{"id":339,"date":"2019-11-29T13:14:26","date_gmt":"2019-11-29T11:14:26","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/?p=339"},"modified":"2019-11-29T13:14:26","modified_gmt":"2019-11-29T11:14:26","slug":"naerhet-til-kilden-en-formidlerfelle","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/2019\/11\/29\/naerhet-til-kilden-en-formidlerfelle\/","title":{"rendered":"N\u00e6rhet til kilden, en formidlerfelle?"},"content":{"rendered":"<p>\u2013 Jeg vil skrive alt jeg ser og alt som er sant, sier Simen S\u00e6tres i sitt essay Forlagenes etiske f\u00f8leri i nettutgaven av Prosa (2019) http:\/\/prosa.no\/essay\/forlagenes-etiske-foleri\/ Det vil jeg ogs\u00e5, og S\u00e6tre anskueliggj\u00f8r i sitt innlegg noen av de utfordringene jeg selv st\u00e5r overfor. S\u00e6tre er frustrert over det han mener er forlagsbransjens manglende vilje til \u00e5 formulere grunnlaget for etiske vurderinger. Dette er en p\u00e5g\u00e5ende diskusjon som han er lei av, og som jeg ikke skal g\u00e5 inn i, men S\u00e6tre argumenterer med eksempler fra kriminaldokumentarsjangeren, og det er her jeg ser en del paralleller til mitt eget utgangspunkt som fagformidler. Han opplever noen av utgivelsene innenfor denne sjangeren som forsvarsskrift og krimdokumentar i ett, og p\u00e5peker forfatterens n\u00e6re forhold til kildene, som ofte ogs\u00e5 er fortellingens hovedperson. <\/p>\n<p>En slik n\u00e6rhet kan lett f\u00f8re til sympatier eller bindinger, som b\u00e5de begrenser og forplikter.<br \/>\nOfte handler b\u00f8kene om at kilden er urettmessig behandlet fra rettsapparatets og samfunnets side, noe S\u00e6tre mener det er viktig \u00e5 avdekke, men han sp\u00f8r seg om den tette relasjonen vil prege narrativet, som trenger driv og karakterer; skurker, helter og ofre. I tillegg peker han p\u00e5 mulige konsekvenser for eventuelle tredjepersoner, som ikke kommer til orde i en unyansert og mulig skjev fremstilling. Et annet moment S\u00e6tre er inne p\u00e5, er den polarisering han mener finner sted i eksemplene han viser til. N\u00e5r han leser b\u00f8kene, f\u00e5r han inntrykk av at rettsvesenet er ganske \u201dko-ko\u201d og at politiets arbeid virker d\u00e5rlig. Hovedpersonen, som fremstilles som urettmessig d\u00f8mt, og samfunnet, med et lite kompetent politi- og rettsvesen, st\u00e5r i motsetning til hverandre, de utgj\u00f8r henholdsvis den svake og den sterke part. Sympatien ligger naturlig nok hos den svake.<\/p>\n<p>I min verden, som spesialist i psykomotorisk fysioterapi, er det ikke sjelden pasienten og det norske helsevesenet som utgj\u00f8r motpolene, og fastlegene som, i noen tilfeller, \u201dgj\u00f8r en for d\u00e5rlig jobb\u201d (dette utsagnet krever nyansering og er ikke en generell holdning fra min side). Spesialister i psykomotorisk fysioterapi har s\u00e6rskilt kompetanse p\u00e5 udiagnostiserte tilstander, gjerne omtalt som \u201dmedisinsk uforklarte\u201d . Sammensatte, vedvarende, og forvirrende symptombilder er det pasientene s\u00f8ker hjelp for. I mange av disse tilfellene kan symptomene relateres til kroppslige reaksjoner p\u00e5 traumatiserende hendelser og\/eller livsvilk\u00e5r, noe som ikke n\u00f8dvendigvis fanges opp av hjelpeapparatet. Det kan handle om mangelfull eller vanskelig kommunikasjon; legen sp\u00f8r ikke og pasienten forteller ikke. Det er heller ikke gitt at legen ville koblet slike erfaringer direkte til symptomene, om de ble formidlet. I v\u00e5r vestlige kultur er fremdeles kropp og liv adskilte st\u00f8rrelser, selv om det snakkes mye om p\u00e5virkningen de har p\u00e5 hverandre.<\/p>\n<p>Resultatet er at pasientene ofte f\u00f8ler seg mistrodd og i liten grad hjulpet av helsevesenet. Helseakt\u00f8rene p\u00e5 sin side, kan oppleve \u00e5 komme til kort. N\u00e5r symptomer og tilstander ikke lar seg forklare p\u00e5 legevitenskapens premisser, mangler de \u201dgyldighet\u201d, ogs\u00e5 for pasienten selv, de b\u00e6rer en dobbel b\u00f8r. Frykten for at det handler om uoppdaget, alvorlig sykdom, er ofte en del av bildet, sammen med opplevelsen av \u00e5 v\u00e6re h\u00e5pl\u00f8s, gal, annerledes. N\u00e5r pasientene, som regel etter lengre perioder med utredning og behandlingstiltak uten varig effekt, m\u00f8ter et annet blikk og en annen forst\u00e5else, er det ikke til \u00e5 undres over at de opplever \u00e5 endelig bli tatt p\u00e5 alvor (noe som ikke n\u00f8dvendigvis betyr at de blir friske) og at allianser dannes.<br \/>\nDet er formidlerens \u201dyrkesetiske\u201d ansvar  jeg oppfatter at S\u00e6tre f\u00f8rst og fremst er opptatt av, og som han savner retningslinjer for. Det er dokumentarforfatternes etos som st\u00e5r p\u00e5 spill i den uheldige sjangerhybriden han beskriver. <\/p>\n<p>N\u00e6rhet til kilden inneb\u00e6rer alts\u00e5 \u00e5penbare utfordringer, men i begrepet utfordring ligger ogs\u00e5 muligheter innbakt. N\u00e6rheten som gj\u00f8r seg gjeldende mellom pasienten og meg, i det \u201dmikrouniverset\u201d terapirommet er, er en ressurs p\u00e5 flere m\u00e5ter, og som resurs aktiverer n\u00e6rheten andre etiske dimensjoner. N\u00e6rheten er avgj\u00f8rende for kunnskapen som oppst\u00e5r der, og spr\u00e5ket som utvikles der. <\/p>\n<p>N\u00e5r det viser seg s\u00e5 vanskelig \u00e5 enes om etiske retningslinjer i forlagsbransjen, eller behovet for dem, kan det kanskje handle om en erkjennelse av at retningslinjer alene aldri vil v\u00e6re nok? Og at etikk som begrep har mange dimensjoner og retter seg mot ulike forhold. Det profesjonsetiske, som blant annet gjelder sjangerbevissthet i litter\u00e6r sammenheng, er bare ett aspekt. Etikk i fagformidling m\u00e5 speiles i forfatterens spr\u00e5k, som igjen m\u00e5 speile forfatterens ambisjon om en nyansert, sannferdig og etterrettelig fremstilling. Samtidig m\u00e5 ber\u00f8rte parter, i og utenfor fortellingen omtales med respekt og p\u00e5 anstendig vis. Valg av fortellerstemme, som ogs\u00e5 S\u00e6tre er inne p\u00e5, er bare ett av de litter\u00e6re virkemidlene som st\u00e5r til r\u00e5dighet spr\u00e5klig. En uavhengig og allvitende tredjepersons-stemme tilsl\u00f8rer forfatterens fortolkning og subjektive oppfatning, og uttaler seg p\u00e5 den m\u00e5ten som om den aktuelle fremstillingen av saker og personer er ubestridelige fakta. Etikken m\u00e5 komme innefra og ut, forekommer det meg, som en posisjon formidleren inntar. Som det kan gj\u00f8res rede for eksplisitt og som kommer til som kommer til syne implisitt, gjennom bevisste valg. Retningslinjer alene fortoner seg som noe allment, som noe som kan anvendes p\u00e5 generelt grunnlag, og som p\u00e5 et vis st\u00e5r utenfor den aktuelle fremstillingen. Mens en grunnleggende etisk tiln\u00e6rming vil manifestere seg p\u00e5 ulikt vis i hvert enkelt tilfelle og gjennomsyre verket, i og mellom linjene. Begge aspekter av etikk m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass n\u00e5r det skal formidles anstendig fra det faktiske og virkelige. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u2013 Jeg vil skrive alt jeg ser og alt som er sant, sier Simen S\u00e6tres i sitt essay Forlagenes etiske f\u00f8leri i nettutgaven av Prosa (2019) http:\/\/prosa.no\/essay\/forlagenes-etiske-foleri\/ Det vil jeg ogs\u00e5, og S\u00e6tre anskueliggj\u00f8r i sitt innlegg noen av de utfordringene jeg selv st\u00e5r overfor. S\u00e6tre er frustrert over det han mener er forlagsbransjens manglende [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":61,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-339","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/339","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/users\/61"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=339"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/339\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":340,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/339\/revisions\/340"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=339"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=339"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=339"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}