Det sier Marit K. Slotn\u00e6s i fredagens Morgenblad, f\u00f8rste november, det herrens \u00e5r, 2019.<\/p>\n
Det har handlet om digitalisering hele semesteret, og som det nok g\u00e5r frem av tidligere innlegg p\u00e5 denne siden, er jeg ikke begeistret, selv om jeg nyttiggj\u00f8r meg fenomenet hver eneste dag, uten \u00e5 tenke ett sekund p\u00e5 det. Blikket mitt fanger artikkelens siste avsnitt, som lyder:
\nFrem tiden er digital. Men at dette fra et sivilisasjonsperspektiv ogs\u00e5 skulle v\u00e6re et fremskritt, nei den kj\u00f8per jeg ikke. Alt som g\u00e5r fremover er ikke progressivt. De \u2013 vi \u2013 som har kjent gevinsten av \u00e5 forsvinne inn i en bok, \u00e5 slite seg gjennom et resonnement og baske med det helt til det blir en integrert del av v\u00e5r egen horisont, kommer aldri til \u00e5 gi fra oss dette enest\u00e5ende mediet frivillig. Det var slik kunnskapssamfunnet oppsto: nedenfra og innenfra, en bevissthet av gangen. Informasjonssamfunnet er bygget opp p\u00e5 en annen m\u00e5te, og fungerer helt annerledes.<\/p>\n
Det var dette som tiltale meg, nedenfra og innenfra, og det \u00e5 forsvinne inn i en bok. Det fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 en av resepsjonsteoretikerne som er nevnt i mitt pensum dette semesteret, Jan Mukarowsky. Han skal ha v\u00e6rt tidligere ut enn Bordieu, med tanker om at sosiale grupper og kulturer har ulik oppfatning av hva som er vakkert, underholdende, r\u00f8rende etc. Ulike grupper har alts\u00e5 ulik smak, basert p\u00e5 noe underliggende, normer, vaner, et eller annet. Det h\u00f8res noks\u00e5 innlysende ut, men det er kanskje ikke det. Det er jo nettopp det tilsynelatende selvf\u00f8lgelige vi ikke stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved, men det var jo ikke selvf\u00f8lgelig f\u00f8r noen fant ut at hvordan det hang sammen. Og det tar jo tid f\u00f8r noe blir en sannhet og tatt for gitt. <\/p>\n
B\u00f8ker kan ha estetiske, kognitive og symbolske funksjoner, og flere p\u00e5 en gang, for samme leser sier Mukarowski. Det det ogs\u00e5 betyr, er at det langt p\u00e5 veg er leseren som gir teksten mening, og slik p\u00e5 et vis skaper den og gir den intensjon. Funksjon er knyttet til bruk og betraktningsm\u00e5te og vil av den grunn variere, kulturelt og historisk. Det samme vil estetiske normer, disse synes \u00e5 variere, bli popul\u00e6re og g\u00e5 ut p\u00e5 dato, hyppigere enn andre normer. Det som ble ansett som en gripende fortelling i en gitt historisk periode, kan bli vurdert som banalt og naivt i en annen, noe som inneb\u00e6rer at en teksts verdi aldri kan fastsl\u00e5s en gang for alle.<\/p>\n
Mukarowsky var alts\u00e5 opptatt av resepsjonens sosiale forutsetninger, og spesielt interessert i selve leseropplevelsen, dette at man kan bli oppslukt av lesningen og miste bevisstheten om at man leser. Man blir ett med det litter\u00e6re universet, som om det utfolder seg for egne \u00f8yne. \u201dEn umiddelbart opplevende holdning\u201d skal Mukarowsky ha kalt det. Bakgrunnen for en slik opplevelse er, hvis jeg forst\u00e5r det rett, en vurderingsprosess som settes i gang mellom leser og tekst, det vil si, mellom tekstens verdier, og leserens. Og verdier kan romme mye, menneskesyn og moral for eksempel, men ogs\u00e5 synet p\u00e5 tekstens spr\u00e5k. Leseren kan komme til \u00e5 f\u00f8le at teksten ang\u00e5r ham intenst. <\/p>\n
S\u00e5 er det vel dette Marit Slotn\u00e6s ikke vil miste, og ikke jeg heller. Men s\u00e5 er det ikke sikkert at vi beh\u00f8ver \u00e5 engste oss, kan den digitale fremtiden virkelig frar\u00f8ve oss boka? Jeg kan ikke se meg selv forsvinne inn i dataskjermen, det skjer bare n\u00e5r det klusser seg til og g\u00e5r helt p\u00e5 tverke der inne. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det sier Marit K. Slotn\u00e6s i fredagens Morgenblad, f\u00f8rste november, det herrens \u00e5r, 2019. Det har handlet om digitalisering hele semesteret, og som det nok g\u00e5r frem av tidligere innlegg p\u00e5 denne siden, er jeg ikke begeistret, selv om jeg nyttiggj\u00f8r meg fenomenet hver eneste dag, uten \u00e5 tenke ett sekund p\u00e5 det. Blikket mitt […]<\/p>\n","protected":false},"author":61,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-329","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/329","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/users\/61"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=329"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/329\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":337,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/329\/revisions\/337"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=329"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=329"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=329"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}