Mens behandlerne krangler lider pasientene<\/p>\n
I avisen Dagens Medisin, oppsto i sommer en debatt mellom representanter for ulike faggrupper i prim\u00e6rhelsetjenesten; kiropraktorer, fysioterapeuter og leger. Utgangspunktet var en kronikk med tittelen Hvorfor svikter vi muskel-og skjelettpasientene? . To kiropraktorer, hvorav den ene ogs\u00e5 er fysioterapeut, viser til en \u201dpermanent krise for pasienter med mekaniske muskel- og skjelettplager\u201d, en krise som ble beskrevet i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening allerede i 2001 . Kiropraktorene anser seg som spesialister p\u00e5 denne pasientgruppen, og likestiller sin kompetanse med allmennlegenes n\u00e5r det gjelder unders\u00f8kelse og behandling. Kiropraktorene peker p\u00e5 en hardt presset fastlegeordning, og hevder at ved \u00e5 overlate utredningen av disse pasientene til fysioterapeuter og kiropraktorer, helt eller delvis, vil det bety en mer effektiv behandling av pasientene, og en n\u00f8dvendig avlastning av fastlegene. <\/p>\n
Tre spesialister i allmennmedisin og en overlege i fysikalsk medisin svarte 18\/6-18 med innlegget Feil medisin for pasientene og fastlegeordningen . Legene erkjenner sitt store arbeidspress, men hevder at det er de mange ikke-medisinske oppgavene som truer fastlegeordningen. Med forskningsmessig belegg, viser de til at en betydelig andel av
\npasientgruppen er de s\u00e5kalte MUPS-pasientene , der smerteproblematikken fremst\u00e5r uforklart, sammensatt og vedvarende. I tillegg til smerter fra muskler og ledd, har disse pasientene ofte en rekke andre plager; s\u00f8vnforstyrrelser, ford\u00f8yelsesproblemer, lettere grader av angst og depresjon. – Fastleger er spesialister p\u00e5 \u00e5 se denne helheten, kjenne differensialdiagnoser og se sammenhenger mellom psykiske, sosiale og kulturelle \u00e5rsaker til smerte og funksjonssvikt -, sier legene. – Ofte trengs bare beroligelse eller r\u00e5d om \u00e5 fortsette i normal aktivitet –
\nEt fokus p\u00e5 symptomer der \u00e5rsakene er sammensatte kan, heller enn \u00e5 effektivisere, forsinke n\u00f8dvendig utredning og sammensatte tiltak hevdes det. De peker samtidig p\u00e5 overdiagnostikk og overbehandling blant for ivrige akt\u00f8rer utenfor legestanden. <\/p>\n
Umiddelbart gjorde debatten meg trist, eller kanskje snarere oppgitt. Den utl\u00f8ste minner om tidligere profesjonskamper innenfor helsevesenet, der krass polemikk sjelden belyste problemstillingen, eller tjente den gruppen akt\u00f8rene angivelig \u00f8nsket \u00e5 hjelpe. Etter n\u00e6r 35 \u00e5r som fysioterapeut i privat praksis, de siste 12 som spesialist i psykomotorisk fysioterapi, har jeg selv erfaring med disse pasientene. De er naturlig nok mer opptatt av kvaliteten p\u00e5 hjelpen de f\u00e5r, enn hvem de f\u00e5r den av.<\/p>\n
Ved \u00e5 bruke ordet vi i tittelen p\u00e5 sin kronikk, inkluderer kiropraktorene seg selv, kanskje for \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5standen om svik mindre provoserende for dem som m\u00e5tte f\u00f8le seg anklaget som svikere. Bruken av vi lar seg ogs\u00e5 forst\u00e5 som en faktisk erkjennelse av ansvar, men det lar seg ikke spore i teksten. Ansvaret blir liggende p\u00e5 fastlegene som ikke ser at krisen kan l\u00f8ses ved \u00e5 overlate pasientgruppen til dem. L\u00f8sningen er en vinn-vinn situasjon for b\u00e5de pasienter og fastleger, slik kiropraktorene fremstiller det. Og ikke minst for dem, som f\u00e5r gevinsten i kroner og \u00f8re, er det fristende \u00e5 tilf\u00f8ye. Med kritisk blikk kan en brist i kiropraktorenes troverdighet fornemmes her; tittelen p\u00e5 innlegget gir inntrykk av ansvarlighet, men det f\u00f8lges ikke opp innholdsmessig.<\/p>\n
I kronikken p\u00e5peker forfatterne det manglende samarbeidet blant prim\u00e6rhelsetjenestens akt\u00f8rer. De hevder at fastlegene i st\u00f8rre grad samarbeider med sekund\u00e6r- og terti\u00e6rhelsetjenesten og i minst grad med kiropraktorene. De peker p\u00e5 kompetansen og seri\u00f8siteten som de \u201dlikestilte profesjonene innenfor muskel- og skjelettlidelser\u201d har, og \u00f8nsker seg en \u201dtreenighet\u201d av spesialister p\u00e5 feltet, ikke som i dag; \u201dtre ulike trossamfunn\u201d. Til slutt ber de alts\u00e5 likevel fastlegene gi slipp, helt eller delvis, p\u00e5 muskel- og skjelettpasienten. De argumenterer for at dette vil redusere sykemeldinger og un\u00f8dige henvisninger til billeddiagnostikk og spesialisthelsetjeneste, og viser til forskning p\u00e5 den kostnadseffektiviteten dette sannsynligvis vil inneb\u00e6re. De gir ikke eksempler p\u00e5 hvordan treenigheten i praksis skulle fungere, eller hva de legger i begrepet trossamfunn, men jeg sitter igjen med et inntrykk av noe sekterisk som forfatterne \u00f8nsker seg bort fra. <\/p>\n
I sitt motinnlegg konkluderer legene med \u201dfeil medisin\u201d p\u00e5 kiropraktorenes forslag til l\u00f8sning. Kanskje kan man uttale seg s\u00e5 kategorisk n\u00e5r man besitter s\u00e5 mye kunnskap som disse fire til sammen. Og hvem skulle v\u00e6re bedre egnet til \u00e5 uttale seg om riktig og feil medisin, om ikke legene, kan man sp\u00f8rre seg. Innlegget deres oppleves likevel sv\u00e6rt arrogant. De mer enn antyder at kiropraktorer mangler den helhetsforst\u00e5elsen som skal til for \u00e5 hjelpe den store gruppen av pasienter med uforklarte tilstander, at kiropraktorene er symptomfokusert og driver overbehandling. Det er vanskelig \u00e5 se annet enn at de underkjenner kiropraktorenes kompetanse. For \u00f8vrig st\u00f8tter legene \u00f8nsket om bedre samarbeid, og viser til den nylig etablerte \u201dknutepunktmodellen\u201d , der fastleger og fysioterapeuter som befinner seg i geografisk n\u00e6rhet til hverandre, skal utnytte samlet kompetanse og erfaring til beste for felles pasienter. <\/p>\n
\u00c5 snakke om svik, slik kiropraktorene gj\u00f8r, er ikke bare et retorisk grep. Sviket er godt dokumentert. Det store antall studier og rapporter, nasjonale og internasjonale, som kartlegger sykdomsbyrder i en befolkning, hjelpen som tilbys og effekten av denne, taler sitt tydelige spr\u00e5k. Sammen med utmattelse og ford\u00f8yelsesproblemer uten p\u00e5viselig \u00e5rsak, affiserer kroniske smerter i muskel- og skjelettapparatet mer enn 15 % av verdens befolkning, og tallene er \u00f8kende . I Norge er n\u00e6r halvparten av sykefrav\u00e6ret og en tredjedel av uf\u00f8repensjonene direkte relatert til slike tilstander . Vel s\u00e5 foruroligende er det at en sv\u00e6rt h\u00f8y andel av disse er misforn\u00f8yde med hjelpen de f\u00e5r. Mange innenfor legestandens egne rekker har beskrevet dens tilkortkommenhet i m\u00f8tet med disse pasientene, som lett blir gjengangere i behandlingsapparatet. Verken legene eller kiropraktorene nevner dette i sine innlegg.<\/p>\n
I tilfeller av akutte smertetilstander der \u00e5rsakssammenhengen synes klar, er det ofte lettere \u00e5 hjelpe. Prognosen er god dersom det ikke foreligger underliggende disposisjoner av fysiologisk og\/eller psykologisk art. Slike pasienter er prioritert fremfor dem med kroniske plager og kommer raskt til. Kanskje er det slike pasienter kiropraktorene har flest av, men det er neppe denne gruppen som f\u00f8ler seg sviktet. N\u00e5r kiropraktorene bruker et emosjonelt ladet ord som svik i sin argumentasjon, treffer det ikke helt. <\/p>\n
N\u00e5r legene konkluderer med at kiropraktorenes medisin er feil, kan en undre seg over hva slags \u201ddiagnose\u201d de har basert konklusjonen p\u00e5. Hva er den aktuelle problemstillingen slik de fire legene ser det? Er det en frykt for at kiropraktorene vil g\u00e5 dem i n\u00e6ringen? De mener seg \u00e5 v\u00e6re de beste til \u00e5 ivareta den komplekse, uforklarte og tidkrevende pasienten, men n\u00e5r gj\u00f8r de det, etter kontortid? De f\u00e5 minuttene de har til r\u00e5dighet med hver pasient gj\u00f8r det vel knapt mulig? Unntaksvis kan pasienter fortelle at fastlegen hadde tid, tid til \u00e5 stille de \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5lene, de som krever ettertanke og som kan bidra til erkjennelse og innsikt. De som kan avsl\u00f8re pasientens egen oppfatning av situasjonen. Den st\u00f8rre fortellingen, som sykehistorien bare er en del av, men ofte sterkt influert av, er det sjelden rom for. Legene ytrer ingen bekymring for disse pasientene i sitt innlegg, snarere fremhever de sin uovertrufne ekspertise. <\/p>\n
– Hvorfor er vi ikke bedre til \u00e5 hjelpe? sp\u00f8r derimot lege Dag Bruusgaard. I et tredje innlegg i debatten, ogs\u00e5 publisert 18. juni, sp\u00f8r han seg hvem som i realiteten kan v\u00e6re spesialister p\u00e5 det han kaller \u201dmultisymptompasienter\u201d. I sp\u00f8rsm\u00e5let ligger en p\u00e5stand; vi er ikke gode nok til \u00e5 hjelpe, noen av oss. Ydmyk, som kanskje bare en professor emeritus kan v\u00e6re, erkjenner han at v\u00e5r forst\u00e5else er mangelfull og behandlingstilbudet begrenset. Det er faktisk vanskelig \u00e5 hjelpe disse pasientene, og det at de har smerter fra muskel-skjelettapparatet, og dermed faller inn under den statistikken, beh\u00f8ver ikke bety at det er hovedproblemet. Dermed skal det ikke n\u00f8dvendigvis l\u00f8ses av \u201dmuskel-skjelettspesialistene\u201d. Ingen av oss er spesialister p\u00e5 multisymptompasientene, hevder han. <\/p>\n
Det er et betimelig sp\u00f8rsm\u00e5l Bruusgaard stiller. Som psykomotoriker er det i all hovedsak multisymptompasienten jeg m\u00f8ter, de medisinsk uforklarte. Vi kommer ofte til kort i disse m\u00f8tene, og med vi mener jeg vi; kiropraktorer, fysioterapeuter og leger. Men verken kiropraktorene eller legene vedkjenner seg dette, og ber\u00f8rer da heller ikke kjernen i problemstillingen, slik jeg ser det. For hvordan skal vi forst\u00e5 og forholde oss til muskel- og skjelettpasientene? Tiltaket kiropraktorene \u00f8nsker seg, og legene motsetter seg, handler om hvem som skal betjene disse pasientene. Ingen av partene synes \u00e5 v\u00e6re nysgjerrige p\u00e5 hvem disse pasientene er, hvorfor de er s\u00e5 mange, og hva som gj\u00f8r at plagene deres blir s\u00e5 omfattende og langvarige. N\u00e5r disse pasientene blir gjengangere, er det ikke grunn til \u00e5 tro at det kan v\u00e6re noe galt med tiln\u00e6rmingen og m\u00e5ten deres lidelser blir forst\u00e5tt p\u00e5? <\/p>\n
Legene har rett i at mye g\u00e5r over av seg selv, med tid, ro og avlastning, sunn fornuft med andre ord. De selvhelbredende kreftene vi alle besitter er b\u00e5de undervurdert og underkommunisert i prim\u00e6rhelsetjenesten. Skal pasienter f\u00e5 tillit til egne ressurser i en lidelsessituasjon, er kunnskapsformidling viktig. Helsepersonell m\u00e5 dele sin forst\u00e5else og kunnskap om kroppen, og p\u00e5 en slik m\u00e5te at pasienten kan ta det til seg. Det krever tid, men bidrar til trygghet; det vi forst\u00e5r kan vi lettere akseptere, kanskje ogs\u00e5 leve godt med. Studier i smertefysiologi og nevrobiologi forteller oss at trygghet er en avgj\u00f8rende enkeltfaktor i v\u00e5r m\u00e5te og oppleve og dermed forholde oss til smerte p\u00e5. <\/p>\n
I m\u00f8te med multisymptompasienten er det lite som tyder p\u00e5 at beroligende r\u00e5d om \u00e5 fortsette med normal aktivitet gir trygghet, i hvert fall ikke p\u00e5 lengre sikt. Med et omfattende lidelsestrykk legen ikke kan forklare, kan pasienten umulig f\u00e5 tillit til at legen har forst\u00e5tt problemet. Den tid- og kostnadskrevende jakten p\u00e5 \u00e5rsaken begynner, og rekken av spesialister, som i tur og orden kan utelukke alvorlig sykdom, men ikke gi svar, skaper heller ikke trygghet. Resultatet er oftere stigende uro og redusert tiltro, b\u00e5de til egne og helsevesenets ressurser. Veien til katastrofetanker, angst og depresjon ligger \u00e5pen.<\/p>\n
De ulike faggruppene har ulike forklaringsmodeller, ulikt fokus og dermed ulike m\u00e5ter \u00e5 hjelpe pasienter p\u00e5, konkluderer Bruusgaard. Men det var kanskje ikke s\u00e5 farlig hvis faggruppene delte en felles, grunnleggende og oppdatert kroppsforst\u00e5else? En oppdatert, dog fortsatt ufullstendig og mangelfull, forst\u00e5else av kroppen, inneb\u00e6rer \u00e5 se den som en erfarende, meningsfortolkende, biologisk organisme. Kroppen forst\u00e5tt som et system av fysiologiske og mekaniske forhold, der (kun) p\u00e5viselige avvik kan korrigeres, preger fortsatt mange helseakt\u00f8rers tiln\u00e6rming, og det mot bedre viten.<\/p>\n
Jeg tror b\u00e5de legene og kiropraktorene har pasientens beste for \u00f8ye i det enkelte m\u00f8tet, og et oppriktig \u00f8nske om \u00e5 hjelpe sine pasienter p\u00e5 beste vis. Debatten speiler imidlertid verken nysgjerrighet p\u00e5, eller bekymring over de virkelig sviktede pasientene. Kiropraktorene stiller ikke sp\u00f8rsm\u00e5l ved sitt kunnskapsgrunnlag, tvert imot viser de til sin kompetanse og argumenterer ut ifra et effektivitets- og kostnadsperspektiv. Heller ikke legene setter sin kroppsforst\u00e5else i tvil, men hevder sin faglige og tradisjonelle autoritet p\u00e5 omr\u00e5det, og derigjennom sin rolle som koordinatorer og prim\u00e6rbehandlere. De vokter sin posisjon mens kiropraktorene fors\u00f8ker \u00e5 forsterke sin. Det er deres respektive perspektiv, det er ikke pasientens. Dermed er det vanskelig \u00e5 se at debatten kan bidra til reell endring for dem det gjelder. <\/p>\n
Referanser<\/p>\n
Benedetti F. 2011. The Patients Brain The neuroscience behind the doctor-patient relationship. Oxford, OxfordUniversity Press<\/p>\n
Bruusgaard D. 2018. Hvorfor er vi ikke bedre til \u00e5 hjelpe? Dagens Medisin 18.6.2018. https:\/\/www.dagensmedisin.no\/artikler\/2018\/062\/18\/hvorfor-er-vi-ikke-bedre-til-a-hjelpe\/ <\/p>\n
Chaibi A, Irgens P M. 2018. Hvorfor svikter vi muskel-og skjelettpasientene? Dagens Medisin 28.5.2018. https:\/\/www.dagensmedisin.no\/artikler\/2018\/05\/28\/hvorfor-svikter-vi-muskel–og-skjelettpasientene\/ <\/p>\n
Knardahl S. 2001. Kroniske smerter, gj\u00f8r vi alt galt? Tidsskrift for den Norske L\u00e6geforening 2001; 121: 2620-3<\/p>\n
L\u00e6rum E, Brage S, Ihleb\u00e6k C et al. 2014. Et muskel- og skjelettregnskap. Forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel-og skjelettsystemet. Muskel og Skjelett Ti\u00e5ret (MST) v\/FORMI, Oslo Universitetssykehus \u2013 Ullev\u00e5l.<\/p>\n
Murray C J L, Lopez A D. 2013. Measuring the Global Burden og Disease. The New England Journal of Medicine; 369: 448-457<\/p>\n
Skonnord T, Juel N G, Brelin P, Werner E L. 2018. Feil medisin for pasienten og fastlegeordningen. Dagens Medisin 18.6.2018. https:\/\/www.dagensmedisin.no\/artikler\/2018\/062\/18\/feil-medisin-for-pasientene-og-fastlegeordningen\/ <\/p>\n
Ytringers eksplisitte og implisitte innhold \u2013 en retorisk analyse<\/p>\n
Introduksjon
\nHvilken virkelighet lever du i, Hadia Tajik? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let stiller psykologspesialist Gunnhild Kullbotten p\u00e5 Morgenbladets debattsider 31. august i \u00e5r .
\nHun arbeider ved Sykehuset Innlandet og er foretakstillitsvalgt for sin fagforening. Kullbotten, heretter ogs\u00e5 retor, viser til et innslag i Dagsnytt 18 15. august, der offentlige versus private helse- og velferdstjenester ble diskutert, Tajik var en av deltagerne. Innledningsvis gj\u00f8r hun det klart at hun ikke vil g\u00e5 inn i diskusjonen, men korrigere det hun mener er Tajiks feilaktige oppfatning av arbeidsforholdene i offentlige sykehus. Kullbottens anliggende er det hun anser som en n\u00f8dvendig realitetsorientering av eks-ministeren. Hun \u00f8nsker ikke \u00e5 bidra i debatten med egne synspunkter p\u00e5 offentlig- versus privatdrevet helsevern. <\/p>\n
Med bakgrunn i sin egen erfaring som sykehusansatt i offentlig sektor, samt rolle som tillitsvalgt, hevder hun at Tajik har en idyllisert oppfatning av arbeidsforholdene i de statlige helseforetakene. Tajik anklager if\u00f8lge Kullbotten private helseforetak for en profitt-tenkning som medf\u00f8rer d\u00e5rlige arbeidsforhold for de ansatte, og impliserer med det at arbeidsforholdene ved offentlige sykehus er annerledes og bedre. Kullbotten reagerer p\u00e5 at en tidligere statsr\u00e5d ikke er bedre informert om de faktiske forhold. Det provoserer og bekymrer.<\/p>\n
Dette som en kort presentasjon av tekstens tema. Innlegget er interessant fordi retor presiserer at hun ikke vil g\u00e5 inn i diskusjonen, det vil si, ikke argumentere eller f\u00f8re bevis for at det offentlige helsevesenet fungerer bedre enn det private, eller vice versa. Hun \u00f8nsker kun \u00e5 p\u00e5peke Tajiks manglende kunnskap og det bekymringsfulle ved det, og \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 denne mangelen ved \u00e5 beskrive forholdene. I beskrivelsen ligger det imidlertid en rekke p\u00e5stander som fungerer som argumenter for at Tajik tar feil n\u00e5r hun \u201dangivelig\u201d mener det st\u00e5r bra til i offentlig helsevern. <\/p>\n
Jeg vil jeg forf\u00f8lge Kullbottens uttalte intensjon med innlegget og fors\u00f8ksvis i lys av Kenneth Burkes modell, Pentaden slik den er forklart av Villadsen (i J\u00f8rgensen 2009) og Kjeldsen (2017). Jeg vil f\u00f8rst se n\u00e6rmere p\u00e5 den retoriske situasjonen, og videre analysere innlegget med utgangspunkt i sentrale retoriske begreper. <\/p>\n
Den retoriske situasjon
\nMeningsytringer som gjelder arbeidsforhold for sykehus- og sykehjems-ansatte, f\u00f8yer seg inn i en st\u00f8rre og p\u00e5g\u00e5ende debatt om kvalitet, organisering og finansiering av helse- og omsorgstjenester. Diskusjonene foreg\u00e5r p\u00e5 ulike niv\u00e5er i samfunnslivet, i ulike medier og med sv\u00e6rt mange deltagere. Kullbottens innlegg er slik bare ett av mange og kan leses inn i en st\u00f8rre kontekst. Dette utgj\u00f8r den retoriske situasjonen p\u00e5 et mer overordnet niv\u00e5, og inneb\u00e6rer samtidig det som omtales som ytre, eller ikke-fagtekniske, retoriske vilk\u00e5r (Kjeldsen, 2017). Retorikk er adressert kommunikasjon, sier Kjeldsen (s. 83), og betinger en viss interesse hos mottageren for at budskapet skal n\u00e5 inn, og i neste omgang skape den endringen avsenderen \u00f8nsker seg. F\u00f8r jeg kommer inn p\u00e5 hvem mottagerne kan v\u00e6re i denne sammenhengen, kan vi anta at politiske f\u00f8ringer, partipolitisk lojalitet, maktposisjoner og \u00f8konomiske forhold, med mer, vil p\u00e5virke mottagernes lydh\u00f8rhet og endringsvilje. Dette er omstendigheter utenfor retors kontroll, som kan sl\u00e5 positivt eller negativt ut, avhengig av hvem lytterne er og hvor de st\u00e5r i saken.<\/p>\n
Den konkrete situasjonen Kullbotten selv \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8fte frem er ikke entydig; det p\u00e5trengende problem er for det f\u00f8rste at en stortingsrepresentant, et tidligere og eventuelt kommende regjeringsmedlem, ikke har kunnskap om arbeidsforholdene ved offentlige sykehus. Men de faktiske problemene ved disse sykehusene, synes for Kullbotten \u00e5 v\u00e6re minst like p\u00e5trengende, slik hun beskriver dem. Denne dobbeltheten i den retoriske situasjonen inneb\u00e6rer noen utfordringer i analysearbeidet, og kanskje ogs\u00e5 for innleggets retoriske kraft. Dette kommer jeg tilbake til.<\/p>\n
Kullbotten har valgt Morgenbladet som plattform for sin ytring, \u201den uavhengig ukeavis om politikk, kultur og forskning\u201d. Slik presentere avisen seg selv og stiller med det noen betingelser for den som \u00f8nsker \u00e5 fremme sine synspunkter der. Begrensinger i antall tegn p\u00e5 ulike typer innlegg, legger ytterligere rammer for teksten. N\u00e5 vet vi ikke om Kullbotten har valgt Morgenbladet fremfor andre aviser eller andre medier, eller om det kun var Morgenbladet som tok innlegget inn. Budskapet kunne v\u00e6rt fremmet i flere av landets dagsaviser, i Dagens Medisin, eller p\u00e5 NRK ytring, men dersom hun virkelig valgte Morgenbladet, m\u00e5tte hun vite at hun ikke ville n\u00e5 den st\u00f8rste andelen av landets avislesende publikum. Derimot f\u00e5r hun i Morgenbladet et taler\u00f8r inn til kulturelt og politisk opplyste akademikere. Morgenbladet som plattform inneb\u00e6rer b\u00e5de muligheter og begrensninger.<\/p>\n
S\u00e5 hvem \u00f8nsker Kullbotten \u00e5 n\u00e5? F\u00f8rst og fremst Hadia Tajik skulle man tro, men sikkert nok ogs\u00e5 andre politikere, bevilgende myndigheter og byr\u00e5krater innenfor helseforetakene. Innlegget er ogs\u00e5 en st\u00f8tte til helsearbeidere i offentlige sykehus, og indirekte til pasientene som behandles der. N\u00e5r arbeidsforholdene er d\u00e5rlige, vil det i siste instans g\u00e5 utover pasientene, som ogs\u00e5 er velgere. Det retoriske publikum innbefatter med andre ord mange og ulike grupper, mens avsenderen her er en, og navngitt. Som tillitsvalgt kunne vi g\u00e5 ut i fra at hun ogs\u00e5 representerer medlemmer i sin organisasjon, men hun gj\u00f8r det ikke klart om hun snakker p\u00e5 vegne av disse. Derimot bruker hun sin profesjon og sin rolle som tillitsvalgt til \u00e5 legitimere seg og bygge sitt ethos; – i kraft av dette mener jeg meg kvalifisert til \u00e5 si noe om hvordan arbeidsforholdene i helseforetakene faktisk er.<\/p>\n
Topos, ethos og logos
\nUten \u00e5 ville ta stilling for eller imot et offentlig organisert helsevesen, alts\u00e5 debattere den opprinnelige saken, g\u00e5r Kullbotten likevel inn i en fiktiv dialog med Tajik. Hun tiltaler henne direkte med et sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 hvilken virkelighet lever du i\u2026? \u2013 og sier med det at de to lever i hver sin. I tr\u00e5d med den uttalte intensjonen, \u00e5 korrigere Tajiks virkelighetsoppfatning, beskriver hun de ansattes vilk\u00e5r. Slik bringer hun sitt retoriske publikum inn i sin virkelighet og gj\u00f8r det mulig for retor og publikum \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 et felles \u201dsted\u201d. Virkelighetsbeskrivelsen spiller delvis p\u00e5 identifikasjon og f\u00f8lelsesmessig appell; – Dette er til stor belastning for dedikerte helsearbeidere som \u00f8nsker \u00e5 hjelpe pasientene, men bare f\u00e5r h\u00f8re at de m\u00e5 l\u00f8pe fortere og bidra til inntjening. <\/p>\n
De fleste vet hvordan det er \u00e5 f\u00f8le seg presset p\u00e5 tid og resultater p\u00e5 en arbeidsplass. De fleste, ikke bare helsearbeidere, kjenner f\u00f8lelsen av \u00e5 ikke strekke til, og vet hva det inneb\u00e6rer av slitasje p\u00e5 energi og hum\u00f8r. Hvis innsatsen heller ikke gir mening, g\u00e5r det p\u00e5 motivasjonen l\u00f8s.<\/p>\n
Kullbotten henter sin argumentasjon fra den virkeligheten hun selv st\u00e5r i. Aspekter ved denne virkeligheten utgj\u00f8r ulike topoi. Disse er innholdsmessig knyttet til saken, hos Gabrielsen (2014) spesifikke topoi, og overbeviser ikke i kraft av seg selv. De er snarere argumentenes premiss og m\u00e5 settes i en sammenheng der begrunnelser og p\u00e5stander underst\u00f8tter hverandre p\u00e5 en overbevisende m\u00e5te. Det premiss som Kullbotten nevner i \u00e9n setning er dette: – Faktum er at vi i det siste har v\u00e6rt utsatt for New Public Management og n\u00e5 ogs\u00e5 innsatsstyrt finansiering. Dette faktum ligger, slik Kullbotten ser det, til grunn for p\u00e5standene som f\u00f8lger; – Faglig kvalitet har veket plassen for telling og m\u00e5ling, – Kvalitetsindikatorer er kvantitative, ikke kvalitative; en intetsigende epikrise skrevet innen syvdagersfristen er bedre enn en som faktisk sier noe om behandlingen, dersom denne tar for lang tid \u00e5 skrive, – Antall konsultasjoner er viktigere enn om de er nyttige for pasienten. Hun viser til at sykehuset stadig mister dyktige fagfolk til private tilbydere, noe som direkte konfronterer Tajiks oppfatning om at arbeidsforholdene i offentlige sykehus er bedre enn i de private. Her st\u00e5r de to kvinnenes ethos mot hverandre, hvem er mest troverdig; Tajik som anerkjent og profilert politiker og myndighetsperson, eller Kullbotten? Sistnevnte st\u00e5r i situasjonen, hun vet hva hun snakker om . Som velutdannet fagperson og tillitsvalgt har hun i tillegg autoritet, utover sine konkrete erfaringer med situasjonen. F\u00f8rstnevnte st\u00e5r, til tross for sin fremst\u00e5ende posisjon i norsk samfunnsliv, utenfor.<\/p>\n
P\u00e5standene Kullbotten fremf\u00f8rer lar seg imidlertid bestride. Vi m\u00e5 anta at Tajik vil v\u00e6re uenige i at faglig kvalitet har veket plassen for telling og m\u00e5ling i offentlige sykehus, siden det er disse hun forsvarer. Det er grunn til \u00e5 tro at ogs\u00e5 hun har en viss kunnskap om arbeidsforholdene, og det er ikke gitt at alle kjenner seg igjen i Kullbottens beskrivelse. I Dagsnytt 18 tar Tajik sterk avstand fra at markedskrefter skal styre helse- og velferdstjenester. En skulle tro at Kullbotten og Tajik kunne v\u00e6re p\u00e5 samme lag, s\u00e5 hvor er det den f\u00f8rste vil, med \u00e5 skyte p\u00e5 den andre? Det jeg oppfatter som Kullbottens tvetydighet kommer til syne her og muligens svekker dette innleggets retoriske logos. Kanskje kan Kenneth Burkes teori om symbolbruk og dramatisme bidra til oppklaring.<\/p>\n
Retors motiv
\nUtgangspunktet for Burke er at menneskelig atferd er en dramatisering av underliggende impulser (Villadsen i J\u00f8rgensen, 2009). Han hevder at retorikk fungerer n\u00e5r det er grunnlag for identifikasjon mellom mennesker (jfr. Kullbottens f\u00f8lelsesmessige appell over) og anser fortolkning og symbolsk atferd som betydningsfulle virkemidler i all form for kommunikasjon. Form\u00e5let med hans modell pentaden er \u00e5 avdekke de m\u00e5l, midler og motiver som driver den enkelte, ikke bare i verbal retorikk, men i menneskelige forhold for \u00f8vrig. I fortolkningen av hvordan retor fremstiller og vekter de ulike elementene og deres forhold til hverandre, kan retors egen, underliggende og ofte ubevisste motivasjon, avdekkes.<\/p>\n
I pentaden er retor dramaets forteller og definerer de ulike elementene. I v\u00e5rt drama er scenen Dagsnytt 18, 15\/8-18, akt\u00f8r er Hadia Tajik, og handlingen akt\u00f8rens ytringer i debatten omkring offentlig versus private helse- og velferdstjeneste. Som middel til \u00e5 oppn\u00e5 sitt form\u00e5l, viser akt\u00f8ren til flere kjente eksempler p\u00e5 \u201dkatastrofale\u201d forhold i privat sektor, noe hun begrunner i profitt-tanken denne sektoren styres av. Det interessante her er at akt\u00f8rens eventuelle form\u00e5l med kritikken av private tjenesteytere, ikke er omtalt i retors innlegg, der er kun middelet vektlagt. Akt\u00f8rens m\u00e5te \u00e5 snakke om forholdene i privat sektor p\u00e5, alts\u00e5 middelet, tolkes av retor som en implisitt frem-snakking av de offentlige. <\/p>\n
Det er ikke likegyldig hvordan elementene forholder seg til hverandre. I retors dramatisering av denne situasjonen ligger det sterkeste fokus p\u00e5 akt\u00f8ren og middelet hun bruker, det vil si at det nettopp er Tajik som uttaler dette, og m\u00e5ten hun gj\u00f8r det p\u00e5, som opptar Kullbotten. Ned-snakkingen av det private blir en idyllisering av det offentlige. I prinsippet kan det tenkes at Kullbotten og Tajik kunne hatt felles form\u00e5l, for eksempel \u00e5 styrke det offentliges ansvar og mulighet for kvalitativt bedre helse-og velferdstjenester, noe som kunne tenkes \u00e5 virke positivt inn p\u00e5 arbeidsforholdene ogs\u00e5. N\u00e5r Tajiks eventuelle form\u00e5l med ytringen\/handlingen, ikke er gjort til tema i Kulbottens innlegg, sier det noe om hennes, eventuelt ubevisste, motivasjon . <\/p>\n
Gabrielsen (2014) p\u00e5peker ogs\u00e5 viktigheten av \u00e5 f\u00e5 frem det underliggende perspektiv i retoriske analyser, og mener dette kan avleses gjennom hvilke aspekter av saken som stilles i fokus. Igjen, uten at Kullbotten tar eksplisitt stilling til New Public Management eller innsatsstyrt finansiering, er det med disse styringsformene hun begrunner og hjemler sine p\u00e5stander. Med fokus p\u00e5 m\u00e5lbare resultater og inntjening, m\u00e5 ansatte l\u00f8pe fortere, gjennomf\u00f8re flere konsultasjoner og skrive flere rapporter, uavhengig av kvaliteten p\u00e5 det de leverer. Styringsformene virker negativt inn p\u00e5 de ansattes arbeidsforhold p\u00e5 ulike m\u00e5ter, derfor b\u00f8r de avskaffes, er det vel egentlig Kullbotten sier. I s\u00e5 fall kan det synes som Tajiks ytringer i Dagsnytt 18 mer fungerer som middel for Kullbottens eget form\u00e5l, hvis vi igjen skal bruke Burkes modell. Hadde innlegget hennes hatt st\u00f8rre retorisk kraft, dersom hun hadde redegjort for sitt eget perspektiv p\u00e5 en mer eksplisitt m\u00e5te? Svekkes b\u00e5de ethos og logos ved at hun stiller seg p\u00e5 siden av debatten? Det f\u00e5r v\u00e6re et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l til videre diskusjon.<\/p>\n
*<\/p>\n
Litteratur<\/p>\n
https:\/\/morgenbladet.no\/ideer\/2018\/08\/hvilken-virkelighet-lever-du-i-hadia-tajik<\/p>\n
https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/dagsnytt-atten\/NMAG03016218\/15-08-2018#t=17m1.24s<\/p>\n
Gabrielsen, J. (2014). Topisk kritik. I H. Roer & M. L. Klujeff (red.), Retorikkens aktualitet. Grundbog i retorisk kritik. 3. utg. K\u00f8benhavn: Hans Reitzels Forlag.<\/p>\n
Kjeldsen, J. E. (2017). Retorikk i v\u00e5r tid: En innf\u00f8ring i moderne retorisk teori. Oslo: Spartacus.<\/p>\n
Villadsen, L. (2009). Retorisk kritik. I J\u00f8rgensen og Villadsen, L. (red.) Retorik. Teori og praksis. Samfundslitteratur.<\/p>\n
Intensjon, situasjon og motivasjon \u2013 hva er premissenes opphav?<\/p>\n
Min intensjon i denne artikkelen er \u00e5 utvide min fortolkning av analyseobjektene i de to foreg\u00e5ende tekstene, og fors\u00f8ksvis sette den inn i kontekstuelle og teoretisk rammer. I et tilbakeblikk p\u00e5 tekstene og deler av analysematerialet , vil jeg med \u00f8kt forst\u00e5else for topisk kritikk, pr\u00f8ve \u00e5 komme bak det eksplisitte. Jeg vil utforske den prelogiske fasen i retorisk argumentasjon og unders\u00f8ke retors, mulige, interesser og behov; premissenes opphav. Jeg lener meg p\u00e5 Jonas Gabrielsens artikkel Topisk kritikk (Gabrielsen, 2014), og benytter Henrik Juels oppdaterte versjon av Toulmins argumentasjonsmodell, (Juel, 2011). Jeg vil ogs\u00e5 hente opp igjen Kennetht Burkes modell Pentaden (Villadsen, 2009 og Kjeldsen 2017). Mer enn som \u201dmetatekst\u201d, representerer artikkelen derfor en ny og utdypet analyse, i retning av retorisk kritikk. <\/p>\n
Den prelogiske fasen speiler det topiske niv\u00e5 i argumentasjon, det vil si den aktivitet som g\u00e5r forut for og muliggj\u00f8r logiske slutninger. I denne fasen leter, finner, velger og etablerer retor de premisser som danner argumenter i en gitt sak (Gabrielsen, 2014). I presentasjonen av en sak vil retors intensjon og interesse definere det perspektiv saken fremstilles i og belyses fra, noe som i sin tur p\u00e5virker fortolkningen av den retoriske situasjon. Dette inneb\u00e6rer valg. Gabrielsen beskriver av den grunn den prelogiske fase som en ladet og ledende aktivitet (s.154). <\/p>\n
Fokus p\u00e5 motivasjonen bak retoriske ytringer, indikerer et syn p\u00e5 retorikk som symbolsk handling. B\u00e5de Juel og Gabrielsen og ikke minst Villadsen (2009, 2014), fremhever fortolkningens rolle i retorisk kritikk. Ytringer kan v\u00e6re meningsb\u00e6rende p\u00e5 flere niv\u00e5er enn retor er seg bevisst n\u00e5r hen m\u00e5lb\u00e6rer sin intensjon. Dette \u00e5pner for alternative roller, perspektiv og tiln\u00e6rminger ogs\u00e5 fra kritikerens side. Som det fremg\u00e5r, er mitt utgangspunkt i denne andre omgangen med materialet, \u00e5 identifisere mulige skjulte intensjoner, i en slags \u201dmistenksomhetens hermeneutikk\u201d (Villadsen, 2014, s. 59). <\/p>\n
Kiropraktorenes vilje til ansvar
\nN\u00e5r jeg n\u00e5 vender tilbake til kiropraktorenes innlegg i Dagens Medisin, vil jeg benytte Burkes modell ogs\u00e5 her. Det er flere muligheter n\u00e5r jeg fors\u00f8ksvis dramatiserer deres budskap, og et drama er det vitterlig n\u00e5r ord som krise og svik blir brukt. Umiddelbart er det kiropraktorene som synes \u00e5 ha rollen som den aktive part, akt\u00f8r, slik de fremstiller hensikt, tiltak og m\u00e5te. De setter scenen i det de viser til en langvarig krise i prim\u00e6rhelsetjenesten, der fastleger kommer til kort og pasienter sviktes. Form\u00e5let er \u00e5 avhjelpe krisen gjennom \u00e5 ta ansvar for pasientene, handlingen. Det som skal til er at fastlegene gir fra seg dette ansvaret, middelet.<\/p>\n
Imidlertid er det, i kiropraktorenes fremstilling, fastlegene som besitter handlingsmuligheten. De blir p\u00e5 den m\u00e5ten sentrale akt\u00f8rer, men uten at deres eventuelle form\u00e5l omtales. Scenen er den samme, men handlingen m\u00e5 fra retors side defineres som en unnlatelse; fastlegene har (s\u00e5 langt) ikke overlatt ansvaret til kiropraktorene. En unnlatelseshandling og et manglende form\u00e5l beh\u00f8ver heller ikke et middel. Her er akt\u00f8rrollen vektet tungt og st\u00e5r i relasjon til (unnlatelses)handlingen og dens negative konsekvenser . Form\u00e5l og middel blir ignorert. At legene ogs\u00e5 kan ha til hensikt \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se krisen, gjennom handling med andre midler, erkjennes ikke. Derimot f\u00e5r de ansvaret for den. Kiropraktorene tar gjerne ansvar for pasientene, men ikke for det p\u00e5trengende problem, slik det settes i scene. <\/p>\n
I artikkelen retor viser til, omfatter ikke krisen Knardahl (2001) beskriver, kun den tallmessige \u00f8kningen i uf\u00f8repensjonerte og langtidssykemeldte pasienter med muskel-og skjelettplager, alts\u00e5 krisens omfang. Han p\u00e5peker f\u00f8rst og fremst det han mener er viktige \u00e5rsaker til den, nemlig helsepersonells manglende forst\u00e5else for tilstanden, noe som bidrar til irrelevant informasjon til pasientene, usikkerhet og kronifisering. N\u00e5r retor unnlater \u00e5 g\u00e5 inn i hva krisen og sviket faktisk best\u00e5r i, og unnlater \u00e5 ta medansvar for det, er det vanskelig \u00e5 se at det er her retors motiv for innlegget ligger. <\/p>\n
Bruker vi Toulmins argumentasjonsmodell, vil retors hovedpoeng v\u00e6re at fastlegene b\u00f8r overlate ansvaret for muskel-skjelettpasientene til dem. Dette begrunnes i at disse pasientene blir sviktet. Underforst\u00e5tt; fastlegene kommer til kort. Den grunnleggende antagelsen argumentasjonen hviler p\u00e5, kan v\u00e6re premisset; n\u00e5r noen ikke strekker til, m\u00e5 andre, som kan, steppe inn. Eller, der noen sviktes, m\u00e5 andre ta aff\u00e6re. Retor henter premisser fra etikken; moralsk ansvar, forpliktelse og solidaritet; generelt topos.<\/p>\n
P\u00e5standen om svik kan ogs\u00e5 utgj\u00f8re et poeng i seg selv, og begrunnes i statistikk. Et annet argument for samme poeng, er retors oppfatning av at samarbeidet mellom legene og muskel-skjellettspesialistene, og s\u00e6rlig kiropraktorene, er d\u00e5rlig, dermed lider pasientene. Dette begrunnes igjen i at fastlegene ikke kjenner til kiropraktorenes utdanning og kompetanse, fastlegeordningen er presset og legene ser seg ikke tid til \u00e5 lese epikriser (sluttrapporter) fra kiropraktorene. <\/p>\n
Retor unnskylder her fastlegenes manglende samarbeid, tar dem i forsvar og vil avlaste dem, som om det er fastlegene som trenger hjelp. Men – fastlegene benytter seg ikke av den muligheten for avlastning som ligger rett foran dem. Som kiropraktor er det n\u00e6rliggende \u00e5 tolke dette som at legen ikke anerkjenner deres kompetanse , eller \u00f8nsker dem inn i sitt revir. Det kan se ut som det er kiropraktorene som f\u00f8ler seg sveket, underkjent og ekskludert. <\/p>\n
Effektivisering og \u00f8konomisk gevinst kan leses som selvstendig argument, eller\/og som begrunnelse, i et hierarki eller en argumentasjonsrekke (Kjeldesen, 2017). I s\u00e5 fall er begrunnelsen ikke eksplisitt uttalt, det er tatt for gitt at helsetjenester b\u00f8r v\u00e6re effektive og koste minst mulig, aktuelle spesifikke topoi er \u00f8konomi og ressursbruk. Grunnantagelsen, det generelle topos, med hvilket begrunnelsen er hjemlet i, vil v\u00e6re at det som er \u00f8konomisk og effektivt b\u00f8r vi g\u00e5 for. Dette er et eksempel p\u00e5 et enthymem, der et eller flere premisser er underforst\u00e5tt. Mottageren f\u00e5r eierskap til argumentet gjennom selv \u00e5 knytte forbindelsen mellom de ulike elementene. Slik kan det \u00f8konomiske perspektivet v\u00e6re brukt for \u00e5 vinne tilslutning til saken, uten at st\u00f8rre effektivitet og bedret samfunns\u00f8konomi n\u00f8dvendigvis speiler retors underliggende motiv.<\/p>\n
Disse argumentene reflekterer ikke det etiske topos jeg fremtolket over. Hvis det var etiske overveielser som var retors drivkraft, burde ikke argumenter som inkluderte pasienters opplevde svik v\u00e6rt mer relevant enn \u00f8konomi og effektivitet? Til tross for hederlige begrunnelser og tilsynelatende edle motiv, synes det reelle motiv prim\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re \u00f8kt status, kanskje p\u00e5 bakgrunn av en f\u00f8lelse av \u00e5 ikke v\u00e6re inkludert. \u00d8nsket om status er en menneskelig og kanskje helt legitim drivkraft, men bidrar her til redusert troverdighet. Den patospregede tittelen f\u00f8lges ikke opp av en beskrivelse av sviket, og begrunnes heller ikke gjennom argumentasjonen. Kiropraktorenes perspektiv ser ikke ut til \u00e5 utg\u00e5 fra saken selv, men fra deres egen agenda.<\/p>\n
Den bekymrede psykologen
\nS\u00e5 hva er motivet bak Gunnhild Kullbottens innlegg? Hvis det er riktig at det er snakk om en skinnuenighet mellom Kullbotten og Tajik, at de er allierte mer enn motstandere, slik jeg tolker det i analysen, hvorfor angriper retor en mulig alliert? <\/p>\n
I skrivegruppa ble det pekt p\u00e5 muligheten av at tittelen p\u00e5 innlegget kunne skape fornyet interesse for et tema som allerede var godt dekket i mediene. Konsekvensene av New Public Management for sykehusansattes arbeidshverdag hadde v\u00e6rt gjenstand for debatt over lengre tid. Var det dirkete sp\u00f8rsm\u00e5let og kritikken det bar i seg en \u201dteaser\u201d, en m\u00e5te \u00e5 vekke lesernes nysgjerrighet p\u00e5? \u00c5 antyde at noen lever i en annen virkelighet (enn den reelle), er i beste fall en nedlatende ytring. Og var tittelen retors egen id\u00e9 eller Morgenblad-redaksjonens? Kan tittelen ha v\u00e6rt en forutsetning for \u00e5 f\u00e5 innlegget publisert? <\/p>\n
Slike sp\u00f8rsm\u00e5l gj\u00f8r en alternativ beskrivelse av den retoriske situasjon mulig. En kan se for seg at publiseringen var viktig av mer personlige \u00e5rsaker, som politisk profilering eller posisjonering fra retors side. I s\u00e5 fall er det retors egen situasjon som st\u00e5r p\u00e5 spill, for eksempel hennes fagpolitiske eller partipolitiske status. I en slik fortolkning blir Tajik heller ikke hennes prim\u00e6re retoriske publikum, slik jeg skriver i analysen. Retor \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 i dialog med Tajik, sp\u00f8rsm\u00e5let som utgj\u00f8r tittelen p\u00e5 innlegget er retorisk i dobbel forstand. Hvis vi forf\u00f8lger tanken om et personlig motiv kan det, i tillegg til de jeg nevner i analysen, v\u00e6re medlemmer i egen fag-og eller partiorganisasjon som er det \u00f8nskede publikum.<\/p>\n
I programmet retor viser til, gjentar Tajik flere ganger at hun er klar over at alt ikke er som det skal i det offentlige, og det er heller ikke NPM som diskuteres, men markeds\u00f8konomisk versus offentlig styring av helsevesenet. Dette overser retor, hun griper anledningen til \u00e5 beskrive konsekvensene av NPM og lar Tajik representere denne styringsformen . <\/p>\n
I analysen bidro Burkes modell Pentaden til \u00e5 tydeliggj\u00f8re retors ignorering av Tajiks form\u00e5l. Der var det Tajik som akt\u00f8r og hennes p\u00e5st\u00e5tte idyllisering av det offentlige helsevesen som ble vektet. Som kritiker, og med et nytt blikk p\u00e5 den retoriske situasjon, er det interessant \u00e5 vende tilbake til Burke og la retor bli akt\u00f8r og Morgenbladet scenen. Retor foregir \u00e5 ha virkelighetsorientering av Tajik som form\u00e5l med sin ytring, handlingen, men det hun bruker sin begrensede spalteplass p\u00e5 er \u00e5 beskrive de negative konsekvensene av NPM. Det er derfor naturlig \u00e5 tenke at det er NPM hun vil til livs, og at det er form\u00e5let. Men middelet, med hvilket handlingen skal realiseres, alts\u00e5 utfallet mot Tajik, kan vanskelig tjene dette form\u00e5let. En virkelighetsorientering av Tajik alene kan ikke avskaffe NPM. Det er vanskelig \u00e5 se hvilken rolle Tajik kan ha i denne dramatiseringen, annet som et middel til \u00e5 fremme retors ytring. <\/p>\n
Ogs\u00e5 her er det interessant \u00e5 bruke topikken som analyseverkt\u00f8y. Retors utsagn om arbeidsforholdene for de ansatte, kan leses som beskrivelsen av et sykdomsbilde, som helsevesenets egne sykdomstegn. Hun tilskriver symptomene en \u00e5rsak; NPM og innsatsstyrt finansiering. Hun sykemelder med andre ord helsevesenet p\u00e5 bakgrunn av sykdommen\/diagnosen NPM. Men siden retor ikke vil argumentere, er b\u00e5de poeng, begrunnelse og grunnantagelse underforst\u00e5tt. Det blir opp til leseren, p\u00e5 enthymemisk vis \u00e5 trekke sine egne slutninger. Igjen en effektiv m\u00e5te \u00e5 skape eierskap til argumentet p\u00e5, som Kullbotten bevisst eller ubevisst benytter seg av? Med vektingen av de negative konsekvensene, synes poenget \u00e5 v\u00e6re; vi m\u00e5 bli kvitt sykdommen (NPM). Implisitt, og som spesifikt topos, kan vi si; sykdom er skadelig, og som grunnleggende antagelse; det som er skadelig b\u00f8r vi fjerne, generelt topos. <\/p>\n
N\u00e5r Tajik snakker om forholdene i privat helse-og omsorgstjeneste i Dagsnytt 18, argumenterer hun ut i fra et annet topos. Hun angriper en markeds\u00f8konomisk styring av helsetjenester, der fri konkurranse, tilbud\/ettersp\u00f8rsel og profitt er kriterier for prising av (knapphets)ressursene. Helse blir i en slik sammenheng en vare det skal v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 selge. Det vil v\u00e6re kjernen i Tajiks poeng, er det grunn til \u00e5 tro. Dersom profitt er en avgj\u00f8rende faktor, vil det kunne g\u00e5 utover kvaliteten p\u00e5 tjenesten, noe som rammer b\u00e5de de som skal levere den og de som skal motta den. Begrunnelsen er, helse som vare er negativt; spesifikt topos. Grunnantagelsen; det som er negativt m\u00e5 vi bli kvitt; generelt topos.<\/p>\n
Da jeg skrev analysen hadde jeg ikke tilstrekkelig forst\u00e5else av toposbegrepet, og som en tr\u00f8st er dets kompleksitet bekreftet flere steder i pensumlitteraturen. Jeg skrev i oppgave 2 at Kullbotten hentet sine argumenter fra den virkeligheten hun stod i, og at dette utgjorde hennes topos. N\u00e5 kan jeg se at Kullbotten og Tajik henter sine premisser fra ulike topos. Det vanskeliggj\u00f8r konstruktiv dialog. Argumentasjonen kan hver for seg v\u00e6re b\u00e5de logisk og topisk gyldig, men muligheten for en felles forst\u00e5else av saken er begrenset. Hvis det er riktig at Kullbottens ytring er personlig motivert, \u00f8nsker hun ingen dialog, slik tittelen p\u00e5 innlegget skulle tilsi.<\/p>\n
Oppsummering
\nGabrielsens bruk av topikken i Toulmins argumentasjonsmodell bidrar til klargj\u00f8ring av hvilke premisser som er valgt og vektlagt (topisk niv\u00e5), og \u00e5 avgj\u00f8re om disse underst\u00f8tter konklusjonen (logisk niv\u00e5). Burkes modell tilf\u00f8rer analysematerialet et indre liv, som i st\u00f8rre grad avdekker om det er innbyrdes samsvar og sammenheng mellom de valgte premisser, og i hvilken grad de gjenspeiler retors uttrykte intensjon. Burke fremhever i f\u00f8lge Villadsen (2009) betydningen av \u201df\u00f8lelsesb\u00e5rne\u201d appeller, ogs\u00e5 i retorisk kommunikasjon, noe jeg mener vi kan spore i begge innlegg. Slik jeg ser det utfyller disse teoretiske bidragene hverandre, i det de identifiserer b\u00e5de rasjonelle og mindre rasjonelle premisser. Fortolkning basert p\u00e5 tekstens autonomi m\u00e5 ta utgangspunkt i disse premissene, slik de kommer til syne.<\/p>\n
Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 \u00e5pne opp og brette ut analysematerialet. Det som en utvidet analyse viser, er at retor i begge tilfeller har grepet en anledning for \u00e5 fremme en agenda som ikke uten videre kan f\u00f8res tilbake til sakene de fremstiller. Begge l\u00f8fter frem en retorisk situasjon som er egnet til \u00e5 skape nysgjerrighet og engasjement, men p\u00e5 hver sin m\u00e5te benytter de en annen part for \u00e5 fremme og legitimere sin ytring. Med \u00f8kt forst\u00e5else for topikken som verkt\u00f8y, fikk det som i f\u00f8rste omgang var intuitive og f\u00f8lelsesbaserte opplevelser av materialet, teoretisk forankring. Fra mitt eget perspektiv kunne jeg raskt bifalle Kullbottens innlegg, mens jeg umiddelbart ble oppgitt over kiropraktorenes. Retorikkens bevisstgj\u00f8rende funksjon har blitt tydelig for meg.<\/p>\n
Litteratur<\/p>\n
https:\/\/morgenbladet.no\/ideer\/2018\/08\/hvilken-virkelighet-lever-du-i-hadia-tajik
\nhttps:\/\/www.dagensmedisin.no\/artikler\/2018\/05\/28\/hvorfor-svikter-vi-muskel–og-skjelettpasientene\/<\/p>\n
Gabrielsen, J. (2014). Topisk kritik. I H. Roer & M. L. Klujeff (red.), Retorikkens aktualitet. Grundbog i retorisk kritik. 3. utg., 139-163. K\u00f8benhavn: Hans Reitzels Forlag.<\/p>\n
Juel, H. (2011). Argumentation og model – en opdatering af Toulmins model p\u00e5 dansk. I H. Juel (red.), Hvor er pointen? Kommunikationsfaglige vinkler p\u00e5 argumentation. K\u00f8benhavn: Handelsh\u00f8jskolens Forlag.<\/p>\n
Kjeldsen, J. E. (2015). Retorikk i v\u00e5r tid: En innf\u00f8ring i moderne retorisk teori. Oslo: Spartacus.<\/p>\n
Klyve, A, Severud, J. (2014). Ordbok for underklassen – sl\u00e5 tilbake mot byr\u00e5kratisk spr\u00e5k og nyord fra n\u00e6ringslivet. Oslo: Spartacus<\/p>\n
Villadsen, Lisa (2014). Fortolkningens rolle i retorisk kritik. I Hanne Roer og Marie Lund Klujeff (red.) Retorikkens aktualitet. Grundbog i retorisk analyse 3. utg. Hans Reitzels Forlag.<\/p>\n
Villadsen, Lisa (2009). Retorisk kritik. I Charlotte J\u00f8rgensen og Lisa Villadsen (red.) Retorik. Teori og praksis. Samfundslitteratur.<\/p>\n
En hyllest til kroppen<\/p>\n
P\u00e5 sakprosafestivalen for knappe to uker siden presenterte tegneserieskaperen \u00d8ystein Runde seg selv som en samling celler. Hans tema var stamceller og han kalte disse for superhelter. Han gjorde med andre ord seg selv til biologi, og ga biologien, stamcellene, menneskelige egenskaper. P\u00e5 sin m\u00e5te formidlet han noe som ligger meg p\u00e5 hjertet. Ogs\u00e5 et uttrykk som forener noe kroppslig, hjertet, med noe menneskelige, nemlig det \u00e5 bry seg om noe. Jeg bryr meg om noe, det ligger her, det er viktig.<\/p>\n
Og det jeg bryr meg om, er den menneskelige kroppen. Jeg vil snakke om den som levende, erfarende, biologisk organisme, som fra befruktnings\u00f8yeblikket er innstilt p\u00e5 overlevelse og vekst, men som ofte blir misforst\u00e5tt, undervurdert og overvurdert, fors\u00f8mt og foraktet. Som livslang venn, en som f\u00f8lger deg der du g\u00e5r og vil deg vel, blir den tatt for gitt. Kanskje har det alltid v\u00e6rt kroppens skjebne, men i v\u00e5r tid, i v\u00e5r kultur, kommer det til uttrykk p\u00e5 s\u00e5 smertelig vis, ikke minst blant unge. <\/p>\n
Det er ikke sikkert at du er enige med meg n\u00e5r jeg sier at kroppen er en venn, jeg vet godt at det ikke alltid oppleves s\u00e5nn, men la meg dele en ikke umiddelbart innlysende sannhet; kroppen din er deg, din aller n\u00e6rmeste.<\/p>\n
Ved siden av \u00e5 v\u00e6re kropp selv, har mitt yrke som fysioterapeut bydd p\u00e5 utallige menneske- m\u00f8ter. Jeg har bokstavelig talt hatt kropper mellom hendene i snart 35 \u00e5r og det er disse m\u00f8tene som har gjort meg forundret, fylt meg med respekt og ogs\u00e5 gjort meg sint p\u00e5 kroppens vegne. De mange m\u00f8tene har gjort meg var for kroppens uttrykk og spr\u00e5k. Hver eneste kropp b\u00e6rer i seg en fortelling, og noen ganger skriker kroppen etter \u00e5 bli lyttet til, tr\u00f8stet, oppmuntret og elsket, f\u00f8rst og fremst av det mennesket den er. <\/p>\n
N\u00e5r jeg snakker om kroppen som den, er det fordi jeg er fanget i et spr\u00e5klig dilemma. Den antyder at kroppen er noe utenfor, eller p\u00e5 siden, noe uavhengig av mennesket som bebor den. Det er nesten umulig, med de begrepene vi har, \u00e5 favne det kroppen, med hele sin erfaringsverden, iboende hver celle, faktisk er. Kroppen er mer enn den anatomiske og fysiologiske, som kan studeres og utforskes, mer enn en gjenstand som kan betraktes og evalueres, med tanke p\u00e5 hvordan den fungerer og hvordan den ser ut. <\/p>\n
Mennesket er og har kroppen sin. Den er samtidig og hvert \u00f8yeblikk b\u00e5de et synlig objekt og et tenkende, f\u00f8lende og handlende subjekt, der erfaring og l\u00e6ring, p\u00e5 godt og vondt, sitter i hver pore. Denne dobbeltheten eller tvetydigheten, er en utfordring, s\u00e6rlig for legevitenskapen som tradisjonelt har v\u00e6rt opptatt av kroppen som fysisk st\u00f8rrelse, men ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 hvordan folk i sin alminnelighet forst\u00e5r kroppen, og her er det selvf\u00f8lgelig en sammenheng. Vi har alle lett for \u00e5 se p\u00e5 kroppen, v\u00e5r egen og andres med utenfra-blikket, det vurderende, analyserende, kritiske. Det er \u00e5 redusere kroppen til en ubesjelet masse av indre organer, nerver, knokler, \u00e5rer, muskler, sener og b\u00e5nd, og hud! V\u00e5r avgrensning mot verden.<\/p>\n
Idrettsut\u00f8vere er eksempler p\u00e5 hvordan et alminnelig kroppssyn kan komme til uttrykk, n\u00e5r de blir intervjuet etter m\u00e5lgang, og spurt hva som gikk galt, hvis de ikke vant – Kroppen ville ikke i dag, kan de finne p\u00e5 \u00e5 si. Hva er det de mener? St\u00e5r de selv p\u00e5 siden og ser kroppen sin, motvillig, dra seg frem i l\u00f8ypa? Er kroppen en annen som plutselig ikke gadd \u00e5 stille opp? Kunne de ikke bare sagt – jeg orket ikke i dag, det ble for slitsomt, for meg. <\/p>\n
Kroppen forst\u00e5s ofte som noe mekanisk, et verkt\u00f8y vi kan bruke, etter \u00f8nske og behov. Vi tar for gitt dens funksjon, dens fleksibilitet og utholdenhet. Den er p\u00e5virkelig, lar seg disiplinere og perfeksjonere. Dens utvendige egenskaper og fysiske kapasitet er tidvis middel, tidvis et m\u00e5l i seg selv. N\u00e5r kroppen s\u00e5kalt svikter, blir vi klar over den, og med negativt ladet oppmerksomhet. Da letes det etter feil og avvik. Avvik som, takk og lov, ofte kan normaliseres, men noen ganger ogs\u00e5 med u\u00f8nskede og uventede konsekvenser. Andre ganger er det vi selv som fors\u00f8ker \u00e5 reparere p\u00e5 det vi er misforn\u00f8yd med. Kroppen er utstillingsobjekt og opp-pussingsobjekt, som huset vi bor i. Med kroppen kan vi vise hvem vi er og hvordan vi lever, eller hvordan vi vil at andre skal tro vi lever.<\/p>\n
P\u00e5 ulike niv\u00e5er av bevissthet, kan tanker, f\u00f8lelser og atferd komme til \u00e5 forkludre kroppens evolusjon\u00e6re imperativ; overlevelse, vekst og utvikling, balanse. N\u00e5r jeg ignorerer fysiologiske behov, som sult eller hvile, fordi jeg tror jeg m\u00e5 noe, n\u00e5r jeg sier ja, n\u00e5r det fra innsiden roper Nei! Dette er banale eksempler, men hvis slik atferd er regelen fremfor unntaket, oppst\u00e5r en intern strid, for en konflikt mellom kropp og bevissthet er jo en kamp som foreg\u00e5r i ett og samme menneske, den kan ikke vinnes! Som en borgerkrig som bryter ned og \u00f8delegger eget land. <\/p>\n
Andre ganger er det hendelser eller menneskets livsvilk\u00e5r som forstyrrer kroppens vilje til liv.
\nEn eldre kvinne sa en gang: Jeg er bare en psyke som det henger en kropp fast i, en forbasket kropp som bare volder meg smerte. Hvordan skulle hun hjelpes n\u00e5r hun ikke var hjemme i sin egen kropp? For henne var hodet og kroppen to adskilte deler, som knapt hadde noe med hverandre \u00e5 gj\u00f8re, hun var ikke hel. <\/p>\n
Hennes fortelling handlet om barnet som sjelden ble tiltalt med vennlige ord, hva hun enn sa eller gjorde, ble det snakket ned, latterliggjort eller ignorert. Hun l\u00e6rte seg tidlig \u00e5 gj\u00f8re alt riktig, gj\u00f8re mer enn hun ble bedt om, komme andres behov i forkj\u00f8pet, skynde seg. Hennes behov for \u00e5 bli elsket var det samme som vi alle deler. Andre f\u00f8lelsesmessige behov var det ikke anledning til \u00e5 fremme, de ble undertrykt i den grad at de forsvant fra hennes bevissthet, men uttrykte seg kroppslig som smerte og utmattelse. F\u00f8rst n\u00e5r hun fikk satt sin sykehistorie i sammenheng med sin livshistorie, slik at det ble hennes kroppshistorie, som hun kunne forst\u00e5 og anerkjenne, kunne hun ta i mot hjelp, og heles. <\/p>\n
Fra naturens side vil den menneskelige kroppen, som alle andre biologiske organismer, ned til flua, s\u00f8ke sin egen velferd, og velferd er ferskvare, den er uten holdbarhet og m\u00e5 sikres p\u00e5 nytt og p\u00e5 nytt. Med et innenfra-blikk p\u00e5 kroppen kan vi f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 dens egen, indre logikk, den er fornuftig. Den eldre kvinnens kropp m\u00e5tte si i fra. Vi lever i og gjennom kroppen, og b\u00e6rende p\u00e5 v\u00e5r historie, legger den ned et kontinuerlig arbeid for \u00e5 sikre v\u00e5r velferd. <\/p>\n
Jeg vil avslutte med en liten appell p\u00e5 kroppens vegne;
\nKan noen komme opp med et begrep som forener den menneskelige kroppens mange aspekter; fysiske og fysiologiske, mentale og emosjonelle, sosiale og relasjonelle. Og den evolusjon\u00e6re? For hvert enkelt menneske b\u00e6rer ikke bare med seg sin egen historie og sitt eget arvemateriale, men hele menneskehetens. Et begrep som kunne endre v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 oss selv og hverandre p\u00e5, og medisinens m\u00e5te \u00e5 hjelpe p\u00e5. Jeg er hjertet mitt, som vet at det skal sl\u00e5, som banker, ekstra fort n\u00e5r jeg er redd eller forventningsfull, ekstra tungt hvis blod\u00e5rene er trange. Jeg er hjernen min, som har l\u00e6rt p\u00e5 godt og vondt, som tenker, klokt og uklokt, og som overv\u00e5ker, tolker og svarer p\u00e5 alle impulser, de som kommer utenfra og de som kommer innenfra. Jeg er f\u00f8lelsene mine, som hvis jeg lytter til dem vil guide meg gjennom livet, sammen med fornuften.<\/p>\n
S\u00e5nn p\u00e5 trappene, vil jeg bare vise til noen spr\u00e5klig vitnesbyrd om en kroppsforst\u00e5else som ligner den jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 dere med p\u00e5, og som jeg innledet med. Den viser seg i litt gammelmodige talem\u00e5ter n\u00e5r det snakkes om menneskelige egenskaper og forhold som tilh\u00f8rende kroppens ulike deler, og det er ikke medisinens spr\u00e5k;<\/p>\n
Vi kan ha hjertet i halsen, klump i halsen og gr\u00e5ten i halsen. V\u00e5ghalser gj\u00f8r halsbrekkende ting. I magen kan det ogs\u00e5 v\u00e6re en klump, eller sommerfugler. Vi kan hevde noe hardnakket eller st\u00e5 opp med feil bein. Vi kan v\u00e6re rakrygget eller ryggesl\u00f8se! Hardhudet og hudl\u00f8se. Hodel\u00f8se kan vi ogs\u00e5 v\u00e6re, bl\u00e5\u00f8yde, nesevise og l\u00f8smunnet, mo i kn\u00e6rne, stivbente eller lettbente.. Det er til og med laget sanger, mot i brystet, vett i pannen, st\u00e5l i ben og armer\u2026 <\/p>\n
Takk for oppmerksomheten!<\/p>\n
\u00c5 holde en tale<\/p>\n
\u00c5 holde en tale for tykke og smale\u2026.en tale om og til kroppen, det m\u00e5tte det bli. Jeg har tidligere skrevet b\u00e5de vitenskapelig og essayistisk om kropp og kroppsforst\u00e5else, \u00e5 holde en tale er noe ganske annet. Kunne jeg f\u00e5 publikum til \u00e5 forst\u00e5 kroppen p\u00e5 en litt annen m\u00e5te enn de gjorde fra f\u00f8r, se den slik jeg gj\u00f8r? Det er noe ureflektert, trivielt og snevert ved v\u00e5r oppfatning av kroppen, og ikke bare hos lekfolk. Men jeg hadde ikke lyst til \u00e5 argumentere, heller \u00e5pne opp og vise frem, peke p\u00e5 noe som ikke ligger oppe i dagen.<\/p>\n
Jeg landet p\u00e5 en epideiktisk tale og skrev en tekst jeg selv tenkte p\u00e5 som en hyllest. Jeg s\u00e5 at den ogs\u00e5 ble et forsvar, og ikke uten ideologiske f\u00f8ringer. Antagelig har jeg inkludert elementer fra alle de tre talearter.<\/p>\n
Skrivearbeidet var b\u00e5de lett og morsomt; jeg f\u00f8lte meg friere med hensyn til spr\u00e5k, innhold og struktur. Lange og innskutte setninger, som i skrift kan gj\u00f8re teksten utilgjengelig, blir i muntlig fremf\u00f8ring enklere. Det muntlige gj\u00f8r en st\u00f8rre grad av \u201dtiming\u201d og presisering mulig, gjennom pauser, tonasjon og variasjoner i tempo og rytme. Stemme, mimikk og gester gir liv til ordene. En muntlig fremstilling inneb\u00e6rer at flere sanser er i bruk, b\u00e5de hos taler og tilh\u00f8rer. Det kan tilf\u00f8re budskapet mer enn den bokstavelige betydningen, men vil ikke n\u00f8dvendigvis falle heldig ut. Dette er ressurser vi alle har hevder Gelang (), men det er ikke gitt at vi har tilgang dem, eller er i stand til \u00e5 ta dem i bruk.<\/p>\n
Men til fremf\u00f8ringen, actio, hvordan gikk det egentlig? Kvelden i forvegen snakket jeg talen inn p\u00e5 telefonen, jeg var da, med min egen kj\u00f8kkenbenk som podium, i stand til \u00e5 frigj\u00f8re meg fra manuskriptet i stor grad. Da jeg lyttet til opptaket i bilen p\u00e5 veg til universitetet, var jeg ganske forn\u00f8yd. Men da \u00f8yeblikket var inne tok nerv\u00f8siteten overh\u00e5nd. Manuskriptet fanget meg, jeg f\u00f8lte meg bundet til det og var mest opptatt av \u00e5 bli ferdig. <\/p>\n
Vennligsinnede medstudenter og l\u00e6rere leverte tilbakemeldinger som jeg bare delvis kunne kjenne meg igjen i, og ta til meg. Et par av dem la merke til min nerv\u00f8sitet, mens andre opplevde meg rolig og trygg. Alle opplevde talen interessant og ga uttrykk for at dette var et tema jeg brydde meg om og hadde \u201dunder huden\u201d, det er riktig. Av ulike modaliteter brukte jeg prim\u00e6rt stemmen, jeg sto relativt stille, med beskjedne, men i f\u00f8lge noen, \u201dinderlige\u201d og passende gester.
\nMens noen f\u00f8lte seg sett i mitt blikk, var det andre som ikke gjorde det. Med blikket hyppigere ned i manuskriptet enn jeg hadde tenkt, beveget jeg det ikke tilstrekkelig, s\u00e6rlig gikk det utover de som satt i front. Den blikk-kontakten som fant sted ble \u201dfl\u00f8yene\u201d til del, da jeg hadde en slags bevissthet p\u00e5 at det er de som sitter p\u00e5 sidene det er lettest \u00e5 glemme.<\/p>\n
Da jeg h\u00f8rte opptaket av talen noen dager senere, opplevde jeg liten variasjon i rytmen, og en heller nerv\u00f8s energi. Situasjonen begrenset meg i utnyttelsen av egne, tilgjengelige resurser, men i den grad ressursene ble omsatt til \u201dactiokapital\u201d i den aktuelle situasjonen, m\u00e5tte det handle om min troverdighet, at mitt publikum anerkjente min kunnskap om kroppen.<\/p>\n
*<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Mens behandlerne krangler lider pasientene I avisen Dagens Medisin, oppsto i sommer en debatt mellom representanter for ulike faggrupper i prim\u00e6rhelsetjenesten; kiropraktorer, fysioterapeuter og leger. Utgangspunktet var en kronikk med tittelen Hvorfor svikter vi muskel-og skjelettpasientene? . To kiropraktorer, hvorav den ene ogs\u00e5 er fysioterapeut, viser til en \u201dpermanent krise for pasienter med mekaniske muskel- […]<\/p>\n","protected":false},"author":61,"featured_media":0,"parent":255,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-294","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/294","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/users\/61"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=294"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/294\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":327,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/294\/revisions\/327"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/255"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=294"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}