Abbott, H P. (2008) Closure – The Cambridge Introduction to Narrative<\/p>\n
Conflict: the agon (fra Gresk: kamp, konflikt.)
\nNarrativ er en retorisk resurs, det vil si, det har kraft og kan v\u00e6re et maktmiddel . Et narrativ vil ofte ogs\u00e5 handle om makt, en konflikt der makt og ulike krefter st\u00e5r p\u00e5 spill. Konflikten strukturerer narrativ (Her kan vi kanskje tenke p\u00e5 Harts narrative kurve?). Karakterene i greske tragedier hadde ulike roller i kampen\/konflikten som p\u00e5gikk; protagonisten (helten) og antagonisten (motparten). Konflikt er s\u00e5 sentralt i fortellingens historie, at man m\u00e5 anta at den har kulturell betydning; \u00e5 fortelle om konflikter er en m\u00e5te en kultur kan snakke til seg selv p\u00e5, for eventuelt \u00e5 l\u00f8se konflikter som truer den. Dette dreier seg ikke bare om konflikt mellom karakterer, men konflikter vedr. verdier, ideer, f\u00f8lelser og verdensanskuelser. Hamlet er et eksempel p\u00e5 hvordan en konflikt mellom karakterer, ogs\u00e5 representerer konflikter i forhold til ulike temaer, i dette tilfellet hevn. Kapittelet fokuserer p\u00e5 den retoriske betydningen av l\u00f8sning (closure), versus mangel p\u00e5 l\u00f8sning i narrativ.<\/p>\n
Closure and endings
\nN\u00e5r fortellingen l\u00f8ser en konflikt, f\u00e5r det sin closure, vanligvis utgj\u00f8r ogs\u00e5 dette slutten p\u00e5 fortellingen, men ikke alltid, derfor er det viktig \u00e5 holde de to begrepene fra hverandre.
\nM\u00e5 narrativ ende? Jfr. s\u00e5peopera; vi liker fortellingens element\u00e6re form; begynnelse, midte og slutt (Aristoreles), men vi liker ogs\u00e5 \u00e5 utsette slutten.<\/p>\n
Closure, suspense and surprise
\n\u201dClosure\u201d rommer mer enn en endelig l\u00f8sning p\u00e5 en konflikt, i l\u00f8pet av fortellingen kan mange forventninger og usikkerhetsmomenter opptre, som de fleste av oss \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5. Begrepet er best forst\u00e5tt som noe vi s\u00f8ker i narrativ, et behov som forfatteren enten innfrir eller lar v\u00e6r \u00e5 innfri, i s\u00e5 fall skapes frustrasjon. Siden vi liker \u00e5 befinne oss i en viss ubalanse eller spenning, m\u00e5 ikke l\u00f8sningen komme for fort. Dette kalles \u201dsuspense\u201d og er et viktig virkemiddel. Det andre er \u201dsurprise\u201d. Et godt narrativ inneholder en veksling mellom disse, der leseren holdes i en tilstand av vekslende ut\u00e5lmodighet, overraskelse og tilfredsstillelse. Noen narrativ f\u00e5r ikke en endelig l\u00f8sning (men de ender jo likevel).<\/p>\n
\u201dDecoding narrative\u201d Abbott viser her til Roland Barthes; koder er n\u00f8dvendig for \u00e5 forst\u00e5 narrativ, og \u00e5 kunne trekke mening ut av det. Barthes nevner fem fundamentale koder som forfatter og leser deler. To av dem er sentrale her; \u201dthe proairetic code\u201d har med forventninger og handlinger \u00e5 gj\u00f8re, og \u201dthe hermeneutic code\u201d som har med sp\u00f8rsm\u00e5l og svar \u00e5 gj\u00f8re. Narrativ skaper forventninger og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l, som enten tilfredsstiller oss eller skaper frustrasjon. Her er det at tilstedev\u00e6relsen eller frav\u00e6ret av l\u00f8sning spiller inn; hvis forventningene er innfridd og sp\u00f8rsm\u00e5lene besvart, har vi en l\u00f8sning (closure).
\n\u201dSuspense\u201d og \u201dClosure\u201d opptrer p\u00e5 to niv\u00e5er i narrativ; p\u00e5 et niv\u00e5 av forventning, og p\u00e5 et niv\u00e5 av sp\u00f8rsm\u00e5l. <\/p>\n
Closure at the level of expectations
\nTypen hendelser, eller sekvensen av hendelser, gir oss hint som skaper forventninger, dette i f\u00f8lge forforst\u00e5tte koder; vi kjenner igjen. Vi forutsetter at fortsettelsen av fortellingen er i tr\u00e5d med disse kodene (n\u00e5r Askepott m\u00f8ter prinsen, forventer vi at de blir forelsket i hverandre). Forventninger skaper sjangre, i dette tilfellet \u201dromanse\u201d. Vi l\u00e6rer tidlig \u00e5 lese og dekode, ikke bare ord, men hele m\u00f8nstre av hendelser. Dette er en m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 begrepet Masterplot p\u00e5; kodede narrative formler som f\u00e5r sin (forventede) l\u00f8sning. Bekreftelsen av forventningen kan ogs\u00e5 v\u00e6re smertefull, som n\u00e5r vi forventer et tragisk utfall, som i tragediene.<\/p>\n
Forventninger ser ut til \u00e5 v\u00e6re bygget inn i teksten, men det som gir liv til teksten er ogs\u00e5 n\u00e5r forventningene ikke blir innfridd, men brutt. Vi opplever \u201dsurprise\u201d. Konklusjonen er at lesere \u00f8nsker seg b\u00e5de tilfredsstillelse og frustrasjon, men det er en grense for hvor mye \u201dsurprise\u201d vi t\u00e5ler. Abbott p\u00e5peker at koder og formler er nyttige i forhold til \u00e5 forst\u00e5 hvordan forventninger oppst\u00e5r, men fungerer d\u00e5rlig i forhold til narrativ i seg selv (her er jeg litt usikker p\u00e5 hva forfatteren mener, se selv p\u00e5 s. 6 i kompendiet, siste avsnitt). Koder og formler som gjelder for narrativ m\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig fleksible, slik at de dekker alle slags variasjoner og detaljer. Vi har ogs\u00e5 en forventing om \u00e5 bli overrasket.<\/p>\n
Closure at the level of questions
\nMens vi forventer l\u00f8sning p\u00e5 bakgrunn av hva vi forutser, p\u00e5 forrige niv\u00e5, vil vi p\u00e5 dette niv\u00e5et forvente svar p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5l teksten reiser, slik at vi opplyses. Disse to aspektene ligner hverandre og opptrer sammen, men er ogs\u00e5 hverandres motsetning. Vi kan forvente i stort og sm\u00e5tt langs et hendelsesforl\u00f8p; de kommer til \u00e5 m\u00f8te hverandre igjen (sm\u00e5tt) eller forventningene baserer seg p\u00e5 sjanger eller masterplott; dette er en tragedie, dermed; hovedpersonen kommer til \u00e5 d\u00f8 (stort). N\u00e5r det gjelder forventninger om svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l, for eksempel Hvem gjorde det? krever vi et svar som f\u00e5r oss til \u00e5 forst\u00e5, eventuelt ogs\u00e5 det som vi ikke forstod tidligere i teksten. I krimsjangeren blir dette tydelig, tr\u00e5der av informasjon, som av og til ogs\u00e5 er villedende (suspense), skaper forventning om en endelig l\u00f8sning. Men sp\u00f8rsm\u00e5l\/svar niv\u00e5et er aktuelt i alle narrativ; Hvor er vi?, Hva skjer?, Hvem er disse menneskene? I noen av de store fortellingene; Br\u00f8drene Karamazov, er sp\u00f8rsm\u00e5let stort, og gj\u00f8r seg gjeldende i en l\u00f8pende debatt gjennom de ulike fortellingene den store fortellingen best\u00e5r av. Sp\u00f8rsm\u00e5let er; whether or not , in the cosmic scheme, anything or everything is permitted (even murder).<\/p>\n
N\u00e5r vi er s\u00e5 opptatt av surprise og suspense, hvorfor ser vi da samme film, eller leser samme bok om igjen flere ganger? Vi er i stand til \u00e5 leve oss inn i fortellingen igjen og igjen, selv om vi vet hvordan det g\u00e5r, jfr. barn som vil h\u00f8re den samme historier. Psykologen Richard Gerrig kaller fenomenet \u201danomalous suspense\u201d.<\/p>\n
The absence of closure
\nNettopp fordi l\u00f8sningen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og forventinger ofte uteblir, er det viktig \u00e5 skille l\u00f8sning fra slutt. Hendelsesforl\u00f8pet tar slutt, men en mengde ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l henger i luften (se eksempelet Kafka, s. 9 og 10). Ikke bare forblir de ubesvarte, men de \u00e5pner opp for de virkelig store sp\u00f8rsm\u00e5lene; Hvorfor er vi her p\u00e5 jorda i det hele tatt? I f\u00f8lge Abbott er mangelen p\u00e5 l\u00f8sning et eksakt bilde p\u00e5 menneskets vilk\u00e5r i verden.<\/p>\n
Abbott konkluderer med closure som noe vi s\u00f8ker, p\u00e5 linje med at vi \u00f8nsker forventninger innfridd og sp\u00f8rsm\u00e5l besvart, og kaller dette en menneskelig tilb\u00f8yelighet. Her i ligger ogs\u00e5 den retoriske kraften narrativ har. Forh\u00e5pningen om en l\u00f8sning tilfredsstiller \u00f8nsker og behov, \u201dbrings relief to suspense\u201d, og bidrar til klarhet n\u00e5r vi er forvirret. Narrativ normaliserer, og bekrefter masterplots, men det m\u00e5 ikke skje for fort, vi liker \u00e5 tvile oss frem til (for)l\u00f8sningen. Men det er stor forskjeller p\u00e5 hva ulike lesere foretrekker (mange klarer ikke Kafka). I tillegg er det slik at noen ser en l\u00f8sning, der andre ikke ser den, vi leser med andre ord forskjellig. Det er her fortolkning kommer inn (et senere kapittel).<\/p>\n
Avslutningsvis lister Porter Abbott opp ulike ressurser til videre lesning, s. 12 og 13.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Abbott, H P. (2008) Closure – The Cambridge Introduction to Narrative Conflict: the agon (fra Gresk: kamp, konflikt.) Narrativ er en retorisk resurs, det vil si, det har kraft og kan v\u00e6re et maktmiddel . Et narrativ vil ofte ogs\u00e5 handle om makt, en konflikt der makt og ulike krefter st\u00e5r p\u00e5 spill. Konflikten strukturerer […]<\/p>\n","protected":false},"author":61,"featured_media":0,"parent":213,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-296","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/296","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/users\/61"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=296"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/296\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":297,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/296\/revisions\/297"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/213"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=296"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}