Medisinsk uforklart <\/u><\/p>\n
\u00a0<\/u><\/p>\n
F\u00f8rste m\u00f8te<\/u><\/p>\n
Jeg \u00e5pner vinduet og slipper inn den kj\u00f8lige januarluften. Jeg strammer til trekket p\u00e5 benken og rister puten, legger frem et nytt papirlaken. Jeg lar vannet renne i springen og fyller karaffelen, f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 meg selv i speilet. Jeg ser en tretthet i \u00f8ynene og h\u00e5ret er for langt, skal jeg klippe det kort igjen? Hva vil du tenke om meg, du som kommer for f\u00f8rste gang, hvem vil du se? Du sto kanskje ogs\u00e5 foran speilet f\u00f8r du gikk hjemmefra, tenkte du p\u00e5 hvem jeg ville se?<\/p>\n
Du skal snakke om det som plager deg, kanskje litt motvillig \u00e5pne deg og slippe meg inn i ditt liv, dele din s\u00e5rbarhet og dine vanskeligheter, med en ukjent. Det er risikabelt, men f\u00f8les n\u00f8dvendig, du vet at du trenger hjelp. Dessuten har du gjort det mange ganger f\u00f8r, sittet p\u00e5 et venterom, s\u00e5 fortalt din historie, til den ene og den andre, du er for veteran \u00e5 regne.<\/p>\n
Jeg er ogs\u00e5 veteran, jeg har v\u00e6rt fysioterapeut i mer enn 30 \u00e5r. Men som du, kjenner jeg spenningen og den lille uroen ved \u00e5 m\u00f8te et menneske for f\u00f8rste gang. Jeg har allerede tanker om deg, umiddelbare inntrykk etter telefonsamtalen da vi avtalte tid. Du har ventet i nesten et \u00e5r, du er t\u00e5lmodig.<\/p>\n
Jeg setter meg ved datamaskinen og skriver ut mitt selvkomponerte skjema, \u00abF\u00f8rste m\u00f8te\u00bb. Skriveren f\u00e5r det som den vil; USB\u00b4en m\u00e5 ut, og inn igjen. Papiret tikker seg frem; dato, navn og f\u00f8dselsnummer, sivilstand, barn, yrke og arbeidssituasjon, problemstilling (slik du selv vil formulere den), symptomenes debut, variasjon og karakter, unders\u00f8kelser og behandling av det aktuelle, tidligere sykdom, diagnoser, medisinbruk, fastlege. To sider til biografisk informasjon; barndom, ungdoms\u00e5r og voksen alder, eventuelle belastningsforhold, fysiske, mentale og f\u00f8lelsesmessige. P\u00e5 siste side, forventninger, \u00f8nsker og m\u00e5l.<\/p>\n
Jeg f\u00e5r meg ikke til \u00e5 skrive direkte inn p\u00e5 data, jeg sitter med penn og papir i fanget n\u00e5r vi snakker sammen, bruker den store boka Explain Pain<\/em> som underlag. Da f\u00e5r jeg b\u00e5de se og h\u00f8re svarene dine. Det betyr dobbelt arbeid, for det m\u00e5 inn i den elektroniske journalen etterp\u00e5. Flere av mine kolleger har det som meg, andre undrer seg over slik mangel p\u00e5 effektivitet, det har noe gammelmodig og utdatert over seg. Det samme gjelder for\u00f8vrig g\u00e5rden jeg holder til i, n\u00e5 skal den rives og snart skal min kollega og jeg over i nye og tidsriktige lokaler, i et sv\u00e6rt urbant milj\u00f8. Bare det ikke blir for fint.<\/p>\n Jeg lukker vinduet f\u00f8r jeg henter deg p\u00e5 venterommet<\/p>\n – \u00a0Hei, er det\u2026\u2026.? <\/em><\/p>\n – \u00a0Du fant frem i denne labyrinten av et hus? <\/em>Du nikker, vi hilser.<\/p>\n – Velkommen, bli med meg!<\/em><\/p>\n \u00a0<\/em>Jeg blir alltid overrasket, det g\u00e5r ikke an \u00e5 forestille seg et ansikt man aldri har sett. Men f\u00f8r vi er p\u00e5 plass i behandlingsrommet har jeg lagt merke til hvordan du reiser deg, kjent p\u00e5 h\u00e5ndtrykket ditt, temperaturen i h\u00e5ndflaten, merket blikket ditt. Jeg tar inn klesstilen og registrerer at du er av de som har sett oppslaget der vi ber deg ta av deg skoene. Hvis ikke, sp\u00f8r jeg om det er greit at du gj\u00f8r det.[1]<\/a><\/p>\n Jeg viser vei og g\u00e5r foran deg gjennom treningsrommet. Jeg finstemmer sansene mine, jeg er mitt instrument, hendene, \u00f8ynene og \u00f8rene er mine verkt\u00f8y. Det er du som skal tones inn, du, slik du presenterer deg for meg, menneske til menneske. Og du, filtrert gjennom mitt faglige blikk, mitt kompetanse- og erfaringsunivers. Men jeg m\u00e5 ha oppmerksomhet p\u00e5 meg selv ogs\u00e5, ellers varer jeg ikke i dette arbeidet. Jeg m\u00e5 ha tanke for hva som skjer med meg i m\u00f8te med deg.<\/p>\n Mitt anliggende<\/u><\/p>\n Jeg er opptatt av deg som kommer etter \u00e5 ha fors\u00f8kt alt, \u201dskolemedisinsk\u201d og alternativt, etter \u00e5 ha v\u00e6rt gjennom utallige utredninger hos like mange spesialister. Deg som nesten har gitt opp, men like gjerne kan st\u00e5 p\u00e5 en venteliste til psykomotorisk fysioterapi (PMF), mens du fors\u00f8ker \u00e5 tenke positivt og leve et liv. Symptomene dine stjeler energi og lyst, t\u00e6rer p\u00e5 ditt selvbilde og tar fra deg mot. Du har vondt, men smerten lar seg hverken identifisere eller forklare. Du f\u00f8ler deg til bry n\u00e5r du opps\u00f8ker fastlegen og har d\u00e5rlig samvittighet for ikke \u00e5 bli bra, du vet ikke hva du skal gj\u00f8re. Du har tilgang p\u00e5 det jeg tror m\u00e5 v\u00e6re et av verdens beste helsevesen, et helsevesenet som likevel kommer til kort i m\u00f8te med deg.<\/p>\n Du opptar meg, jeg vil vise deg frem, slik jeg ser deg. Jeg h\u00e5per at mitt blikk p\u00e5 deg kan bidra til \u00f8kt forst\u00e5else for den store pasientgruppen du representerer. Slik vil denne teksten ogs\u00e5 handle om meg.<\/p>\n \u00a0<\/u>Jeg<\/u><\/p>\n I 1984 ble jeg, 24 \u00e5r gammel, uteksaminert fra Mensendieck skolen i Oslo, den gang en av landets tre fysioterapiutdanninger. Jeg l\u00e6rte mye og ivret etter \u00e5 bruke og dele kunnskap om kroppen. Jeg var sikker p\u00e5 at jeg kunne hjelpe alle.<\/p>\n Vi var drillet i en pedagogisk rettet instruksjon som var spesiell for Mensendieckutdanningen, mine medstudenter og jeg, en teori som p\u00e5 mange m\u00e5ter faller sammen med det vi n\u00e5 vet om hjernens nevrobiologiske grunnlag for l\u00e6ring. Vi l\u00e6rte ogs\u00e5 \u00e5 \u00abse hele mennesket\u00bb, i den forstand at vi observerte hele kroppen og dens funksjon, enten det var snakk om symptomer fra en skulder eller et kne. Kjeveproblematikk kan handle om en benlengdeforskjell, nakkesmerter om d\u00e5rlig h\u00f8rsel p\u00e5 et \u00f8re. Psykososiale forhold ble notert og tatt i betraktning, men ikke g\u00e5tt inn i. Vi skulle ikke opptre som psykologer.<\/p>\n Mensendieckutdanningen representerte en s\u00e6regen tiln\u00e6rming til faget, med sin bastante selvhevdelse i norsk fysioterapi, slo den rett inn i v\u00e5re unge og mottagelige sinn, den gikk oss i blodet. Vi var en liten gruppe studenter, veloppdragne og skoleflinke fulgte vi opplegget og aksepterte metodens og l\u00e6rernes innflytelse p\u00e5 v\u00e5re liv. I sports-BH og shorts ble v\u00e5re kroppslige uregelmessigheter og holdningsmessige unoter eksponert, analysert og diskutert, p\u00e5 daglig basis. Holdningskorrigerende \u00f8velser var sentralt. Med det jeg vet i dag, om sammenhengen mellom kroppsholdning og m\u00e5ten man som individ forholder seg til seg selv og sin verden p\u00e5, er det all grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved et slikt fokus. Uten at det var et uttalt l\u00e6ringsm\u00e5l, fikk vi rikelig erfaring med det \u00e5 bli betraktet og vurdert, objektivisert. Mensendieckutdanningen er likevel et solid faglig fundament som jeg fortsatt hviler p\u00e5, selv om noe har m\u00e5ttet avl\u00e6res.<\/p>\n Det tok meg lang tid \u00e5 erkjenne at det ikke var mulig \u00e5 hjelpe alle. P\u00e5 tross av iherdig innsats, ble ikke alle pasientene kvitt sine plager. Slik jeg ser det n\u00e5, kan det ha v\u00e6rt for iherdig innsats. I timene ga jeg alt, jeg lyttet og s\u00e5, forklarte, viste og forsto, til siste minutt. Jeg f\u00f8lte meg ansvarlig for det mennesket jeg hadde foran meg, for dets ve og vel s\u00e5 og si. Selv om det var alt for pasienten<\/em>, var det fysioterapeuten i sentrum<\/em>; den m\u00e5lrettede, handlekraftige og effektive. Jeg har et klart bilde av meg selv fra den tiden, s\u00e6rlig som sykehusfysioterapeut; sunn og smilende, trappene i tre byks, velmente r\u00e5d til alle som kom i min vei. Pasientene m\u00e5 ha v\u00e6rt overveldet.<\/p>\n Da jeg siden begynte i privat praksis opplevde jeg at en del av pasientene kviet seg for \u00e5 avslutte behandlingen, og s\u00e6rlig de som i mine \u00f8yne ikke ble bedre. Hva var det? Om symptomene var lettere, var de fortsatt til stede, eller ogs\u00e5 tilbakevendende. Pasientene var likevel b\u00e5de forn\u00f8yde og takknemlige, og det virket heller ikke som om de hadde forventninger om betydelig bedring. Hvordan hadde det seg, jeg hadde jo ikke f\u00e5tt det til? Jeg<\/em> hadde ikke f\u00e5tt det til. Jeg skaffet meg stadig flere verkt\u00f8y, fysioterapeuter skal ha rekord i etter- og videreutdanning.<\/p>\n Du<\/u><\/p>\n Vi setter oss, jeg gir deg et glass vann, du rekker meg henvisningen fra legen. Jeg trenger knapt se p\u00e5 den, det st\u00e5r ett ord i diagnosefeltet; Myalgi, L18. Jeg sp\u00f8r om du har f\u00e5tt vite hva det betyr og du rister p\u00e5 hodet. Det betyr muskelsmerter, det er det. Det vet du at du har, diagnosen gir deg ingen forklaring i seg selv, den er beskrivende, uspesifikk og romslig. Den kan ha \u00e5rsak i hele spekteret av menneskelige tilstander og tildragelser som kan sette seg i kroppen i form av muskul\u00e6r spenning; i nakke, skuldre og armer, i rygg og bekken, f\u00f8tter, legger og l\u00e5r. Sammen med myalgi opptrer gjerne hodepine, ford\u00f8yelsesbesv\u00e6r, s\u00f8vnvansker, konsentrasjonsproblemer og utmattelse, i alle grader og variasjoner.<\/p>\n Samvittighetsfullt svarer du og jeg f\u00e5r fylt ut mitt skjema, fortellingen st\u00e5r for tur, din biografi. Det er den jeg er nysgjerrig p\u00e5, hva har bragt deg hit, hit i livet, hit til meg? Hvordan har den veien v\u00e6rt, hvordan har du g\u00e5tt den? Hvordan forst\u00e5r du selv din historie?<\/p>\n Du n\u00f8ler, hvor skal man begynne n\u00e5r alt henger sammen med alt? Blikket ditt ber om hjelp, – Hva vil du vite, sier det, – Hva kan jeg si her? Jeg hjelper deg litt i gang, s\u00e5 forteller du. Jeg ber deg utdype og gi eksempler, du m\u00e5 tenke etter. Jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5l du ikke har f\u00e5tt f\u00f8r, du sier ting du ikke har tenkt p\u00e5 tidligere. Du sier ting du har tenkt, men aldri sagt. Du h\u00f8rer deg selv snakke, blir lyttende til din egen historie, det skjer noe da, med deg og med meg. Vi er begge mennesker i verden, din fortelling er unik, men ikke fremmed for meg.<\/p>\n Du kan fortelle om sviktende omsorg, utrygge og uforutsigbare oppvekstsvilk\u00e5r; foreldre med rusproblematikk og\/eller psykisk sykdom. Mobbing, p\u00e5 skolen eller p\u00e5 jobben, noen ganger hjemme. Urimelig arbeidspress, samlivskonflikter, krenkelser og overgrep, tap, grensel\u00f8st omsorgsarbeid, fysiske traumer. Listen kan v\u00e6re lang, men inneholder som regel ett eller flere av disse momentene. N\u00e5r jeg sp\u00f8r, kan du ogs\u00e5 fortelle om st\u00f8tte, n\u00e6rv\u00e6r, \u00f8yeblikk av takknemlighet og glede, vennskap. Noe som bragte deg videre, noe du forsto og tok tak i, mestret. Den listen kan ogs\u00e5 v\u00e6re lang, eller sv\u00e6rt kort, men det er som den ikke eksisterer for deg, du har ikke v\u00e6rt oppmerksom p\u00e5 den, smerten st\u00e5r i veien.<\/p>\n Sykehistorien din kan ogs\u00e5 handle om en lite ergonomisk arbeidssituasjon, en overanstrengelse eller en skade. Kanskje ble du p\u00e5kj\u00f8rt bakfra, flere \u00e5r tilbake. Det kan ha utl\u00f8st dine plager, men n\u00e5r jeg f\u00e5r h\u00f8re din historie, forst\u00e5r jeg at det kom p\u00e5 toppen av noe, noe som var der hele tiden, eller bygget seg opp, navnl\u00f8st og uh\u00e5ndgripelig. Og det som kom p\u00e5 toppen f\u00e5r kanskje altfor stor betydning, for du trenger s\u00e5 s\u00e5rt en forklaring. Du mangler det spr\u00e5ket som kunne forklart deg hvordan kropp og liv speiler hverandre. Det mangler i store deler av helsevesenet ogs\u00e5.<\/p>\n Har du et navn p\u00e5 din tilstand, en diagnose som Prolaps, Revmatoid artritt eller Artrose, stiller du i en annen klasse, selv om symptomene kan ligne hverandre og de to sistnevnte er definert som kroniske. Disse tilstandene har \u00absannhetsvitner\u00bb, i form av positive r\u00f8ntgenbilder og pr\u00f8vesvar, du blir trodd uten videre og trenger ikke f\u00f8re din sak, verken for helsevesen eller NAV. Du er innvilget forst\u00e5else, sympati og rettigheter. Det er ingen grunn til \u00e5 misunne noen disse diagnosene, men uten bevis og uten en forklaring medisinen kan anerkjenne, er du p\u00e5 noen m\u00e5ter verre stilt.<\/p>\n Vi<\/u><\/p>\n Livet selv, men ikke minst h\u00e5ndteringen av det, skaper reaksjoner i kroppen v\u00e5r. Noen ganger g\u00e5r h\u00e5ndteringen p\u00e5 tvers av v\u00e5re naturlige, fysiologiske og psykologiske behov. Vi lever v\u00e5re liv i og med kroppen, den er b\u00e6rer av v\u00e5r historie, din er deg og min er meg. H\u00e5ndteringen av livshendelser og livsvilk\u00e5r sier noe viktig om v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 oppfatte oss selv og v\u00e5r opplevde virkelighet p\u00e5. Perfeksjonisme, over-yting og handlingstvang er eksempler p\u00e5 hvordan vi, som regel ubevisst, h\u00e5ndterer manglende kontroll (les trygghet), eller et skj\u00f8rt selvbilde. Vi slipper \u00e5 kjenne p\u00e5 det som er; uro, angst og nedstemthet, skam eller skaml\u00f8shet, f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re lite verdt, annerledes eller ingen.<\/p>\n Dette er noe av det jeg \u00f8nsker \u00e5 hjelpe deg til \u00e5 se. Endring kan vi bare f\u00e5 til sammen; ved \u00e5 snakke om ulike m\u00e5ter \u00e5 tolke og forst\u00e5 ting p\u00e5, ved at jeg lar deg pr\u00f8ve ut m\u00e5ter \u00e5 bevege deg p\u00e5, ved \u00e5 la deg oppdage kroppen p\u00e5 nytt gjennom ber\u00f8ring og bruk. Slik kan kontakten mellom din bevissthet og din kropp gjenvinnes og styrkes. Slik kan du bli klar over egne reaksjonsm\u00f8nstre, kroppslige, mentale og f\u00f8lelsemessige, og forst\u00e5 at disse er ul\u00f8selig forbundet med hverandre. Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gj\u00f8re, men sammen kan vi se p\u00e5 muligheter og alternativer. I respekt for og anerkjennelse av din historie, kan du kanskje gi din livsfortelling ny retning. Det er krevende, du vil m\u00f8te motstand, ikke minst hos deg selv. Det er ikke gitt at kropp og liv blir forst\u00e5tt p\u00e5 denne m\u00e5ten, verken i din omgangskrets, eller i norsk helsevesen, det har du allerede erfart.<\/p>\n Ogs\u00e5 i v\u00e5re m\u00f8ter kan relasjonen bli satt p\u00e5 pr\u00f8ve. Gjensidig tillit er en forutsetning, min faglighet og evne til \u00e5 skape et trygt rom er avgj\u00f8rende. I en trygg relasjon kan utfordringer bli verdifulle, konflikter la seg \u00e5pne opp og utforske i samtalen. Godt h\u00e5ndtert kan det bidra til oppklaring og dypere innsikt, et viktig steg videre. Det krever mot og vilje til oppriktig selvrefleksjon fra oss begge. Det handler mye om hvordan jeg stiller mine sp\u00f8rsm\u00e5l og tar i mot dine svar. Du kan selv ha kommet til \u00e5 tvile p\u00e5 gyldigheten av din sykehistorie i m\u00f8ter med helsevesenet, da er det vanskelig \u00e5 fortelle den igjen. Jeg vet at \u00e5 bli trodd, er en avgj\u00f8rende faktor i endringsprosessen.<\/p>\n Meg igjen<\/u><\/p>\n I min masteroppgave i helsefagvitenskap fra 2013 var tittelen denne: Den kliniske fortellingen som utgangspunkt for helsefremmende dialog \u2013 En kvalitativ studie av pasienters erfaring med fortelling og samtale i psykomotorisk fysioterapi<\/em>. Jeg intervjuet andre psykomotorikeres pasienter, og fikk bekreftet og utdypet mine tanker om fortellingens helende kraft, ogs\u00e5 i fysioterapisammenheng. P\u00e5 det tidspunktet hadde jeg praktisert PMF i \u00e5tte \u00e5r, de f\u00f8rste to som student under veiledning. Jeg hadde l\u00e6rt \u00e5 holde meg selv tilbake, t\u00e5le taushet og stillstand og la det lille v\u00e6re nok. Jeg skulle ikke ha hovedrollen og totalansvaret. Rollen var mer som tilrettelegger og veileder. Ansvaret l\u00e5 p\u00e5 etisk og faglig forsvarlighet og det \u00e5 skape et trygt rom. Jeg hadde l\u00e6rt \u00e5 forholde meg til kroppens spr\u00e5k p\u00e5 en ny m\u00e5te; pusten, stemmen, kroppsholdningen, muskelspenningen, de autonome reaksjonene. Og uten det objektiviserende blikket, det objektiviserende spr\u00e5ket. Det lar seg gj\u00f8re.<\/p>\n Min tidlige undring over pasienter som ikke ville slutte i behandling, oppleves langt p\u00e5 vei besvart. Til tross for overdrevet fokus p\u00e5 min egen rolle som handlekraftig hjelper, slapp historiene til, mest p\u00e5 grunn av nysgjerrighet antagelig. Samtidig har jeg hatt en fascinasjon for det ualminnelige i det alminnelige. En fortelling er sjelden alminnelig. N\u00e5r den f\u00e5r komme til uttrykk, f\u00e5r den fortellerens form, det skapes mening og sammenheng p\u00e5 unikt vis. Fortellinger m\u00e5 forst\u00e5s p\u00e5 sine egne premisser, da f\u00e5r de sin egen logikk. Det som lar seg forst\u00e5 er det mulig \u00e5 akseptere, det aksepterte er mindre truende. Om symptomene ikke forsvant, ble de lettere \u00e5 leve med.<\/p>\n Neste gang<\/u><\/p>\n – Neste gang skal vi unders\u00f8ke og starte arbeidet med kroppen. Vi skal la det ledsages av dine refleksjoner over det du kjenner, det du plutselig husker, det du kommer til \u00e5 tenke p\u00e5 og assosiere med. Jeg vil f\u00e5 et inntrykk av hvordan du belaster kroppen, i sittende, st\u00e5ende og g\u00e5ende, din evne til \u00e5 hvile mot et underlag, hvordan du lar deg bevege og hvordan du selv beveger deg. Jeg vil kjenne p\u00e5 musklenes konsistens, og finne ut hvor din muskul\u00e6re beredskap sitter. Jeg vil registrere hvordan du med pust, mimikk og spr\u00e5k svarer p\u00e5 mine impulser. Det skal bli spennende. <\/em><\/p>\n <\/p>\n Du reiser deg, smiler, takker for timen.<\/p>\n – \u00a0Er ikke h\u00e5ndtrykket litt fastere enn i sted…?<\/p>\n <\/p>\n Faglogg til oppgave 2, V- 18<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong>Innledende refleksjoner<\/strong><\/p>\n Det vi er opptatt av har en sterk sammenheng med hvem vi er, eller den vi har blitt, s\u00e5 langt i livet. Vi er i konstant tilblivelse.<\/p>\n N\u00e5r jeg sier noe om min utvikling som fagperson, gjenspeiler det hva jeg har v\u00e6rt opptatt av. Hva jeg blir opptatt av handler om s\u00e5 mange ting; tid, sted og omstendigheter, tiltrekning og motstand, mine grunnleggende personlighetstrekk, mennesker jeg har m\u00f8tt, konsekvenser av tenkning og atferd. Er det utelukkende tilfeldighetenes spill, eller kan man ane en retning, noe gitt, som hadde alt dette i seg, slik at det m\u00e5tte bli s\u00e5nn? I tilbakeblikk henger hendelser sammen og utgj\u00f8r en indre logikk, en krono-logikk, hvis man ser sitt liv i narrativt perspektiv (Abbott, 2008). Ogs\u00e5 der det handler om brudd, en bevisst, villet eller n\u00f8dvendig, dreining av kursen, vil det finnes en sammenheng. Det er uansett n\u00e5r noe er over og forbi, at man kan se at det som kom, p\u00e5 en eller annen m\u00e5te hang sammen med det som var.<\/p>\n Dermed er det n\u00e5r en fortelling blir fortalt, dvs. f\u00e5r sin representasjon, at den kan gi mening i en st\u00f8rre sammenheng. Dette er ett fundament i tanken om fortellingens helende kraft. Jeg viser til denne tanken i teksten n\u00e5r jeg skriver at pasienten blir lyttende til sin egen fortelling. Det er mange referanser \u00e5 vise til innenfor narrativ medisin, men her og n\u00e5 er det mer relevant \u00e5 vise til Abbott, som hevder at narrativ er et instrument som fremmer aktiv tenkning og probleml\u00f8snining, – even as we tell about them or hear them being told<\/em> (2008, s. 12)<\/p>\n Teksten min, og en vesentlig del av den aktuelle pensumlitteraturen, handler om narrativ, og narrativ diskurs; selve fortellingen og dens representasjon. Ogs\u00e5 fortellingens forankring i virkeligheten (subjektiv\/objektiv?), og hukommelsens lunefullhet er underliggende problemstillinger i denne sammenhengen, noe jeg kommer tilbake til.<\/p>\n Oppgaveteksten <\/strong>er likefrem og gir store valgmuligheter, den ber, i dette tilfelle, om mitt blikk p\u00e5 noe jeg er opptatt av. Det gir nesten samme frihetsf\u00f8lelse som det \u00e5 bli bedt om \u00e5 skrive et personlig essay. Men det m\u00e5 ligge et skille her, en biografisk innfallsvinkel m\u00e5 inneb\u00e6re st\u00f8rre grad av virkelighetsforankring og etterrettelighet, slik jeg umiddelbart tenker p\u00e5 det. Samtidig er et essay eksempel p\u00e5 en ikke-narrativ tekst, i f\u00f8lge Abbott. Essayet mangler det doble tidsperspektivet, ekstern og intern tid[2]<\/a>, som narrativ innehar. Essayet har ogs\u00e5 sin egen individuelle struktur, uavhengig av et hendelsesforl\u00f8ps orden.<\/p>\n Jeg har oppfattet at biografisjangeren har en s\u00e6rskilt tilknytning til det narrative, og at det her er viktig \u00e5 bevisstgj\u00f8re seg p\u00e5 biografens\/selvbiografens, eventuelt underliggende, masterplot[3]<\/a>.<\/p>\n \u00a0<\/strong>Strukturelle og innholdsmessige valg<\/strong><\/p>\n Min egen tekst mener jeg kan leses som et narrativ i den forstand at jeg forteller om et f\u00f8rste m\u00f8te, mellom subjekter som handler, det vil si, noe skjer i en bestemt rekkef\u00f8lge. Innbakt i fortellingen er andre separate narrativ, som n\u00e5r jeg forteller om mitt anliggende, min grunnutdanning og videreutdanning Disse henger ikke sammen med fortellingen om m\u00f8tet, verken logisk eller i tid, men er likevel med \u00e5 underst\u00f8tte en samlet fremstilling av det jeg er opptatt av. Abbott p\u00e5peker at det er ulike meninger om hvordan narrativ skal defineres, bredt eller restriktivt, men selv forsvarer han en vid definisjon, og slik jeg forst\u00e5r det, av pragmatiske \u00e5rsaker; – hva gj\u00f8r narrativ for oss, p\u00e5 hvilke m\u00e5ter gir det mening?<\/p>\n N\u00e5r jeg starter teksten med en scene, er det fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 vise frem noe sant, noe som er min virkelighet og som jeg vil vise som den er, med sm\u00e5 og sannsynligvis uvesentlige detaljer. Jeg h\u00e5per \u00e5 trekke leseren inn i behandlingsrommet p\u00e5 denne m\u00e5ten. Jeg har latt scener og dialoger \u00e5pne teksten i tidligere oppgaver ogs\u00e5, og m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg er litt redd for \u00e5 bruke det opp. \u201dShow, dont tell\u201d<\/strong> er et slags mantra har jeg oppfattet, og dermed er det en fare for \u00e5 overdrive, tenker mitt kritiske jeg. Men jeg har alts\u00e5 tatt sjansen.<\/p>\n Slik teksten utviklet seg, ble den n\u00e6rmest en monolog<\/strong>, jeg snakker til et du<\/em>, men du <\/em>f\u00e5r ikke svart, det er jeg som forteller, om deg<\/em> og om meg, selv der det er antydning til dialog, lar jeg ikke den andre f\u00e5 svare, bare nikke eller smile. Samtidig representerer du<\/em> de mange, en stor pasientgruppe som utgj\u00f8r en betydelig del av min praksishverdag. N\u00e5r jeg leser avsnittene der jeg omtaler deg<\/em>, virker det derfor noe upersonlig, selv om det er en personlig tone jeg fors\u00f8ker \u00e5 anlegge. Jeg henvender meg direkte til et du<\/em>, med \u00f8nske om \u00e5 vise min forst\u00e5else for deg. <\/em>Kanskje blir det n\u00e6rere n\u00e5r jeg snakker om meg selv, da innfrir jeg et viktig kriterium i den selvbiografiske pakten (Lejeune, 1988), jeg er forfatter, hovedperson og forteller med min egen, 1. persons jeg-stemme<\/strong>.<\/p>\n Komposisjonen<\/strong> var ikke s\u00e5 bevisst, den kom til av seg selv, men fungerer tror jeg. Et fokus p\u00e5 du, jeg og vi understreker det intersubjektive i den terapeutiske relasjonen, noe det er viktig for meg \u00e5 formidle, ikke minst n\u00e5r det gjelden den pasientgruppen jeg er opptatt av. Et f\u00f8rste m\u00f8te rammer inn teksten, og henspiller samtidig p\u00e5 de mange vanskelige m\u00f8tene disse pasientene ofte har med helsevesenet. Jeg har skrevet om dette temaet<\/strong> i flere sammenhenger og det opptar meg fremdeles, fordi omfanget og lidelsestrykket er stort, og pasientene ofte oppleves vanskelige \u00e5 hjelpe, b\u00e5de av fastleger og fysioterapeuter. Ikke minst representerer pasienter med s\u00e5kalt, \u201dmedisinsk uforklarte fysiske symptomer\u201d (p\u00e5 engelsk MUPS) en betydelig utgiftspost p\u00e5 helse-og sosialbudsjetter. Jeg mener denne gruppen m\u00e5 bli sett, forst\u00e5tt og m\u00f8tt p\u00e5 en annen m\u00e5te i norsk helsevesen, men det krever ogs\u00e5 en utvidet kroppsforst\u00e5else i forhold til den som enn\u00e5 gj\u00f8r seg gjeldene i medisinsk praksis.<\/p>\n Hvis jeg skal tenke frem mot en masteroppgave, er det \u00e5 formidle en slik utvidet kroppsforst\u00e5else, i form av fortellinger og virkelighetsbeskrivelser fra behandlingsrommet, et \u00f8nske, og da rettet til pasientene selv, alts\u00e5 allmennheten. Vi kan alle n\u00e5r som helst bli pasienter. Med samme begrunnelse henvender denne teksten seg til lesere av Tekstualitet<\/strong>.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder spr\u00e5k og stil<\/strong>, fors\u00f8ker jeg \u00e5 skrive enkelt, men ser at setningene mine ofte blir lange, med flere komma. Flere steder blir det oppramsing, for \u00e5 utdype eller peke p\u00e5 alternativer. Jeg ser at det kan g\u00e5 ut over leservennligheten. I beskrivelsen av skjemaet mitt; F\u00f8rste m\u00f8te<\/em>, blir det annerledes tenker jeg, der er en oppramsing naturlig, selv om den ble veldig lang. Kanskje jeg der kunne satt det opp punktvis slik skjemaet faktisk ser ut. Ogs\u00e5 tittel og overskrifter er sv\u00e6rt enkelt formulert, kanskje for enkelt, men jeg \u00f8nsker at de kan \u00e5pne for undring og flere mulige forventninger til teksten. Det er ikke sikkert det fungerer s\u00e5nn. En annen usikkerhet g\u00e5r p\u00e5 hva jeg kunne og evt. burde utelate. Jeg tar med digresjoner om hva jeg ser i speilet, om printeren som er vanskelig, eller det at jeg tar opp pasienthistorien (anamnesen) med penn og papir. Tanken er igjen \u00e5 gj\u00f8re situasjonen tydelig og n\u00e6r, men kanskje blir det for mye?<\/p>\n En utfordring<\/strong> i denne oppgaven har v\u00e6rt \u00e5 unng\u00e5 og la min indignasjon over deler av norsk helsevesen komme til syne. Tilsl\u00f8rt kritikk svekker ethos, som n\u00e5r noe kommer til uttrykk med uklar stemme. Gjennom antydning og hentydning svekkes forfatterens tillit og troverdighet. Det l\u00e6rte jeg gjennom tilbakemelding p\u00e5 min f\u00f8rste oppgave p\u00e5 dette studiet, og har siden fors\u00f8kt \u00e5 v\u00e6re meg det bevisst. Om jeg har klart det f\u00e5r skrivegruppa svare p\u00e5.<\/p>\n En annen utfordring har v\u00e6rt \u00e5 tydeliggj\u00f8re at det er min faglige utvikling, min \u201dfaglige selvbiografi\u201d, som har f\u00f8rt til mitt engasjement for den omtalte pasientgruppen. Det er slik jeg oppfatter det selv, og jeg fors\u00f8ker \u00e5 formidle det gjennom \u00e5 vise til min undring som nyutdannet og uerfaren fysioterapeut. Hvorfor ville ikke pasientene slutte, til tross for tilsynelatende beskjeden eller manglende effekt av behandlingen? Denne undringen ledet til videreutdanningen i PMF, og senere mastergraden i helsefagvitenskap. Jeg \u00f8nsket \u00e5 komme bak symptomene og f\u00e5 en klarere formening om hva som faktisk skjedde, og ikke skjedde, i behandlingsrommet. Jeg har f\u00e5tt noen svar p\u00e5 det, men er usikker p\u00e5 om det kommer til syne i teksten.<\/p>\n \u00a0<\/strong>Avsluttende refleksjoner<\/strong><\/p>\n Ved siden av teorier om fortelling og identitet, fortelling som meningsskapende arbeid og helende kraft, har vi n\u00e5 ogs\u00e5 kunnskap om hukommelsens tvilsomme karakter. Kunnskap som s\u00e5r tvil om minnenes troverdighet. Forestillinger og minner; sanne og falske, gir aktivitet i de samme omr\u00e5der av hjernen (\u00d8stby & \u00d8stby, 2016). Kan vi stole p\u00e5 en fortelling, v\u00e5r egen og andres?<\/p>\n – Kroppen lyver ikke, har jeg ofte sagt, til meg selv og til pasientene. Kroppslige uttrykk er sanne i sitt vesen, det er et utsagn jeg gjerne vil holde fast ved. Men det som ogs\u00e5 er sant, er at kroppen reagerer p\u00e5 en fortolket virkelighet. Fortolkningen kan v\u00e6re basert p\u00e5 negativ l\u00e6ring eller uhensiktsmessig tilpasning. Og hva n\u00e5r kroppen forteller en annen historie enn den som kommer til uttrykk verbalt? Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 tas i betraktning n\u00e5r jeg og andre helsearbeidere skal forholde oss til pasienters fortelling. Skal vi kreve fysiske bevis, etterrettelighet, etterpr\u00f8vbarhet? Det er umulig og heller ikke \u00f8nskelig. \u00c5 bli trodd p\u00e5 sin historie er en forutsetning for h\u00e5p og tro p\u00e5 endring. Jeg tror likevel vi med fordel kan dele kunnskapen om v\u00e5r lunefulle hukommelse med pasientene. Vi er ikke slave av v\u00e5re minner, sier \u00d8stby og \u00d8stby, de er aktive og rekonstruerte. Det kan jo ogs\u00e5 v\u00e6re en befrielse.<\/p>\n \u00c5 anerkjenne fortellerens m\u00e5te \u00e5 betrakte verden p\u00e5, er \u00e5 forsone seg med at noe blir vektlagt, noe annet utelatt, alts\u00e5 konstruert. Det tenker jeg p\u00e5 som vilje til \u00e5 ta inn over seg kompleksiteten i menneskets natur. I medisinen henger vi enn\u00e5 fast i en tradisjon der det p\u00e5viselige og etterpr\u00f8vbare oppfattes som mer gyldig enn det verbalt uttalte, det f\u00f8lte og det opplevde. Og det til tross for at medisinske funn ogs\u00e5 er gjenstand for tolkning og divergerende oppfatninger. Ogs\u00e5 medisinen burde hatt sin virkelighetsdebatt, men den mangler spr\u00e5k for det, slik jeg ser det. N\u00e5r det bastante skillet mellom psyke og soma fortsatt gj\u00f8r seg gjeldende i medisinsk praksis, og kravet om en line\u00e6r kausal forbindelse mellom symptom og (p\u00e5viselige) tegn fastholdes, mister gr\u00e5soner og grensetilfeller sin relevans. Store pasientgrupper blir v\u00e6rende i et Ingenmannsland (Aagesen, 2017) mellom frisk og syk.<\/p>\n Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 gi konkrete eksempler p\u00e5 kliniske m\u00f8ter med pasienter i flere av oppgavene mine. Det er ogs\u00e5 blitt min mer langsiktige plan med dette studiet (les masteroppgave). Fra \u00e5 delta i en faglig diskurs om det medisinsk uforklarte p\u00e5 vitenskapelige premisser, oppleves det mye mer interessant \u00e5 formidle erfaringer knyttet til dette p\u00e5 litter\u00e6rt vis, som en form for virkelighetslitteratur, med den friheten litter\u00e6re virkemidler gir. N\u00e5r det kommer til debatt og retorikk senere i studiet, kan jeg kanskje hente opp igjen noe av den forst\u00e5elsen og argumentasjonen som ligger bak mitt engasjement.<\/p>\n <\/p>\n Litteratur<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong>Aagesen, H, (2017). Ingenmannsland. <\/em>Oslo: Geir St\u00f8re<\/p>\n Abbott, H P. (2008). \u201dNarrative and Life\u201d, \u201dDefining Narrative\u201d, \u201dThe Borders of Narrative\u201d i The Cambridge Introduction to Narrative. <\/em>Cambridge: Cambridge University Press.<\/p>\n Lejeune, P. (1988). \u201dThe Autobigraphical Pact\u201d i On Autobiography. <\/em>Minneapolis: University of Minnesota Press.<\/p>\n \u00d8stby, H. og \u00d8stby, Y. (2016). \u201dGj\u00f8kungen. Eller: N\u00e5r falske minner sniker seg inn i hukommelsen din\u201d i \u00c5 dykke etter sj\u00f8hester: en bok om hukommelse. <\/em>Oslo: Cappelen Damm<\/p>\n [1\u00a0\u00a0<\/a>Jeg har en pasient som ikke syns det er greit, det g\u00e5r fint. F\u00f8r hun g\u00e5r inn i rommet m\u00e5 jeg ogs\u00e5 ha snudd speilet mot veggen, hun st\u00e5r p\u00e5 d\u00f8rstokken og venter hvis jeg har glemt det.<\/p>\n <\/p>\n