{"id":54,"date":"2017-11-05T23:27:09","date_gmt":"2017-11-05T21:27:09","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/?page_id=54"},"modified":"2017-11-09T15:33:26","modified_gmt":"2017-11-09T13:33:26","slug":"kari-irene-h-_-busvold_mfs_051017_oppgave-2_forste-versjon","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/innforingsemne\/kari-irene-h-_-busvold_mfs_051017_oppgave-2_forste-versjon\/","title":{"rendered":"Oppgave 2"},"content":{"rendered":"<p style=\"text-align: left\"><strong>Jeg vil se deg<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Jeg er ikke i stand til \u00e5 tenke en original tanke, jeg har s\u00e5 lett for \u00e5 slutte meg til, eller ta avstand fra, basert p\u00e5 et eller annet for-forst\u00e5tt. Jeg lar meg lett imponere, andre ganger f\u00f8ler jeg motvilje. Det er som om det jeg h\u00f8rer eller leser bare streifer mine kognitive systemer, jeg er ofte enig med siste taler og kan uten problemer slutte meg til to motstridende utsagn hvis de kommer fra rett person, de sl\u00e5r meg som umiddelbart sanne begge to, der de kommer fra hvert sitt hold.<\/p>\n<p>Det er som regel en innebygd logikk i ting som blir uttalt, verbalt eller p\u00e5 trykk, det er ikke ufornuft, det kommer fra et sted og med utgangspunkt i en mer eller mindre bevisst tankerekke. N\u00e5r Sylvi Listhaug snakker kan det h\u00f8res fornuftig ut hvis man lukker \u00f8rene for alt annet enn innholdet, men jeg kjenner p\u00e5 noe som ligner motvilje. Det lar seg nok ikke gj\u00f8re \u00e5 lukke \u00f8rene p\u00e5 den m\u00e5ten. Og det er jo ikke bare \u00f8rene det er snakk om heller, saken er at utsagnet, utseendet, kroppsspr\u00e5k, blikk og stemme treffer meg som ladede sanseinntrykk, og for \u00e5 si det rett ut, min interesse eller tilslutning er i stor grad p\u00e5virket av det jeg tar inn via synet. Det h\u00f8res ikke bra ut.<\/p>\n<p>Selv har jeg god lyst til \u00e5 v\u00e6re et menneske som folk f\u00e5r sans for, det gj\u00f8r godt \u00e5 bli lagt merke til p\u00e5 den positive m\u00e5ten. Da er det, apropos innledningen, ergerlig at jeg ikke kan komme opp med noe nytt og originalt, noe som fenger. Akkurat n\u00e5 skulle jeg gjerne kommet opp med en ny og ren undring, sprunget ut av mitt indre, reflektert, eksaminert og best\u00e5tt som noe autentisk og sant, og som folk fikk sans for, via mitt helt spesielle uttrykk og min s\u00e6regne formuleringsevne.<\/p>\n<p>\u00c5 sanse og ha sans for, har noe med hverandre \u00e5 gj\u00f8re. Det har jeg lest i Bokm\u00e5lsordboka, utgitt av Spr\u00e5kr\u00e5det ved Universitet i Bergen. Ordet <em>sensus<\/em> er det latinske opphavet for b\u00e5de sansning gjennom sanseapparatet, som \u00e5 f\u00f8le eller merke, og det \u00e5 interessere seg for og forst\u00e5, alts\u00e5 noe som inkluderer b\u00e5de nysgjerrighet og fornuft. Innbakt i det siste ligger ogs\u00e5 det \u00e5 utvise godt skj\u00f8nn, som \u00e5 ha \u00f8konomisk sans. \u00c5 ha sans for, betyr rett og slett at du er opptatt av og liker noe(n), som musikk eller litteratur, Kong Harald eller Pernille S\u00f8rensen i Nytt p\u00e5 Nytt. Et annet eksempel p\u00e5 det fornuftsmessige aspektet av ordet, er det vi snakker om som \u00e5 komme til, eller g\u00e5 fra sans og samling. Det f\u00f8rste handler om \u00e5 hanke seg inn etter \u00e5 ha v\u00e6rt fullstendig ute \u00e5 kj\u00f8re, eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te, bevare vett og forstand i emosjonelt kaos.<\/p>\n<p>Jeg tror jeg kan si at n\u00e5r jeg har sans for noen, \u00e5pner jeg sansene ytterligere og tar dette mennesket inn, slipper det inn i varmen, i motsatt fall stenger jeg av og stenger ute, det er virkelig ikke bra.<\/p>\n<p>N\u00e5r jeg ser p\u00e5 et menneske, g\u00e5r det et ukjent antall impulser gjennom \u00f8yets avanserte strukturer, og p\u00e5 et blunk n\u00e5r de synsbarken, via Nervus Opticus. I hjernen blir impulsene oppfattet, fortolket og bearbeidet, ikke minst blir de sammenholdt med tidligere (sanse)erfaringer. Siden ingen sanseinntrykk oppst\u00e5r i et vakuum, men i en kontekst, vil flere ulike deler av hjernens nettverk v\u00e6re involvert, som nettverkene for oppmerksomhet, hukommelse og l\u00e6ring. Det etableres en slags konklusjon p\u00e5 sanseinntrykket, f\u00f8rst og fremst basert p\u00e5 om det vi ser inneb\u00e6rer en trussel eller fare for oss, og dernest; liker jeg det jeg ser eller h\u00f8rer, eller gj\u00f8r jeg det ikke? Professor emeritus i nevroanatomi, Per Brodal, sier det slik: &#8211; n\u00e5r vi har utelukket trussel eller fare vil hjernen sp\u00f8rre seg \u201dWhats in it for me\u201d? Denne verdievalueringen h\u00f8res kynisk ut, men er avgj\u00f8rende for b\u00e5de overlevelse og velbefinnende. En av hjernens overordnede oppgaver er \u00e5 skape trygghet, orden og forutsigbarhet i v\u00e5r tilv\u00e6relse. Da m\u00e5 det sorteres, noe m\u00e5 tas p\u00e5 alvor umiddelbart, noe m\u00e5 utforskes videre, mye kan forkastes. Dette betyr jo egentlig at det \u00e5 se et menneske, like eller mislike det, har en funksjon og en historie bak seg, og at vi kan skylde p\u00e5 hjernen n\u00e5r vi er litt likegyldige, bra det!<\/p>\n<p>Men hva er det \u00e5 se, og bli sett, s\u00e5nn som det snakkes om i skole og barnehage, p\u00e5 jobben, i psykiatrien, i eldreomsorgen, i samlivsspaltene? Er det en forutsetning for \u00e5 bli sett, eller h\u00f8rt, at noen har sans for deg, liker deg? Viktigheten av \u00e5 bli speilet, bekreftet og m\u00f8tt som den man er, blir holdt frem som et mantra i helsevesenet, akkurat som empati og brukermedvirkning. Det g\u00e5r programmer p\u00e5 TV n\u00e5, sterke fortellinger om elever som f\u00f8rst ikke ble sett, og s\u00e5 sett, kanskje bare av et eneste voksent menneske, en l\u00e6rer eller vaktmesteren. Det forandret livet.<\/p>\n<p>Det f\u00e5r ikke katastrofale f\u00f8lger for Sylvi Listhaug at jeg ikke har sans for henne, at jeg ikke f\u00e5r til, orker eller vil se henne p\u00e5 den m\u00e5ten vi alle muligens fortjener \u00e5 bli sett p\u00e5. Det er nok av folk som har sansen for henne, det viste seg noks\u00e5 nylig. Jeg er bare ikke interessert, bortsett fra denne lille motviljen da, en slags negativ ladet interesse er vel det, n\u00e5r sant skal sies, og jeg f\u00e5r dyrket den interessen stadig vekk.<\/p>\n<p>Alvorlige f\u00f8lger kan det imidlertid f\u00e5 for mennesker som s\u00f8ker hjelp, n\u00e5r den som skal hjelpe ikke har sansen, alts\u00e5 ikke f\u00f8ler eller merker dette menneske, ikke er interessert eller opptatt av det, ikke setter seg inn i dette menneskets virkelighetsforst\u00e5else og fornuft, ei eller bryr seg om hva som bringer dette mennesket ut av samling og sans og inn i kaos.<\/p>\n<p>Fra mitt eget st\u00e5sted som hjelper i det store helsevesenet, som fungerer b\u00e5de godt og d\u00e5rlig, vet jeg hvilke utfordringer det kan v\u00e6re forbundet med \u00e5 se. Det er n\u00e5r det er ekstra vanskelig det er ekstra viktig, men noen ganger g\u00e5r det ogs\u00e5 helt av seg selv. En god dag p\u00e5 jobben kan det bli n\u00e5r jeg ser pasientlisten om morgenen og kan konstatere at de fleste som kommer er \u00e5pne, artikulerte, motiverte, lyttende. Bare et par innslag av de tause, de kverulerende eller offerrolleinnehaverne. De lite meddelsomme svarer med <em>&#8211; ja\u2026 kanskje det\u2026 <\/em>&#8211; <em>Nei\u2026jeg vet ikke,<\/em> eller &#8211;<em> greit<\/em>. Hvordan har du det? &#8211; <em>greit<\/em>.<\/p>\n<p>Det er tungt og gir en f\u00f8lelse av \u00e5 komme til kort. Det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 deg! har jeg lyst \u00e5 rope, hvor er du hen?, eller, hvorfor kommer du egentlig? Jeg vet at du har det vondt, men\u2026jeg kan ikke utrette mirakler! De tause er vanskelige, de kverulerende er irriterende og lite endringsvillige, og det samme med \u201dofrene\u201d, de vil bare ha medlidenhet og sympati. Med mange av disse p\u00e5 listen kan arbeidsdagen bli lang og krevende, og det er jeg som ikke f\u00e5r det til, det merkes i min kropp. De \u00e5pne gir meg anledning til \u00e5 vise hva jeg kan, de f\u00e5r ut det beste av meg, jeg kan f\u00e5 dem til \u00e5 se seg selv, gj\u00f8re viktige erkjennelser, se lyset! Hvem som har blitt sett da, er ikke godt \u00e5 si, men jeg f\u00f8ler meg i alle fall bedre.<\/p>\n<p>Siri Hustvedt reflekterer i boken <em>Living, Thinking, Looking<\/em> over \u201d\u00e5 se uten \u00e5 se\u201d, p\u00e5 engelsk <em>to look and not see<\/em>. <em>Look<\/em> i denne sammenhengen betyr \u00e5 se med manglende forst\u00e5else eller interesse, eller manglende evne eller vilje til \u00e5 trekke mening ut av fenomenet. Man kan tenke seg et overfladisk blikk, kanskje til og med ovenfra og ned. <em>See<\/em> derimot inneb\u00e6rer \u00e5 rette fokus mot noe(n), med \u00f8nske om \u00e5 forst\u00e5 eller innse (<em>se<\/em> <em>inn<\/em> med andre ord). Det viser seg at i mylderet av fenomener i synsfeltet v\u00e5rt, ser vi bare det vi har oppmerksomhet mot, det vi har behov for eller \u00f8nsker \u00e5 se fordi det er n\u00f8dvendig eller gir mening i den aktuelle situasjonen, jfr. hjernens nettverk for oppmerksomhet.<\/p>\n<p>Hvis situasjonen er et travelt legekontor med venterommet fullt, er det ikke urimelig at legen retter oppmerksomheten mot laboratoriefunn og r\u00f8ntgenbilder, og fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 dem, heller enn \u00e5 ta inn pasienten der hun eller han sitter. Men det er en avgrenset del av hjernen, den rasjonelle og analytiske hjernebarken, legen da tar i bruk. Det \u00e5 ta inn, alts\u00e5 se pasienten i betydningen <em>see<\/em>, m\u00e5 bety at det kobles inn andre hjernenettverk ogs\u00e5, de som aktiveres av nysgjerrighet, kreativitet, intuisjon og assosiasjon, empati og visualiseringsevne.<\/p>\n<p>Jeg tenker p\u00e5 begrepet gangsyn, det \u00e5 ha akkurat s\u00e5 mye lys at du ser hvor du skal sette f\u00f8ttene n\u00e5r det er m\u00f8rkt, det er avgj\u00f8rende for \u00e5 finne frem. Det er hensiktsmessig \u00e5 ta i bruk og stole p\u00e5 flere sanser enn synet i en slik situasjon. Det er et pluss hvis du har en viss erfaringsbasert kunnskap om hvordan det er \u00e5 ta seg frem under vanskelige forhold, at du vet noe om \u00e5 v\u00e6re menneske n\u00e5r det er m\u00f8rkt, veien er kronglete, ryggsekken tynger og skoene trykker. Etter hvert vil \u00f8ynene tilpasse seg m\u00f8rket og fungere bedre, slik den erfarne hjelperens blikk tilpasser seg mennesket foran seg, tilbyr sin st\u00f8tte og gj\u00f8r veien videre lettere \u00e5 g\u00e5. Gangsyn er fundamentalt, men andre ledetr\u00e5der er ogs\u00e5 tilgjengelige. Det er trist n\u00e5r det er omvendt, n\u00e5r den som s\u00f8ker hjelp m\u00e5 tilpasse seg hjelperen.<\/p>\n<p>Et utsagn om blikkets betydning, ogs\u00e5 i en av Hustvedts b\u00f8ker; <em>N\u00e5r du ser meg<\/em>, lyder slik: &#8211; Vi tolker hverandre med \u00f8ynene, og anatomisk er de en forlengelse av hjernen. &#8211; N\u00e5r vi m\u00f8ter et blikk ser vi inn i et sinn. Det er psykiateren Erik som sier dette, og han konkluderer videre med at det er sv\u00e6rt foruroligende \u00e5 se et ansikt uten \u00f8yne (som i skrekkfilmer), av den enkle grunn at \u00f8ynene er d\u00f8ren til selvet.<\/p>\n<p>Er det tid til \u00e5 se inn i et sinn i dagens helsevesen, er rammevilk\u00e5rene til stede? Professor og spesialist i allmennmedisin Eli Berg har v\u00e6rt opptatt av dette. I 1999 ga hun ut boken <em>Ser du meg doktor<\/em>. I 2012 kom <em>Sammenhenger, Om erfaring, sykdom og medisinsk praksis<\/em>. Hun mener at noe m\u00e5 endres i fastlegenes hverdag. For sin egen del setter hun av to dobbelttimer hver dag for \u00e5 kunne ta i mot pasienter hun har behov for \u00e5 se ekstra tydelig. Dobbelttimene legger hun til starten p\u00e5 dagen og som de f\u00f8rste etter lunsj, hun vil v\u00e6re s\u00e6rlig opplagt, med skjerpet blikk. Hvordan dette p\u00e5virker inntjeningen hennes vet jeg ikke, men hun hevder at \u201dde vanskelige pasientene\u201d ikke er s\u00e5 vanskelige lenger og opps\u00f8ker henne langt sjeldnere.<\/p>\n<p>Det kan v\u00e6re fristende \u00e5 slippe og se enkeltmennesket av og til, og en effektiv m\u00e5te \u00e5 unng\u00e5 det p\u00e5 er \u00e5 kategorisere, slik jeg gjorde for et \u00f8yeblikk siden. Etter mange \u00e5r i faget kan jeg ane, allerede i f\u00f8rste m\u00f8te, at det blir vanskelig. Jeg merker det mer enn at jeg tenker det, det er kroppen min som forteller meg det. Samtidig vil jeg s\u00e5 gjerne, og jeg h\u00e5per det er det signalet pasienten oppfatter, av alle de jeg sender ut i rommet mellom oss. Det er gjennom \u00e5 hjelpe jeg f\u00e5r n\u00e6ring, det er n\u00e5r jeg f\u00e5r til \u00e5 hjelpe jeg blir bekreftet, i mitt eget hode i alle fall. S\u00e5nn sett er jeg litt av en snylter, jeg vokser p\u00e5 at noen trenger meg.<\/p>\n<p>Diagnostisering er ogs\u00e5 en form for kategorisering, som kan gj\u00f8re blind. To smertefulle eksempler er beskrevet i en artikkel av Anna Louise Kirkengen og Eline Thornquist i 2013. Det ene omhandler Christoffer som fikk diagnosen ADHD, han var utsatt for omsorgssvikt og vold og ble til slutt mishandlet til d\u00f8de, 8 \u00e5r gammel. Diagnosen sto i veien for det som var \u00e5penbart, det at gutten ikke hadde det bra. Diagnosen virket som en blikkavleder, alle hans reaksjoner, eller mangel p\u00e5 det samme, ble hengt p\u00e5 ADHD-knaggen, uten at noen inn-s\u00e5, eller fors\u00f8kte \u00e5 se inn i guttens sinn. Siden vi fra f\u00f8dsel er avhengige av \u00e5 speile oss i en annens blikk for \u00e5 etablere jeg-f\u00f8lelse, er det avgj\u00f8rende <em>at<\/em> den andre speiler og <em>hva<\/em> som speiles. Manglende blikk kontakt, avvisning eller forakt i blikket, er d\u00f8den for spedbarnet, det blir ikke til <em>det<\/em> det har i seg \u00e5 bli. I stedet integreres den andres blikk i selv-opplevelsen.<a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\">[1]<\/a> Blir det ikke holdt vil det heller ikke oppleve konturene av seg selv som kropp. \u2013 Jeg er bare en psyke som det henger en kropp fast i, sa en eldre kvinne til meg en gang.<\/p>\n<p>Tilbake til meg og den vanskelige pasienten, den tause, men en ting f\u00f8rst. Wittgenstein sier at ingenting er gjemt, det handler bare om \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 se, det \u00e5penbare, det som viser seg rett foran deg. Det er Vigdis Hjort som formidler dette i et avsnitt i boken <em>Vigdis del for del<\/em>. Ogs\u00e5 med henvisning til Wittgenstein l\u00e6rte jeg, av n\u00e5 avd\u00f8de professor i psykiater Tom Andersen, \u00e5 ta utgangspunkt i det jeg s\u00e5, helt konkret. &#8211; Ikke let etter noe bakenforliggende, sa han, &#8211; om det er noe der vil det komme til syne og du kan forholde deg til det da.<\/p>\n<p>Jeg tar fatt, kvinnen og jeg sitter ovenfor hverandre, med en liten avstand og litt skr\u00e5tt, s\u00e5nn at jeg ikke skal komme altfor for tett p\u00e5. Jeg ser p\u00e5 henne som det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 ordene ut av, jeg fors\u00f8ker \u00e5 ta henne inn. Jeg fornemmer smerte i hele fremtoningen, men hva er det jeg ser?<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Jeg ser at du sitter ytterst p\u00e5 stolen, ryggen din er rett, som en liten soldat i \u201dgiv akt\u201d, samtidig virker du sliten, du er matt i blikket og det ser ut til \u00e5 koste og holde seg oppe p\u00e5 den m\u00e5ten. Du utnytter verken sitteflaten eller ryggst\u00f8tten, bena tvinner du rundt stolbena s\u00e5 bare t\u00e6rne er i ber\u00f8ring med gulvet, skuldrene er trukket opp og vender litt frem foran brystet. Det jeg ser er at du ikke tar i mot st\u00f8tten gulvet og stolen tilbyr, det kan se ut som du holder deg fast ved \u00e5 spenne muskler i bena, ryggen og skuldrene. Hendene dine er urolige, leter de etter et holdepunkt? Blikket ditt flakker og \u00f8ynene dine m\u00f8ter mine i korte glimt. &#8211; Kan jeg stole p\u00e5 deg, opplever jeg at de sier, &#8211; er det trygt her? Noen ganger slukner blikket ditt helt, er det n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5lene mine blir for vanskelige? Gir du litt opp da?<\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p><em>&#8211; Det ser ut som du sitter litt ubekvemt p\u00e5 stolen?<\/em><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>&#8211; Vil du kjenne p\u00e5 hvordan det er \u00e5 sette bena i gulvet, kjenne at de er der, kan du merke gulvet?<\/em><\/p>\n<p><em>&#8211; N\u00e5<\/em> <em>ber jeg deg sette deg litt inn p\u00e5 stolen og finne ryggst\u00f8tten, kan du slippe korsryggen inn mot stolryggen og kjenne at det er st\u00f8tte for deg der? N\u00e5 har du gulvet under f\u00f8ttene og stolen under deg, ryggen kan hvile, hvordan er det?<\/em><\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p><em>&#8211; Bedre<\/em> sier du.<\/p>\n<p>Du sa ikke <em>greit<\/em>, du sa <em>bedre<\/em>. Jeg kunne fornemme skyggen av et smil, et lite glimt i \u00f8ynene, den knapt h\u00f8rbare pusten som var der i samme \u00f8yeblikk. Min pust slapp ogs\u00e5, jeg er like spent som deg, og jeg ble s\u00e5 glad for det nesten umerkelige smilet, vil ikke miste deg n\u00e5.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Et sted i <em>Skriveboka<\/em> sier Morken Andersen at hun tror kroppens spr\u00e5k ligger n\u00e6rmere \u201dforvandlingsomr\u00e5det\u201d enn ordenes. Det er veldig sant for en psykomotoriker, nye kroppslige erfaringer skaper endring, endringer som kan gi seg utslag i nye m\u00e5ter \u00e5 bruke spr\u00e5ket p\u00e5, nye m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 sin virkelighet p\u00e5 . Fordi vi alle er kropper, fordi det er gjennom kroppen vi har tilgang til verden, og gjennom kroppen vi lever i den, ligger det store muligheter for gjenkjenning, innlevelse og medf\u00f8lelse her. Det vi fanger opp av den andres kroppsspr\u00e5k, virker ofte mye sterkere p\u00e5 oss enn hva vedkommende uttrykker verbalt, vi stoler mer p\u00e5 det, kroppen lyver ikke sier vi. Det er forvirrende n\u00e5r det spriker mellom det som uttrykkes med ord og det vi ser, det skaper en intern konflikt i nervesystemet til den som uttrykker seg ogs\u00e5, det kan bli smertefullt over tid. S\u00e5 det \u00e5 \u00f8nske seg \u00e5 bli sett som den man er, er helt p\u00e5 sin plass i biologisk forstand, men vi mener det jo ikke alltid! Vi \u00f8nsker ofte \u00e5 bli sett p\u00e5 som noe annet og mer, s\u00e5nn som jeg.<\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Litteratur<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Andersen Morken M. (2008) <em>Skriveboka. <\/em>Oslo: Aschehoug Forlag<\/p>\n<p>Berg E. (1999). <em>Ser du meg doktor<\/em>. Emilia<\/p>\n<p>Berg E. (2012). <em>Sammenhenger<\/em>. Oslo: Gyldendal akademisk.<\/p>\n<p>Fadnes B, Leira K, Brodal, P. (2010). <em>L\u00e6ringsn\u00f8kkelen: Om samspill mellom bevegelser, balanse og l\u00e6ring. <\/em>Oslo: Universitetsforlaget.<\/p>\n<p>Hustvedt S. (2012). <em>Living, Thinking, Looking<\/em>. London: Sceptre.<\/p>\n<p>Hustvedt S. (2008). <em>N\u00e5r du ser meg. <\/em>Oslo: H. Aschehoug &amp; Co.<\/p>\n<p>Hustvedt S. (2017). <em>Kvinne ser p\u00e5 menn som ser p\u00e5 kvinner: Essays. <\/em>Oslo: H. Aschehoug &amp; Co.<\/p>\n<p>Kirkengen A L, Thornquist E. (6. august 2013) N\u00e5r diagnoser gj\u00f8r blind.<\/p>\n<p><em>Tidsskriftet Den Norsk Legeforening<\/em>, <em>133\/ 2013 <\/em>(no.14), 1466-8<\/p>\n<p>(3. oktober 2017) DOI: 10.4045\/tidsskr.13.0519<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Schjerven Mollerin K. (2017). <em>Vigdis, del for del. <\/em>Gyldendal Norsk Forlag AS<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Faglogg til oppgave 2, 1. utg.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><u>Bakgrunn og tilblivelse<\/u><\/p>\n<p>Da jeg dro hjem fra f\u00f8rste samling p\u00e5 studiet i faglitter\u00e6r skriving var hodet tungt og kroppen matt. Jeg kunne \u00f8nske jeg hadde tatt toget i stedet for \u00e5 kj\u00f8re bil, og f\u00e5tt anledning til \u00e5 samle meg p\u00e5 turen fra Borre og hjem til Asker. Bare sitte stille, la meg transportere, og la alle inntrykk falle p\u00e5 plass. Jeg kjente ogs\u00e5 p\u00e5 en skrekkblandet fryd; mange av medstudentene virket s\u00e5 flinke, de hadde skrevet mye f\u00f8r og virket trygge b\u00e5de i sine egne bidrag og i m\u00e5ten de meldte tilbake og ga respons p\u00e5 andres tekster p\u00e5. Samtidig var det inspirerende, jeg var omgitt av hyggelige, kloke og morsomme folk, mange p\u00e5 min egen alder, interessert i det samme som meg, tross ulik faglig bakgrunn.<\/p>\n<p>Den blandede opplevelsen av inspirasjon og tvil; usikkerheten p\u00e5 om jeg hadde noe p\u00e5 dette studiet \u00e5 gj\u00f8re over hodet, var litt av bakteppet da jeg satte meg ned med oppgave 2, et personlig essay. Det ble s\u00e5 tydelig for meg, igjen, dette med \u00e5 treffe likesinnede, finne tonen, bli engasjert, og like noen, hvor sterkt det enn\u00e5 virket p\u00e5 meg, godt ut i femti\u00e5rene som jeg er. Det var som \u00e5 begynne i f\u00f8rste klasse p\u00e5 nytt, og jeg har begynt i f\u00f8rste klasse flere ganger i mitt voksne liv. Tidligere har det likevel alltid v\u00e6rt i klasser av fysioterapeuter eller annet helsepersonell, og det har handlet om \u00e5 utvide min helsefaglige horisont. N\u00e5 var det annerledes, jeg skal l\u00e6re noe helt nytt, sammen med andre som til daglig holder p\u00e5 med helt andre ting enn meg. Hvem er jeg i denne mengden av kreative og skrivelystne folk, som tilsynelatende har ordet i sin makt, b\u00e5de i skrift og tale?<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Det gjorde godt \u00e5 lese i Skriveboka til Merete Morken Andersen (1) &#8211; Ikke la deg imponere,<\/p>\n<p>&#8211; for \u00e5 bli god m\u00e5 du m\u00e5 t\u00e5le \u00e5 v\u00e6re d\u00e5rlig en stund sier hun. Det var tr\u00f8st i \u00e5 lese om nybegynnerens posisjon. I det hele tatt er det mye st\u00f8tte \u00e5 finne i pensumlitteraturen, i det jeg har lest s\u00e5 langt, det er mye som er lov; \u00e5 lete etter sin egen stemme, utforske og utfordre sjangre og grenser, starte p\u00e5 null. Lopate (2) skriver noe om det \u00e5 l\u00f8fte frem sine begrensninger som essayist, og ta utgangspunkt i det. Var det noe jeg kjente p\u00e5 var det jo begrensninger. Men begrepet essay som betyr \u201dfors\u00f8k\u201d, er tiltalende, det er lov \u00e5 pr\u00f8ve seg frem.<\/p>\n<p>Ikke desto mindre var det tvilen og s\u00e5rbarheten i det \u00e5 v\u00e6r nybegynner som ga grunnlag for de f\u00f8rste avsnittene i oppgave 2. Det hadde v\u00e6rt fint \u00e5 komme opp med noe litt genialt litt tidlig, sikre seg litt positivitet fra start i den skrivegruppa. Men mens jeg reflekterte over hvorfor det var s\u00e5 viktig for meg, gled tankene, som de ofte gj\u00f8r, over p\u00e5 pasientene mine. De gjennomlever ogs\u00e5 disse f\u00f8rste m\u00f8tene, gjerne mange ganger, og \u00f8nsker \u00e5 fremst\u00e5 i et fordelaktig lys. Og det er en krevende \u00f8velse de st\u00e5r overfor i disse f\u00f8rstegangsm\u00f8tene, hos legen, hos spesialisten, hos ulike behandlere. Den samme fortellingen skal gjentas, troverdig og detaljert, korrekt i forhold til historikk og utvikling. Pasienter strever ofte med \u00e5 bli forst\u00e5tt og trodd, og de \u00f8nsker respekt for sin h\u00e5ndtering av liv og smerte, samtidig som de ikke m\u00e5 undergrave behovet for hjelp. Det er gjort studier som viser hvordan kvinner fors\u00f8ker \u00e5 fremtre som \u201dakkurat passe\u201d i sine m\u00f8ter med fastlegen (3). De kler seg pent, men ikke for pent, sminker seg lett, det skal ikke v\u00e6re for mye av noe, men heller ikke for lite, i kampen om respekt og troverdighet. Nok om det.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>De f\u00f8rste avsnittene i teksten var ogs\u00e5 inspirert av det jeg leste i <em>N\u00e5r en grevling begynner \u00e5 grave <\/em>(4). Igjen tillot faglitteraturen meg \u00e5 famle. Jeg satte spaden i jorda p\u00e5 den flekken jeg befant meg p\u00e5, i det \u00f8yeblikket jeg satt meg ned for \u00e5 skrive, startet med de tankene jeg beskrev over, uten en klar formening om hva teksten skulle handle om. Da var det heller ingen mulighet for \u00e5 sette opp en disposisjon eller lage noen form for struktur. Som sagt dro tankene raskt i retning av alle disse menneskem\u00f8tene som mitt arbeid best\u00e5r av, og jeg ser tydeligere n\u00e5 hvor stor plass disse har i min tankeverden.<\/p>\n<p>Noe av det som opptar meg sterkest for tiden er alle de helt unge som sliter, og hvor stort press som ligger p\u00e5 dem med tanke p\u00e5 hvordan de helst skal fremst\u00e5 for hverandre. Jeg kunne ha skrevet om \u201dselfi- kulturen\u201d og belastningen det kan v\u00e6re \u00e5 eksistere p\u00e5 sosiale medier, men jeg orket ikke, jeg ble matt ved tanken og konkluderte med at det ville bli en tekst full av klisjeer.<\/p>\n<p>Det ble likevel noe i samme gate, \u00f8nsket om \u00e5 bli sett p\u00e5 den gode m\u00e5ten. Faktisk opplevde jeg at det ene tok det andre, at assosiasjonene kom og tok den ene og den andre retningen, det var morsomt, da kunne jeg kjenne en viss flyt. I etterkant er jeg redd for at det kom for mange innspill \u201dutenfra\u201d, og at det ble lite utdypning og egne refleksjoner over disse innspillene, som \u00e5 plukke litt herfra og derfra uten \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 mye mer med det. Det f\u00e5r meg ogs\u00e5 til \u00e5 lure p\u00e5 om dette er interessant lesning for andre, og om jeg selv hadde f\u00e5tt noe ut av \u00e5 lesingen.<\/p>\n<p>Den lille dialogen mot slutten kom helt uventet p\u00e5 meg og st\u00e5r litt i kontrast til den selvopptatte innledning, men det er der jeg f\u00f8ler meg mest hjemme i egen tekst, det er der jeg tror jeg er n\u00e6rmest troverdighet og en viss autoritet. Jeg hadde stor glede av \u00e5 lese om forvandlingsomr\u00e5det i <em>Skriveboka<\/em> (1), s\u00e6rlig dette at kroppens spr\u00e5k ligger n\u00e6rmere forvandlingsomr\u00e5det enn ordenes spr\u00e5k (s.659). Skriveren og terapeuten har mange kryssende spor, de \u00f8nsker begge \u00e5 n\u00e5 frem, treffe, og skape et grunnlag for opplevelse, erkjennelse og endring. Dialogen er essensiell. Ofte har jeg tenkt p\u00e5 det som en velsignelse \u00e5 kunne begynne med kroppen og se hva det kan sette i gang.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><u>Fortellerstemme <\/u><\/p>\n<p>Kan jeg noen sinne komme til \u00e5 skrive om noe annet enn fag, undrer jeg meg. Har jeg i det hele tatt noe \u00e5 si som ikke omhandler forhold som kommer til syne i min praksis? Fokuset p\u00e5 faglige aspekter kan binde meg opp og begrense meg, det kan jeg kjenne. S\u00e5 langt har alt jeg har skrevet og publisert v\u00e6rt knyttet til helsefaglige problemstillinger, med de krav og metodiske f\u00f8ringer det som oftest inneb\u00e6rer. I slike tekster er dette lettere \u00e5 i vareta forholdet mellom n\u00e6rhet og distanse til stoffet. B\u00e5de i f\u00f8rste og andre skriveoppgave var dette vanskeligere, ikke at det var s\u00e5 bevisstgjort i oppgave 1, men tilbakemeldingene fra skrivegruppa fikk meg til \u00e5 se det. I oppgave 2 har jeg v\u00e6rt mer bevisst, men opplevde det likevel vanskelig, teksten skal ha et personlig preg, med en tydelig \u201djeg-stemme\u201d, likefult skal tematikken behandles i et visst perspektiv. Denne balansen er vanskelig og jeg fikk lyst til \u00e5 lese Umberto Ecos bok <em>Kunsten \u00e5 skrive en akademisk oppgave, hovedoppgave og masteroppgave<\/em>, som Morken Andersen viser til i avsnittet om vannmerke i sakprosatekster.<\/p>\n<p>Mitt essay er b\u00e5de personlig (informalt) og faglig (formalt), s\u00e5nn som jeg leser det selv. Det er komplisert, og jeg er usikker p\u00e5 om mitt essay best\u00e5r sammendragstesten (1, s.447). Men jeg ser at dette er problematisert i pensumlitteraturen og jeg forst\u00e5r det s\u00e5nn at det er anledning til \u00e5 plassere seg et eller annet sted p\u00e5 linjen mellom de to. Det er vanskelig for meg \u00e5 se om teksten min i st\u00f8rst grad er preget av det jeg skriver <em>om <\/em>eller <em>m\u00e5ten <\/em>jeg skriver om det p\u00e5. Kanskje svinger den litt frem og tilbake idet jeg starter med et personlig hjertesukk, g\u00e5r over i noen avsnitt hvor jeg henter utsagn og innspill fra mer teoretisk hold, og til slutt vender tilbake til noe sv\u00e6rt personlig i m\u00e5ten jeg fors\u00f8ker \u00e5 se pasienten p\u00e5.<\/p>\n<p>Et annet fenomen som jeg vet kan begrense meg, er tanken p\u00e5 at jeg m\u00e5 l\u00f8se oppgaven slik jeg tror det er forventet fra l\u00e6rerens side, i f\u00f8rste skrivegruppesamling opplevde jeg at medstudentene hadde et friere forhold til dette og var mer spontane og umiddelbare i tekstene sine. Essay-sjangeren inviterer til lekenhet med b\u00e5de innhold og form og tilbyr dermed stor frihet, men det gj\u00f8r det jo ogs\u00e5 mer krevende, klare regler er lettere \u00e5 forhold seg til. Et utslag av samme (tvangs)tanke er behovet for \u00e5 forklare hvordan jeg har tenkt og l\u00f8st oppgaven, det brukte jeg mye tid og mange ord p\u00e5 i f\u00f8rste oppgave. Jeg m\u00e5 l\u00e6re meg at teksten m\u00e5 kunne st\u00e5 for seg selv, p\u00e5 egen ben.<\/p>\n<p>Selv om jeg var mer bevisst forholdet mellom n\u00e6rhet og distanse i denne oppgaven, er jeg redd for at min stemme kan v\u00e6re moraliserende, jeg har sterke meninger om del forhold i helsevesenet, og mener selv jeg har kunnskap om det jeg snakker om. Men i noen av eksemplene mine, s\u00e6rlig de som omhandler m\u00f8ter mellom lege og pasient, ser jeg at jeg kan mangle den n\u00f8dvendige distansen, at jeg er preget av alle fortellingene om hastige og lite konstruktive m\u00f8ter, de p\u00e5virker meg og jeg har ofte blitt provosert p\u00e5 pasientenes vegne. Samtidig er jeg klar over at jeg f\u00e5r en ensidig versjon av historien. Det hadde virkelig v\u00e6rt interessant \u00e5 snakke med legene om deres opplevelse av disse m\u00f8tene, men det er det sjelden anledning til. Jeg vil gjerne l\u00e6re mer om, og f\u00e5 gode eksempler p\u00e5 etos og autoritet i tekster.<\/p>\n<p>N\u00e5r jeg leser <em>Sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 stille n\u00e5r du skal gi respons til en fagtekst<\/em>, blir jeg klar over at jeg ikke har tenkt s\u00e5 mye p\u00e5 m\u00e5lgruppen teksten min henvender seg til. Selv om det er klart uttrykt i oppgaveteksten har jeg glemt det litt, det er i alle fall lite eksplisitt. Implisitt er det nok eget fagfelt jeg henvender meg til, men \u00f8nsket om \u00e5 bli sett er ogs\u00e5 et allment fenomen, det er viktig i s\u00e5 mange ulike relasjoner.<\/p>\n<p>Jeg er klar over at jeg skriver lange setninger, det er ikke noe jeg gjerne vil unng\u00e5, det stemmer med m\u00e5ten min \u00e5 tenke p\u00e5 tror jeg, og dermed er det kanskje min stemme? Hvis jeg b\u00f8r unng\u00e5 det, vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re det.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Litteratur<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>1) Morken Andersen M. (2008). <em>Skriveboka<\/em>. Oslo: Aschehoug Forlag<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>2) Lopate P. (1994). <em>Introduction<\/em>. I The Art of the Personal Essay. An Anthology from the Classical Era to the Present. New York: Random House. (K)<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>3) Werner A. (18 oktober 2011). Et sosiologisk perspektiv p\u00e5 legekonsultasjonen. <em>Tidsskriftet Den Norske Legeforening,<\/em> <em>131\/2011<\/em> (No. 20), 2032-4.<\/p>\n<p>( 5.oktober 2017) DOI: 10.4045\/tidsskr.11.0037<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>4) Dahle G. (2000). N\u00e5r en grevling begynner \u00e5 grave: En unders\u00f8kelse av skriveprosessens famlefase. I: S. Lie og I Thowsen, <em>Fagskriving som dialog <\/em>(s.11- 41) Oslo: Gyldendal akademisk<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> I sin siste bok sier Siri Hustvedt: &#8211; Babyer ser ut til \u00e5 ha en visuell-motorisk- sensorisk bevissthet om den andre personens ansikt, det enkelte forskere har kalt en \u201dlik-meg\u201d- reaksjon som f\u00f8rer til imitasjon, ogs\u00e5 betegnet som \u201dprim\u00e6r intersubjektivitet\u201d.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg vil se deg &nbsp; Jeg er ikke i stand til \u00e5 tenke en original tanke, jeg har s\u00e5 lett for \u00e5 slutte meg til, eller ta avstand fra, basert p\u00e5 et eller annet for-forst\u00e5tt. Jeg lar meg lett imponere, andre ganger f\u00f8ler jeg motvilje. Det er som om det jeg h\u00f8rer eller leser bare [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":61,"featured_media":0,"parent":95,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-54","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/54","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/users\/61"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=54"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/54\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":97,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/54\/revisions\/97"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/95"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=54"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}