Jeg gledet meg til semesterets f\u00f8rste samling, som jeg alltid gj\u00f8r, men s\u00e6rlig til \u00e5 m\u00f8te Kari Hesthamar. Podcasten Elefanten traff meg b\u00e5de tematisk og formmessig. Allerede i introduksjonen, som g\u00e5r igjen fra episode til episode, er hun til stede som seg selv. Hun tar utgangspunkt i et sp\u00f8rsm\u00e5l med allmenngyldig, menneskelig relevans, og svarer for sin egen del, f\u00f8r hun presenterer oss for sine utvalgte fortellere. Podcasten illustrerer flere sentrale virkemidler radiodokumentaren har til r\u00e5dighet, for \u00e5 «skape film p\u00e5 lytternes indre skjerm» slik NRK-veteranen Berit Hedemann beskriver det. Det handler om ordbruk, stemmebruk og annen lyd, og ikke minst om fortelleren, som med disse verkt\u00f8yene gir bildene utsnitt, farger og perspektiv.<\/p>\n
For meg er Kari Hesthamars stemme nok, den er varm, n\u00e6r og engasjert p\u00e5 en lavm\u00e6lt m\u00e5te. Jeg tror ogs\u00e5 dialekten har sitt \u00e5 si, stemmen g\u00e5r rett i kroppen p\u00e5 meg. Hun kunne snakket om hva som helst og jeg ville lyttet. Er det f\u00f8rspr\u00e5klige erfaringer og assosiasjoner i mitt underbevisste univers som kan forklare dette? Hedemann antyder det, hun minner oss p\u00e5 at \u00e5 tolke stemmebruk er noe av det f\u00f8rste vi l\u00e6rer som spedbarn, lenge f\u00f8r vi skj\u00f8nner hva ordene betyr, forst\u00e5r vi hva stemmen betyr. Er det s\u00e5nn det er med virkemidler, har de alle sammen forankring i v\u00e5r psyke, slik den har sin forankring i kroppen?<\/p>\n