{"id":89,"date":"2017-11-07T19:17:51","date_gmt":"2017-11-07T18:17:51","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/?p=89"},"modified":"2017-11-07T19:17:51","modified_gmt":"2017-11-07T18:17:51","slug":"sjangeranalyse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/2017\/11\/07\/sjangeranalyse\/","title":{"rendered":"Sjangeranalyse"},"content":{"rendered":"<p><strong>Oppsummering av kapitlet \u00abSjangeranalyse\u00bb i Brodersen m fl sin bok \u00abTekstens autoritet\u00bb<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Hva er sjanger?<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Kapitlet innleder med \u00e5 betone viktigheten av \u00e5 forst\u00e5 begrepet sjanger, noe som n\u00e5r det gjelder akademiske tekster er viktig nettopp fordi det hjelper skriveren \u00e5 rette teksten mot riktig publikum, samtidig som det hjelper leseren \u00e5 forst\u00e5 hva slags tekst som leses.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>I kapitlet legges det f\u00f8rst og fremst vekt at sjanger nettopp har et form\u00e5l. Mens noen sjangere formidler ny forskning til skriverens fagfeller, skal andre sjangere og syntetisere kunnskap og gj\u00f8re denne tilgjengelig for andre enn fagefellene.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Samtidig kan en tekst ha ulike form\u00e5l, noe som inneb\u00e6rer at kan ha ulike presentasjonsformer, og derved ogs\u00e5 ulike sjangere \u2013 alts\u00e5 i en og samme tekst.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Akademiske sjangere: sjangertyper og sjangerformater<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Kapitler definerer sitt nedslagsfelt innenfor de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagomr\u00e5dene.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Det stilles opp tre akademiske sjangertyper som hver kobles til retoriske aspekter ved teksten.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>De tre akademiske sjangertypene som stilles opp er:<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<ul>\n<li>Vitenskapelige tekster er tekster som formidler ny kunnskap (forskning) til fagfeller<\/li>\n<li>Popul\u00e6rvitenskapelige tekster er tekster som syntetiserer eksisterende kunnskap (forskning) og gj\u00f8re denne tilgjengelig for lesere utenfor fagfellekretsen<\/li>\n<li>Instruerende tekster er tekster som inng\u00e5r i metodeverk eller l\u00e6reb\u00f8ker<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Disse sjangertypene kobles mot de retoriske aspektene etos, patos og logos (se for \u00f8vrig beskrivelser og definisjoner av etos, patos og logos i andre kapitler) p\u00e5 denne m\u00e5ten:<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<ul>\n<li>Vitenskapelige tekster har et h\u00f8yt innslag av logos, fordi de retter seg mot fagfeller og derved antas \u00e5 m\u00e5tte ha st\u00f8rst fokus p\u00e5 selve innholdet<\/li>\n<li>Popul\u00e6rvitenskapelige tekster har ogs\u00e5 et innslag av logos, men har i tillegg et innslag av patos, hvor form\u00e5let er \u00e5 inkludere en allmenn leserkrets i et tema som leserkretsen nettopp ikke er ekspert p\u00e5<\/li>\n<li>Instruerende tekster har ogs\u00e5 innslag av etos, nettopp fordi disse tekstene er ment \u00e5 bidra til mestring av faget<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Det er alts\u00e5 form\u00e5let med den akademiske teksten som avgj\u00f8r graden av etos, patos og logos som retoriske aspekter: Den vitenskapelige teksten har som form\u00e5l \u00e5 presentere ny kunnskap og legge frem denne til diskusjon; den popul\u00e6rvitenskapelige teksten har som form\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re allment akseptert kunnskap kjent for et st\u00f8rre publikum; mens den instruerende teksten har som form\u00e5l \u00e5 gi oppl\u00e6ring, enten i et fags metode eller et fags oppsamlede kunnskap.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Videre inndeles de akademiske sjangertypene i ulike <em>sjangerformat<\/em>:<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<ul>\n<li>Avhandling<\/li>\n<li>Artikkel<\/li>\n<li>Essay<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Mens avhandlingen og artikkelen er konkluderende, hvor form\u00e5let er \u00e5 fremme et begrunnet synspunkt for \u00e5 lande p\u00e5 en mest mulig sikker konklusjon, er avhandlingen problematiserende, og alts\u00e5 en mer pr\u00f8vende og mindre konkluderende argumentasjon. Av de akademiske sjangertypene (vitenskapelige, popul\u00e6rvitenskapelige og instruerende), anvender den instruerende sjangertypen gjerne avhandlingens og artikkelens konkluderende sjangerformat.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Med utgangspunkt i de tre sjangertypene og de tre sjangerformatene argumenterer forfatterne for en modell som best\u00e5r av sju ulike akademiske <em>sjangere<\/em>:<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<ul>\n<li>Vitenskapelig\n<ul>\n<li>Avhandling<\/li>\n<li>Artikkel<\/li>\n<li>Essay<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<li>Popul\u00e6rvitenskapelig\n<ul>\n<li>Artikkel<\/li>\n<li>Essay<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<li>Instruerende (prim\u00e6rt artikkelbasert)\n<ul>\n<li>Metodetekst<\/li>\n<li>L\u00e6reboktekst<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Den vitenskapelige avhandlingen, den vitenskapelige artikkelen og det vitenskapelige essayet har prim\u00e6rt fagfeller som m\u00e5lgruppe, hvor form\u00e5let er \u00e5 formidle ny og original kunnskap til fagfellene, for diskusjon av dette. Mens avhandlingen og artikkelen er konkluderende i sin form, er essayet pr\u00f8vende og problematiserende. Essayet har ogs\u00e5 et st\u00f8rre innslag av personlige refleksjoner og erfaringer enn hva avhandlingen og artikkelen har.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Den popul\u00e6rvitenskapelige artikkelen og det popul\u00e6rvitenskapelige essayet har prim\u00e6rt allmennheten som m\u00e5lgruppe, hvor form\u00e5let er \u00e5 formidle kunnskap som er allment akseptert (blant fagfeller) og formidle denne kunnskapen til en bredere leserkrets. Kunnskapen er alts\u00e5 ikke ny innen den vitenskapelige fagtradisjonen, men den er ny for det allmenne publikumet. Ogs\u00e5 her har artikkelen en konkluderende form, mens essayet er pr\u00f8vende og problematiserende. Dersom den popul\u00e6rvitenskapelige artikkelen eller det popul\u00e6rvitenskapelige essayet er langt (alts\u00e5 lengre enn hva som regnes som normal lengde for en artikkel eller et essay), kalles det ofte for \u00abbok\u00bb. En akademisk bok som ikke er en vitenskapelig avhandling er alts\u00e5 \u00e5 regne som det samme som artikkel eller essay, avhengig av om boken er konkluderende eller pr\u00f8vende.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Metodetekster og l\u00e6reboktekster er derimot instruerende i sin form. Disse tekstene kan minne om popul\u00e6rvitenskapelige tekster, ettersom de skal gj\u00f8re temaet tilgjengelig for nye lesergrupper, men i motsetning til den popul\u00e6rvitenskapelige artikkelen og det popul\u00e6rvitenskapelige essayet har metodeteksten og l\u00e6rebokteksten ikke samme nyhetsverdi.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Gjennomgang av sentrale sjangertrekk<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Seksjonen beskriver at tekster kan ha trekk fra flere av sjangrene, noe som inneb\u00e6rer en sjangerblanding. Ettersom sjangerkjennetegn er viktig for \u00e5 identifisere hva som er form\u00e5let med teksten, er det nyttig \u00e5 avdekke de spesifikke sjangertrekkene som finnes i en tekst. Disse er:<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<ul>\n<li>Spr\u00e5kbruk<\/li>\n<li>Disposisjon av tekst og bakgrunnstoff<\/li>\n<li>Strukturering av resonnementet<\/li>\n<li>Dokumentasjon<\/li>\n<li>Forfatteretablering<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Spr\u00e5kbruken<\/strong> i de vitenskapelige tekstene fortoner seg gjerne som fagspesifikk og \u00abteknisk\u00bb, mens de popul\u00e6rvitenskapelige tekstene gjerne vil unng\u00e5 vanskelige ord og uttrykk eller forklare fagterminologien. De instruerende tekstene vil gjerne ligge et sted mellom de vitenskapelige og de popul\u00e6rvitenskapelige; de har mye fagspesifikk terminologi, men denne terminologien er forklart mer inng\u00e5ende, ettersom de er rettet mot lesere som tilh\u00f8rer fagtradisjonen, men som er \u00abnye\u00bb innen fagtradisjonen. B\u00e5de i vitenskapelige og instruerende tekster er kravet at begrep skal v\u00e6re mest mulig entydige, mens kravet til entydighet ofte fravikes i de popul\u00e6rvitenskapelige tekstene, ettersom disse tekstene tar i bruk mer spr\u00e5klige nyanser for \u00e5 gj\u00f8re stoffet tilgjengelig for lesere utenfor fagtradisjonen. Essayformen tillater mer metaforbruk samt ogs\u00e5 innslag av fiksjon.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Disposisjonen av tekst og bakgrunnsstoff<\/strong> er gjerne forskjellig i artikkelen, essayet og den instruerende teksten; mens essayet gjerne \u00absparer overraskelsen til slutt\u00bb i form av \u00e5 disponere de \u00absvake\u00bb argumentene f\u00f8rst og de \u00absterke\u00bb til sist, betjener artikkelen og den instruerende teksten seg gjerne av en disposisjon hvor de sterkeste argumentene kommer f\u00f8rst, for \u00e5 overbevise leseren. Med bakgrunnsstoff menes hvordan metoder, teorier eller tematikk er vektlagt i teksten. I vitenskapelige tekster er det metodologiske og teoretiske sterkt vektlagt, mens popul\u00e6rvitenskapelige tekster ikke legger tilstrekkelig vekt p\u00e5 dette \u2013 noe som f\u00f8lger av nettopp form\u00e5let med teksten, ettersom de i sistnevnte tekster gjerne er tematikken som er vektlagt. L\u00e6reb\u00f8ker legger derimot vekt p\u00e5 teorier, men mindre p\u00e5 metodologi. Metodeb\u00f8ker har naturlig nok et fokus p\u00e5 metodologi.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Strukturering av resonnementet<\/strong> i vitenskapelige tekster kjennetegnes gjerne av klare, n\u00f8yaktige og fullstendige resonnementer, ettersom disse tekstene nettopp er rettet mot \u00e5 overbevise fagfeller om viktigheten av den nye kunnskapen som presenteres. Popul\u00e6rvitenskapelige tekster har gjerne mildere krav til slik presisjon, ettersom det nettopp er et allment publikum som er m\u00e5lgruppen.\u00a0 Vitenskapelige tekster kjennetegnes ogs\u00e5 av veldokumenterte og dyptg\u00e5ende analyser, mens de popul\u00e6rvitenskapelige tekstene ofte vil gi en mer generell fremstilling. Resonnementene er dessuten begrunnet i artikkelen, mens de er problematisert i essayet.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Dokumentasjonen<\/strong> i vitenskapelige artikler ofte betydelig, ettersom fagfeller skal kunne spore argumenter og interaksjon med litteraturen ved \u00e5 dykke ned i referansene. I vitenskapelig essays er kravet til dokumentasjon mildere, ettersom argumentasjonen ikke n\u00f8dvendigvis er hentet fra tidligere tekster. I de popul\u00e6rvitenskapelige tekstene er det f\u00f8rst og fremst tematikken som er fokus, og leserne vil ikke ha samme behov for \u00e5 spore gyldigheten av argumentasjonen ved \u00e5 lete i tidligere tekster.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Forfatteretableringen<\/strong> i vitenskapelige tekster kjennetegnes av at forfatteren ikke er tilstede som person i teksten, men derimot etablerer seg som forfatter gjennom sin behandling av selve saken som teksten handler om. Dette utelukker allikevel ikke en viss bruk av \u00abpersonlig stemme\u00bb i teksten, selv om fokus p\u00e5 forfatteren som person selvsagt ikke skal forekomme. Den instruerende l\u00e6rebokteksten vil imidlertid ofte inkludere leseren ved \u00e5 bruke tekstlige virkemidler som \u00abla oss n\u00e5 se videre p\u00e5\u2026.\u00bb eller \u00absom vi n\u00e5 ha sett, s\u00e5\u2026..\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Oppsummering av kapitlet \u00abSjangeranalyse\u00bb i Brodersen m fl sin bok \u00abTekstens autoritet\u00bb &nbsp; Hva er sjanger? &nbsp; Kapitlet innleder med \u00e5 betone viktigheten av \u00e5 forst\u00e5 begrepet sjanger, noe som n\u00e5r det gjelder akademiske tekster er viktig nettopp fordi det hjelper skriveren \u00e5 rette teksten mot riktig publikum, samtidig som det hjelper leseren \u00e5 forst\u00e5 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":42,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-89","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/89","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/users\/42"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=89"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/89\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":90,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/89\/revisions\/90"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=89"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=89"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=89"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}