Jeg har lagt ut to versjoner av oppgave to. Jeg har skrevet en artikkel som inneholder et intervju av moren min. Hun har v\u00e6rt l\u00e6rer i 43 \u00e5r, og hun er snart 86 \u00e5r gammel.\u00a0 I 2016 var hun l\u00e6rer for flyktningebarna p\u00e5 Kongsberg. Det er mye jeg lurer p\u00e5 n\u00e5r det gjelder moren min, ting jeg aldri har spurt om. Jeg ville gjerne vite mer om hva hun tenker om sin egen l\u00e6rergjerning, fordi jeg opplever at hun har en sterk l\u00e6reridentitet den dag idag.<\/p>\n
I det daglige jobber jeg i Utdanningsforbundet, i seksjon for utdanning og forskning. Jeg har et kollegium som jobber med utdanningspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l hver dag og hele tiden. Jeg ville stille moren min sp\u00f8rm\u00e5l som kunne f\u00e5 fram hennes tanker og verdigrunnlag om dagsaktuelle faglige sp\u00f8rsm\u00e5l. P\u00e5 denne m\u00e5ten ville jeg bruke min faglighet til \u00e5 bli kjent med l\u00e6reren i moren min. Det var en interessant \u00f8velse \u00e5 effektivisere spr\u00e5ket mitt, og barbere sp\u00f8rsm\u00e5lene mine, s\u00e5 de var uten f\u00f8ringer for hennes svar. Takk til Berit Hedemann, for artiklene om billedskapende virkemidler og \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5lstillinger. Jeg l\u00e6rte mye om hvordan jeg kunne variere spr\u00e5ket ved \u00e5\u00a0 veksle mellom nakne journalistiske metoder, og partier preget av mine egne vurderinger med en \u00e5penbar subjektivitet.<\/p>\n
Da jeg gjennomf\u00f8rte intervjuet var jeg opptatt av \u00e5 lytte, ikke avbryte, ikke komme med tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l eller kommentarer. Jeg oppdaget at det var vanskelig \u00e5 f\u00f8lge r\u00e5det fra Kari Hesthammar om \u00e5 holde \u00f8yekontakten med intervjuobjektet, og ikke ha med sp\u00f8rsm\u00e5lene.\u00a0\u00a0 Sp\u00f8rsm\u00e5lene var satt sammen for \u00e5 kunne danne et skjelett for en kronologisk historie om et l\u00e6rerliv. Jeg brukte mobilen som b\u00e5ndopptaker, men jeg fant i etterkant ikke behov for \u00e5 benytte meg av lydopptakene.<\/p>\n
Fordelen ved \u00e5 bruke lydopptak, var at jeg i prosessen med \u00e5 skrive fortellingen ut, forestilte meg at jeg skulle lage et radioprogram der jeg m\u00e5tte skape scener for lytteren. Moderne journalistikk har en \u00e5pen intensjon om \u00e5 beskrive hvordan det er \u00e5 leve i en verden hvor det ikke er enighet om hvordan verden kan forst\u00e5es og oppfattes. [5]<\/a><\/p>\n For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 lage en tekst som ble privat og personlig valgte jeg \u00e5 lese meg opp p\u00e5 hvordan sp\u00f8rsm\u00e5l kan stilles for \u00e5 f\u00e5 fram fortellinger hos intervjuobjektene. Jeg \u00f8nsket at sp\u00f8rsm\u00e5lene skulle sette intervjuobjektet i sentrum, at det var hennes historie som skulle fortelles.<\/p>\n Det f\u00f8rste jeg gjorde f\u00f8r jeg begynte \u00e5 skrive, var \u00e5 lage et sett av sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 velge sp\u00f8rsm\u00e5lsstillinger som kunne gi mulighet for \u00e5 gi meg konkrete svar og et billedskapende spr\u00e5k. Jeg valgte meg \u00e5pne, korte sp\u00f8rsm\u00e5l, og brukte de vanligste sp\u00f8rreordene for \u00e5 skape rom for en billedskapende fortelling i intervjuobjektet. Konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l legger opp til konkrete svar, og konkrete situasjoner og metaforer er viktige billedskapende virkemidler. (Handgaard 2008, Hedemann 2006).<\/p>\n Vissheten om at jeg hadde lydopptak ga meg ogs\u00e5 en ro og en visshet om at jeg kunne ivareta den virkeligheten som ble meg fortalt. Det var et viktig etisk perspektiv, siden jeg hadde en s\u00e5 n\u00e6r personlig relasjon til intervjuobjektet. Hva er hennes historiefortelling og hvor overtar min?<\/p>\n Om \u00e5 skrive en fortelling Siden lytterne eller leserne helst skal engasjeres og inng\u00e5 som medskaper av fortellingen valgte \u00e5 innf\u00f8re jeg- forteller. Subjektiviteten er et typisk kjennetegn for den nye journalistikken. Den kan komme mer eller mindre \u00e5pent til uttrykk i teksten. Jeg valgte en eksplisitt, tilstedev\u00e6rende jeg- forteller fordi jeg \u00f8nsket \u00e5 lage et intervju i klassisk forstand, med sp\u00f8rsm\u00e5l og svar, samtidig ville jeg skape en transparens<\/em> i strukturen. (Bech- Karlsen s. 84.)<\/p>\n Ved \u00e5 gi meg til kjenne som en forteller gjennom hele teksten kunne jeg skape en veksling i spr\u00e5ket og en rytme i fortellerforl\u00f8pet. Mine refleksjoner over svarene \u00f8kte underveis i fortellingen, p\u00e5 den m\u00e5ten ville jeg vise meg som en karakter i teksten. Subjektiviteten jeg har valgt er tilbaketrukket i den forstand at det er min mor som er protagonisten og det er hennes historie som driver fortellingen framover, mens min rolle er \u00e5 sm\u00f8re framdriften i fortellingen gjennom mine sp\u00f8rsm\u00e5l og mine refleksjoner over hennes svar.<\/p>\n [1]<\/a> https:\/\/morgenbladet.no\/ideer\/2017\/10\/skolehistorie-pa-kartet<\/a>, Klippet ut 20.02.2019<\/p>\n [2]<\/a> Boyton, Robert S The new, new journalism. (2005)<\/p>\n [3]<\/a> Bech- Karlsen, Jo Den nye litter\u00e6re b\u00f8lgen. 1.1.5 Essayistisk dokumentar, s 81.2014<\/p>\n
\n<\/strong>F\u00f8r jeg startet intervjuet fikk et godt r\u00e5d fra en dokumentarist i NRK og det var: \u00abStol p\u00e5 at fortellingen kommer til deg underveis i intervjuprosessen, lytt godt og stol p\u00e5 fortellingen. \u00ab Det var et godt r\u00e5d. S\u00e5 fort intervjuet var overst\u00e5tt kunne jeg starte \u00e5 skrive en fortelling \u2013 og den ble nok en annen enn den jeg hadde planlagt. Jeg hadde ikke planlagt et sp\u00f8rsm\u00e5l som kunne danne en vending (peripeti) i fortellingen. Fortellingen fikk en ringkomposisjon fordi intervjuobjektet i starten og p\u00e5 slutten stiller sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abDu husker da henne?\u00bb Den gamle damen sp\u00f8r den yngre datteren sin, den gamle husker godt, gjentakelsen\/sp\u00f8rsm\u00e5let er ett av mange drypp som gir karakter til intervjuobjektet.<\/p>\n