{"id":259,"date":"2019-04-25T17:46:32","date_gmt":"2019-04-25T15:46:32","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/?page_id=259"},"modified":"2019-04-25T17:48:47","modified_gmt":"2019-04-25T15:48:47","slug":"lopate","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/pensumsammendrag-2\/lopate\/","title":{"rendered":"On turning oneself into a character, Lopate"},"content":{"rendered":"<p><ins datetime=\"2019-04-25T15:48:00+00:00\">Bruk av 1. persons-stemme er gyldig i alle skriftlige sammenhenger, og s\u00e6rlig i personlige tekster, s\u00e5 n\u00e6r knyttet til karakter og stemme som jeget er, sier Lopate. Men bruk av jeg, gir oss ikke n\u00f8dvendigvis et klart bilde av hvem som snakker. For \u00e5 oppn\u00e5 det, m\u00e5 forfatteren gi seg selv, jeget, karakter, mye p\u00e5 samme m\u00e5te som i fiksjonslitteraturen.<\/p>\n<p>Det skilles mellom flate og runde karakterer (Foster), eller ogs\u00e5 \u201dtransparent\u201d og \u201dopaque\u201d (Greenblatt). De f\u00f8rstnevnte er sett utenfra, forutsigbare og konsistente, mens de sistnevnte er komplekse og avdekker indre liv i st\u00f8rre grad. Det gjelder for begge at de m\u00e5 v\u00e6re gjenkjennelige nok til at de er troverdige, men samtidig kunne overraske oss som lesere. Kunsten \u00e5 skape karakterer, handler om \u00e5 etablere et m\u00f8nster av vaner og handlinger, og samtidig legge inn variasjon (tilbake til forventning og overraskelse hos Abbot og Hart?)<\/p>\n<p>S\u00e5 hvordan gj\u00f8re seg selv til karakter?<br \/>\nDu m\u00e5 skape avstand til deg selv, se deg selv utenfra. Hvis du er bundet av hvordan du virker p\u00e5 leseren, blir det uinteressant, enten du snakker deg selv ned eller opp. Men, hvis jeg forst\u00e5r Lopate rett, m\u00e5 du v\u00e6re deg bevisst, b\u00e5de n\u00e5r du fremst\u00e5r sjarmerende, eller n\u00e5r du fremst\u00e5r latterlig. Du m\u00e5 ta bolig i deg selv, for \u00e5 kunne presentere en spesifikk og gyldig karakter.<\/p>\n<p>Et bra sted \u00e5 begynne, er \u00e5 ta utgangspunkt i dine \u201dquirks\u201d, det som gj\u00f8r deg annerledes enn de fleste. Du kan la leseren bygge bro over gapet mellom det som gj\u00f8r deg spesiell, og det som gj\u00f8r deg alminnelig, men du b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 fremst\u00e5 som et fullstendig gjennomsnitts menneske. Mange skribenter \u00f8nsker \u00e5 bli likt og passe inn, men dette kjeder leseren. Hvis m\u00e5let er \u00e5 skape en interessant forteller, m\u00e5 man ikke begrense det som gj\u00f8r karakteren til en som engasjerer og som blir husket. Ironien er at de fleste av oss vet at vi i bunn og grunn er temmelig like, men vi trenger tydeligvis \u00e5 maksimere det som gj\u00f8r oss spesielle. Vi m\u00e5 dramatisere oss selv. Det betyr ikke \u00e5 dikte opp egenskaper og trekk som ikke er der, men posisjonere de som er der, og stille dem i skarpt lys. Det er en subtraksjonsprosess; du kutter ut det som ikke er essensielt, og fremhever det som karakteriserer deg, og som i beste fall bidrar til motsetninger og ambivalens. Personlig skriving beh\u00f8ver ogs\u00e5 konflikt, slik en fortelling gj\u00f8r. Det som gj\u00f8r personlige tekster interessante og dynamiske, er n\u00e5r man utforsker et problem, s\u00e6rlig n\u00e5r problemet er vanskelig \u00e5 l\u00f8se. Men igjen, de m\u00e5 ikke v\u00e6re for kompliserte, da kan man drukne i detaljer og m\u00e5 gi opp. <\/p>\n<p>Dette er egentlig tekniske forhold, det som imidlertid er hovedutfordringen, er psykologi; man m\u00e5 v\u00e6re emosjonelt \u00e5pen, gener\u00f8s og \u00e6rlig. Som jeg-forteller kan man falle i to gr\u00f8fter; man ser seg selv som s\u00e5 spesiell og rar at man ikke t\u00f8r sette ordene p\u00e5 papiret, eller man ser p\u00e5 seg selv som s\u00e5 ordin\u00e6r at man finner seg selv fullstendig uinteressant. Begge syn er forankret i skam og opplevelsen av utenforskap. Vi m\u00e5 som skrivere holde fast ved at vi h\u00f8rer til i verden, at livet forblir et mysterium, b\u00e5de de ualminnelige og trivielle delene av det.<\/p>\n<p>Lopate nevner flere eksempler p\u00e5 litter\u00e6re modeller som \u00e5pner opp for livets mysterier (se s. 21) og som tilbyr ulike m\u00e5ter \u00e5 v\u00e6re jeg-forteller p\u00e5; selvironisk, tankefull, ansvarlig, m\u00e5lrettet, oppildnet etc., og gjerne i samme tekst.<\/p>\n<p>I tillegg til personlige s\u00e6regenheter, er bakgrunn og erfaring vesentlige faktorer i \u00e5 bygge karakter, det vil si etnisitet, kj\u00f8nn, religion, sosial klasse, geografi og politisk tilh\u00f8righet. Vi m\u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige p\u00e5 disse forholdene, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 si noe om hvordan og i hvilken grad de har formet oss. I personlige essays er det n\u00f8dvendig \u00e5 gjenta denne informasjon, gjerne kortfattet, mens man i memoarer sannsynligvis har utdypet det tilstrekkelig en gang. Som essayist blir man litt som journalisten som er forpliktet til \u00e5 orientere om basale fakta; hvem, hva, hvor, n\u00e5r, og hvorfor.<\/p>\n<p>Men er dette nok?<br \/>\nF\u00f8r du er forent i et fellesskap med leseren, og har blitt levende i hans\/hennes hode, har du ikke blitt den karakteren leseren vil f\u00f8lge videre. Leseren m\u00e5 finne deg morsom eller underholdene, uansett tema. Utfordringen er at du ikke er i stand til \u00e5 underholde noen, hvis du ikke allerede er underholdt selv. Det som er den store fella n\u00e5r det gjelder personlig skriving er selvhat. Det ser ut til at de fleste mennesker ikke liker seg selv, og omgir seg med en \u201dodour of self-disgust\u201d. Dette kan hindre skrivere i \u00e5 trenge bak det overfladiske laget av selv-representasjon, og dykke ned i sitt personlige vrakgods med velbehag (gusto). Motsatsen er ikke selvforherligelse, men nysgjerrighet; self-curiosity (jfr. Montaigne). Denne nysgjerrigheten kan bare komme som et resultat av \u00e5 se seg selv med en viss distanse, og dette er trenbart. Man m\u00e5 ha lyst til \u00e5 underholde eller stimulere leseren, derfra g\u00e5r mye av seg selv.<\/p>\n<p>Ulike dimensjoner av en karakter kan trekkes ut og utforskes; meningsuttrykk, fordommer, uferdige ideer etc. Du m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 dele disse, og ikke undersl\u00e5 de mindre kloke <\/p>\n<p>tankene, alts\u00e5 ikke v\u00e6re altfor selvh\u00f8ytidelig, men t\u00f8rre, og invitere, ikke sensurere. Selv om det kan v\u00e6re dr\u00f8yt eller g\u00e5 over streken, kan det v\u00e6re spor av en sannhet som ellers ville forblitt utilgjengelig.<\/p>\n<p>En siste regel; la hovedpersonen, Jeget, handle, handlinger sier mer enn ord. Ikke la hovedpersonen bli offer for andres handlinger og ord. Selvrettferdighet og selvmedlidenhet \u201dputs the Reader off\u201d. Vi m\u00e5 overbevise leseren om at vi er virkelige, bare s\u00e5nn kan vi f\u00e5 sympati. Det er n\u00e5r vi har gjort de d\u00e5rlige valgene, vi blir klar over menneskets frie vilje, det kan ogs\u00e5 lede til selv-medf\u00f8lelse og selvtilgivelse, som er veien ut av skam.<\/p>\n<p>Lopate avslutter sitt kapittel med noen momenter han har unnlatt \u00e5 nevne n\u00e5r det gjelder personlig skriving (s. 25). Ogs\u00e5 n\u00e5r ordet jeg ikke er brukt, kan forfatterens personlige n\u00e6rv\u00e6r i teksten fornemmes (Lopate nevner blant andre Susan Sontag som eksempel; vi f\u00f8ler vi kjenner forfatteren som karakter, uten at hun har referert til seg selv personlig). Det \u00e5 bevisstgj\u00f8re seg selv som karakter er ikke navlebeskuende, men tvert i mot en \u201dpotential release from narcissism\u201d. Det betyr at du har skaffet deg nok distanse til deg selv, til \u00e5 transcendere ditt ego \u2013 slik at du kan ber\u00f8re andre.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Bruk av 1. persons-stemme er gyldig i alle skriftlige sammenhenger, og s\u00e6rlig i personlige tekster, s\u00e5 n\u00e6r knyttet til karakter og stemme som jeget er, sier Lopate. Men bruk av jeg, gir oss ikke n\u00f8dvendigvis et klart bilde av hvem som snakker. For \u00e5 oppn\u00e5 det, m\u00e5 forfatteren gi seg selv, jeget, karakter, mye p\u00e5 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":61,"featured_media":0,"parent":213,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-259","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/259","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/users\/61"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=259"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/259\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":261,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/259\/revisions\/261"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/213"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=259"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}