{"id":87,"date":"2017-11-06T11:02:20","date_gmt":"2017-11-06T09:02:20","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/?page_id=87"},"modified":"2018-04-11T19:19:01","modified_gmt":"2018-04-11T17:19:01","slug":"pensumsammendrag","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/pensumsammendrag-2\/pensumsammendrag\/","title":{"rendered":"The Sense of Style"},"content":{"rendered":"

Pensumsammendrag<\/strong><\/p>\n

The Sense of Style, chap.2: A Window on to the World,\u00a0Steven Pinker<\/p>\n

\u00a0<\/strong>\u00c5 skrive er en unaturlig handling, i motsetning til \u00e5 snakke. Barnet har et instinkt for \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5ket, men det skrevne ord er en ny oppfinnelse, og m\u00e5 tilegnes gjennom anstrengelser.<\/p>\n

Det \u00e5 snakke og det \u00e5 skrive involverer to ulike menneskelig fellesskap: den verbale dialogen, \u00f8yeblikket, det som er her og n\u00e5 og som gj\u00f8r det mulig \u00e5 \u201dtune\u201d inn den andre, som en gi og ta utveksling. \u00c5 skrive er derimot \u00e5 henvende seg til en usynlig og ukjent, leseren eksisterer bare i v\u00e5r forestillingsverden. \u00c5 skrive er \u201dthe art of pretence\u201d[1]<\/strong><\/a>.<\/em> N\u00f8kkelen til en god stil er \u00e5 ha klare forestillinger\/begreper om den\/de du vil kommunisere med i en tenkt eller forestilt verden.<\/p>\n

Thomas & Turner: Classic style<\/em>, Clear and simple as the truth<\/em> (en bok om emnet) – \u00c5 bruke klassisk stil er \u00e5 se verden.<\/p>\n

Forfatteren ser noe som leseren enn\u00e5 ikke har oppdaget, og guider leserens blikk (inviterer) slik at hun kan se selv. Hensikten med \u00e5 skrive er \u00e5 presentere, motivet er \u201ddisinterested truth\u201d (uhildet, upartisk). Kriteriet p\u00e5 om det lykkes er hvorvidt spr\u00e5ket samsvarer med fenomenet og gj\u00f8r det enkelt og klart \u00e5 se, prosaen blir et vindu mot verden.<\/p>\n

Forfatteren kjenner sannheten f\u00f8r hun setter ord p\u00e5 den, og teksten er ikke et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sortere tenkningen. Det er heller ikke n\u00f8dvendig \u00e5 argumentere for sannheten, den skal kun presenteres. Dette fordi leseren er antatt \u00e5 v\u00e6re kompetent nok til \u00e5 kjenne igjen en sannhet n\u00e5r hun ser den, s\u00e5 lenge hun er gitt et uhildet\/ uhindret perspektiv. Forfatteren og leseren er likeverdige og fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 dirigere leserens blikk har form av konversasjon. Forfatteren skal simulere to erfaringer\/opplevelser; vise\/synliggj\u00f8re noe<\/em> i verden og engasjere leseren i en konversasjon<\/em>. Den enkelte erfaringens natur\/vesen, skaper formen, dvs den klassiske stilen, teksten er skrevet i.<\/p>\n

Det \u00e5 synliggj\u00f8re<\/em> impliserer at det er noe \u00e5 se, noe konkret, mennesker eller andre vesener som beveger seg rundt i verden og som forholder seg til ting og fenomener. Konversasjon <\/em>inneb\u00e6rer at leseren er samarbeidsvillig og deltagende. Forfatteren m\u00e5 kunne regne med at leseren er i stand til \u00e5 lese mellom linjene, \u201dskj\u00f8nne tegninga\u201d, uten at hun m\u00e5 ha det inn med teskje.<\/p>\n

T&T hevder at classic style (CS) kun er en blant flere stiler, og relaterer den til Descartes og La Rochefoucould i det 17. \u00c5rhundre. Det som skiller klassisk stil fra andre stiler, er holdningen til kommunikasjonsscenariet; hvordan forfatteren forestiller seg \u00e5 v\u00e6re knyttet til leseren og hva forfatteren fors\u00f8ker \u00e5 oppn\u00e5. (mots. for eksempel kontemplativ eller romantisk stil, profetisk, orakelaktig stil, der forfatteren mener \u00e5 kunne se ting andre ikke kan se. CS er heller ikke praktisk stil; memos, manuals, term papers, research reports. Her har forfatter og lesere ulike roller; l\u00e6rer-student for eksempel. CS skiller seg ogs\u00e5 fra \u201dplain style\u201d[2]<\/a> der alt allerede er \u00e5penbart og leseren ikke har behov for hjelp til \u00e5 se. I CS har forfatteren anstrengt seg for \u00e5 finne frem til det som er verdt \u00e5 se og det beste perspektivet \u00e5 se det fra.<\/p>\n

CS overlapper b\u00e5de alminnelig og praktisk stil og er en motsats til selv-bevisst, relativistisk, ironisk og postmodernistisk stil. CS unng\u00e5r filosofiske meta-betraktninger om det som behandles, men vil beskrive fenomenet i se selv. Det inneb\u00e6rer mer enn bare \u00e5 unng\u00e5 abstraksjoner. CS vil s\u00f8ke \u00e5 forklare abstrakte ideer som om de var objekter og krefter som leseren kunne gjenkjent hvis hun var i en posisjon til \u00e5 se dem. (f.eks. teorien om flere univers). Eksemplene viser en tillit til at leseren, n\u00e5r hun ser dem vil kjenne dem igjen og vite hva de inneb\u00e6rer, fordi de er eksakte. Eksemplene er ikke s\u00e5 mye metaforer og allegorier som aktuelle fenomener som lesere kan se med egne \u00f8yne. (f.eks. ballen som kastes opp i v\u00e6ret og pga. tyngdekraften g\u00e5r langsommere opp etterhvert, for s\u00e5 \u00e5 falle ned igjen).<\/p>\n

Forskerens verdensbilde og idealet om klassisk prosa er sammenfallende; forskeren tror p\u00e5 en objektiv sannhet og at den kan oppdages av den uhildede observat\u00f8r, mots. akademias relativistiske ideologi og verdensbilde; postmodernisme, poststrukturalisme og litter\u00e6r marxisme.<\/p>\n

\u00c5 skrive i CS er \u00e5 bruke den formen, og \u00e5 skrive s\u00e5 langt som det er n\u00f8dvendig for forfatteren for \u00e5 kunne presentere en interessant sannhet. Forfatterens kortfattethet avspeiler hans \u201delegance of mind\u201d, og er ikke betinget av tids- eller arbeidspress. CS er aristokratisk, ikke egalit\u00e6r: sannheten er tilgjengelig for alle som er villige til \u00e5 jobbe for \u00e5 oppn\u00e5 den, men er ikke allemannseie og ingen menneskerett. Ikke desto mindre, tanken om likeverd mellom skriver og leser gir leseren f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re et geni, n\u00e5r teksten er godt skrevet, en d\u00e5rlig tekst f\u00e5r leseren til \u00e5 f\u00f8le seg som en idiot.<\/p>\n

Eksempler fra vinnere av Bad Writing Contest, 1997 og 1998, s. 35 og 36 i kapitlet.<\/p>\n

NB! Den enkle og klare presentasjonen av en id\u00e8 skrevet i CS, m\u00e5 ikke forst\u00e5s som en arrogant insistering p\u00e5 at den er riktig. Leseren kan komme til \u00e5 konkludere med at teksten er mesterlig skrevet, men at den tar fullstendig feil. En tekst skrevet i CS er en forestilling, gjetning, en holdning\/innstilling om\/til fenomenet. Ogs\u00e5 forskeren vet at verden er mer komplisert enn som s\u00e5 og at det er ulike m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 et fenomen p\u00e5, men unnlater \u00e5 forvirre leseren med dette, for enkelheten og klarhetens skyld. Det skal se ut som forfatterens tanker er klart formulert i hodet f\u00f8r de uttrykkes i ord; – The messy work has been done beforehand and behind the scenes.<\/em><\/p>\n

Fors\u00f8k \u00e5 unng\u00e5:<\/p>\n

 <\/p>\n