{"id":87,"date":"2017-11-07T19:16:39","date_gmt":"2017-11-07T18:16:39","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/?p=87"},"modified":"2017-11-07T19:16:39","modified_gmt":"2017-11-07T18:16:39","slug":"tekstkulturer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/2017\/11\/07\/tekstkulturer\/","title":{"rendered":"Tekstkulturer"},"content":{"rendered":"

Oppsummering av Askeland og Maager\u00f8s kapittel \u00abTekstkulturer\u00bb i den redigerte boken \u00abSyn for skriving\u00bb<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Tekstkultur<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Kapitlet \u00e5pner med en beskrivelse av hva som utgj\u00f8r en tekstkultur<\/em>. Begrepet beskriver den spesifikke tekstlige kulturen som er knyttet til et bestemt skolefag eller til en bestemt vitenskapelig tradisjon. Ulike fag har ulik betoning av hva som utgj\u00f8r verdiene i det bestemte faget. Mens noen fag betoner personlige holdninger, kan andre fag betone n\u00f8yhaktighet og presisjon. Dette kommer ogs\u00e5 til uttrykk i tekstene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Tekstkultur henger ogs\u00e5 tett sammen med hva slags syn faget og kulturen (de menneskene som \u00abforvalter\u00bb faget) har p\u00e5 hva som utgj\u00f8r \u00absannhet\u00bb i faget (sannhet som begrep brukes ikke eksplisitt i kapitlet, men jeg synes det passer \u00e5 tolke det slik), alts\u00e5 hva som er essensen i faget, hva som er gyldige temaer og metoder \u00e5 samtale om i faget og hvordan faget skal uttrykkes i tekst.<\/p>\n

 <\/p>\n

Videre beskrives hvordan tekst og tekstkultur henger sammen b\u00e5de med verdier og med makt. Tekstkulturen definerer hvilke verdier som skal ivaretas i tekstlige uttrykk samt hvem som har makt til \u00e5 bestemme dette (de som forvalter faget og tekstkulturen). Samt hvordan tekstlige ytringer i seg selv gis verdi som f\u00f8lge av de forholder seg til de normene som bestemmes av tekstkulturen (og de som forvalter kulturen).<\/p>\n

 <\/p>\n

Til sist i seksjonen beskrives hvordan skolefagene har forbindelseslinjer til vitenskapsfagene, og derved hvordan skolefagene blir et m\u00f8te med vitenskapene (her synes jeg det kan v\u00e6re relevant \u00e5 koble de respektive fagenes underliggende vitenskapsfilosofi til begrepet tekstkultur, fordi det er slik jeg tolker Askeland og Maager\u00f8).<\/p>\n

 <\/p>\n

Tekstkultur og makt<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Her beskrives hvordan tekstlige kulturer er n\u00e6rt forbundet med makt. De som behersker tekstkulturen har makt, mens de som ikke behersker den, st\u00e5r utenfor. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at makt ut\u00f8ves gjennom tekstlige ytringer. Teksten blir slik sett et uttrykk for (og kanskje en \u00abforlengelse\u00bb av) den makten som deltakeren i tekstkulturen besitter. Tekstkulturer kan alts\u00e5 mestres og beherskes, men ogs\u00e5 ikke.<\/p>\n

 <\/p>\n

Ulike samfunnsinstitusjoner har sine ulike tekstkulturer: myndigheter, nasjonalforsamling, idrettslag, kirkelige organisasjoner. Deltakelse i disse institusjonene forutsetter beherskelse av tekstkulturen. Dette gjelder i stor grad ogs\u00e5 skolen. De elevene som behersker tekstkulturen vil klare \u00e5 uttrykke faget slik det forventes av l\u00e6rerne (forvalterne). Disse elevene vil b\u00e5de mestre faget og l\u00e6re mer om faget, fordi de \u00abspiller p\u00e5 lag med\u00bb tekstkulturen. Motsatt vil elever som ikke behersker tekstkulturen ogs\u00e5 kunne bli avsk\u00e5ret fra deltakelse i faget. Slik sett kan en tolke Askeland og Maager\u00f8 dit hen at beherskelse av tekstkultur handler om inkludering, mens ikke-beherskelse handler om marginalisering og utst\u00f8ting.<\/p>\n

 <\/p>\n

Tekstkultur og samhandling<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Det refereres til T\u00f8nnesson som beskriver en tekstkultur som et fenomen som er skapt av deltakerne i denne kulturen. Ved at en tekstkultur skapes gjennom felles praksis, legges det til rette for samhandling gjennom tekster. Tekstkulturen er skapt gjennom samhandling og den underletter ogs\u00e5 samhandlingen innenfor de bestemte fagene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Tekster er kulturers m\u00e5te \u00e5 uttrykke seg p\u00e5. Tekster har en funksjon. Denne funksjonen dreier seg i hovedsak om \u00e5 skape en felles forst\u00e5else og mening innenfor faget, alts\u00e5 hvordan akt\u00f8rer bruker tekst for \u00e5 samhandle om forst\u00e5elsen av hva faget \u00abegentlig\u00bb er og skal bety.<\/p>\n

 <\/p>\n

Videre vises hvordan institusjoner opprettholdes gjennom felles bruk av tekst, alts\u00e5 tekstkultur, innenfor institusjonen. Dette henger ogs\u00e5 sammen med maktut\u00f8velse.<\/p>\n

 <\/p>\n

Ulike fagomr\u00e5ders tekstkulturer<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Det refereres til elevers oppfattelse av de ulike skolefagene. Noen skolefag, som norsk, er vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00abtak p\u00e5\u00bb. Elever uttrykker uvisshet for faget, fordi det er for \u00abutydelig\u00bb hva som forventes av dem i faget. Som motsetning beskrives fysikkfaget, hvor det er klart definert hva som forventes. De elevene det refereres til opplever \u00e5 \u00abh\u00e5ndtere\u00bb faget, fordi faget, og slik sett tekstkulturen, har eksplisitte forventinger til hva som skal til for \u00e5 \u00abinnfri\u00bb faget forventninger.<\/p>\n

Min tolkning av dette er at ulike fag har ulike tekstkulturer fordi de har et ulikt vitenskapsfilosofisk underlag: Noen fag har fokus p\u00e5 det som oppfattes som objektivt, og fremmer en slik oppfattelse ogs\u00e5 i tekst, mens andre fag har mer fokus p\u00e5 det subjektive i fortolkning, og fremmer en slik oppfattelse ogs\u00e5 i tekst. Kanskje kan man si at dette henger sammen med forskjellen mellom positivisme og hermeneutikk, alts\u00e5 mellom et vitenskapssyn som har fokus p\u00e5 \u00e5 \u00abavdekke\u00bb virkeligheten og et fag som har fokus p\u00e5 \u00e5 \u00abfortolke\u00bb virkeligheten.<\/p>\n

 <\/p>\n

Forskjeller i spr\u00e5k og framstilling mellom naturvitenskapsfagene og humaniora<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

I denne seksjonen beskrives hvordan de to vitenskapstradisjonene har problemer med \u00e5 samhandle med hverandre, noe som henger sammen med at fagtradisjonene ikke \u00abrespekterer\u00bb hverandre. Det beskrives ogs\u00e5 hvordan de to fagtradisjonene har spesialisert seg i den forstand at de har blitt mer og mer \u00absnevre\u00bb. Det refereres ogs\u00e5 til Koestler, som beskriver en (muligens karikert) virkelighet hvor humanister er stolte over \u00e5 kunne tolke og forst\u00e5 det \u00abubegripelige\u00bb, som for eksempel et kunstverk, men samtidig koketterer over \u00e5 ikke forst\u00e5 hvordan en teknologi som en radio eller en bilmotor virker.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det beskrives videre hvordan naturvitenskapene er opptatt av \u00e5 bygge en felles forst\u00e5else av ulike naturvitenskapelige fenomen (eller ogs\u00e5 alle fenomen som s\u00e5dan, men sett fra et naturvitenskapelig perspektiv), mens det innen humaniora \u00e5pnes mer for fortolkninger og kanskje ogs\u00e5 (hvis vi skal tolke Martin, som det refereres til, bokstavelig) i tekstkulturen fremdyrkes et fokus p\u00e5 subjektivitet, tvetydigheter ved fortolkning at de fenomenene som humaniora er opptatt av.<\/p>\n

 <\/p>\n

Min tolkning er at dette ogs\u00e5 henger sammen med det vitenskapsfilosofiske underlaget for de respektive fagtradisjonene: naturvitenskap er opptatt av \u00e5 avdekke det universelle og allmenngyldige ved ulike fenomen, mens humaniora er opptatt av det som er unikt for fenomenet, samt legger vekt p\u00e5 muligheten for subjektive tolkninger av fenomenet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Videre beskrives hvordan naturvitenskapens behov for presis og n\u00f8yaktig beskrivelse av ulike fenomen og begreper, har preget ikke bare de tekstlige uttrykkene men ogs\u00e5 den formatstrukturen teksten omfattes av. Her nevnes IMRaD-strukturen som et eksempel, spesielt i de medisinske fagtidsskriftene, hvor intet annet format enn IMRaD er gangbart. Dette nettopp fordi formatet underletter kommunikasjon mellom fagfeller som leser tekstene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det beskrives ogs\u00e5 hvordan de naturvitenskapelige og humanistiske fagene studerer ulike fenomen; mens naturvitenskapen studerer fenomen som kan avdekkes og forst\u00e5s som s\u00e5dan, studerer den humanistiske tradisjonen gjerne fenomen som ikke er like umiddelbart tilgjengelige \u2013 fenomenet kan forst\u00e5s p\u00e5 flere m\u00e5ter og det er ingen \u00e5penbar \u00abrett\u00bb tolkning. Derved \u00e5pnes det for \u00absubjektivitet\u00bb i tolkning og fremstilling ogs\u00e5 i selve tekstene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Sammensatte tekster<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

I denne seksjonen beskrives hvordan tekster er sammensatt av ulike modaliteter, som, i tillegg til verbalspr\u00e5k, tall, symboler, visuelle fremstillinger i form av tabeller, typografi, fotografier, tegninger, figurer etc. De naturvitenskapelige tradisjonene har et tydeligere innslag av slike modaliteter enn hva som er tilfellet i de humanistiske tradisjonene, hvor det er verbalspr\u00e5ket som er den dominerende fremstillingsm\u00e5ten.<\/p>\n

 <\/p>\n

Tekstkontinuum<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Her argumenteres det for at tekstkulturene i de ulike vitenskapelige tradisjonene ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 forst\u00e5s som en modell med motpoler, hvor fagene har inntatt plass p\u00e5 hver sine ytterpunkter, men at modellen b\u00f8r forst\u00e5s som et tekstkontinuum. Det argumenteres for at naturvitenskapen p\u00e5 sin side ikke alltid stiller like strenge krav til presisjon (fordi selve fenomenene ikke alltid er like tilgjengelige eller \u00abpresise\u00bb) og at naturvitenskapen derfor kan \u00abl\u00e5ne\u00bb tekstlige uttrykk fra humaniora. Tilsvarende er det innen humaniora ogs\u00e5 tilfeller hvor fenomen kan forst\u00e5s presist, og at det derfor ikke alltid er n\u00f8dvendig med store fortolkningsmuligheter, noe som inneb\u00e6rer at ogs\u00e5 humaniora kan \u00abl\u00e5ne\u00bb tekstlige uttrykk fra den naturvitenskapelige tradisjonens tekstkultur.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det vises ogs\u00e5 hvordan en bro allerede er bygget p\u00e5 tvers av de to fagtradisjonene, ved at naturvitenskapelige tekster har blitt mer narrativt orientert, mens kunstfagene p\u00e5 sin side har blitt mer opptatt av naturvitenskapelige fenomen, herunder ogs\u00e5 arbeidsm\u00e5ter og skrivem\u00e5ter.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Tekstkulturer i skolen<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Det beskrives p\u00e5 den ene siden hvordan elevene vil kunne mestre faget og l\u00e6re mer om faget, hvis de \u00abspiller p\u00e5 lag med\u00bb tekstkulturen. Motsatt vil elever som ikke behersker tekstkulturen ogs\u00e5 kunne bli avsk\u00e5ret fra deltakelse i faget. Slik sett er det igjen n\u00e6rliggende \u00e5 tolke dette tit hen at beherskelse av tekstkultur handler om inkludering, mens ikke-beherskelse handler om marginalisering og utst\u00f8ting.<\/p>\n

 <\/p>\n

P\u00e5 den annen side beskrives det ogs\u00e5 hvordan l\u00e6rere i de naturvitenskapelige emnene legger mer vekt p\u00e5 innholdet i teksten, enn p\u00e5 selve teksten som s\u00e5dan, n\u00e5r de vurderer elevenes forst\u00e5else av faget.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det beskrives ogs\u00e5 at l\u00e6rere fra de ulike fagtradisjonen har ulik tekstkompetanse, hvor norskfaget og andre spr\u00e5kfag fremholdes som eksempler p\u00e5 nettopp god tekstkompetanse.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det er n\u00e6rliggende \u00e5 tolke begge deler som eksempler p\u00e5 at de som forvalter fagene og tekstkulturene, m\u00e5 v\u00e6re \u00abvillige\u00bb til \u00e5 bygge bro mellom de to ulike fagtradisjonene og de tilh\u00f8rende tekstkulturene, for at et slik bro faktisk skal komme i stand. Det er ogs\u00e5 n\u00e6rliggende \u00e5 tolke dette dit hen at spr\u00e5kfagene har h\u00f8y tekstkompetanse nettopp fordi disse fagene nettopp handler om tolkning av ikke umiddelbart tilgjengelige sosiale (for eksempel) fenomen, hvor tolkningen uttrykkes i tekst nettopp for \u00e5 gj\u00f8re tolkningen forst\u00e5elig for andre.<\/p>\n

 <\/p>\n

Til sist beskrives noe som kan kaste lys over ulike (geografiske) \u00abskoler\u00bb i betydningen ulike tekststiler: Den angloamerikanske stilen beskrives som leserorientert, med vekt p\u00e5 klart og enkelt spr\u00e5k, mens den kontinentale stilen beskrives som skriverorientert og l\u00e6rd, med mindre vekt p\u00e5 forklaring av tekniske uttrykk. I den arabiske og \u00f8stasiatiske skrivestiler derimot, beskrives teksten som mindre \u00abline\u00e6r\u00bb enn hva den er i den \u00abvestlige\u00bb tradisjonen. Disse skrivestilene kjennetegnes en mindre \u00ablogisk\u00bb oppbygning, samt av flere estetiske virkemidler og mer bruk av metaforer. Skrivestilene i de \u00f8stlige kulturene inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en h\u00f8yere risiko for plagiering, ettersom den kollektivistiske innstillingen (er dette orientalisme?) i kulturene kan medf\u00f8re at ogs\u00e5 forfattere er en del av et st\u00f8rre hele og derved ikke skal fremheve seg selv \u2013 eller bli fremhevet i form av sitering og referanse.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Oppsummering av Askeland og Maager\u00f8s kapittel \u00abTekstkulturer\u00bb i den redigerte boken \u00abSyn for skriving\u00bb   Tekstkultur   Kapitlet \u00e5pner med en beskrivelse av hva som utgj\u00f8r en tekstkultur. Begrepet beskriver den spesifikke tekstlige kulturen som er knyttet til et bestemt skolefag eller til en bestemt vitenskapelig tradisjon. Ulike fag har ulik betoning av hva som […]<\/p>\n","protected":false},"author":42,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-87","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/87","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/users\/42"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=87"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/87\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":88,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/87\/revisions\/88"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=87"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=87"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/109225\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=87"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}