klarer ikke la v\u00e6re. S\u00f8nnen min, Ludvig, har begynt \u00e5 bruke Facebook de siste dagene, han har lagt ut synspunkter som uroer meg, synspunkter som viser en viss innvandrerskepsis.<\/p>\n
Et nytt avisbilde, av kvinner med svarte, heldekkende ansiktsplagg, sl\u00e5r imot meg. Jeg kjenner angsten prikke, klarer ikke lese rolig. Han har delt en artikkel fra en engelsk avis om primitive holdninger blant muslimer. Artikkelen er spekulativ, den beskriver p\u00e5 en generaliserende m\u00e5te at muslimer i England vil forby homofili. Hva i all verden, hjertet mitt begynner \u00e5 sl\u00e5 ubehagelig fort, skj\u00f8nner han ikke at han stikker hodet inn i et vepsebol? Hvorfor er han opptatt av akkurat dette? Jeg overveldes av en intens uro p\u00e5 grensen til redsel.<\/p>\n
Ludvig er ingen flittig bruker av Facebook, kanskje han bare har fulgt en innskytelse, da han la ut den forbaska artikkelen.<\/p>\n
Jeg tar en titt til, fotografiet virker truende. Han f\u00e5tt noen likes, og enkelte kommentarer st\u00f8tter opp om islamkritikken i artikkelen. Frykten for muslimer popper opp fra uventet hold. Men i alle dager, hva skjer? En venninne ber han p\u00e5 kaffe for \u00e5 snakke om saken. Ingen tar tydelig til motm\u00e6le.<\/p>\n
Jeg m\u00e5 snakke med han, men han er en elendig mobilbruker, han svarer sjelden n\u00e5r vi ringer og vet ofte ikke hvor mobilen er.<\/p>\n
Jeg h\u00e5per virkelig han forst\u00e5r hva han utsetter seg for ved \u00e5 legge ut en spekulativ artikkel som oser av fordommer mot muslimer. H\u00e5per han har tenkt over konsekvensene ved \u00e5 mene noe s\u00e5 kontroversielt, akkurat n\u00e5 n\u00e5r debatten om flytningene g\u00e5r glohet. Jeg bekymrer meg og irriterer meg. Som tobarnsfar kan det da ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 plumpe uti en betent innvandringsdebatt og fyre oppunder frykten for\u00a0de andre.\u00a0<\/em>Det kjennes som jeg rakner, som om jeg g\u00e5r i oppl\u00f8sning. Han er jo en del av meg?<\/p>\n Han har v\u00e6rt distre fra han var liten, men konsentrert om det han kan og vil. Han har alltid g\u00e5tt sine egne veier, og p\u00e5 en m\u00e5te er det jo viktig at han t\u00f8r mene noe som kanskje ikke er politisk korrekt. Men, det er d\u00e5rlig timing, det skjer noe skummelt her i lille Norge, det er blitt legitimt \u00e5 snakke fordomsfullt og generaliserende om folk fra andre land og kulturer. Kommentarfeltene i sosiale medier gir hatefulle ekstreme stemmer plass.<\/p>\n Jeg er engstelig og skremt over alle de overraskende fryktsomme holdningene jeg har m\u00f8tt i det siste, til og med fra n\u00e6re venner, folk med lang utdanning og mange erfaringer fra lange reiser rundt i verden. De er n\u00e5 s\u00e5 redde at de frykter at unge muslimske gutter er tikkende bomber, som vil voldta og \u00f8delegge lokalsamfunn.<\/p>\n Jeg ringer Ludvig igjen, men f\u00e5r bare den tomme ringetonen til svar. Jeg klarer ikke tenke p\u00e5 noe annet enn \u00e5 f\u00e5 avklart hva han egentlig mener. Tenker p\u00e5 svigerdatteren min \u2013 hun vil jo ikke tolerere disse meningene? Jeg er redd for \u00e5 miste henne, mammaen til barnebarna mine. Ludvig trenger henne, og hun han, barna trenger begge foreldrene. Utenfor vinduet bl\u00e5ser det iskaldt, b\u00f8lgene og v\u00e5rhimmelen glir over i hverandre, svart og truende. Jeg sender en melding til Ludvig, ut\u00e5lmodigheten gnager. Ring meg, klem fra mamma. Ingen svarer.<\/p>\n F\u00f8r jeg legger meg til \u00e5 sove, sjekker jeg mobilen igjen. Ingen ubesvarte anrop, men en ny melding fra Facebook – han har lagt ut noe!<\/p>\n Nei og nei, han har postet en uttalelse som helt \u00e5penbart oser av forakt for muslimer. Det kan da ikke v\u00e6re mulig? Jeg trodde vi i familien var tolerante, \u00e5pne og villige til \u00e5 dele godene v\u00e5re med voksne og barn som har mistet alt; landet sitt, huset sitt, hagen sin, skolegangen og fotografiene fra da barna var sm\u00e5, trygghet og tilh\u00f8righet. Jeg f\u00f8ler meg syk.<\/p>\n Den natten tar bekymringene overh\u00e5nd, svetten siler, hva hvis jeg f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om Ludvigs holdninger, hva skal jeg svare? Jeg som jobber med l\u00e6rere for \u00e5 fremme demokratiske holdninger og gode norske verdier, som toleranse og respekten for andre mennesker. Hva har skjedd \u2013 har s\u00f8nnen mitt blitt rasistisk, uten \u00e5 tenke over det? Hva med barnebarna mine? De kan ikke ha en far med den typen holdninger. Det g\u00e5r ikke. Jeg sender en sms til svigerdatteren min, Vibeke, og sp\u00f8r om hun kan be Ludvig ringe meg, hun svarer at han er p\u00e5 oppdrag for NRK i Kristiansand og ikke kommer hjem f\u00f8r i morgen. Jeg sender henne enda en sms og sier jeg ikke liker det jeg ser han har lagt ut p\u00e5 Facebook. Hun svarer med en gang, at hun ikke kan ringe meg akkurat n\u00e5, men at hun ikke liker det hun heller, at jeg m\u00e5 snakke med Ludvig. Det lover jeg.<\/p>\n Jeg er utslitt etter en natt med d\u00e5rlig s\u00f8vn, men jeg m\u00e5 p\u00e5 jobb. Det er flere p\u00e5 jobben min som pleier \u00e5 kommentere dokumentarene Ludvig lager i P3. Hva vil de tenke n\u00e5? Hva skal jeg si hvis lederen i Utdanningsforbundet sp\u00f8r hva Ludvig holder p\u00e5 med for tida? Skammen b\u00f8lger i meg, jeg trodde vi hadde snakket nok om menneskeverd, empati og likeverd hjemme.<\/p>\n Dagene g\u00e5r, ingen sp\u00f8r meg om noe, tvilen gnager dypere og dypere. Kanskje vi ikke har snakket nok sammen, kanskje jobben gikk foran for ofte? Kanskje han ikke fikk nok oppmerksomhet, han s\u00f8ker jo oppmerksomhet, er ikke redd for \u00e5 si fra til folk p\u00e5 bussholdeplassen om de mener noe en tidlig morgen,<\/u> som han ikke er enig i. Ingen f\u00e5r d\u00f8 i synden med Ludvig i n\u00e6rheten, derfor er dette s\u00e5 fryktelig ekkelt. Fordomsfulle holdninger til muslimer er det mange som har, men hvorfor m\u00e5 s\u00f8nnen min utbasunere sine skremmende synspunkter?<\/p>\n Jeg\u00a0m\u00e5<\/em>\u00a0f\u00e5 snakket med Ludvig, h\u00f8re hva han tenker. Jeg har lagt igjen tre beskjeder de siste dagene, stemmen min er blitt strengere og strengere, jeg h\u00f8rer det selv. Det er sikkert ikke fristende \u00e5 ringe meg tilbake, jeg skj\u00f8nner det. Men det m\u00e5 da g\u00e5 an \u00e5 skj\u00f8nne hva han gj\u00f8r med oss rundt seg, n\u00e5r han s\u00e5 \u00e5penbart vil provosere med meninger som er himmellangt unna min forst\u00e5else av verden.<\/p>\n Telefonen ringer, det er datteren min, hun hikster, har ikke sovet hun heller. Lurer p\u00e5 hvordan hun kan bevare et tett forhold til sm\u00e5guttene, brorens holdninger er helt uakseptable. Hun har brukt natten p\u00e5 \u00e5 skrive til broren sin, men hun har ikke sendt meldingen enn\u00e5. Hun orker ikke tanken p\u00e5 \u00e5 tilbringe ferien med broren sin, som s\u00e5 tydelig har begynt \u00e5 forakte folk med meninger som hun og jeg har. Folk som vil ta imot og \u00e5pne landegrensene. Han vil stenge farene ved innvandringen ute, for \u00e5 verne om egne verdier. Jeg lover henne \u00e5 ta en alvorsprat s\u00e5 fort sjansen byr seg. Enda noen dager g\u00e5r, Ludvig har endelig lovet \u00e5 stikke innom.<\/p>\n S\u00f8ndag ettermiddag, det ringer p\u00e5, der st\u00e5r han med et fotografi av meg og seg selv som liten gutt i h\u00e5nden, han sp\u00f8r om han kan bruke det i en intro til en tv-serie. Jeg tar en rask titt, en lysh\u00e5ret fem\u00e5ring str\u00e5ler mot meg p\u00e5 bildet. S\u00e5 s\u00f8t, hjertet mitt sl\u00e5r, jeg m\u00e5 f\u00e5 snakket med han n\u00e5!<\/p>\n Jeg sp\u00f8r forsiktig om han er klar over hva han har lagt ut, at artikkelen fra England er fordomsfull og up\u00e5litelig. Jeg sp\u00f8r om han ikke sjekker kildene sine. Han stirrer p\u00e5 meg med \u00f8yne jeg ikke kjenner, pupillene er sm\u00e5 som knappen\u00e5lshoder, \u00f8yene lyser kaldt gr\u00e5tt. Jeg er livredd, jeg synker, synker! Det er ikke mulig! S\u00f8nnen min sklir fra meg \u2212 ut av livet mitt idet han sier: \u00abEr du klar over hva muslimene gj\u00f8r? Hva de vil?\u00bb Hjernen min kjennes som om den er smurt inn med tykk, seig olje, m\u00e5 tenke sakte f\u00f8r jeg svarer, ikke bli sint, ikke skyve han bort. \u00abLudvig, du kan da ikke mene at de som flykter fra krig, elendighet, tortur og IS og alt sammen, du kan da ikke stemple dem som farlige n\u00e5r de kommer til Norge?\u00bb Han insisterer: \u00abLandet v\u00e5rt kommer til \u00e5 endres i en retning jeg ikke vil ha.\u00bb Samtalen fortsetter, jeg n\u00e5r ikke fram. \u00abDette er virkeligheten, mamma. Det er tiden vi lever i.\u00bb Jeg svarer at jeg er helt sjokkert over hans paranoide forestillinger.<\/p>\n Han stirrer meg inn i \u00f8ynene og sier bestemt: \u00abDa f\u00e5r du \u00e5pne \u00f8yna dine og se hva som skjer. Vi snakkes om 20 \u00e5r! \u00abHan smeller bild\u00f8ren igjen og kj\u00f8rer, jeg st\u00e5r igjen. Alene. Sjokkert. G\u00e5r inn i huset igjen og lukker d\u00f8ren bak meg, roper fortvilet p\u00e5 mannen min. Hjelpel\u00f8sheten er lammende.<\/p>\n Da rives inngangsd\u00f8ren opp, Ludvig raser inn, med et lite tv-kamera i h\u00e5nden. \u00abMamma, mamma, jeg mener selvf\u00f8lgelig ikke disse tingene. Det er et NRK-prosjekt \u2013 det har vart noen uker, det varer en uke til, f\u00f8r jeg kan si at jeg har spilt en rolle. Jeg har gradvis vist mer ekstreme holdninger for \u00e5 kunne dokumentere hvordan folk reagerer n\u00e5r noen gjennomg\u00e5r en radikaliseringsprosess.<\/p>\n Det er vanskelig, foreldre i barnehagen har sluttet \u00e5 hilse, venner jeg treffer p\u00e5 Nesoddb\u00e5ten unng\u00e5r \u00e5 sette seg sammen med meg. Folk p\u00e5 jobben tar ikke kontakt, ingen vet at dette er et prosjekt bortsett fra NRK-ledelsen og Vibeke. Beklager, men jeg tror du kommer til \u00e5 bli s\u00e5 stolt, det blir et debattprogram for ungdom, ungdom skal l\u00e6re \u00e5 kjenne igjen tegnene p\u00e5 radikalisering. Du taklet det bra, du er filmet av NRK, med skjult kamera. Du sa fra du, det er det ikke s\u00e5 mange som gj\u00f8r – n\u00e5r noen de kjenner kommer med radikaliserte meninger!<\/p>\n De fleste av oss snakker helst med de som mener det samme som oss selv, det er farlig, vi m\u00e5 vite mer om hva som skaper tilh\u00f8righet til samfunnet. Vi m\u00e5 snakke med hverandre for \u00e5 bryne meningene v\u00e5re og ha rom for hverandre for \u00e5 hindre radikalisering. Programmet skal hete Ekkokammeret.\u00bb<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det plinger i mobilen min, jeg skvetter til, bare en e-post fra jobben, ingenting \u00e5 stresse med!\u00a0 S\u00e5 sjekker jeg Facebook, klarer ikke la v\u00e6re. S\u00f8nnen min, Ludvig, har begynt \u00e5 bruke Facebook de siste dagene, han har lagt ut synspunkter som uroer meg, synspunkter som viser en viss innvandrerskepsis. Et nytt avisbilde, av kvinner […]<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-369","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/369","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=369"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/369\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":371,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/369\/revisions\/371"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=369"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=369"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=369"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}