CASE: PC-BRUK HOS ELEVER

Observasjon av en delt klasse i matematikk på 10. trinn

• “Mobilfri” skole – de bruker PC i de aller fleste fag.
• Lite engasjement i undervisningen;
• Mange kommer for sent og bruker tid på å klargjøre utstyr.
• Noen prøver å svare, men de fleste ser ned på pc-skjermen.
• Lærer ber elevene om å legge ned PC → tar den opp ganske fort igjen.

Hva ville du gjort som lærer:

• Tydelige normer og regler, jobbe med det hele tiden. Hjelper ikke å være streng noen ganger og andre ganger ikke. Tydelig på at PC skal legges ned og ikke tas opp med mindre lærer sier det.
• Lære dem at alt er ikke gøy, kjenne på å kjede seg.
• Bruke 2-lærer systemet på en bedre måte for å skape et “vi”?
• Gruppering vs. “vi” – Må variere grupper, variere på tvers av klasser?
• Må få en konsekvens

Faglige og pedagogiske perspektiver/dilemmaer:

• Kjedelig og vanskelig → Prøver ikke engang, går rett på PC.
• Alt skal være gøy og interessant
• Multitasking/switching
• Gir opp istedenfor å prøve – Læringsmiljø? Lav toleranse for å gi opp?
• Normer og regler – Tydelig for bruk av PC (så fort lærer snur seg er PC oppe)
• Skape et “vi”, alle skal være med på normer og regler. 
• Kultur for at feil er lov – Bruke feil til å lære, bygge videre på feilen. 
• Lavt engasjement, minimumsinnsats kultur (slippe å høre av lærer/foreldre at det ikke er godt nok), marginalisering
• Ytre motivasjon vs. indre motivasjon – Bruke Poker spillet i læringen
• Mestringsforventning, lav inngangsterskel, stor takhøyde. Mestringsorientert læringsmiljø – Styrke motivasjon osv.
• Relasjoner – Normer og regler, og skape et “vi”
• Utenforskap – Poker spillet
  

ONSDAG 1. feb

Karl Morten: sender melding om å få bli med, svarer ikke. heller ikke invitert på festen Markus: skal ikke på festen han heller Lucas: spør om å få være med på å spille, blir holdt utenfor da de drøyer tiden, får beskjed om å gå vekk fordi de ikke vil ha han der. Sindre: sier til Markus at han skal få Lucas vekk på melding, sindre blir lei seg for at han sa det Jannike: sitter å gjør lekser i friminuttet sammen med Lucas, får melding av birk om hun kommer på festen, velger å ikke svare. hva observerte dere?: ser ut som Karl Morten egentlig vil ut og spille, men sindre holder han igjen inn, samtidig som han ikke får svar om han får bli med ute. Blir på en måte ekskludert fra to grupper, Virker som om Sindre er litt giftig. Markus henger seg bare på Sindre, vil egentlig ikke si i fra til Lucas, men føler han må siden sindre ber han om det. Kan Birk bruke Lucas til å få Jannike med på festen? Sindre styrer, Markus henger seg bare på. du har idretten, og gamere og noen som ikke helt finner plassen sin imellom. Jannike virker som en ressurssterk jente, som ser utestengningen, men ikke gjør noe.

-La dere merke til det samme, eller så dere forskjellige ting?

-Hvordan vil dere beskrive klassemiljøet sett fra de gitte elevenes perspektiv?
Tydelige grupperinger, ikke godt klassemiljø, utestengning, Flere som sitter alene, trekker Jannike seg ut for å slippe å være en del av mobbingen? Lucas – fra fotball til skoot Karl Morten – gaming Markus – Gaming Sindre – Gaming Birk – fra gaming til basket Jannike – skole (mye?)

Plan for å jobbe med klassemiljø: 1. Breskrivelse av situasjonen- hva og hvilke personer det gjelder (hendelsesforløp): o to grupperinger, noen utenfor o generelt dårlig klassemiljø o nudes – fest – utestengning 2. Hva slags kartlegging, samtaler eller annen kunnskapsinnhenting er nødvendig: a. kartlegging – sosiogram b. samtaler – plenumsamtaler – gruppearbeid hvor man mikser grupperingene – lage normer og regler for hele klassen – enkeltsamtale med hver enkelt elev og samle mer informasjon. c. foreldremøte for å styrke foreldre-skole samarbeid. d. nettvett – mobbing – ekskludering (holdningsdannende arbeid) 3. tiltak: få inn caser/situasjoner som elevene har opplevd – anonymt, og jobbe med disse. fellesaktivitet i friminutt – må lære de ulike leker/aktiviteter. gruppechatter må ut – overvåke. 4. ansvar: kontaktlærere setter i gang, alle lærere som er inne i klassen må være med, foreldre 5. Dato for evaluering:

-Tverrprofesjonelt:

–Etniske plattform:

–Hovedoppgaven:

Skolen og læreren har ansvar for elevens faglige og sosiale utvikling. Utdanningssystemet skal føre fram til en kopetanse etter fullført vidergående. ( faglige og sosiale kompetanse= Handlingskopetanse).

• Holde seg faglig oppdatert (God faglig kompetanse)
• Sosial kompetanse: Å kunne se elvens behøv, god samarbeidas partner.
• Ledelse: Å skape trygt læringsmiljø
• Tilpasset undervisning: Det betyr å tilrettelegge slik at alle elvene med ulike behøver får best mulig utbytte av læring.
• Differensiert undervisning: Å planlegge undervisning variert med ulike metoder i forskjellige nivåer der alle elevene får godt læringsutbyttes.
• Ordinær undervisning: Opplæring som får alle i klassen
• Spesialundervisning: spesial tiltak for enkelte elever med spesiale behøver.  

(Alle disse punktene gjelder både sosial og faglig kompetanse)

-Samarbeidspartiene:

Interne: Eleven, foresatte, kolleger, og ledelsen

Eksterne: Barneverntjeneste, PPT, helsesykepleier, Politi og vernepleier

Kartlegging:

-Hensikten:

• Å finne ut hva man kan gjøre for å legge til rette for læring slik at elevene får tilfredsstillende utbytte av undervisningen.
• Å finne ut hvordan man skal legge til rette for læring slik at eleven utvikler seg både faglig og sosialt
• Informasjon for å henvise eleven til PPT, lege, BUP og da har vi behov for funksjonsbeskrivelse

-Individuell opplæringsplan: Er et verktøy, og alle elever som mottar spesialundervisning skal ha en IOP.

«En IOP er et arbeidsverktøy for skolen/lærerne. Den skal være til hjelp både i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av spesialundervisningen. En IOP skal bidra til å sikre at eleven får et tilpasset og likeverdig opplæringstilbud, og at opplæringen samsvarer med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket».

Notatt:
Medier, spill og identitet:
Ulike syn på barn og unges bruk abv internett hos voksne. Noen er veldig skeptiske.

–Moralsk panikk: Ulike syn på barn og unges bruk av internett hos voksne. Noen er veldig skeptiske over internettbruk av de unge. Da kommer begrepet Moralsk panikk (Stanely Cohen, 1972). Dette handler om overvurdering, overdrivelse og fordømmelse om noe eller noen grupper i samfunnet, for eksempel Hippie bølgen i 60 og 70.tallet.
Kunnskap over den digital verden i vårdager til håntre sitasjonen rundt de unge hos foreldre og skolen er nødvendig. Men yen panikk.

-Hva driver de yngste med?
Roblox, Among Us, Fortnite, Mine Craft, You Tube, Snap Chat, Instagram og Facebook.

Ofte får de yngre barna ikke egen enhet før de går på skolen, men de har lånt/brukt enheter far eldre søsken eller foreldre. Dette kan skape problem hvis de kan få tilgang til materiale som voksne brukte før.  

-“DigiGen is a European research project that is developing significant knowledge about how children and young people, a group growing up today often referred to as the Digital Generation, use and are affected by the technological transformations in their everyday lives.”

https://www.digigen.eu/

-Ulike disipliner for skolen og hjemme! (Bruk av den digitale).

• Digital omsorg: foreldre setter pris på å kunne ha kontakt med barna sine ved hjelp av mobil eller andre plattformen.
• Familien har egen samhandlingen.
• Foreldre som viser engasjement, kan veilede barn
• De som har egne «duppeditter», for uansett storefriet. Dette fører at de trenger mer veiledning enn tidsbegrensing.

–Multitasking (Samen, men alene/ Bing alone to gether):
Dette er et nesten nytt fenomen i våre dager. Vi alle har opplevde at vi sitter sammen i en stua, men vi er på mobilen vår i vår egen verden. Vi har ingen kontakte selv om vi er sammen i et sted fysisk.

-Identitetsbygging (Gjennom gaming):

Avtale, samtaler og vennskap på forskjellige plattformen. For eksempel Dicord. Discord er et gratis VoIP-program designet for gaming-fellesskap, og som spesialiserer seg på kommunikasjon mellom brukere i chattekanaler i form av tekst, bilde, video og lyd.

Mulige utfordringen:

• Aksjon figurer
• Hypermaskulinitet: Avatar med enorme muskler, sixp-pack og v- format kropp.
• Seksobjekt gjøre kvinner og feilproporsjonerte kropper
• Basert på de to sistepunktet: Den maskuline dominans (Bourdieu)
• Testosteron, pågangsmot, uredde karakterer

Det er stor forskjell mellom jenter og gutter i forhold til påvirkning av gaming. Jentene forstille seg mindre i kvinnelige karakterer enn guttene i mannlige karakterer.  

• Kommersialisering: Kropp, utstyr, spill     (Penger)

-Sosiale medier:  

• Ensomhet
• Kommersialisering gjennom influenser
• Psykisk farer: For eksempel: Påvirkning av influenser og sammenligne sed med dem…
• Forbrukskultur: Mulig problem for barn med med økonomivansker (El-jordan, og cubus barna) Bærekraft.
  

Livsmestring og mangfold:

Vi mennesker er forskjellige basert på bakgrunn, identitet, kultur, sosialtilhørighet, økonomi ogv, men vi er likeverd, og har like rettigheter. Det er slik i klassen også. Forskjellige elever i klassen har like rett til opplæring som passer til hvert individ (TPO). Dette er skolen som sin oppgave som organisasjon og lærerne å legge rett til opplæring for elevene med hensyn til mangfoldet.

• Kjønns ulikhet: Respekt og anerkjennelse for mangfoldet med ulike kjønnsidentitet. Ikke bare to kjønns forståelse.
• Kulturelle mangfoldet: Kapital (kulturell, sosial og økonomisk) (Bourdieu)
• Flerspråklige elever
• Etniske grupper (Samene)

Å bygge god relasjon i klassen mellom alle aktører, og skap et trygt og varmt klassemiljø er det grunnlaget elementet for kunne ha et godt læringsmiljø.