MFSRET 18 H Retorikk og debatt – oppgave 1
\nB) reflekterer tydelig om ulike perspektiver p\u00e5 en sak. Saken b\u00f8r ta utgangspunkt i et faglig tema eller en faglig problemstilling. Teksten skal rette seg mot en bred, norsk offentlighet.<\/p>\n
Jeg er sikker p\u00e5 at foreldre flest og allmennheten ble sjokkerte over lektor Malkenes beskrivelse av skoletimen. I Oslo kommune er det innf\u00f8rt et fritt skolevalg, og en negativ omtale av skolen kan f\u00f8re til at f\u00e6rre elever s\u00f8ker seg til denne skolen. Fritt skolevalg er en politisk fattet, inntaksordning, som gir elevene med best karakterer plassen f\u00f8rst i k\u00f8en n\u00e5r de skal velge skole og utdanningsprogram. De flinkeste elevene har flest valgmuligheter, og kan kort sagt bestemme hva de vil bruke videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring til. H\u00f8yrepolitikeren Mathilde Tybring- Gjedde gikk tidlig inn i debatten med politiske argumenter, blant annet framhevet hun at flinke elever m\u00e5 f\u00e5 velge seg bort fra n\u00e6rskolen sin og kunne konkurrere seg inn p\u00e5 karakterer. Sett fra mitt st\u00e5sted, som seniorr\u00e5dgiver i Utdanningsforbundet er det problematiske at denne politiske argumentasjonen ikke tar opp hovedproblemet: Elevene til Malkenes deltar i en undervisning de ikke makter \u00e5 dra nytte av!<\/p>\n
Det var modig av Simon Malkenes \u00e5 g\u00e5 ut i offentligheten og avsl\u00f8re sin egen manglende pedagogiske kontroll. Han brukte erfaringen sin til \u00e5 argumentere politisk mot det han mente er negative sider med inntaksordningen til videreg\u00e5ende skoler i Oslo kommune. Han betegnet inntaksordningen fritt skolevalg, som \u201dren retorikk\u201d. Han framhevet at noen elever kan velge fritt, andre ikke. Elever med svakere karaktergrunnlag, eller elever som har liten eller ingen skolegang fra f\u00f8r, m\u00e5 oftere ta til takke med det oppl\u00e6ringstilbudet de f\u00e5r.
\nSp\u00f8rsm\u00e5let Malkenes reiste p\u00e5 Dax18, er om vi som samfunn gir alle elever eller bare noen et godt nok oppl\u00e6ringstilbud? Episoden fra klasserommet tyder p\u00e5 det motsatte, episoden viser oss en kaotisk skolehverdag, med et l\u00e6ringsmilj\u00f8 og et arbeidsmilj\u00f8 det slett ikke er attraktivt \u00e5 ta del i. Likevel kom det ingen debatt om dette er en etisk forsvarlig praksis, det ble heller ikke en debatt om hvordan skal den vanskelige pedagogiske situasjonen kan l\u00f8ses. L\u00e6rere og skoleledere forvalter et komplekst og krevende samfunnsoppdrag, elevene tar aktivt del i egen utdanning og danningsprosess. Utdanningsinstitusjoner setter spor og former fremtiden. Det bekymrer meg at vi ikke snakker om hvordan elever b\u00f8r m\u00f8te en oppl\u00e6ringssituasjon som de faktisk kan dra nytte av.<\/p>\n
Jeg tror dette f\u00e5r skje, fordi ingen griper fatt i og bringer opp til overflaten en diskusjon om hvor vanskelig det er \u00e5 legge pedagogisk til rette for at alle elever skal ha et likeverdig og kvalitativt godt oppl\u00e6ringstilbud. Det er blitt langt mellom realiteter og idealer. Og hvem vil framst\u00e5 som en mislykket l\u00e6rer, en mislykket skoleleder, en mislykket skolebyr\u00e5krat i et system som mest av alt er opptatt av \u00e5 sk\u00e5re p\u00e5 vellykkethetsskalaen?
\nI flere ti\u00e5r, helt fra innf\u00f8ringen av reform -94, har det v\u00e6rt et uttalt politisk m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 flere elever til \u00e5 fullf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Politikere og forskere er samstemte i at ungdom som ikke fullf\u00f8rerf\u00f8rer en videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring f\u00e5r problemer med \u00e5 skaffe seg jobb og utdanning. Utdanning og inkludering skaper tilh\u00f8righet til samfunnet og inntekter til statskassa. Likevel har frafallsprosenten ligget stabilt i flere ti\u00e5r. I f\u00f8lge SSB er gjennomf\u00f8ringstallet for 2018 at 74,5 prosent av elevene har fullf\u00f8rt etter fem \u00e5r. Liedutvalget, et offentlig utvalg som ble nedsatt 1. juni 2017, ser n\u00e5 p\u00e5 strukturen i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og skal i desember 2018 levere sin delinnstilling. \u00bbVi er ikke godt nok forn\u00f8yd med gjennomf\u00f8ringsgraden i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Vi ser n\u00e5 en litt positiv endring. Men fortsatt har vi en lang vei \u00e5 g\u00e5, sa leder Ragnhild Lied p\u00e5 et m\u00f8te arrangert av Universitetet i Agder under Arendalsuka.\u00bb
\nJeg lurer p\u00e5 hva 17 \u00e5ringen Thomas eller Aisha p\u00e5 16 f\u00f8ler n\u00e5r de f\u00f8rst ikke mestrer prestasjonskravene, s\u00e5 til stadighet blir omtalt med forakt som skoletaper eller navere. Hva gj\u00f8r denne retorikken med ungdom som strever? \u00c5rsakene til at ungdom ikke makter \u00e5 gjennomf\u00f8re en utdanning er uendelige mange. Kommer du som flyktning til Norge m\u00e5 du l\u00e6re deg spr\u00e5ket, f\u00e5r du kreft m\u00e5 du bli frisk. Livet er ikke en motorvei mot jobb og studier. Malkenessaken illustrer et stort samfunnsproblem, og et demokratiproblem. Politiske rammebetingelser legger f\u00f8ringer for det som skjer i klasserommet, likevel legges det kanskje ikke opp til en undervisning alle elevene kan dra nytte av.
\nDet popper isteden opp alternative oppl\u00e6ringsarenar tilpasset enkelte elevgrupper, i Bergen ble P\u00f8belskolen opprettet, andre steder er det et gammelt skip eller andre praktiske, men lite l\u00e6replanrelevante tilbud som skal redde elevene fra \u00e5 m\u00e5tte delta i ordin\u00e6r undervisning. Er det greit \u00e5 m\u00e5tte si du g\u00e5r p\u00e5 P\u00f8belskolen? Slike tilbud kan nok lette presset p\u00e5 skolene, ved \u00e5 \u00e5pne mulighetene for \u00e5 vippe elever ut, skoler kan slippe \u00e5 bruke ressurser p\u00e5 de \u00abvanskelige elevene\u00bb, og skoleresultatene blir penere p\u00e5 rankinglista. Hvordan m\u00e5 disse alternative tilbudene dokumentere elevresultatene sine?<\/p>\n
Pedagogikk og etikk til elevens beste<\/span><\/strong> Jeg tror p\u00e5 l\u00e6reres og skolelederes kompetanse, jeg tror p\u00e5 at l\u00f8sninger m\u00e5 diskuteres i et profesjonsfelleskap. Jeg tror p\u00e5 at et godt og spennende l\u00e6ringsmilj\u00f8 og arbeidsmilj\u00f8 utvikles i et felleskap p\u00e5 den enkelte arbeidsplassen. Jeg har tro p\u00e5 \u00e5 styrke st\u00f8tten til skolenes pedagogiske virksomhet, ved at l\u00e6rere f\u00e5r samarbeide med fagfolk som kan det l\u00e6rerne ikke kan eller skal kunne, slipp helses\u00f8stre, psykologer og spesialpedagoger til, for f\u00f8rst og fremst m\u00e5 vi holde fram elevperspektivet. For hvem er undervisningen for? L\u00e6rere og skoleledere kan aldri miste av synet blikket for den andre, for eleven.<\/p>\n Akkurat det perspektivet inntok ogs\u00e5 den engelske filosofen Richard Stanley Peters. Han satt opp noen kriterier for hva som faktisk kunne sies \u00e5 v\u00e6re kriterier for undervisning. Peters knytter kriteriene til mottakerne av undervisningen, til elevene. L\u00e6rere og ledere kan ikke ensidig fastsl\u00e5 om det som g\u00e5r for seg i m\u00f8tet mellom elever og l\u00e6rer faktisk er undervisning. For at m\u00f8tet skal kalles undervisning m\u00e5 f\u00f8lende kriterier innfris: Peters analytiske grep g\u00e5r til roten og tvinger oss til \u00e5 ha v\u00e5r oppmerksomhet p\u00e5 den som skal f\u00e5 noe ut av undervisningen. I l\u00e6rerprofesjonens etiske plattform er den samme forpliktelsen formulert s\u00e5nn: \u00abV\u00e5r lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever for \u00e5 fremme deres beste. Sannferdig formidling av kunnskap og faglig god tilrettelegging er avgj\u00f8rende. Profesjonen st\u00e5r imot press fra akt\u00f8rer som vil gj\u00f8re barnehagebarn og elever til midler for sine m\u00e5l.\u00bb Det vi som l\u00e6rere gj\u00f8r skal treffe hver elev p\u00e5 en m\u00e5te som tjener hver og en. Bare da opptrer vi p\u00e5 en m\u00e5te som mobiliserer elevens egen driv- og skaperkraft.<\/p>\n Inga Bostad er filosof og direkt\u00f8r p\u00e5 senter for menneskerettigheter ved Universitet i Oslo, hun mener at vi trenger en ny pedagogisk filosofi i oppl\u00e6ringen. I boka \u00c5 se seg sp\u00f8rrende omkring. Introduksjon til en ny pedagogisk filosofi, utgitt i 2017 sp\u00f8r hun hva det vil si for oppl\u00e6ringen og skolen at hvert enkelt menneske skal mestre sitt liv p\u00e5 best mulig vis? Ytringsfrihet og varsling<\/span><\/strong> Juristen og eksperten p\u00e5 menneskerettigheter, Anine Kierulf gikk ut og st\u00f8ttet opp om Simon Malkenes rett til \u00e5 uttale seg om jobben sin. Debatten i offentligheten kretset om de juridiske sp\u00f8rsm\u00e5lene, om en arbeidstakeres rett til \u00e5 ytre seg, og eventuelt varsle om kritikkverdige forhold p\u00e5 jobben. Det var den juridiske, ikke den etiske argumentasjonen som fikk mest plass i offentligheten, elevenes rett til personvern for eksempel, druknet helt i debatten om ytringsfriheten som en demokratisk byggestein. Simon Malkenes mottok Fritt Ords Honn\u00f8rpris for \u00e5 rette s\u00f8kelyset mot en manglende ytringskultur i Osloskolen. Skolebyr\u00e5d i Oslo kommune, Inga Marte Torkildsen, roste Malkenes for \u00e5 bruke ytringsfriheten sin. Kommunen arrangerte ogs\u00e5 en dagskonferanse om muligheten for \u00e5 ytre seg og varsle i kj\u00f8levannet av saken.<\/p>\n Ansvaret for elevene<\/strong><\/span> <\/p>\n [1]<\/a> Kvalnes, \u00d8yvind. Etikk for l\u00e6rere. Universitetsforlaget 2014.<\/p>\n [2]<\/a> Kjeldsen, Jens E. Retorikk i v\u00e5r tid. En innf\u00f8ring i moderne retorisk teori. Spartacus forlag\/Scandinavian Academic Press, 20016,2009<\/p>\n [3]<\/a> https:\/\/www.nrk.no\/norge\/laerer_-problemene-i-oslo-skolen-er-en-konsekvens-av-fritt-skolevalg-1.13946404<\/a><\/p>\n [4]<\/a> https:\/\/www.nrk.no\/norge\/laerer_-problemene-i-oslo-skolen-er-en-konsekvens-av-fritt-skolevalg-1.13946404<\/a><\/p>\n [5]<\/a> https:\/\/www.ssb.no\/vgogjen<\/a><\/p>\n [6]<\/a> https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/nyheter\/2018\/august\/liedutvalget-ser-pa-arsakene-til-frafall\/<\/p>\n [7]<\/a> R. S. Peters: Psychology and ethical development. A collection of articles on psychological theories, ethical development and human understanding<\/em>. George Allen & Unwin, London 1974.<\/p>\n [8]<\/a> \u00c5 se seg sp\u00f8rrende omkring. Introduksjon til en ny pedagogisk filosofi. Gyldendal Norsk forlag AS, 1.utgave,1. opplag 2017. s 9<\/p>\n [9]<\/a> https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/nyheter\/2018\/mai\/utdanningsforbundet-folger-opp-malkenes-saken\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" MFSRET 18 H Retorikk og debatt – oppgave 1 B) reflekterer tydelig om ulike perspektiver p\u00e5 en sak. Saken b\u00f8r ta utgangspunkt i et faglig tema eller en faglig problemstilling. Teksten skal rette seg mot en bred, norsk offentlighet. Mer etikk takk! 5. mars i 2018 er lektor Simon Malkenes gjest i radioprogrammet Dax18. Der […]<\/p>\n","protected":false},"author":56,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-264","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/264","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/users\/56"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=264"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/264\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":321,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/264\/revisions\/321"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=264"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=264"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214093\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=264"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nL\u00f8sningen ligger etter mitt syn ikke i \u00e5 opprette alternative mer eller mindre pedagogiske tilbud for enkelte grupper av elever. Jeg tror ikke p\u00e5 denne typen tilbud til restgruppen av elever \u2013 de som ikke er helt A4. Jeg tror samfunnet trenger toleranse for forskjellighet, og forskjelligheten f\u00e5r ikke armslag i en skole som dytter elever ut av felleskapet. P\u00e5 den annen side kan vi heller ikke ha en skole som blindt dyrker prestasjoner med en utopisk tro p\u00e5 at alle elever kan tvinges inn i samme malen. Ingen kan tvinges til \u00e5 l\u00e6re. Trivsel og mestringsf\u00f8lelse er viktige l\u00e6ringsfaktorer, det vet vi fra utallige arbeidslivsunders\u00f8kelser.
\nSkolen er samfunnets viktigste demokratiske m\u00f8teplass. Elever sosialiseres inn i gjeldende normer og regler. Utdanningen v\u00e5r er ikke verdin\u00f8ytral. Et langt liv i utdanningssektoren med god tilgang til forskningslitteraturen p\u00e5 utdanningsfeltet har styrket troen min p\u00e5 at gode oppl\u00e6ringstilbud forholder seg til en mangfoldig, sammensatt elevgruppe. Samtidig kan det ikke v\u00e6re et tabu \u00e5 kreve at elever skal oppf\u00f8re seg skikkelig. Malkenes snakket om virkeligheten i et klasserom. Den virkeligheten sjokkerte, likevel kom debatten til \u00e5 unng\u00e5 kjernen i problemstillingen. Hva kan gj\u00f8res?<\/p>\n
\na) l\u00e6restoffet som blir formidlet m\u00e5 kunne forsvares ut fra hensynet til hva som tjener elevene.
\nb) p\u00e5virkningen skal bidra til \u00e5 \u00f8ke og utvide elevenes egen erkjennelse.
\nc) aktiviteten skal v\u00e6re kjennetegnet av frivillighet, og at elevene som deltar forst\u00e5r hva som faktisk foreg\u00e5r.<\/p>\n
\nBostad p\u00e5peker at utdanningen ikke verdin\u00f8ytral, og viser til Verdenserkl\u00e6ringen om menneskerettighetene: \u201dUndervisningen skal ta sikte p\u00e5 \u00e5 utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter.\u201d
\nAkkurat n\u00e5 st\u00e5r grunnskolen og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring midt oppe i en omfattende endringsprosess \u2013 alle l\u00e6replaner skal fornyes, og tas i bruk h\u00f8sten 2020. Skal vi som samfunn lykkes i \u00e5 fornye og revitalisere grunnoppl\u00e6ringen i Norge m\u00e5 vi t\u00f8rre \u00e5 diskutere pedagogikk og etikk, hva vil vi med videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring? Hvilke holdninger skaper oppl\u00e6ringen i elevene?
\nGrunnoppl\u00e6ringen i Norge er et gedigent demokratiprosjekt, elevene skal l\u00e6re \u00e5 ta aktivt del i sitt eget liv og i samfunnslivet. Hvordan aktiviserer vi drivkraften i elevene? Jeg mener vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 tenke nytt om hvordan vi vurderer og motiverer elever i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.<\/p>\n
\nElevene til Simon Malkenes f\u00f8lte seg krenket av l\u00e6reren sin, de s\u00f8kte hjelp av en annen l\u00e6rer og skrev leserinnlegg til Aftenposten. Astrid S\u00f8gnen, direkt\u00f8ren for Utdanningsetaten i Oslo kommune gikk ut i mediene og kritiserte Malkenes for \u00e5 skyve elevene foran seg. Hun mislikte m\u00e5ten han serverte kritikken sin p\u00e5. Samtidig helte hun litervis av bensin p\u00e5 debattb\u00e5let ved at hun som \u00f8verste leder for mange tusen ansatte gikk ut og kritiserte en ytring fra en enkeltansatt. Hun ble beskyldt for \u00e5 skape en fryktkultur som skremmer ansatte fra \u00e5 delta i en demokratisk debatt om offentlige velferdstjenester, som for eksempel utdanning er.<\/p>\n
\nAnsvaret for elevene er et profesjonelt fellesansvar, et oppdrag Stortinget har gitt l\u00e6rere og skoleledere. N\u00e5r oppdraget blir vanskelig \u00e5 l\u00f8se trenger skolene st\u00f8tte. L\u00e6rere og skoleledere m\u00e5 kunne v\u00e6re \u00e6rlige om vanskelige situasjoner p\u00e5 arbeidsplassene. Profesjonsetikk handler om at krevende og etiske vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l i skolehverdagen ikke m\u00e5 individualiseres, men l\u00f8ftes fra det private til det prinsipielle \u2013 og finne sin l\u00f8sning i profesjonsfellesskapet.
\nFilosofen \u00d8yvind Kvalnes p\u00e5peker i boka Etikk for l\u00e6rere (2014) at etikken kan gi det analytiske verkt\u00f8yet som trengs for \u00e5 \u00f8ve opp spr\u00e5ket og evnen til \u00e5 diskutere hva som er etisk forsvarlig praksis i l\u00e6reryrket. Han mener at l\u00e6rere p\u00e5 mange m\u00e5ter ut\u00f8ver yrket i et moralsk minefelt, hvor det er lett \u00e5 tr\u00e5 feil.
\nDet er ingen tvil om at Dax18 innslaget fikk fram at arbeidstakeres rett og plikt til \u00e5 varsle om uforsvarlige forhold er en demokratisk rettighet og avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne utvikle gode skoler og barnehager. Profesjonsut\u00f8vere m\u00e5 ha anledning til \u00e5 diskutere og korrigere synspunkter og si fra om hva som er faglig og etisk god praksis. Steffen Handal, lederen i Utdanningsforbundet, viser til at Elevorganisasjonen har sagt tydelig ifra om at de \u00f8nsker ytringsfrihet for b\u00e5de elever, l\u00e6rere og skoleledere og en fri og \u00e5pen debatt. Den debatten m\u00e5 ogs\u00e5 handle om at elevene m\u00e5 m\u00f8tes av et utdanningstilbud som skaper l\u00e6relyst og tilh\u00f8righet, og gir som for l\u00e6ring og utvikling. Skolen er et miniatyrsamfunn, vi trenger aktive og deltakende elever, skolen m\u00e5 tilpasses elevene, s\u00e5 elevene kan tilpasse seg skolen.<\/p>\nLitteraturliste<\/h5>\n