Poesien er det som beskytter spr\u00e5kets anstendighet (Alain Badiou, 2016)<\/p>\n
Sandra Lilleb\u00f8 viser til dette sitatet i sin anmeldelse av Aasne Linnest\u00e5s nye bok Johannas \u00e5penbaringer (Klassekampens bokmagasin, 24\/8 -19). Hun skriver \u2013 sitatet sier noe viktig om spr\u00e5kets stilling i dag, n\u00e5r b\u00e5de poesi og anstendighet s\u00e5 \u00e5 si er frav\u00e6rende st\u00f8rrelser i denne skrikende hurlumheien vi kaller offentlighet.<\/p>\n
Uten \u00e5 ha hatt befatning med bokbransjen, eller forfatter- og forlagsvirksomhet, jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 det, er det vel riktig \u00e5 si at bransjen er en del av denne offentligheten. I alle fall har den s\u00e5kalte virkelighetsdebatten som har g\u00e5tt for seg der, preg av hurlumhei. En hurlumhei (for et utrolig fint ord!) av p\u00e5stander og meninger om etikk, skj\u00f8nn, ansvar, forsvarlighet. Ord som sant, virkelig og riktig, kommer til kort i \u00e5 skulle vise til noe gitt, objektivt og udiskutabelt. Fiksjon er fristilt slike forpliktelser, men gir i de fleste sammenhenger lite mening hvis fortellingen ikke er troverdig. P\u00e5 samme tid kan fiksjonen v\u00e6re sannere enn virkeligheten, er det sagt.<\/p>\n
De siste to \u00e5rene p\u00e5 studiet i faglitter\u00e6r skriving har l\u00e6rt meg at vi m\u00e5 akseptere disse gr\u00e5sonene, at vi m\u00e5 leve med de vanskelige grenseoppganger mellom fiksjon og virkelighet, at de n\u00f8dvendigvis involverer hverandre og tilf\u00f8rer hverandre noe. Men det gj\u00f8r det ikke lett \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de sannferdig og anstendig, s\u00e6rlig ikke dersom man skal skrive om ting som skjer med virkelige, levende mennesker. Og ikke bare det, men mennesker som er s\u00e5rbare, som har opps\u00f8kt hjelp, som i fortrolighet har \u00e5pnet seg i en terapisituasjon. Det vil v\u00e6re krevende \u00e5 formidle fra denne konteksten, med sannferdighet og anstendighet som ideal.<\/p>\n
Et annet av Lilleb\u00f8s utsagn er at Linnest\u00e5s spr\u00e5k s\u00f8ker en sannhet som kan v\u00e6re ydmyk og presis p\u00e5 en gang. Det er en sannhetss\u00f8ken i selve spr\u00e5ket, med andre ord. Hvordan f\u00e5r man til det? Det skulle jeg gjerne l\u00e6re. B\u00e5de sitatet og utsagnet inneb\u00e6rer at etikken ligger i selve spr\u00e5ket, alts\u00e5 m\u00e5ten det er brukt p\u00e5, ikke bare i hva det beskriver eller forteller. Og n\u00e5r jeg tenker meg om, har jeg opplevd det som leser, uten at jeg har v\u00e6rt klar over det p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5. Jeg tenker for eksempel p\u00e5 Lars Amund Vaages Syngja og Simon Strangers Leksikon om lys og m\u00f8rke. Det m\u00e5 v\u00e6re n\u00e5r kj\u00e6rligheten skinner igjennom, er min umiddelbare tanke, n\u00e5r du skj\u00f8nner at forfatteren skriver av kj\u00e6rlighet.
\nVil noen tro meg hvis jeg sier at jeg skriver av kj\u00e6rlighet til mine pasienter? Og skinner det igjennom? En pasient sa for kort tid siden at hun var s\u00e5 redd for ikke \u00e5 bli trodd at hun s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 lyve.<\/p>\n
Kan jeg skrive om pasientene mine, sannferdig og anstendig, med kj\u00e6rlighet i tastetrykkene, beskytte dem, yte dem rettferdighet og respekt, og samtidig forplikte meg p\u00e5 det b\u00e5de de og jeg holder som sant? Og kan det publiseres, i hurlumheien av utgivelser, og bli noe de selv kan st\u00e5 for, slik at det er sin egen stemme de h\u00f8rer. Og uten at andre lesere sitter igjen med en f\u00f8lelse av \u00e5 ha f\u00e5tt sm\u00e5 fliker av sannhet, men kan tro p\u00e5, ta til seg, og gj\u00f8re seg nytte av det skrevne?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Poesien er det som beskytter spr\u00e5kets anstendighet (Alain Badiou, 2016) Sandra Lilleb\u00f8 viser til dette sitatet i sin anmeldelse av Aasne Linnest\u00e5s nye bok Johannas \u00e5penbaringer (Klassekampens bokmagasin, 24\/8 -19). Hun skriver \u2013 sitatet sier noe viktig om spr\u00e5kets stilling i dag, n\u00e5r b\u00e5de poesi og anstendighet s\u00e5 \u00e5 si er frav\u00e6rende st\u00f8rrelser i denne […]<\/p>\n","protected":false},"author":61,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-304","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/304","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/users\/61"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=304"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/304\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":307,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/304\/revisions\/307"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=304"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=304"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=304"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}