”Ny vri”, en oppgave av Liv Åshild Rangøy
I min jobb som veileder i en arbeid og inkluderingsbedrift har jeg mange varierte og spennende oppgaver. Deltakere og undervisningstemaer varierer fra opplæring i basisferdigheter, grunnleggende digitale ferdigheter, datakortet, jobbsøk og norskopplæring. Det er en forutsetning for et godt læringsmiljø at elevene opplever tillit og mestring. Tidligere har undervisningen bestått av mye lærerstyrt undervisning med bruk av tavle og presentasjoner via projektor. Det er viktig at man i pedagogisk arbeid henger med i utviklingen og er interessert i å fornye seg i undervisningen. Ny vri vil være bruk av spillet Alias junior, padlet og kahoot. Undervisningsøkten vil foregå over to skoletimer.
Hvem er elevene
Elevgruppen denne oppgaven skal omhandle er en gruppe på åtte voksne elever som trenger norskopplæring. Kartlegginger som er utført viser at gruppen har et norskspråklig nivå som tilsvarer A2. Det er ønskelig å høyne gruppens ordforråd og derfor er undervisningen lagt opp til at elevenes ordforråd skal økes.
Hva skal læres
Elevenes hovedmål er å øke sitt ordforråd slik at de oppnår et høyere norsknivå. I VOX sin læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er det snakk om domener som betegner en arena eller en sosial sammenheng for språkbruken. I læreplanen er språklæring knyttet til fire domener; det personlige og det offentlige domenet samt opplæring og arbeidslivsdomenet. I denne undervisningsøkten vil vi jobbe med begreper som er innenfor det personlige domenet. Målet for undervisningsøkten vil være at elevene skal lære seg 5 nye begreper og betydningen av ordet i disse to skoletimene.
Hvordan legges det til rette
Elevene vil settes sammen i grupper på to og to for å spille Alias junior. Alias junior er et bildeforklaringsspill. Spillets idè er å forklare ord og bilder for motparten uten å si det eksakte ordet som forklares. Det som er positivt med å spille Alias er at det blir presenter både tekst og bilde og motparten skal prøve å forklare og beskrive ordet man er ute etter med andre ord. På denne måten får begge parter en utfordring underveis i oppgavene. Lærer vil være deltakende på sidelinjen som et støttende stillas og hjelpe til og supplere ord der elevene sitter fast og ikke kommer videre. Etter at elevene er ferdig med å spille alias, vil lærer åpne en padlet slik at elevene hver for seg kan få skrive inn de ordene de har lært seg samt betydningen av ordet. Padlet er et verktøy som er ideell til samskriving og aktivisering både i og mellom undervisning. Padlet er en avansert digital oppslagstavle hvor man oppretter en vegg (som et blankt ark) og poster et innlegg ved å dobbeltklikke direkte på veggen. Innlegget kan inneholde et bilde, en video, en lenke eller et dokument. Avslutningsvis runder vi av med en Kahoot. Kahoot er en spillbasert læringsplattform med flere valg (quiz). Grunnideen bak Kahoot er å leke med kunnskap og slik forsterke effekten av læring. Læreren utnytter konkurranselysten hos elevene, og læreren får en umiddelbar tilbakemelding om hva elevene har fått med seg av undervisningen sier Åsmund Furuseth, daglig leder i Mobitroll, NTNU-selskapet som står bak Kahoot (https://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning-data-informasjonsteknologi/2013/04/lek-deg-til).
https://padlet.com/arangoea/ord
Hva er begrunnelsen for denne måten å legge til rette på?
I forhold til voksnes læring sies det at voksne lærer best der de kan være deltakende i sin egen læreprosess og teoretikeren John Dewey sa at ”learning by doing” var en god opplæringsmåte for voksne (Nordskog og Popperud 2012).
Aktivitetspedagogikk benyttes ofte, og er et egnet undervisningsprinsipp i forhold til voksne og det som teoretikere forteller oss om voksnes læring (ibid).
I Wahlgrens bok ( Wahlgren 2010) skriver han at det er til stor hjelp for den voksnes læreprosess dersom han får være aktiv og være med på å påvirke sin egen læringsprosess.
Ved å legge til rette undervisningen på en slik måte at elev er aktiv følger vi denne teorien.
Samtidig er det viktig å tenke på at den voksne deltakeren er redd for å tape ansikt ( Wahlgren 2010), og at det derfor er viktig å jobbe med deltakergruppa slik at de blir trygge, opplever tillit både til hverandre og til læreren slik at det oppnås et godt og stimulerende læringsmiljø (ibid).
Piaget var forkjemper for aktivitetspedagogikken og Dewey fant støtte i Piaget for at voksne lærer best der de får være aktive (Wahlgren 2010). MAKVISE er et undervisningsprinsipp som bygger på aktivitetspedagogikken. Motivasjon, Aktivitet, Konkretisering, Variasjon, Individualisering, Samarbeid og Evaluering (Nordskog og Popperud 2012).
Motivasjon som er en viktig forutsetning for at voksne skal ønske å se behovet av læringen (Nordskog og Popperud 2012).. Motivasjon kan knyttes opp til behovstilfredsstillelse, og i den sammenheng kan det være naturlig å nevne Maslows behovspyramide. Maslows ide er at behovene våre bygger på hverandre og er avhengig av hverandre og at vi må få dekket våre grunnleggende behov som er; fysiologiske behov, behov for sikkerhet, sosiale behov, behovet for respekt og anerkjenning og behovet for selvrealisering som er på toppen av pyramiden når de andre behovene er dekket opp. Alle forskere er ikke enig i Maslows teori, de mener at i ekstreme situasjoner (krig for eksempel) har det likevel vist seg at selv om man mangler tilfredsstillelse av basis behov/ fysiologiske behov har en likevel fått tilfredsstilt overordnede behov som blant annet behov for anerkjennelse og aktelse (Nordskog og Popperud 2012). Aktivisering dreier seg om lærerens fokus på elevens deltakelse i opplæringen, gjøre praktiske erfaringer, stille spørsmål, prøve ut og sammenligne etc (Nordskog og Popperud 2012).
Konkretisering er læring ved å vise ulike konkrete eksempler. Variasjon i lærestoffet med ulik vanskelighetsgrad, variasjon av arbeidsmetoder. Individualisering av tempo, nivå og innhold (ibid).
Samarbeid er i prinsippet fokus på samhandling mellom personer i opplæringen og læreren.
Evaluering og vurdering underveis og i etterkant av prosjekter (Nordskog og Popperud 2012).
Grunnprinsipper i voksenpedagogikken som Malcolm Knowles har gjort oss kjent med er betydelige for de som skal jobbe med voksenpedagogikk (Wahlgren 2010). Senere har andre lagt til og trukket fra og komprimert (ibid). Det sies at voksne lærer best dersom de kan påvirke sin egen læringsprosess og være aktive, og at voksne trenger å bli vist respekt og oppleve en læringssituasjon som bygger opp under deres selvbilde (Wahlgren 2010).
I Golden (2014) kan man lese om samarbeidslæring og at det er viktig for å koble elevenes kognitive og sosiale ferdigheter. Samarbeidslæring bygger på en sosiokulturell læringsteori og at samarbeidslæring er arbeid i fellesskap (ibid).
Når tillit er etablert er det viktig at man legger opp til mestringsopplevelser for deretter å gi elevene små utfordringer slik at de har noe å strekke seg etter (Imsen 2008). Det å ha noe å strekke seg etter er i tråd med Vygotsky og den sosiokulturelle læringsteorien og den proksimale utviklingssonen. Der det menes at elever ikke lærer på egenhånd men har behov for støtte av den kompetente andre som hjelp i læringsprosessen (ibid). Undervisningen må legges på et nivå der eleven har noe å strekke seg etter og læreren er et støttende stillas for eleven (Imsen 2008).
Evaluering
Denne måten å legge opp undervisningen på engasjerte elevene. De hadde godt samarbeid i bruk av alias og anstrengte seg for å forklare såpass tydelig slik at motparten skulle greie å gjette seg frem til riktige ord. De ga tilbakemeldinger til lærer om at de opplevde mestring og at ordene festet seg lettere da de arbeidet på denne måten. Ved bruk av padlet opplevde lærer i første omgang at de kviet seg for å skrive på padlet fordi da kunne alle se hva de skrev. Så dette er en tilnærming som gruppen må øve mer på for å bli trygge. De forsto hensikten og syntes at det var en fornuftig måte å jobbe på, men de ønsket å bli litt mer trygge først. Kahoot derimot var en vellykket avslutning på økten. Dette skapte latter og konkurranseinstinktet slo til for fullt. Jeg som lærer opplevde undervisningsøkten som motiverende og variert og det var et stort pluss at elevene fikk være aktive og deltakende.
Kilder:
Anne Golden. ”Ordforråd, ordbruk og ordlæring” 4 utgave, Gyldendal Norsk Forlag As 2014, 4 utg, 2.opplag 2015
Bjarne Wahlgren. ”Voksnes Læreprocesser” 2010, Akademisk forlag, København
Gunn Imsen, ”Elevens verden”, 4. utgave 2008, Universitetsforlaget
Halvor Nordskog og Odd Popperud. ”Voksenpedagogikk”- Modul 1, sentrale emner i voksenpedagogikk, NKI forlaget og Norsk Fjernundervisning 2000 1.utgave,6,opplag 2012 modul 1 og 2
VOX 2012 ”Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere”
Åsmund Furuseth :https://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning-data-informasjonsteknologi/2013/04/lek-deg-til
GRUPPAS REFLEKSJONER – wordpress