{"id":259,"date":"2019-04-22T22:34:12","date_gmt":"2019-04-22T20:34:12","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/?p=259"},"modified":"2019-04-22T22:42:51","modified_gmt":"2019-04-22T20:42:51","slug":"kildens-tendens","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/2019\/04\/22\/kildens-tendens\/","title":{"rendered":"Sakprosaskriving og tendens"},"content":{"rendered":"

I Prosa<\/em> f\u00f8r jul (nr. 6, 2018) skriver Simen S\u00e6tre om Forlagenes etiske f\u00f8leri<\/a><\/em>. Han p\u00e5peker blant annet hvordan en ny type sakprosa har f\u00e5tt vind i seilene: B\u00f8ker som er b\u00e5de et forsvarsskrift og en dokumentarkrim i ett, og eksemplifiserer dette med Bj\u00f8rn Olav Jahrs Drapene i baneheia <\/em>(2017), Torgrim Eggens Forbindelsen <\/em>(2017), <\/em>og Jon Gangdals Angelica <\/em>(2016).<\/em> S\u00e6tre p\u00e5peker hvordan b\u00f8kene tar utgangspunkt i profilerte saker, som sikrer stor interesse.<\/p>\n

Det er imidlertid p\u00e5fallende hvordan sympatien alltid rettes mot de som ogs\u00e5 er forfatternes viktigste kilder: \u00abAlle som har jobbet med en sak over tid, vet hvor tette forhold man inng\u00e5r med slike kilder. Man m\u00f8ter dem igjen og igjen, blir kjent med dem, det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 frigj\u00f8re seg. Kildene har p\u00e5 sin side brukt masse tid p\u00e5 forfatteren, de har sin agenda, om forfatteren da vender seg mot dem, vil det f\u00f8les som et svik\u00bb (S\u00e6tre, 2018). For har egentlig forfatteren st\u00e5tt fritt til \u00e5 endre st\u00e5sted underveis i skriveprosessen? sp\u00f8r S\u00e6tre.<\/p>\n

Kildens og kildematerialets tendens er viktige stikkord i denne sammenheng. Sigurd Allern viser til Fossum og Meyer som oppsummerer tendens<\/em> som \u00abenhver interesse, hensikt, livsanskuelse, engasjement, politisk eller sosial posisjon som p\u00e5virker det berettende kildematerialet i en eller annen retning, og som uavhengig av retning fjerner fremstillingen fra virkeligheten\u00bb (Allern, 2015, s. 76). Men en s\u00e5pass vid definisjon gj\u00f8r imidlertid ting vanskelig for sakprosaforfattere som Jahr, Eggen og Gangdal, da forestillingen om et helt tendensfritt materiale vil v\u00e6re fri fantasi, if\u00f8lge Allern.<\/p>\n

Han f\u00f8lger opp med \u00e5 skissere et viktig \u00e5 skille mellom begrepene tendens <\/em>og tendensi\u00f8s. <\/em>Der begrepet tendens er et beskrivende og n\u00f8ytralt begrep som uttrykker en bestemt hensikt eller retning, karakteriseres begrepet tendensi\u00f8s <\/em>noe annet og mer negativt. Store norske leksikon definerer det som noe \u00abbevisst ensidig,\u00bb skriver Allern, mens Bokm\u00e5lsordboka beskriver en tendensi\u00f8s framstilling som \u00aben bevisst (og uheldig) tendens, farget, vridd\u00bb (Ibid.).<\/p>\n

S\u00e6tre peker p\u00e5 presseetikkens \u00absamtidig im\u00f8teg\u00e5else\u00bb som en motvekt til ensidig rettede fremstillingen i sakprosautgivelser: \u00abDen som blir utsatt for sterke beskyldninger \u2018av faktisk art\u2019, skal slippe til med sine beste argumenter,\u00bb skriver han (S\u00e6tre, 2018). Dette vil if\u00f8lge ham v\u00e6re en motgift for skribenter som har forelsket seg i et narrativ eller hypotese.<\/p>\n

Ikke dermed sagt at han \u00f8nsker en V\u00e6r varsom-plakat for sakprosa. Det vil v\u00e6re en avsporing og hindre en god diskusjon, mener han. I essayet ettersp\u00f8r han i stedet en debatt hvor forlagene tilkjennegir hvilke prinsipper de allerede gj\u00f8r sine etiske vurderinger etter.<\/p>\n

 <\/p>\n

Litteratur<\/h3>\n

Allern, S. (2015). Journalistikk og kildekritisk analyse. <\/em>Oslo: Cappelen Damm Akademisk<\/p>\n

S\u00e6tre, S. (2018).\u00a0Forlagenes etiske f\u00f8leri.\u00a0Prosa. Tidsskrift for sakprosa 24(06).<\/em>\u00a0Oslo: Norsk faglitter\u00e6r forfatter og oversetterforening (NFFO).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I Prosa f\u00f8r jul (nr. 6, 2018) skriver Simen S\u00e6tre om Forlagenes etiske f\u00f8leri. Han p\u00e5peker blant annet hvordan en ny type sakprosa har f\u00e5tt vind i seilene: B\u00f8ker som er b\u00e5de et forsvarsskrift og en dokumentarkrim i ett, og eksemplifiserer dette med Bj\u00f8rn Olav Jahrs Drapene i baneheia (2017), Torgrim Eggens Forbindelsen (2017), og […]<\/p>\n","protected":false},"author":55,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-259","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/259","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/users\/55"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=259"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/259\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":261,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/259\/revisions\/261"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=259"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=259"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=259"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}