{"id":219,"date":"2018-11-25T15:06:25","date_gmt":"2018-11-25T13:06:25","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/?p=219"},"modified":"2018-11-25T15:12:30","modified_gmt":"2018-11-25T13:12:30","slug":"en-saga-blatt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/2018\/11\/25\/en-saga-blatt\/","title":{"rendered":"En saga bl\u00e5tt?"},"content":{"rendered":"

Den 25. september lanserte partileder Knut Arild Hareide sin nye bok Det som betyr noe \u2013 et KrF for v\u00e5r tid. <\/em>If\u00f8lge bokas baksidetekst \u00f8nsker han \u00e5 presentere sine tanker om hva som skal v\u00e6re KrFs politiske prosjekt i \u00e5rene som kommer. Som vi kjenner fra den massive medieomtalen, falt valget hans av samarbeidspartner p\u00e5 r\u00f8d side av norsk politikk, skj\u00f8nt det ikke direkte fremkommer i utgivelsen. I denne sammenheng er jeg mer opptatt av hvordan han i boka fremstiller seg selv privat, og p\u00e5 sett og vis visker ut skillet mellom den private og offentlige Hareide.<\/p>\n

Det er interessant hvordan politikeres valg om \u00e5 fremst\u00e5 personlig, henger sammen med medieutviklingen vi har v\u00e6rt igjennom. Anders Johansen omtaler utviklingen i boka Talerens troverdighet \u2013 tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk.<\/em> Det var ikke f\u00f8r i 1949, da kringkastingen \u00e5pnet for politisk sp\u00f8rretime via radio, at vi fikk h\u00f8re partilederdebatt hvor politiske oppgj\u00f8r utspilte seg live. Kringkastingssjef, Kaare Fostervoll, fremhevet imidlertid viktigheten av et \u00abordskifte mellom partier, ikke mellom privatpersoner\u00bb (Johansen, 2002, s. 22). Poenget hans var at det ikke er enkeltpersoner det gjelder, men partienes partiprogram. Gjennom radioen var politikerne fjerne, offentlige personer som ikke talte om annet enn upersonlige ting.<\/p>\n

Sett i lys av dagens mediehverdag virker denne fortiden uendelig fjern. I dag er det like vanlig at v\u00e5re folkevalgte politikere forteller om privatlivet sitt i programmer som Senkveld og Skavlan, som det er \u00e5 vise selvironi og humor som gjest i Nytt p\u00e5 nytt. Den \u00f8kende intimiseringen av politikken blir omtalt av Erlend Lavik m.fl. i boka Almenningen \u2013 Historien om norsk offentlighet.<\/em> Her blir den beskrevet som en forskyvning av grensen mellom det offentlige og det private. Intimisering \u00abber\u00f8rer ogs\u00e5 forholdet mellom f\u00f8lelser og fornuft, i den forstand at andre omstendigheter enn argumentets kraft ser ut til \u00e5 ha f\u00e5tt en viktigere rolle, hevder kapittelforfatterne\u00bb (Gripsrud, 2017, s. 587).<\/p>\n

Denne intimiseringen gj\u00f8r at vi forholder oss annerledes til v\u00e5re folkevalgte i dag. Og politikerne utnytter dette bevisst. For eksempel vet Knut Arild Hareide utmerket godt hvorfor han i boka si inkluderer n\u00e6rmest et helt kapittel om sin egen oppvekst p\u00e5 B\u00f8mlo. Han nevner ogs\u00e5 barna, Sara Margrete og Tord Olav, ved navn, s\u00e5 vel som kona, Lisa Marie. Hvorfor han tror p\u00e5 Gud, mens hans gode barndomsvenn, Knut Ivar, ikke gj\u00f8r det, til tross for en oppvekst i det samme milj\u00f8et, er et annet eksempel p\u00e5 hvordan Hareide, som offentlig forfatter og partileder, fremst\u00e5r personlig og privat. Alt sammen er med p\u00e5 \u00e5 appellere til v\u00e5re f\u00f8lelser.<\/p>\n

Hans bakgrunn og private anliggende kan lett gi sympati med avsenderen. Han er seg selv. Ekte vare. En familiemann som lever sitt liv ut ifra mange av de verdier som frontes aktivt i partiprogrammet. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re familieorientert og personlig kristen, leser vi at han er milj\u00f8bevisst, personlig opptatt av et \u00f8kende klasseskille, samt engasjert med hensyn til et levende lokalsamfunn. At han bruker seg selv og sin egen historie s\u00e5 aktivt med hensyn til KrFs kjerneverdier, gj\u00f8r at han fremst\u00e5r som en typisk KrF-velger. Det til tross for at det er fordommene mot KrF han anser som \u00abkanskje det som gj\u00f8r jobben min som partileder aller mest krevende\u00bb (Hareide, 2018, s. 175). Kringkastingssjefens standpunkt om at det ikke er enkeltpersoner det gjelder, synes derfor nesten irrelevant for den moderne leser.<\/p>\n

Men for Knut Arild Hareide, som tar sikte p\u00e5 et historisk retningsskift for partiet sitt, kan den intimitetss\u00f8kende strategien ogs\u00e5 f\u00e5 uheldige konsekvenser. \u00abDet er ikke lett \u00e5 framtre som sterk leder og stor statsmann n\u00e5r man stadig blir eksponert i situasjoner som minner om hverdagslig samtale ansikt til ansikt. Da kommer politikerne (\u2026) til \u00e5 ligne p\u00e5 alle oss andre,\u00bb skriver Anders Johansen (Johansen, 2002, s. 24). For der partiet har behov for en sterk og tydelig leder som kan fremforhandle KrFs kjernesaker overfor en dominerende regjeringspartner, fremst\u00e5r han i boka som en noks\u00e5 ordin\u00e6r mann fra B\u00f8mlo, for \u00e5 sette det p\u00e5 spissen. Vel opptrer han samlende for partiet, som slettes ikke er enige i alle ting. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det holder? Vil de f\u00f8lge hans kommende veivalg i norsk politikk, n\u00e5 som miraklenes tid synes \u00e5 v\u00e6re en saga bl\u00e5tt?<\/p>\n

Litteratur<\/strong><\/p>\n

Gripsrud, J. (2017). Allmenningen. Historien om norsk offentlighet. <\/em>Oslo: Universitetsforlaget.<\/p>\n

Hareide, K. A. (2018). Det som betyr noe: Et KrF for v\u00e5r tid.<\/em> Oslo: Aschehoug.<\/p>\n

Johansen, A. (2002). Talerens troverdighet: Tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk. <\/em>Oslo: Universitetsforlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den 25. september lanserte partileder Knut Arild Hareide sin nye bok Det som betyr noe \u2013 et KrF for v\u00e5r tid. If\u00f8lge bokas baksidetekst \u00f8nsker han \u00e5 presentere sine tanker om hva som skal v\u00e6re KrFs politiske prosjekt i \u00e5rene som kommer. Som vi kjenner fra den massive medieomtalen, falt valget hans av samarbeidspartner p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":55,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-219","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/219","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/users\/55"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=219"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/219\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":226,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/219\/revisions\/226"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=219"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=219"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214091\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=219"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}