{"id":272,"date":"2019-09-17T10:10:51","date_gmt":"2019-09-17T08:10:51","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/?p=272"},"modified":"2019-09-17T10:10:51","modified_gmt":"2019-09-17T08:10:51","slug":"forlagsblogger-og-hypertekst","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/2019\/09\/17\/forlagsblogger-og-hypertekst\/","title":{"rendered":"Forlagsblogger og hypertekst"},"content":{"rendered":"<p>Lesernes vaner endres helt grunnleggende med begrepet hypertekst. Det skriver Gisle Hannemyr, Gunnar Liest\u00f8l, Marika L\u00fcders og Terje Rasmussen i boka <em><a href=\"https:\/\/www.universitetsforlaget.no\/nettbutikk\/digitale-medier-1-default-uf.html\">Digitale medier<\/a>. <\/em>Det kommer av at hypertekst endrer relasjonen mellom dokumentstruktur og tilegnelse, ettersom et av form\u00e5lene er \u00e5 \u00e5pne for lesernes selvstyrte navigering: \u00abDen digitalt baserte funksjonaliteten gj\u00f8r det mulig for brukeren \u00e5 tilegne seg informasjon betinget av individuelle interesser og behov, og ikke styrt av en p\u00e5 forh\u00e5nd (av forfatterleddet) bestemt sekvensiell struktur\u00bb, skriver de (Hannemyr, Liest\u00f8l, L\u00fcders &amp; Rasmussen, 2015, s. 74). Hypertekst gj\u00f8r det derfor ekstra viktig \u00e5 tilpasse digitale tekster til leseren, for eksempel lesere av en blogg.<\/p>\n<p>Det er internett og hypertekst som har lagt grunnlaget for bloggsjangeren, og dermed ogs\u00e5 de norske forlagsbloggene. Av de akademiske forlagene, var det Cappelen Damm Akademisk som var f\u00f8rst ute med sin. I motsetning til sitt skj\u00f8nnlitter\u00e6re moderforlag, som satset stort p\u00e5 bloggen <em>forlagsliv <\/em>(n\u00e5 omd\u00f8pt\u00a0<em><a href=\"https:\/\/www.boktips.no\/\">boktips<\/a>)<\/em>, var bloggen<a href=\"https:\/\/www.fagsnakk.no\/\"><em> fagsnakk <\/em><\/a>et noks\u00e5 lite ressurskrevende formidlingstiltak, skal man tolke de f\u00e5 innleggene i starten. Like fullt startet de en ny trend for forlag som retter seg mot universitets- og h\u00f8gskolesektoren. Snart la Universitetsforlaget ned sitt mange\u00e5rige papirmagasin <em>Klartekst <\/em>i 2014, og introduserte <a href=\"https:\/\/ublogg.no\/\">Ublogg<\/a> \u00e5ret etter, med portrettintervjuer av sine forfattere, kommentarer, artikler, skriveskole mm. Deretter gikk Gyldendal Akademisk noks\u00e5 motstr\u00f8ms i 2018 med sin lansering av <em><a href=\"https:\/\/www.gyldendal.no\/Faglitteratur\/Vit-vaart-fagmagasin\">Vit<\/a>, <\/em>et fagmagasin i papirformat. Her presenteres intervjuer med forfattere, sammen med bokomslag av nye og kommende utgivelser. Lanseringen av papirmagasinet gikk imidlertid h\u00e5nd i h\u00e5nd med en ny blogg med <a href=\"http:\/\/fagnyheter.gyldendal.no\/\">fagnyheter<\/a>. Videre fulgte Fagbokforlaget hakk i hel med et nytt <a href=\"https:\/\/magasin.fagbokforlaget.no\/\">nettmagasin<\/a>, og dermed har alle \u00abde fire store\u00bb i dag sin egen formidlingsblogg.<\/p>\n<p>I likhet med andre sjangere, er ogs\u00e5 blogger forventningsstyrt. Hannemyr m.fl. p\u00e5peker hvordan \u00ab[s]jangerkonvensjonenes relative stabilitet inneb\u00e6rer [\u2026] at produksjonen av en tekst samsvarer med publikums forventninger\u00bb (Hannemyr m.fl., 2015, s. 84). Skal de akademiske forlagene holde p\u00e5 leserne sine, m\u00e5 de alts\u00e5 vite hva de er opptatt av \u2013 og hva de forventer \u00e5 finne. M\u00e5lgruppen av studenter, praktikere, og ansatte i akademia vil v\u00e6re ute etter faktabasert og troverdig informasjon knyttet til forlagets utgivelser. P\u00e5 den m\u00e5ten kan de gj\u00f8re sine vurderinger med hensyn til innkj\u00f8p og valg av pensumlitteratur. S\u00e5 hvilke konsekvenser f\u00e5r den digitale medieteknologien for forlagenes formidling?<\/p>\n<p>P\u00e5 den ene siden vil de se satsningen p\u00e5 blogg som en del av forlagets innholdsmarkedsf\u00f8ring og merkevarestrategi. Dette perspektivet er ofte i tr\u00e5d med lesernes forventninger. P\u00e5 den andre siden \u00f8nsker de ogs\u00e5 \u00e5 selge produktene sine, enten det er fysiske b\u00f8ker eller digitale l\u00e6reverk. Men hvor selgende kan man egentlig v\u00e6re p\u00e5 en digital forlagsblogg? Og n\u00e5r tipper den over i en ren salgskanal?<\/p>\n<p>Denne vektingen mellom informasjon og salg skaper tilsynelatende en del hodebry for forlagenes bloggredaksjoner, og inneb\u00e6rer et bevisst valg med hensyn til bloggens egenart. Hypertekstens selvstyrte navigering \u00e5pner for at leseren ikke beh\u00f8ver \u00e5 forholde seg til en bestemt rekkef\u00f8lge, men kan enkelt klikke seg videre om deres interesser og behov ikke blir m\u00f8tt. \u00abI det \u00f8yeblikk en \u00e5pner for brukerstyring og valgfrihet i tilegnelsen av informasjonen, svekkes samtidig forfatterens kontroll og mulighet til \u00e5 p\u00e5virke leseren,\u00bb argumenterer Hannemyr m.fl. (Hannemyr m.fl., 2015, s. 76). Med andre ord gir dette en utfordring for hypertekstforfatteren, i v\u00e5rt tilfelle bloggredaksjonen som skal holde p\u00e5 leseren sin.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Litteratur<\/strong><\/p>\n<p>Hannemyr, G., Liest\u00f8l, G., L\u00fcders, M. &amp; Rasmussen, T. (2015). <em>Digitale medier. Teknologi, anvendelser, samfunn, 3. utgave. <\/em>Oslo: Universitetsforlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Lesernes vaner endres helt grunnleggende med begrepet hypertekst. Det skriver Gisle Hannemyr, Gunnar Liest\u00f8l, Marika L\u00fcders og Terje Rasmussen i boka Digitale medier. Det kommer av at hypertekst endrer relasjonen mellom dokumentstruktur og tilegnelse, ettersom et av form\u00e5lene er \u00e5 \u00e5pne for lesernes selvstyrte navigering: \u00abDen digitalt baserte funksjonaliteten gj\u00f8r det mulig for brukeren \u00e5 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":55,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-272","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/272","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/users\/55"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=272"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/272\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":274,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/272\/revisions\/274"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=272"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=272"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=272"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}