Bengtson, J.(1993) Edmund Husserl, Sammenfletninger.<\/p>\n
Matematikk, filosofi og psykologi (1882-1900)
\nF\u00f8rste del av tekstutdraget dreier seg om Husserls biografi, hans f\u00f8dsel i Prossnitz, n\u00e5 Tsjekkia, i 1859, og hans liv som student i hhv. Leipzig, Berlin og Wien. Han var realist; astronomi, matematikk og fysikk, men interesserte seg ogs\u00e5 for filosofi. Han ble s\u00e6rlig inspirert av filosofen Franz Brenato, som kom til \u00e5 bli avgj\u00f8rende for hans tenkning. P\u00e5 Brenatos anbefaling kom han i kontakt med psykologen Carl Stumpf. Husserl hadde med andre ord et bredt kildetilfang for sitt filosofiske prosjekt. Han benevnes som den moderne fenomenologiens grunnlegger (mots, tidligere former for fenomenologi).<\/p>\n
Til saken selv: Det fenomenologiske gjennombruddet (Logische Untersuchungen 1900\/01)
\nKritikk av psykologismen
\nP\u00e5 dette tidspunktet hadde Husserl utvidet sitt forskningsfelt, men gitt opp sin psykologiske forskning. Han argumenterte for at de logiske begrepene og lovene ikke er psykiske fakta; <\/p>\n
S\u00e5ledes \u00e4r inte utsagor som «A \u00e4r en delm\u00e4ngd av B» eller «A \u00e4r samtidigt b\u00e5de A och inte A» psykiska fakta. De \u00e4r \u00f6ver huvud taget av annat slag \u00e4n de medvetandeakter i vilka de \u00e4r n\u00e4rvarande och de \u00e4r skilda fr\u00e5n dem i bl.a. den betydelsen att de inte som medvetandeakterna \u00e4r tidsbundna. De \u00e4r i st\u00e4llet m\u00f6jliga objekt f\u00f6r ett medvetande och objektiva ( vanskelig \u00e5 forst\u00e5!)<\/p>\n
Husserls kritikk av psykologismen er en b\u00e6rende ide for hele hans filosofi, og
\npsykologisme, sosiologisme, fysikalisme, biologisme, naturalisme, og lignende -ismer r\u00e5der fortsatt, hevder forfatteren (Bengtson), de forekommer fortsatt p\u00e5 en naiv m\u00e5te innenfor vitenskapene og filosofien (som objektivering og reduksjonisme slik jeg forst\u00e5r det). Husserl gjorde oss oppmerksomme p\u00e5 grunnleggende misforst\u00e5elser som reduksjonisme av alle typer best\u00e5r av, og \u00f8kte v\u00e5r bevissthet p\u00e5 faren ved kategoriserende teorier og forhastede svar og l\u00f8sninger p\u00e5 komplekse problemstillinger:
\nInnan vi presenterar v\u00e5ra l\u00f6sningar och teorier b\u00f6r vi med andra ord f\u00f6rs\u00e4kra oss om hur f\u00f6reteelserna sj\u00e4lva \u00e4r beskaffade, och n\u00e4r vi har gjort det, tala utifr\u00e5n dem.<\/p>\n
Husserls moderne fenomenologi er en motgift mot reduksjonisme i alle former, ogs\u00e5 n\u00e5r den dukker opp hos Husserl selv, sier Bengtson, n\u00e4r han i sin kunskapsteoretiska iver f\u00f6rs\u00f6ker att etablera ett autonomt kunskapsfundament och d\u00e4rmed inte har \u00f6gon f\u00f6r annat.<\/p>\n
Ogs\u00e5 innenfor hermeneutikken har Husserls fenomenologiske ide en viktig plass: Jag \u00e4r \u00f6vertygad om att f\u00f6rst\u00e5elsen av den moderna hermeneutiken vinner b\u00e5de i djup och bredd om dess fenomenologiska f\u00f6ruts\u00e4ttningar klarg\u00f6rs (sier Bengtson)<\/p>\n
Fenomenologi som metode, noen holdepunkter:
\nTilbake til saken selv
\nBegynnelsen er den ene, og s\u00e5 \u00e5 si stumme erfaringen. Det gjelder \u00e5 bringe erfaringens egen mening til uttrykk
\nVerken vitenskapelige teorier, sunn fornuft eller andre hensikter, m\u00e5 tas for gitt. Det gjelder \u00e5 yte full rettferdighet til de objekter som er gjenstand for unders\u00f8kelse; det v\u00e6re seg matematiske eller logiske objekt, f\u00f8lelser, fysiske ting, kulturobjekter eller sosiale institusjoner. Dette er tingene selv, og vi har tilgang til dem bare gjennom v\u00e5r erfaring med dem. Dette er kjernen i \u201dalle fenomenologier\u201d (for eksempel Merleau-Pontys kroppsfenomenologi). Gjennom erfaring med tingene, kan vi s\u00e5 sette ord og begreper p\u00e5 dem, men uten \u00e5 \u00f8delegge dem (v\u00e5ldf\u00f8ra). Det kreves \u00e5penhet og f\u00f8lsomhet i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 beskrive dem, ikke som en oppsummerende klassifikasjon av kategorier. Man b\u00f8r gj\u00f8re rede for hvilket sett av \u201dbriller\u201d man betrakter en sak med, for det kan finnes mange ulike m\u00e5ter \u00e5 se p\u00e5. Her i ligger fenomenologiens bevissthet p\u00e5 fordommer og tatt for gitt-het<\/p>\n
Man kan \u00e4ven l\u00e5ta sitt liv styras av \u00f6vertygelser och m\u00e5ls\u00e4ttningar till den grad att man inte ser annat \u00e4n det som passar med \u00f6vertygelsen respektive m\u00e5ls\u00e4ttningen. Detta g\u00e4ller emellertid inte enbart f\u00f6r fanatiker, utan i princip f\u00f6r oss alla i situationer d\u00e5 vi \u00e4r stressade, har det br\u00e5ttom och m\u00e5ste vara «effektiva» eller \u00abrationella\u00bb<\/p>\n
Fenomenologien er alts\u00e5 ikke en metode i vanlig forstand, med faste prinsipper som ledsager forskningen, men en studie av tingene slik de viser seg. Sprengkraft!<\/p>\n
Fenomenologi som erfaringsfilosofi
\n– men ikke p\u00e5 linje med andre erfaringsfilosofier som empirisme og kantianisme; de yter ikke den naturlige erfaringen rettferdighet, slik fenomenologien gj\u00f8r; den fokuserer p\u00e5 det individuelle og unike, og unders\u00f8ker hva den betyr for den som erfarer den.<\/p>\n
Bevissthetens intensjonalitet; bevisstheten er alltid rette mot noe annet enn seg selv, det er en bevissthet om noe, og den er alltid rettet mot et form\u00e5l. Bevisstheten transcenderer uopph\u00f8rlig seg selv, og er i seg selv ikke annet en den spesifikke psykiske akt i hvilken et form\u00e5l\/en hensikt viser seg (her i ligger kritikken mot psykologismen).<\/p>\n
Det som bevisstheten retter seg mot er ikke positive fakta, uavhengig av den bevisstheten som erfarer. Sakene erfares alltid som noe, av noen, og dette noe har mening. Hvis noe skal erfares som en bygning, m\u00e5 erfaringen inneholde meningen bygning. En erfaring av det, er ingen erfaring, det m\u00e5 inneholde et hva, mening.<\/p>\n
Horisonter; alle erfaringer har mer i seg enn det direkte observerte; selv om vi bare ser forsiden av en trestamme, erfarer vi hele den runde stammen, men mange av dens kvaliteter. Disse kommer i tillegg til de vi erfare direkte. Husserl bruker prefixet ap, det som kommer i tillegg til og samtidig med det umiddelbart gitte. Slik er tingene ikke umiddelbart gitte i seg selv, men vi kan f\u00e5 tilgang til tingene selv ved \u00e5 unders\u00f8ke, f.eks g\u00e5 rundt treet, kjenne p\u00e5 det etc. \u201dI hver enkelt erfaring finns appresentasjoner som overskrider det umiddelbart gitte, og muliggj\u00f8r en tilv\u00e6relse i tid og rom, og et sinnenes samspill\u201d<\/p>\n
Er fenomenologien subjektivistisk?
\nHusserl forst\u00e5r virkeligheten som alt det som kan gj\u00f8res tilgjengelig i umiddelbar og evident erfaring. Han kritiseres for \u00e5 ta for lett p\u00e5 ontologiske fenomen, p\u00e5 historien og kollektive strukturer. Heidegger og Merleau-Ponty korrigerer senere for dette. For fenomenologien gjelder det \u00e5 yte full rettferdighet til de nettverk av sammenfletninger og forgreninger som finns mellom subjekt og objekt.<\/p>\n
En ny realisme?
\nDen moderne fenomenologien utgjorde en ny konstruktiv \u201dansats\u201d innenfor filosofi og vitenskap, og utgjorde en kritikk av samtidige vitenskapstradisjoner; relativisme, idealisme og positivisme (erfaringen er ikke bare en representasjon, men en appresentasjon). I f\u00f8lge Bengtson var den ikke bare en ny realisme, men en realisme av et helt annet slag<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Bengtson, J.(1993) Edmund Husserl, Sammenfletninger. Matematikk, filosofi og psykologi (1882-1900) F\u00f8rste del av tekstutdraget dreier seg om Husserls biografi, hans f\u00f8dsel i Prossnitz, n\u00e5 Tsjekkia, i 1859, og hans liv som student i hhv. Leipzig, Berlin og Wien. Han var realist; astronomi, matematikk og fysikk, men interesserte seg ogs\u00e5 for filosofi. Han ble s\u00e6rlig inspirert […]<\/p>\n","protected":false},"author":61,"featured_media":0,"parent":213,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-298","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/298","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/users\/61"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=298"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/298\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":299,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/298\/revisions\/299"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/213"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=298"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}