| Notat: Trygghet er en av de viktigste hoved aktører i klasserommet og læringsprosessen. Når barn ikke føler seg trygt, går det ikke an å lære. Et varmt, trygt og velfungerende læringsmiljø på klasserommet er det grunnlaget for læringsprosessen både i felleskapet og individuelt. Dette er avhengige en god og riktig relasjon mellom lærer-elev og elev-elev.  Relasjon: Den artikkelen anbefales til å få et kort blikk om ulike perspektiver på relasjonsbygging. https://utdanningsforskning.no/artikler/2016/ulike-perspektiver-pa-relasjonsbygging/ -Det lurt å forklare for elever hvorfor vi bruker ulike metoder i undervisning. For eksempel hjernen fungere på helt annen måte når man jobber i gruppe enn individuelt. Teorier: Goffman: På scenen utøver vi roller som vises overfor andre enn dem vi er sammen med privat. Vi blir iakttatt og evaluert. “Impression management” eller inntrykkskontroll (omdømmebygging) er forsøk på å påvirke hvordan vi blir oppfattet. Goffman stigmatisering: Det er ikke alle opptredener på eller bak scenen som aksepteres av fellesskapet. Utstøtt fra fellesskapet, ikke får delta på lik linje med andre, og eleven identifiserer seg med stigmaet hen har fått. Noen vil identifisere seg med stigmaet de er blitt tildelt, mens andre kjemper imot. Denne eleven har akseptert det. Sanksjoneringen av primæravviket fra de toneangivende i kulturen kan føre til at den stigmatiserte repeterer uønskede handlinger eller andre handlinger som det er risiko for at de dominerende i kulturen tar avstand fra. Dette kalles sekundæravvik. Danielsen: Eleven trenger mye varme, som ifølge mestringsorientert læringsmiljø fører til tilhørighet og skoletrivsel, og der igjen motivasjon. Mestringsorientert læringsmiljø: Varme, støtte og autonomi støtte→ tilhørighet/skoletrivsel → skolemotivasjon Varme: -vise omsorg -si kunnskap om eleven (interesser f.eks.) -sier at man liker eleven Eleven trenger å vise sin kompetanse og sine talenter, som kan gjøre han mer lykkelig og motivert. Internalisering: eleven adopterer andres verdier og regler frivillig og integrerer disse i seg selv. For å forebygge frafall,: -oppleve tilhørighet -kompetanse og autonomi → motivasjon, bedre prestasjoner  Jordet: Skolen er for teoretisk, livsfjern og passive mottakere av kunnskap – fører til lavt engasjement. Hattie: Istedenfor å fokusere på prestasjon, fokuser på lærelyst Holte: 7 rettigheter 1) styrker det enkelte barns identitet og selvrespekt 2) oppleves meningsfull 3) fremmer mestring 4) skaper tilhørighet 5) gir trygghet 6) legger til rette for deltakelse 7) styrker fellesskapet Honneth: Anerkjennelses teori Anerkjennelse er en betingelse for at mennesket kan bli en fri og selvbestemt aktør i eget liv. Anerkjennelse er en salutogen (helsefremmende) i menneskelivet, mens fraværet av anerkjennelse, krenkelse, fremmer patogenese som skader mennesket og dets liv og helse Honneth knytter anerkjennelse til tre livssfærer: kjærlighet i det private, rettigheter i offentlige og sosial verdsetting i det sosiale Patologier i skolen: smerten elever påføres der barn føler seg avvist eller evaluert fordi de ikke får brukt sitt potensial som menneske |
