{"id":185,"date":"2018-03-18T16:19:47","date_gmt":"2018-03-18T14:19:47","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/?page_id=185"},"modified":"2018-03-18T16:20:41","modified_gmt":"2018-03-18T14:20:41","slug":"om-skam-publisert-i-tekstualitet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/publiserte-artikler\/om-skam-publisert-i-tekstualitet\/","title":{"rendered":"Om skam, publisert i Tekstualitet"},"content":{"rendered":"

Om skam<\/h1>\n
\n
16\/03\/2018<\/div>\n

Av\u00a0Kari Irene Busvold<\/a><\/p>\n<\/div>\n

\n

Hanna[1] g\u00e5r over gulvet, frem og tilbake, sokkelesten p\u00e5 parketten. Det er hun og jeg, hun g\u00e5r, jeg ser p\u00e5. Det er sen ettermiddagstime, og vi er alene p\u00e5 klinikken. Selv om hun m\u00e5 t\u00e5le mitt n\u00e6rv\u00e6r som observat\u00f8r til noe s\u00e5 privat som \u00e5 bevege seg, ser det ut til at hun er fokusert p\u00e5 selve g\u00e5ingen. Blikket hennes er konsentrert, innadvendt. Jeg ber henne fors\u00f8ke \u00e5 glemme meg, det er knapt mulig. Jeg ber henne rette oppmerksomheten mot det hun kjenner i kroppen, idet hun setter en fot foran den andre og forflytter seg i rommet. Jeg ser at hun strever, det er vanskelig.<\/p>\n

\u2212 Jeg kjenner ingen ting \u2026<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em>Selv aner jeg lyden av ukomfortable m\u00f8ter mellom h\u00e6ler og gulv. Det er som om f\u00f8ttene vegrer seg for \u00e5 belaste underlaget. Jeg ser flate, litt keitete f\u00f8tter og stive kn\u00e6r, stramme ryggmuskler, armer som holdes tett inntil kroppen, h\u00f8ye skuldre og en b\u00f8yd nakke. Hanna g\u00e5r med bremser p\u00e5. Jeg holder mine observasjoner for meg selv og inviterer til \u00e5 pr\u00f8ve en litt t\u00f8ysete m\u00e5te \u00e5 g\u00e5 p\u00e5:<\/p>\n

\u2212 Tenk at du subber i h\u00f8stl\u00f8v, i fargerikt, t\u00f8rt h\u00f8stl\u00f8v som du sparker opp og frem foran deg, s\u00e5 det riktig virvler opp! Kanskje kan du h\u00f8re lyden av det ogs\u00e5.<\/em><\/p>\n

Hanna er med p\u00e5 leken, hun ser p\u00e5 meg og smiler, t\u00e6r og forfot blir involvert, h\u00e6lene l\u00f8ftes, ankler, kn\u00e6r og hofteledd kommer i bevegelse, i ryggen ses plutselig en bekymringsl\u00f8s liten rotasjon, armene henger avspent langs kroppen og pendler med.<\/p>\n

\u2212\u00a0Hva n\u00e5 da?<\/em><\/p>\n

\u2212 N\u00e5 g\u00e5r jeg! Fra \u00e5 v\u00e6re ingen til \u00e5 bli f\u00f8tter som g\u00e5r, det m\u00e5 vel v\u00e6re bra p\u00e5 noen f\u00e5 minutter! Kanskje jeg kan bli meg helt opp?<\/em><\/p>\n

\n

\"\"<\/p>\n

Foto: Cathrine H. Busvold<\/p>\n<\/div>\n

Ja, tenker jeg, det er virkelig bra, kanskje du kan bli Hanna helt opp, og helt ut til din kropps ytterste grense.<\/p>\n

Hanna har l\u00e6rt seg \u00e5 forsvinne, som en annen Houdini kan hun bli borte p\u00e5 et blunk, men bare for seg selv. Hun lar et usynlig sceneteppe umerkelig falle ned mellom seg og virkeligheten hun st\u00e5r i. Hun holder pusten s\u00e5 lenge hun kan og slipper den lydl\u00f8st ut, f\u00f8rst n\u00e5r det blir tvingende n\u00f8dvendig. I slike \u00f8yeblikk opph\u00f8rer hun \u00e5 eksistere, hun blir ingen.[2]<\/p>\n

Da jeg viste henne inn p\u00e5 kontoret f\u00f8rste gang, virket hun r\u00e5dvill. Hun n\u00f8lte da jeg bad henne sette seg og fikk panikk i blikket da hun la merke til behandlingsbenken. Siden fikk jeg vite at hun ikke hadde visst hvor hun skulle plassere seg i rommet. Hvis hun satte seg, ville hun skitne til stolen, og hvis hun ble st\u00e5ende, ville hun ta altfor stor plass. Benken m\u00e5tte hun bare ikke se p\u00e5.<\/p>\n

Hanna l\u00e6rte seg forsvinningsnummeret allerede i barnehagen. Som voksen har hun hatt god bruk for det, gang p\u00e5 gang, og har dermed f\u00e5tt perfeksjonert ferdigheten. \u00c5 ha v\u00e6rt utsatt for overgrep en gang kan gj\u00f8re deg overgrepsutsatt. Det skjer noe n\u00e5r du opph\u00f8rer \u00e5 eksistere, jeg-f\u00f8lelsen forsvinner, kroppens grenser blir utydelige, viljen ligger d\u00f8d. Du er et lett bytte for nestemann.<\/p>\n

*<\/p>\n

Jeg sitter med penn og papir og vil skrive om skam, slik den kan fortone seg i det alminnelige, og slik den kan gj\u00f8re seg gjeldende i terapirommet. Da kommer den gamle hunden min, en engelsk springer spaniel, og legger hode og forlabber i fanget mitt. Det unnslipper henne en liten promp idet hun g\u00e5r opp p\u00e5 to, hun ser ned. Er det mulig tenker jeg. \u2212 Skammer du deg? I neste sekund m\u00f8ter hun blikket mitt og logrer. N\u00e5r man ser litt av det hvite i \u00f8ynene p\u00e5 en hund, f\u00e5r den ofte et skjelmsk uttrykk. \u2212 Du elsker meg du, uansett, ikke sant? \u2212 Har du en godbit?<\/p>\n

Det hadde v\u00e6rt fint \u00e5 kunne legge skammen bak seg s\u00e5 umiddelbart, hvis det n\u00e5 var skam det handlet om med bikkja. Det kan vi visst ikke. Skam g\u00e5r for \u00e5 v\u00e6re den vanskeligste f\u00f8lelsen \u00e5 st\u00e5 i, og samtidig sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 riste av seg. Det er selvf\u00f8lgelig grader av skam, men noen av f\u00f8lelsene v\u00e5re virker \u00e5 v\u00e6re mer statiske enn andre, de varer ved og kan komme til \u00e5 prege v\u00e5r personlighet. Det ligger i spr\u00e5ket n\u00e5r vi snakker om \u00e5\u00a0b\u00e6re<\/em>\u00a0nag,\u00a0v\u00e6re preget<\/em>\u00a0av sorg og \u00e5\u00a0b\u00e6re<\/em>\u00a0skam, eller skammens\u00a0merke<\/em>. Ogs\u00e5 tungsinn snakkes om som en tilstand som henger i, som t\u00e5ka nedover fjellsidene p\u00e5 Vestlandet. Nysgjerrighet, forventning, iver, hengivenhet og glede synes mer flyktige, mer situasjonsbetinget, selv om vi lett beskriver personer som glade, engasjerte eller nysgjerrige av natur. Kanskje handler det om at de statiske f\u00f8lelsene faktisk holder oss nede. De gj\u00f8r livet langsommere, mindre dynamisk, flatere. I s\u00e5 fall har de litt d\u00f8d over seg, bitterhet, sorg og skam hemmer livsutfoldelse. Angst og sinne er mer plutselige i sitt uttrykk, ofte kan de lede til handling, en konstruktiv energi som f\u00e5r ting til \u00e5 skje, som n\u00e5r vi kommer oss unna n\u00e5r noe er farlig, eller med berettiget sinne tar opp kampen og st\u00e5r opp for oss selv n\u00e5r vi er urettmessig behandlet. Men angst kan ogs\u00e5 virke lammende, vi kan g\u00e5 i frys og leve i en slags dvaletilstand, litt som \u00e5 d\u00f8 det og.<\/p>\n

Ofte vil det \u00e5 snakke om det vi skammer oss over, forsterke ubehaget. Skam er en opplevelse av egen uverdighet, og ikke noe vi \u00f8nsker \u00e5 sette s\u00f8kelys p\u00e5. Skam utl\u00f8ser heller ikke medf\u00f8lelse, eller omsorg, slik sorg og angst kan gj\u00f8re, eller respekt, slik sinne kan gj\u00f8re. Dermed kan den bli liggende taus i sitt ukomfortable m\u00f8rke. Men den dype, vedvarende skamf\u00f8lelsen har sine stemmer, sier Finn Sk\u00e5rderud (2001). Den kan komme til syne p\u00e5 ulike vis; som n\u00f8ling og sjenanse, overdreven omsorg eller over-yting, raseri, misunnelse, forakt, storhetsforestillinger og skaml\u00f8shet. Skam kan ogs\u00e5 ligge maskert bak diagnoser som depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser, og er som det fremg\u00e5r, ikke alltid lett \u00e5 avdekke. Slik Sk\u00e5rderud beskriver det, kan den like gjerne skjules bak taushet som veltalenhet.<\/p>\n

\u00c5 kunne snakke om skam i en trygg situasjon kan imidlertid virke frigj\u00f8rende og v\u00e6re et viktig skritt videre. For \u00e5 kunne identifisere skam er det nyttig \u00e5 kjenne til vanlige m\u00e5ter \u00e5 forholde seg til den p\u00e5. H\u00e5ndteringen av skam i sosiale relasjoner plasserer seg langs fire akser, hevder psykolog Geir Berg, og bruker uttrykket \u00abskammens kompass\u00bb (Berg 2012). Jeg presenterer dem kort, og vil samtidig presisere at de ogs\u00e5 m\u00e5 ses p\u00e5 som allmennmenneskelige forsvarsmekanismer. Det betyr at vi alle gj\u00f8r bruk av dem, i ulik grad og mer eller mindre bevisst. Utstrakt bruk av en eller flere vil imidlertid indikere grunnleggende trekk ved v\u00e5r personlighet.<\/p>\n

Den f\u00f8rste formen for skamh\u00e5ndtering dreier seg om\u00a0\u00e5 trekke seg tilbake<\/em>\u00a0og skjule seg for andre. Her erkjenner man, og er alts\u00e5 bevisst skammen, og begrenser ubehaget ved \u00e5 isolere seg i st\u00f8rre eller mindre grad. En direkte\u00a0unnvikelse av skamf\u00f8lelsen<\/em>\u00a0er det n\u00e5r den ikke erkjennes, men holdes borte fra bevisstheten, som ved benekting, ulike former for distraksjon eller rusmisbruk. Skam kan ogs\u00e5 h\u00e5ndteres ved\u00a0\u00e5 projisere den over p\u00e5 andre<\/em>, gjennom verbale og\/eller fysiske utfall, manipulering, h\u00e5n, baksnakking og utestenging, og, i sin ytterste konsekvens, sadisme. Motsatsen til benekting og projeksjon er\u00a0selvangrep<\/em>, skammen erkjennes og man lar seg ydmyke, gjerne for \u00e5 bevare relasjoner og unng\u00e5 konflikt. I sin ytterste konsekvens kan det minne om masochisme, uten at det handler om nytelse, men heller et spinkelt h\u00e5p om endring; at ting kan bli bedre bare en holder ut lenge nok.<\/p>\n

For Hanna gjelder nok prim\u00e6rt denne siste formen for skamh\u00e5ndtering, men vi skal se at hun ogs\u00e5 vil skjule seg og unng\u00e5r samv\u00e6r med andre. Det er imidlertid viktig \u00e5 huske p\u00e5 at vi ikke\u00a0er<\/em>\u00a0v\u00e5re m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere livet p\u00e5. Vi er i konstant tilblivelse, slik Hannas opplevelse av \u00e5 g\u00e5 over gulvet viste. I de \u00f8yeblikkene tror jeg skammen var frav\u00e6rende.<\/p>\n

*<\/p>\n

For \u00e5 forst\u00e5 skam som en del av v\u00e5rt affektive system, vil jeg bringe inn noen refleksjoner av mer overordnet og teoretisk karakter. Den finske psykoanalytikeren Irene Matthis (2005) rydder litt i begrepene f\u00f8lelser, emosjoner og affekt og tydeliggj\u00f8r deres relasjoner til kropp og bevissthet.<\/p>\n

F\u00f8lelser<\/em>\u00a0er bevisste, eller lett tilgjengelige for bevisstheten. De er den famili\u00e6re, hverdagslige, kanskje relativt overfladiske opplevelsen vi har n\u00e5r vi kjenner glede, overraskelse, frustrasjon eller sinne. Vi blir lett klar over dem, de er subjektive f\u00f8rstepersonserfaringer, men kan snakkes om til andre, eller lyves om. Slik har de ogs\u00e5 en abstrakt dimensjon. Hvis vi snakker om skam, kan vi kanskje si at det er den lett pinlige episoden vi plutselig befant oss i, og som vi mest effektivt kommer oss ut av ved \u00e5 le den bort.<\/p>\n

Emosjoner<\/em>\u00a0kan ogs\u00e5 bevisstgj\u00f8res, for eksempel gjennom terapi, men er ikke n\u00f8dvendigvis tilgjengelige for oss i \u00f8yeblikket. Kanskje kan vi som observat\u00f8rer, fra tredjepersonsperspektivet, se uttrykk for sinne, eller skam, uten at individet selv er klar over det. Vi definerer observasjonen p\u00e5 basis av v\u00e5r egen erfaring og\/eller fagkunnskap, og den universelle oppfatningen av hvordan den aktuelle emosjonen kommer til uttrykk. Emosjoner kan snakkes om som b\u00e5de personlige og universelle erfaringer, men det er alts\u00e5 ikke gitt at emosjonene er bevisste hos den som gir uttrykk for dem, vedkommende kan benekte dem i god tro.<\/p>\n

Bevisst erfaring eller ei, f\u00f8lelser og emosjoner er alltid kroppslige, i form av fysiologiske reaksjoner; hjertet som banker, hardt og fort, svetten som pipler frem p\u00e5 pannen, de klamme hendene, r\u00f8dmen i kinnene. Det er biokjemi i full sving, aktivert av en simultan fortolkning av tegn, hendelser og situasjoner, b\u00e5de i v\u00e5r indre (kroppen) og v\u00e5r ytre verden. B\u00e5de f\u00f8lelser og emosjoner er konkrete, verifiserbare fenomener, vi kan m\u00e5le blodtrykk, puls og svettesekresjon.<\/p>\n

Affekt<\/em>\u00a0er i seg selv et rent teoretisk begrep, sier Matthis, og sammenligner det med ord som tyngdekraft og energi. Begge deler eksisterer, men m\u00e5 f\u00e5 et uttrykk f\u00f8r det kan observeres og m\u00e5les. F\u00f8lelser og emosjoner er uttrykk for affekt, p\u00e5 samme m\u00e5te som fysisk aktivitet er et utrykk for energi. Affekt er et grunnleggende menneskelig fenomen, knyttet til biologiske livsprosesser som overlevelse og velv\u00e6re. V\u00e5rt affektive system gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 forta mer eller mindre bevisste vurderinger av om noe er farlig eller trygt, ubehagelig eller behagelig, lyst- eller ulystbetont.<\/p>\n

N\u00e5r tre\u00e5ringen \u00aber i affekt\u00bb, uttrykker hun voldsomme f\u00f8lelser, kanskje raseri over ikke \u00e5 f\u00e5 viljen sin. Det er tvilsomt at hun i samme \u00f8yeblikk reflekterer over sitt raseri, men det gir lite mening \u00e5 definere det som enten emosjon eller f\u00f8lelse i en slik sammenheng. Det fysiske, kroppslige uttrykket dominerer, det er lett \u00e5 se for seg ungen p\u00e5 gulvet i butikken, hylende, sparkende, med knyttede never og r\u00f8dt ansikt. Det skal sies at tre\u00e5ringen allerede kan ha l\u00e6rt; kroppen krever umiddelbar behovstilfredsstillelse i form av en kj\u00e6rlighet p\u00e5 pinne, og det har vist seg at kraftfulle utbrudd, s\u00e6rlig der det er flere mennesker til stede, gj\u00f8r jobben.<\/p>\n

N\u00e5r spedbarnet skriker som om det er i livsfare, er det nettopp det det er. Den lille kroppen kan ikke vite at mat og tr\u00f8st er like om hj\u00f8rnet, at den hvert \u00f8yeblikk vil bli l\u00f8ftet opp, holdt, beroliget og lagt til brystet. Ikke f\u00f8r den har erfart dette gjentatte ganger, kan den dempe litt p\u00e5 uttrykket. Fra \u00e5 v\u00e6re uten egen evne til \u00e5 regulere affekt-trykket, vil erfaringer av god ytre regulering bidra til god selvregulering, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder fysiologiske og psykologiske behov.<\/p>\n

Gjennom livet l\u00e6rer vi ikke bare affektregulering, men ogs\u00e5 \u00e5 holde f\u00f8lelser tilbake, i noen tilfeller i den grad at vi mister kontakt med dem. Ubevisste emosjonelle uttrykk kan imidlertid avsl\u00f8re oss, som n\u00e5r vi smiler med stramme lepper og et blikk som kan drepe. Fordi v\u00e5rt affektsystem er s\u00e5 avgj\u00f8rende for oss, er det i virksomhet hele tiden, mer eller mindre bevisst uttrykt.<\/p>\n

N\u00e5r vi reagerer p\u00e5 utfordrende situasjoner med \u00e5 fremvise andre f\u00f8lelser (sekund\u00e6re) enn de opprinnelige (prim\u00e6re), er det til \u00e5 forst\u00e5, sier psykolog Johanne Rogndal (2017). N\u00e5r skamf\u00f8lelsen er s\u00e5 uutholdelig, er det ikke rart at vi fors\u00f8ker \u00e5 erstatte den. Opplevelsen av \u00e5 v\u00e6re utilstrekkelig, sammen med frykten for \u00e5 bli avsl\u00f8rt som skyldig eller lite verdt, er vanskelig \u00e5 ta inn over seg. Men n\u00e5r det ikke er samsvar mellom det som utspiller seg i v\u00e5rt indre og det som kommer til uttrykk, inneb\u00e6rer det en intern konfliktsituasjon i kroppen. Det blir forvirring i hjerne og nervesystem, en situasjon hjernen, som kroppens overhode, vil m\u00f8te med \u00f8kt kroppslig beredskap; raskere puls, h\u00f8yere blodtrykk, \u00f8kt muskul\u00e6r spenning, raskere og mer overfladisk pust. Over tid utvikles kroppslige symptomer.<\/p>\n

Et uttrykk i samsvar med den opprinnelige affektsituasjonen, sammen med en modig selvransakelse og i beste fall aksept av f\u00f8lelsen, kan bidra til forl\u00f8sning eller regulering av de emosjonelle aspektene, slik gr\u00e5ten virker i sorg og latteren i glede. Heri ligger ogs\u00e5 skammens potensiale. \u00c5 snakke om det skamfulle kan som sagt v\u00e6re frigj\u00f8rende, pusten slipper bokstavelig talt til i et lettelsens sukk. Det er nyttig \u00e5 vite noe om hvordan disse ulike aspektene av kropp og f\u00f8lelsesliv henger sammen. Affektbevissthet styrker blant annet evnen til \u00e5 tolke f\u00f8lelser som b\u00e6rere av meningsfull informasjon. \u00c5 erkjenne egne f\u00f8lelser bidrar til fornemmelsen av \u00e5 v\u00e6re seg selv og fremmer evnen til selvavgrensning i relasjoner (Monsen og Monsen 2000).<\/p>\n

*<\/p>\n

Tilbake til skammens vesen, hvilken funksjon har den i v\u00e5re liv, og hva n\u00e5r den oppst\u00e5r hos feil person, p\u00e5 feil grunnlag? Skam er som andre f\u00f8lelser viktige veivisere i v\u00e5re liv. N\u00e5r skamf\u00f8lelsen rammer og flammer opp i ansiktet, gj\u00f8r den hodet varmt og kroppen kald, behovet for \u00e5 forsvinne fra jordens overflate blir akutt. Skammen er del av v\u00e5r samvittighet, men den gj\u00f8r mer av seg, treffer hardere. D\u00e5rlig samvittighet, et pinglete sp\u00f8kelse i sammenligning, kan vi kokettere med, eller elte og kna og n\u00e6re gjennom grubling. \u00abVi inviterer den inn p\u00e5 kaffe og vafler\u00bb kunne psykiater og indremedisiner Ingvard Wilhelmsen ha sagt.[3]<\/p>\n

Skammen er et monster, den inviteres ikke inn. Slipper vi den til, g\u00e5r alle kroppens alarmer, det blinker krise i hele nervesystemet. Vi skj\u00f8nner at vi har g\u00e5tt grundig over streken. Vi kan ha krenket et menneske som betyr noe for oss, eller handlet p\u00e5 en m\u00e5te som skaper et negativt inntrykk av oss selv, der vi gjerne skulle fremst\u00e5tt i et fordelaktig lys. Her ligger skammens sentrale funksjon, den hjelper oss \u00e5 man\u00f8vrere i det relasjonelle landskapet, i v\u00e5rt forhold til andre og oss selv. Det sosiale fellesskapet er avgj\u00f8rende i et evolusjonsperspektiv. Det sterke ubehaget skammen p\u00e5f\u00f8rer oss, motiverer til reparasjon av viktige sosiale b\u00e5nd, og samtidig regulering av selvf\u00f8lelse og intime forhold.<\/p>\n

Et interessant aspekt ved skammen er at den i utgangspunktet er knyttet til positive f\u00f8lelser.<\/p>\n

\u2212 Den oppst\u00e5r ikke n\u00e5r vi er likegyldige eller kalde, sier Berg (2012). Det skal interesse, sympati og glede til for at skam utl\u00f8ses, f\u00f8lelser som h\u00f8rer hjemme i kj\u00e6rlighet og omsorg. Det er n\u00e5r vi selv har forkludret dette positive, eller blitt avvist i v\u00e5r s\u00f8ken etter det, at skamf\u00f8lelsen fyller oss.<\/p>\n

*<\/p>\n

Noen ganger trekker Hanna sjalet sitt over hodet n\u00e5r hun ligger p\u00e5 behandlingsbenken, i fosterstilling. Angsten for \u00e5 legge seg ned er overvunnet, men hun har yttert\u00f8yet p\u00e5 og pledd over seg, hun vil ikke at jeg skal se henne. Gjennom lagene av tekstiler kjenner jeg den skinnmagre kroppen. \u2212 S\u00e5 stram og vond at hun bare m\u00e5tte komme, sier hun. Hun hater \u00e5 g\u00e5 ut av d\u00f8ren p\u00e5 s\u00e5nne dager, men vet at den varsomme ber\u00f8ringen kan bidra til \u00f8yeblikk av kontakt og ro. Hun er et offer i dobbel forstand; f\u00f8rst for overgriperens n\u00e5del\u00f8se fremferd, s\u00e5 for feilplassert skyld og skam. Dette er destruktiv skam, den har ikke noe sunt ved seg.<\/p>\n

*<\/p>\n

Filosofen Arne Johan Vetlesen (2001) kaller dette skammens paradoks og beskriver det han oppfatter som en transport eller forskyvning av skyld. Han tar utgangspunkt i v\u00e5r tradisjonelle forst\u00e5else av at overgriperen er skyldig og b\u00f8r skamme seg, alts\u00e5 at skyld og skam h\u00f8rer sammen og er knyttet til ett og samme individ. N\u00e5r offeret etter ugjerningen st\u00e5r igjen, stigmatisert og som b\u00e6rer av skammen, har skam og skyld tilsynelatende skilt lag. I ondskap skammer ikke den skyldige seg, men i v\u00e5r tenkning er skyld og skam heftet til samme person.<\/p>\n

Ikke bare offeret selv, men ogs\u00e5 samfunnet stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved den som rammes av ondskap: \u2212 Er det noe med meg? Og: \u2212 Hva er det med deg? \u2212 Hvorfor havnet jeg\/du i denne situasjonen, kjempet du ikke, er du svak, feig, ville du dette? Vetlesen henter eksempler fra film og litteratur n\u00e5r han analyserer bakgrunnen for disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Han viser at det er en tendens til \u00e5 fokusere p\u00e5 scener som peker p\u00e5 overlevelsesmuligheter, og p\u00e5 de som s\u00e5 og benyttet seg av disse, og dermed slapp unna. Det skilles med andre ord p\u00e5 ofre; de som ikke s\u00e5 eller klarte \u00e5 utnytte mulighetene, og de som s\u00e5 sitt snitt, behersket situasjonen med kl\u00f8kt og snarr\u00e5dighet og klarte seg. Ogs\u00e5 i virkelighetens verden respekterer vi, og liker \u00e5 identifisere oss med, de sistnevnte, de som mestret og overlevde. Ved at den positive oppmerksomheten forbeholdes disse, blir ofrene \u00abansiktsl\u00f8se\u00bb, eller gjenstand for negativ oppmerksomhet.<\/p>\n

Vetlesen trekker paralleller til \u00absurvivor syndrome\u00bb, der overlevende etter krig og katastrofer sp\u00f8r seg: \u2013 Med hvilken rett overlevde jeg? Her gj\u00f8r ogs\u00e5 skam og skyldf\u00f8lelse seg gjeldende, og ofte kan disse ha en opplevelse av \u00e5 leve i stedet for den eller de som omkom. I \u00aboffentlige katastrofer\u00bb blir overlevere likevel gjenstand for positiv oppmerksomhet fra andre, de er fortsatt helter i samfunnets \u00f8yne. De private katastrofene, terroren som finner sted bak lukkede d\u00f8rer, n\u00e5r ikke allmennhetens bevissthet, men i denne sf\u00e6ren fins en annen type overlevere, de som fra dag til dag mestrer risiko, ondskap og fornedrelse.<\/p>\n

Skam avler skam i en selvforsterkende dynamikk og etablerer seg i nervesystemet som l\u00e6ring. I den private terrorens rom l\u00e6rer offeret seg b\u00e5de \u00e5 tape og \u00e5 overleve, men ser sjelden p\u00e5 seg selv som overlever. Den verdil\u00f8se, viljel\u00f8se og maktesl\u00f8se \u00abingen\u00bb dominerer ens selvbilde, og siden vi alle gj\u00f8r det vi kan best, ofrer offeret seg selv. Det vi kan, gir en opplevelse av kontroll og forutsigbarhet, det kjente har noe trygt i seg, om det er aldri s\u00e5 smertefullt.<\/p>\n

Men tilintetgj\u00f8relse er bokstavelig talt livsfarlig. Kroppen er uavlatelig innstilt p\u00e5 overlevelse, den protesterer og lider p\u00e5 sitt spr\u00e5k n\u00e5r noe g\u00e5r p\u00e5 tvers av denne drivkraften, den skriker sitt tause skrik, den gj\u00f8r vondt. Skam er en d\u00f8dbringende erfaring, hevder Sk\u00e5rderud (2001), og \u00e5 d\u00f8 av skam en realitet, det forteller Folkehelseinstituttets statistikk over selvmord i Norge (Folkehelseinstituttet 2011), s\u00e6rlig den som omhandler \u00e5rsaker til at menn tar sine liv. Noen av de kvinnene jeg m\u00f8ter, har ogs\u00e5 slettet seg selv ut, i skam. Hanna sa det en gang slik:<\/p>\n

\u2212 N\u00e5r han legger h\u00e5nden p\u00e5 skulderen min, vet jeg hva som skjer, jeg g\u00e5r med, uten sp\u00f8rsm\u00e5l, uten motstand, for jeg er ikke der, det er nesten ingen ting igjen av meg, og jeg orker ikke restene.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Noter<\/strong><\/p>\n

[1] Hanna er ikke \u00e9n person, men sammensatt av flere pasienter jeg har m\u00f8tt i mitt arbeid som psykomotorisk fysioterapeut.<\/p>\n

[2] P\u00e5 fagspr\u00e5ket \u00abdissosiasjon\u00bb, som vil si \u00e5 splitte opp eller avspalte. Dissosiasjon fungerer som hjernens beskyttelse mot opplevelser og sanseinntrykk som er s\u00e5 sterke at de sprenger v\u00e5r kapasitet for \u00e5 h\u00e5ndtere dem p\u00e5 en sammenhengende m\u00e5te. Dette f\u00e5r konsekvenser for bevissthet, hukommelse, identitet og sansing.<\/p>\n

[3] Han brukte dette bildet da han snakket til en pasient om \u00e5 forholde seg til angst. \u2013 Du beh\u00f8ver ikke \u00e5pne d\u00f8ren for angsten n\u00e5r den trenger seg p\u00e5. \u2013 Du kan h\u00f8flig avvise den og fortelle at du er opptatt med andre ting.<\/p>\n

 <\/p>\n

Litteratur<\/strong><\/p>\n

Berg, G. (2012): Skammens kompass: Fire retninger i en skamproduserende tid.\u00a0Tidsskrift for Norsk psykologforening\u00a0<\/em>49 (4), s. 360\u2212364<\/p>\n

Folkehelseinstituttet (2011): Fakta om selvmord og selvmordsfors\u00f8k. Hentet fra\u00a0https:\/\/www.fhi.no\/fp\/psykiskhelse\/selvmord\/selvmord-og-selvmordsforsok\u2014fakta<\/a>\u00a0(lastet 27.10.2017)<\/p>\n

Matthis, I. (2005): Emotional life \u2013 a perspective close to the body.\u00a0The Scandinavian Psychoanalytic Review<\/em>\u00a028 (1), s. 11\u221221<\/p>\n

Monsen, J.T. og K. Monsen (2000): Affekter og affektbevissthet: Et bidrag til integrerende psykoterapimodell. I A. Holte, G.H. Nielsen og H. R\u00f8nnestad (red.):\u00a0Psykoterapi og psykoterapiveiledning. Teori, empiri og praksis<\/em>,\u00a0s. 71\u221290. Oslo: Gyldendal akademisk<\/p>\n

Rogndal, J. (2017): N\u00e5r vi skammer oss for mye. Hentet fra\u00a0Psykologisk.no\/2017\/03\/nar-vi-skammer-oss-for-mye\/<\/a>\u00a0(lastet 20.10.2017)<\/p>\n

Sk\u00e5rderud, F. (2001): Skammens stemmer \u2013 om taushet, veltalenhet og raseri i behandlingsrommet.\u00a0Tidsskrift for Den norske legeforening\u00a0<\/em>121 (13), s. 1613\u22121617<\/p>\n

Vetlesen, A.J. (2001): Skammens paradoks. I T. Wyller (red.):\u00a0Skam. Perspektiver p\u00e5 skam, \u00e6re og skaml\u00f8shet i det moderne.<\/em>\u00a0Oslo: Fagbokforlaget<\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Om skam 16\/03\/2018 Av\u00a0Kari Irene Busvold Hanna[1] g\u00e5r over gulvet, frem og tilbake, sokkelesten p\u00e5 parketten. Det er hun og jeg, hun g\u00e5r, jeg ser p\u00e5. Det er sen ettermiddagstime, og vi er alene p\u00e5 klinikken. Selv om hun m\u00e5 t\u00e5le mitt n\u00e6rv\u00e6r som observat\u00f8r til noe s\u00e5 privat som \u00e5 bevege seg, ser det […]<\/p>\n","protected":false},"author":61,"featured_media":0,"parent":161,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-185","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/185","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/users\/61"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=185"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/185\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":188,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/185\/revisions\/188"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/161"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/214088\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=185"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}